Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann gutten -Zorro-


Inustaff

Recommended Posts

Så var familien plutselig utvidet med en ikke planlagt hund.

Han er likevel velkommen til å bo med oss,og jeg synes at ettersom vi har tid og åpen plass,

så gir vi den gledelig til en som trenger det.

Han kom først og fremst til oss fordi en person tok seg vann over hodet og fikk seg en rase som vedkommende ikke kunne håndtere.Til tross for mine advarsler gikk vedkommende imot mine råd,og skaffet seg hunden.

En lang historie kort..og hunden havnet til oss,slik at vi skulle ta den med oss til eieren.

Slik blir det altså ikke,da eier ikke har tid eller vilje til å ivareta hunden.

Vi fikk overta hunden,og synes dette var det beste så den slipper å flytte på seg enda en gang.

Det er likevel en rase som vi har og skal ha i all fremtid..og planen var å få en senere likevel!

Og hunden er tilpassningsdyktig,grei med de andre hundene,og svært rolig.

Selv om han er svært dominant har han stor ro ovenfor dem hunder vi har sett ham møte,deriblandt vår egen eplekjekke Corso hanne.Han er også vandt til mange hunder på en kennel han har vært svært mye på.

Vi har et meget godt inntrykk og håper at det vi har sett er det vi har fått...

Bortsett fra at han tisser inne av og til er han en hund som de fleste bare må elske.

Litt trist er det at han er så flott,men likevel ser så gammel ut pga dårlig stell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jo denne nydelige hunden få ett godt liv sammen med dere. Flott at dere er villige til å utvide familien deres for Zorro.Ser litt sliten ut ja, men det ordner seg nok fort hos dere. Gleder meg til å se masse bilder og høre hvordan det går med dere. Lykke til og gratulerer med nytt familiemedlem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser jo ikke liggesårene når han ligger i senga da...De er størst på rumpa,og albuene og bakbeina.

Han har ganske mye små sår /slitasjer og store flekker med sår og elefanthud rundt på kroppen ja...

han er visstnok 3-eller 4 år..Det får jeg vite senere..Født i april en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flotte hunder,men synes frøken Lucy (også vår Dobermann) er like fin!Hun er brun derimot!Og jeg er blitt en sucker for de brune,selvom de svarte er flotte..og Zorro er flott,det er derfor det er så synd at han ikke er "vedlikeholdt" slik som jeg forventer folk som er glad i hund og tar vare på/følger med på hunden sin gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enige i at Brune er nydelige... Ja tispa di er kjempesøt. .Virkelig. .Var ikke sånn jeg mente det :) Men er noe spesielt og elegant over de kupperte :) Tragisk at eireren ikke kan ta vare på en så vakker hund :) (ikke for det.. alle hunder uansett utseende har rett til et godt liv da men... men er jo tragisk at eieren har importert en hund og brukt masse penger, for så å la den forfalle...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,jeg skjønte hva du mente "blondiemamma" og kupert er veldig flott,selv om det er skjæring av ører,og kapping av hale...men jeg er nok alt i alt mest opptatt av at importer fra enkelte linjer har langt roligere vesen.

Jeg har så å si vokst opp med rasen da det florerte av dem i gata,på kennelen osv.Som jeg gikk oppi daglig.

Har ALLTID hatet maset,pipingen,den evige romsteringen og det som mange mener følger med en Dobermann.

Jeg sa til meg selv at jeg skulle ALDRI ha en Dobermann.De var så stress og ville gå meg på nervene!

Kan si såpass at det er ikke en eneste import som har vært en sånn plage,og man kan jo lure?!

Og dem har jeg truffet mange av etterhvert også,og hatt i hus.Så det kommer nok an på avlen ja,som med de fleste raser spiller linjer en rolle.

Ingen av mine er plagsomme,for da hadde jeg aldri hatt Dobermann.Jeg har nemlig en lav terskel for mas og stress.

Motor må ha,men når de bare surrer og mangler konsentrasjon og har "tomme blikk" da streiker jeg!

Så jeg er glad jeg har rasen nå..for mange av egenskapene og gemyttet foruten stress har jeg alltid likt.

Ikke minst det helt utrolig flotte utseende,som i mine øyne er perfekt!

Kan si at alle mine venner og min familie ble ganske satt ut da jeg skaffa Dobermann.

Men etterhvert som man lærer seg å få tak i det man vil ha så får man det som regel!

Må legge til at tispa er bittelitt masete,men det er bare min lave toleransegrense for mas som feiler noe..Alle som jeg kjenner som selv har Dobermann er misunnelig..hahaha!Hun er en mellomting,en god Norskoppdrettet hund faktisk!Så ja..De finnes her og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...