Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur/Markekur


trille

Recommended Posts

heisann!

jeg lurer på en ting. hvor ofte skal valpene ha ormekur/makkekur?

er ikke heilt sikker pga jeg har spurt to forskjellige dyrleger. den ene mener bare 2 ganger i året, og den andre mener 6 ganger første året?

håper på mage svar:)

mvh mari & Belle

post-3995-1213169518_thumb.jpg

post-3995-1213169548_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har fått 4 ormekurer før hun kom til meg.

Opdretteren sa hun skulle ha:

en ved 11-12 uker

en ved ca 16 uker

og deretter 4-5 måneder mellom hver gang.

En god huskeregel er hver vinter, vår og høst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper bør, i følge denne siden, behandles ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Deretter èn gang i måneden frem til 6 mnd. alder, og videre hver tredje mnd. frem til unghunden fyller 1 år.

Voksne hunder med lav smitterisiko bør behandles ved påvisning av eller mistanke om orm, og før og etter utstilling og kennelopphold (pluss andre steder hvor mange hunder ferdes).

Voksne hunder med høy smitterisiko (jakthunder, hunder som går mye tur i skog og mark, hunder som ofte ferdes på treningsbaner o.l) bør behandles 2-4 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Personlig synes jeg ikke noe om å gi hundene mine masse gift sånn bare for moro skyld - så jeg ormekurer når jeg må. Dvs den ene eller de to gangene jeg er i Danmark i året (da MÅ man det for å komme hjem igjen).

Hvis jeg ikke hadde drevet med utstilling (og derfor reist til Danmark), hadde jeg nok ikke gitt ormekur uten at det hadde vært påvist (eller symptomene er tydelige).

På en valp i vekst derimot, er det nok greit å gi en kur eller to i løpet av det første året. I alle fall hvis man har en slik som til stadighet finner og spiser "ekle" ting ute.

Banminth (pasta)-ormekuren gir man ved å måler da opp antal cm. hunden skal ha og så gir man hunden det. Denne gjentas etter 12-14 dager (for å ta evt. egg som nå har klekket).

Denne tar ikke bendelorm - kun spolorm. Riktignok er bendelorm slett ikke særlig vanlig på hund, men på hunder som er eldre enn leveringsalder bruker jeg heller mere bredspektret ormekur enn Banminth, f.eks. Panacur eller Drontal (disse tar "det meste").

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Voksne hunder med lav smitterisiko bør behandles ved påvisning av eller mistanke om orm, og før og etter utstilling og kennelopphold (pluss andre steder hvor mange hunder ferdes).

Om jeg skulle fulgt dette hadde mine hunder blitt overeksponert for ormekur.

Med ormekur før og etter utstilling ville det blitt minst 2 ganger i mnd fra april til desember..

Vi har akkurat vært i Danmark, og måtte pga reglene gi 2 ormekurer med 12 dagers mellomrom på hunder som ikke har påvist orm.

Skulle jeg da gitt før og etter neste utstilling, hadde vi rukket over 4 kurer på 1 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Labrador som eter så mye dritt ute at hun pleier å ha ganske forskjellig avføring fra hver gang. Noen ganger kommer små pinner ut (au?), andre ganger stein eller mye flis. Allikevel har hun ikke fått ormekur siden hun kom hit (snart 10 uker siden) - og hun har ikke lidd noen nød eller hatt noe orm i magan. Om det har noe med at vi bor i Nord og lite orm er i bakken det vet jeg ikke, men det skal litt til for å få en hund som eter så mye dritt som min gjør - og samtidig slippe unna ormene.

Hun skal få en v/ 4 mnd tenkte jeg, greit å "bare ha gjort det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga et par ormekurer da Tinka var valp (3 og 6 mnd, i tillegg hadde hun fått hos oppdretter), men utover det ser jeg virkelig ikke poenget med å gi hunden ormekur. Ormekuren behandler bare det som allerede er der, og har ingen forebyggende effekt. Man kan være "heldig" og treffe på å gi ormekur mens hunden har mark før den har fått symptomer på det - men det er jo et lotteri egentlig, så jeg velger i alle fall å vente med å gi ormekur før bikkja mi eventuelt får symptomer i avføringa på at hun faktisk har orm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter jeg kjenner sa til meg at det var jammen ikke rart jeg hadde problemer med å få pels på bikkja (Tulla) når jeg bare hadde gitt henne Banminth som ormekur.. Jeg levde nemlig i den tro at Banminth var fint å gi til voksne hunder også, men det er visstnok ikke sterkt nok. Så jeg skulle gi Drontal eller Panacur, og da skulle visst pelsen vokse, den. (Noe den forsåvidt ikke har gjort, og jeg har heller aldri merket noe til orm på Tulla.) Men kan det være orm uten at man merker det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Enda en Tinka! Så morsomt, trodde ikke navnet var sååå vanlig.. men det dukker stadig opp noen som har kalt hunden sin det.

Men angående spørsmål.. så lurte jeg litt på om dette med ormkur rett og slett er noe man gjør selv? Bare kjøper på apoteket og gir hunden da?

Og har skjønt at det er helt frivillig, med mindre man skal på utstilling eller utenlands. Men hva anbefales for en 8 uker gammel valp som leveres med minst en ormkur (men mener hun får full pakke)? Isåfall hvilke typer ormkur bør jeg velge?

Kanskje greit å nevne raskt at det er en Phalene det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ormekur ordner man selv og sånt, ja :P Man får kjøpt det på apoteket, er flere forskjellige typer, så kanskje du bør høre litt med dem der. Det gjorde jeg, men siden det da var så lenge til jeg skulle få valpen tenkte jeg at jeg fikk komme tilbake litt senere og se nærmere på saken. Finnes vel både som tabletter og noe slags mos, om jeg ikke husker feil. (nei, jeg følger ikke etter deg rundt på forumet, bjørni, selv om det ser sånn ut :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...