Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetid


Caligula

Recommended Posts

Om et par måneder venter jeg hund nummer to. Jeg har valgt samme rase, men denne gangen en hann. Jeg er selvfølgelig veldig spent og gleder meg. Den biten jeg er mest nervøs for er løpetiden. Derfor leter jeg etter artikler og gode råd om hvordan dette skal gå greiest mulig. Jeg har skjønt at erfaringer spenner fra de som må skille dem i flere uker, til de som har et relativt uproblematisk forhold til disse 6 ukene i året. Det kommer sikkert an på individet, men jeg lurer i hvert fall på om noen har gode råd å komme med, som kan legge forholdene best til rette.

Jeg bruker ikke bur og jeg kommer ikke til å kastrere med mindre det er medisinske grunner for det.

Gode råd (og oppmuntringer!) mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hvert kjønn. Symra har bare hatt en løpetid ennå, og den gikk veldig greit. Pippin bodde borte noen dager, men jeg tror igrunnen han kunne vært hjemme hele tiden, under konstant oppsikt den tiden hun sto selvfølgelig. Han virket ikke som han var så interessert i henne. Det luktet liksom spennende, men det var jo bare pjuskeguri som luktet, hun er da ikke spennende! :whistle:

Men det sies at det gjerne blir verre etter hvert. Den første gangen er de kanskje bare forvirret og vet ikke helt hva som skjer. Symra får vel neste løpetid snart, jeg er veldig spent på hvordan det går da. Litt upraktisk at han skal bo borte hver gang ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke umulig for meg å få en av samme kjønn. Jeg velger hannhund med vilje. Jeg har veid opp fordeler og ulemper mot hverandre, og mener at det det er flest fordeler med hannhund. Jeg tenkte verste fall-scenario: 52 uker i året med slåssing (tispe+tispe), eller 6 uker med gneldring(tispe+hann). Hunden min er ikke aggressiv mot andre hunder, men innenfor denne rasen (og kanskje generelt?) er det som regel hunder av forskjellig kjønn som går best sammen. Når hun har hilst på hunder av samme rase og omtrent samme alder har det vært åpenbart at det er veldig mye mindre kniving og knuffing når det er forskjellig kjønn. Kan godt være det er tilfeldig, men det støttes av flere jeg har snakket med.

Har du negative erfaringer med det,eller synes du bare det høres ut som en dårlig idé?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere på sonen som har begge kjønn. Det greieste er nok å ha mulighet til å plassere bort en av dem de ukene det står på. Du kan jo risikere at det blir veldig mye stress både for dyr og mennesker å ha begge hjemme, selv om det også finnes hunder som tar det hele ganske pent og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder av begge kjønn, ser ingen som helst problemer med det. Har 2 tisper og 3 hanner, og akkurat nå så er den ene tispen min på 7 dagen i løpetid og det går kjempefint...

Men jeg har mine knep:-) Gutta får ikke lov til å stå å snuse og kose seg bak på tispa.. fysj det er MIN sier jeg ikke får de stå å sikle over der hun har tisset.

De er da fortsatt sammen, sover i sofan sammen og ikke noe stress..

Om noen dager når hun nærmer seg stå perioden så blir det bur på de i noen dager til dette er over.. (ca 4-5 dager) deretter får de lov til å væresammen igjen. Da er det litt stress de første dagene, med gutta som gjerne vil og tispa som IKKE vil. Da er jeg der og hjelper damen med HEY den damen er fortsatt MIN.. hold dere unna.

Synes tispen er vel så ekkel som gutta, da de er supre til å friste.. kåte ludder kaller jeg de:-))

Det blir ikke mer stress enn hva man gjør det til selv tror jeg.

Og jeg er helt enig med deg, det er flest fordeler med hannhund:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :ahappy: Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :whistle: Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.

Men det betyr at det skal litt planlegging til da. (Hei Liv, forresten! :hyper: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe og hannhund i lag de siste 3 årene. Den første uken med løpetid går fint, men den andre uken har jeg satt hannhunden på kennel. Nå som vi har 4 tisper, så kastrere vi hannhunden. Vi trodde at tispene skulle klare å samkjøre løpetidene, men det skjedde ikke. Så da ble det litt mye løpetid for hannhunden, stakkars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det betyr at det skal litt planlegging til da. (Hei Liv, forresten! :) ).

Hei, hei, vi ses på Morokulien. :)

Driver vi ikke og planlegger hele tiden, da. Jo klart det blir planlegging, men etter hvert går det av seg selv. Her blir det mye løpetid, for tispene er ikke særlig samordnet, håper de blir det etter hvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Takk, jeg sliter også med den greia om at det ikke går ant å ha to av samme kjønn. Med mindre man har tenkt å drive oppdrett så er det ingen grunn til å ha en av hver liksom.

Og nei, så spesiell er ikke Fransk Bulldog at de ikke går flere tisper sammen osv. - Dersom man behandler dem som hunder og ikke som ett eller annet utstoppet fjas så er de helt ordinære i forhold til det meste......

Nå kjenner jeg oppdrettere av rasen som også (heldigvis) har andre raser i tillegg - og de hundene har bare ingen sånne diller som folk med bare en FB eller bare FB mener at hundene demmes har.

Hos de jeg kjenner går flere FB tisper sammen, de går greit sammen med andre tisper av andre raser, de løper minst like mye som de andre rasene osv.

En ting er å ha genuint lyst på en hannhund, en annen er å skaffe seg en hannhund fordi man har fått en eller annen dille på at det ikke går med en av samme kjønn.

Jeg har for øvrig hatt tisper og hannhunder om hverandre alltid, og har aldri hatt problemer i forbindelse med løpetid - litt pes den uka tispene står, men jeg bruker bur for å unngå å gå å mase på hundene hele tiden - og de bytter på å være buret inne - og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo én tispe og én hannhund, og nei, Belgerpia, det er ikke fordi jeg vil drive oppdrett at jeg valgte tispe denne gangen. Oppdrett er ikke aktuelt (i hvert fall ikke nå, fremtiden er ikke planlagt), og spesielt ikke med den hannhunden jeg har *flir* Dette blir OT, men jeg valgte tispe rett og slett for å finne ut hva jeg liker best. Og ja, jeg er klar over at individer er forskjellig, men dog; noen fordeler og ulemper kan man finne med hvert kjønn uansett.

Likevel ser jeg helt klart poenget ditt, BP :)

Tilbake til tråden: frøkna her fikk sin første løpetid for 2-3 måneder siden. Det gikk veldig bra helt til hun sto... Da ble det rett og slett litt mye for gutten (dette kan gjerne skyldes manglende "trening" rundt løpetisper), og vi løste det ved at de var adskilt de verste dagene. Han var hos mine foreldre den perioden, og hadde det vel så fint med dem. Dette var den beste løsningen for hundene, og også den beste løsningen for meg. Jeg orket nemlig ikke å overvåke som en hauk hele tiden, i tillegg til at jeg ikke hadde store plassen til å skille dem og at jeg ikke er stor fan av bur.

Nå må det vel også nevnes at minstefrøken var en skjøge når hun stod, så jeg synes virkelig synd på herremannen *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hvert kjønn. Grunnen er egentlig bare at pappa ville ha hannhund. Under løpetid er jo jeg ganske "heldig" fordi foreldrene mine er skilt, så Aysha bor hos mamma sammen med meg. Men egentlig var det ikke noe problem å ha dem sammen. Aysha kjeftet litt den ene gangen han snuste, og han sluttet. Nå bryr han seg ikke særlig.

Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg sliter også med den greia om at det ikke går ant å ha to av samme kjønn. Med mindre man har tenkt å drive oppdrett så er det ingen grunn til å ha en av hver liksom. Og nei, så spesiell er ikke Fransk Bulldog at de ikke går flere tisper sammen osv. - Dersom man behandler dem som hunder og ikke som ett eller annet utstoppet fjas så er de helt ordinære i forhold til det meste......

Nå kjenner jeg oppdrettere av rasen som også (heldigvis) har andre raser i tillegg - og de hundene har bare ingen sånne diller som folk med bare en FB eller bare FB mener at hundene demmes har.

Hos de jeg kjenner går flere FB tisper sammen, de går greit sammen med andre tisper av andre raser, de løper minst like mye som de andre rasene osv.

En ting er å ha genuint lyst på en hannhund, en annen er å skaffe seg en hannhund fordi man har fått en eller annen dille på at det ikke går med en av samme kjønn.

Jeg har for øvrig hatt tisper og hannhunder om hverandre alltid, og har aldri hatt problemer i forbindelse med løpetid - litt pes den uka tispene står, men jeg bruker bur for å unngå å gå å mase på hundene hele tiden - og de bytter på å være buret inne - og ferdig med det.

Jeg takker for et noe passivt-aggressivt innlegg. Hadde det vært tispe jeg hadde mest lyst på, hadde jeg nok tatt sjansen. Mulig det er litt ad hoc-argumentasjon fra min side? Jeg har hatt hannhund før, men aldri i denne rasen, og har vel lyst på en av hvert kjønn. Jeg har uansett aldri hatt to hunder på en gang, og er rimeligvis nervøs for å gjøre feil. Jeg er på linje med deg når det gjelder å behandle hunder som hunder. Derfor kunne jeg i grunnen ikke tenke meg å stappe hundene inn i bur fordi jeg har tatt på meg mer ansvar enn det jeg kan takle. Har jeg bommet får en av oss ta med en av hundene bort når det er som aller verst. Det er vel strengt tatt ikke verre enn det. Men tar gjerne imot praktiske tips for å forhindre det!

I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Å ha to hunder, eller å ha én hund for den saks skyld, kan alltid by på problemer. Jeg vurderte lenge å velge tispe, men valgte tilslutt hannhund av ulike grunner. Jeg mener at jeg er kapabel til å håndtere to hunder, hvis ikke ville jeg aldri skaffet meg hund nummer to. En av mine måter å forberede meg på er å innhente informasjon fra andre hundeeiere som har hatt to hunder sammen før. Jeg var vel i utgangspunktet usikker på dette om tisper ofte krangler sammen, men det var uansett ikke det som vippet avgjørelsen over i hannhund. Det var vel rett og slett lysten etter å ha en av hvert kjønn.

Problemer som dukker opp må vi jo uansett bare takle. Påpasselig, kontroll og lydighet håper jeg skal løse en del av dem, i hvert fall!

:) Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :) Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.

Takk for oppmuntrende svar! Har du registrert om den antiodør-shampooen faktisk virker, eller er det bare et sleipt salgstricks? (Hvor mange shampooer har ikke JEG kjøpt for å få et tykt, silkemykt og blankt hår, liksom). Og hvor kjøpte du den i tilfelle?

*Trippelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen dårlige erfaringer med å ha tispe og hannhund sammen, selv om jeg hadde en sånn overkåt sak som egentlig prøvde seg på alt av tisper året rundt. Dvs, ville ha prøvd seg, han fikk jo selvsagt aldri lov til å plage noen tisper. Javel, så var det noen dager i året de måtte være på separate rom spesielt mens vi var på jobb, og hannhunden spiste vel ikke allverdens med mat et par dager da tispa var høyløpsk, men det var jo aldri noe problem? Akkurat som det ikke var problem å ha to hannhunder sammen, eller to hannhunder og en tispe. Har ikke hatt to tisper samtidig, så det kan jeg ikke uttale meg om, men slik jeg ser det nå går jo det aller meste helt greit , iallefall så lenge den første hunden ikke har issues med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi har i "alle" år hatt flere hunder av flere konstellasjoner, hanner og tisper samtidig og to av samme kjønn. Nå har vi to hanner og to tisper, en kastrert og en intakt tispe. Det er ikke noe stort problem, vi kontrollerer hundene under løpetid og skiller de når vi ikke er på tur. Hannhundene bryr seg kun kort tid når tispa står, da er det litt uro, men de har ikke sluttet å spise enda :lol: .

Min erfaring er at det er ikke ett større problem enn det man tillater det å bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntrende svar! Har du registrert om den antiodør-shampooen faktisk virker, eller er det bare et sleipt salgstricks? (Hvor mange shampooer har ikke JEG kjøpt for å få et tykt, silkemykt og blankt hår, liksom). Og hvor kjøpte du den i tilfelle?

Antiodør-shampoen virker faktisk. Meku Antiodor heter den. Fikk den av min søster som jobbet hos importøren for mange år siden og den ble solgt av veterinærer. Vet ikke om den er å få tak i nå, fikk noen flasker for ca. 10 år siden som jeg bare bruker på løpetisper. Veldig effektiv når de langhårete har hatt dårlig mage. Egentlig er grønnsåpe bra også. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene collie tispen min er fin der.. hun står i 4 dager, dagen etter er det bare å slippe løs hannhundene. Etter 5 min så tørr de ikke se på henne engang.. da er hun nemlig super grinete :-))

Nå er det minimalt mine gutter stresser også, det er kun i lufte situasjoner...men spiser å ja.. klart vi gjør det må jo ha krefter skal vite:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...