Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering


softis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå en Gordon setter hanne på 5 år som jeg passer over helga. Jeg har fått i oppgave å lære han å apportere.

Han er en hund som jeg merker gjennom oppførselen at han kun er trent med aversiv kontroll. Han gjør kun ting han er kommandert til, altså en motsatt av min klikkerhund.

Tidligere i dag har jeg lært han klikkeren, som han etterhvert skjønte ganske bra og virket ganske begeistret over alt det gode godiset, noe han ikke er vandt med i det hele tatt.

Han kan også fra tidligere å holde i apportbukken og å gå rundt med den. Du ser på han at hanikke liker det og må omtrent tvinge den inn i munnen hans.

Jeg trenger noen tips om hvordan jeg skal klare denne oppgaven. Det får ta den tid det trenger, så går det ikke over helga har jeg andre anledninger å trene han også. Jeg vil at han skal ha en positiv opplevelse med å apportere. Jeg prøvde forresten tidligere i dag og leke med han for å få han til å løpe og ta leka, eller i hvertfall plukke den opp fra bakken, men dette var komplett umulig. Han så egentlig bare dumt på meg der jeg sto og prøvde alt jeg kunne, noe som tydet på at han aldri har blitt lekt med.

Men poenget er at jeg trenger noen treningstips :lol:

På forhånd takk

Skrevet

Jeg tror du vil bruke mye lengre tid enn over helga med en voksen hund som delvis er trent.

Jeg har lært min hund apport via konsekvens/lydighets apport.

Start med å holde bukken, ros/belønn masse. Så øker man til at hunden bærer bukken. Tilslutt senker man bukken lengre og lengre ned mot bakken og til slutt legger man den på bakken og øker avstanden. Sånn kort fortalt.

Skrevet

Først kan du sikkert begynne med å få hunden til å holde leken i munnen.

Da får du hunden til å ta leken inn i munnen, når hunden gjør det klikker du og belønn,

dette kan du repitere ett par ganger, når hunden er flink til det begynner du å få

hunden til å bli intrisert i leken, så kaster du den sann ca. noen meter fra deg. Når hunden tar

leken inn i munnen etter at du har kastet den viser du at du har masse godbiter, klikk

og belønn når den slipper leken i hånden din.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...