Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetid


Caligula

Recommended Posts

Skrevet

Om et par måneder venter jeg hund nummer to. Jeg har valgt samme rase, men denne gangen en hann. Jeg er selvfølgelig veldig spent og gleder meg. Den biten jeg er mest nervøs for er løpetiden. Derfor leter jeg etter artikler og gode råd om hvordan dette skal gå greiest mulig. Jeg har skjønt at erfaringer spenner fra de som må skille dem i flere uker, til de som har et relativt uproblematisk forhold til disse 6 ukene i året. Det kommer sikkert an på individet, men jeg lurer i hvert fall på om noen har gode råd å komme med, som kan legge forholdene best til rette.

Jeg bruker ikke bur og jeg kommer ikke til å kastrere med mindre det er medisinske grunner for det.

Gode råd (og oppmuntringer!) mottas med takk.

Skrevet

Jeg har en av hvert kjønn. Symra har bare hatt en løpetid ennå, og den gikk veldig greit. Pippin bodde borte noen dager, men jeg tror igrunnen han kunne vært hjemme hele tiden, under konstant oppsikt den tiden hun sto selvfølgelig. Han virket ikke som han var så interessert i henne. Det luktet liksom spennende, men det var jo bare pjuskeguri som luktet, hun er da ikke spennende! :whistle:

Men det sies at det gjerne blir verre etter hvert. Den første gangen er de kanskje bare forvirret og vet ikke helt hva som skjer. Symra får vel neste løpetid snart, jeg er veldig spent på hvordan det går da. Litt upraktisk at han skal bo borte hver gang ...

Skrevet

Nei, det er ikke umulig for meg å få en av samme kjønn. Jeg velger hannhund med vilje. Jeg har veid opp fordeler og ulemper mot hverandre, og mener at det det er flest fordeler med hannhund. Jeg tenkte verste fall-scenario: 52 uker i året med slåssing (tispe+tispe), eller 6 uker med gneldring(tispe+hann). Hunden min er ikke aggressiv mot andre hunder, men innenfor denne rasen (og kanskje generelt?) er det som regel hunder av forskjellig kjønn som går best sammen. Når hun har hilst på hunder av samme rase og omtrent samme alder har det vært åpenbart at det er veldig mye mindre kniving og knuffing når det er forskjellig kjønn. Kan godt være det er tilfeldig, men det støttes av flere jeg har snakket med.

Har du negative erfaringer med det,eller synes du bare det høres ut som en dårlig idé?

Skrevet

Det er flere på sonen som har begge kjønn. Det greieste er nok å ha mulighet til å plassere bort en av dem de ukene det står på. Du kan jo risikere at det blir veldig mye stress både for dyr og mennesker å ha begge hjemme, selv om det også finnes hunder som tar det hele ganske pent og rolig.

Skrevet

Jeg har hunder av begge kjønn, ser ingen som helst problemer med det. Har 2 tisper og 3 hanner, og akkurat nå så er den ene tispen min på 7 dagen i løpetid og det går kjempefint...

Men jeg har mine knep:-) Gutta får ikke lov til å stå å snuse og kose seg bak på tispa.. fysj det er MIN sier jeg ikke får de stå å sikle over der hun har tisset.

De er da fortsatt sammen, sover i sofan sammen og ikke noe stress..

Om noen dager når hun nærmer seg stå perioden så blir det bur på de i noen dager til dette er over.. (ca 4-5 dager) deretter får de lov til å væresammen igjen. Da er det litt stress de første dagene, med gutta som gjerne vil og tispa som IKKE vil. Da er jeg der og hjelper damen med HEY den damen er fortsatt MIN.. hold dere unna.

Synes tispen er vel så ekkel som gutta, da de er supre til å friste.. kåte ludder kaller jeg de:-))

Det blir ikke mer stress enn hva man gjør det til selv tror jeg.

Og jeg er helt enig med deg, det er flest fordeler med hannhund:-))

Skrevet
:whistle: Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :ahappy: Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.
Skrevet
:ahappy: Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :whistle: Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.

Men det betyr at det skal litt planlegging til da. (Hei Liv, forresten! :hyper: ).

Skrevet

Jeg har hatt tispe og hannhund i lag de siste 3 årene. Den første uken med løpetid går fint, men den andre uken har jeg satt hannhunden på kennel. Nå som vi har 4 tisper, så kastrere vi hannhunden. Vi trodde at tispene skulle klare å samkjøre løpetidene, men det skjedde ikke. Så da ble det litt mye løpetid for hannhunden, stakkars.

Skrevet
Men det betyr at det skal litt planlegging til da. (Hei Liv, forresten! :) ).

Hei, hei, vi ses på Morokulien. :)

Driver vi ikke og planlegger hele tiden, da. Jo klart det blir planlegging, men etter hvert går det av seg selv. Her blir det mye løpetid, for tispene er ikke særlig samordnet, håper de blir det etter hvert. :)

Skrevet

I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Guest Belgerpia
Skrevet
I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Takk, jeg sliter også med den greia om at det ikke går ant å ha to av samme kjønn. Med mindre man har tenkt å drive oppdrett så er det ingen grunn til å ha en av hver liksom.

Og nei, så spesiell er ikke Fransk Bulldog at de ikke går flere tisper sammen osv. - Dersom man behandler dem som hunder og ikke som ett eller annet utstoppet fjas så er de helt ordinære i forhold til det meste......

Nå kjenner jeg oppdrettere av rasen som også (heldigvis) har andre raser i tillegg - og de hundene har bare ingen sånne diller som folk med bare en FB eller bare FB mener at hundene demmes har.

Hos de jeg kjenner går flere FB tisper sammen, de går greit sammen med andre tisper av andre raser, de løper minst like mye som de andre rasene osv.

En ting er å ha genuint lyst på en hannhund, en annen er å skaffe seg en hannhund fordi man har fått en eller annen dille på at det ikke går med en av samme kjønn.

Jeg har for øvrig hatt tisper og hannhunder om hverandre alltid, og har aldri hatt problemer i forbindelse med løpetid - litt pes den uka tispene står, men jeg bruker bur for å unngå å gå å mase på hundene hele tiden - og de bytter på å være buret inne - og ferdig med det.

Skrevet

Jeg har jo én tispe og én hannhund, og nei, Belgerpia, det er ikke fordi jeg vil drive oppdrett at jeg valgte tispe denne gangen. Oppdrett er ikke aktuelt (i hvert fall ikke nå, fremtiden er ikke planlagt), og spesielt ikke med den hannhunden jeg har *flir* Dette blir OT, men jeg valgte tispe rett og slett for å finne ut hva jeg liker best. Og ja, jeg er klar over at individer er forskjellig, men dog; noen fordeler og ulemper kan man finne med hvert kjønn uansett.

Likevel ser jeg helt klart poenget ditt, BP :)

Tilbake til tråden: frøkna her fikk sin første løpetid for 2-3 måneder siden. Det gikk veldig bra helt til hun sto... Da ble det rett og slett litt mye for gutten (dette kan gjerne skyldes manglende "trening" rundt løpetisper), og vi løste det ved at de var adskilt de verste dagene. Han var hos mine foreldre den perioden, og hadde det vel så fint med dem. Dette var den beste løsningen for hundene, og også den beste løsningen for meg. Jeg orket nemlig ikke å overvåke som en hauk hele tiden, i tillegg til at jeg ikke hadde store plassen til å skille dem og at jeg ikke er stor fan av bur.

Nå må det vel også nevnes at minstefrøken var en skjøge når hun stod, så jeg synes virkelig synd på herremannen *ler*

Skrevet

Jeg har en av hvert kjønn. Grunnen er egentlig bare at pappa ville ha hannhund. Under løpetid er jo jeg ganske "heldig" fordi foreldrene mine er skilt, så Aysha bor hos mamma sammen med meg. Men egentlig var det ikke noe problem å ha dem sammen. Aysha kjeftet litt den ene gangen han snuste, og han sluttet. Nå bryr han seg ikke særlig.

Lykke til med valp :)

Skrevet
Takk, jeg sliter også med den greia om at det ikke går ant å ha to av samme kjønn. Med mindre man har tenkt å drive oppdrett så er det ingen grunn til å ha en av hver liksom. Og nei, så spesiell er ikke Fransk Bulldog at de ikke går flere tisper sammen osv. - Dersom man behandler dem som hunder og ikke som ett eller annet utstoppet fjas så er de helt ordinære i forhold til det meste......

Nå kjenner jeg oppdrettere av rasen som også (heldigvis) har andre raser i tillegg - og de hundene har bare ingen sånne diller som folk med bare en FB eller bare FB mener at hundene demmes har.

Hos de jeg kjenner går flere FB tisper sammen, de går greit sammen med andre tisper av andre raser, de løper minst like mye som de andre rasene osv.

En ting er å ha genuint lyst på en hannhund, en annen er å skaffe seg en hannhund fordi man har fått en eller annen dille på at det ikke går med en av samme kjønn.

Jeg har for øvrig hatt tisper og hannhunder om hverandre alltid, og har aldri hatt problemer i forbindelse med løpetid - litt pes den uka tispene står, men jeg bruker bur for å unngå å gå å mase på hundene hele tiden - og de bytter på å være buret inne - og ferdig med det.

Jeg takker for et noe passivt-aggressivt innlegg. Hadde det vært tispe jeg hadde mest lyst på, hadde jeg nok tatt sjansen. Mulig det er litt ad hoc-argumentasjon fra min side? Jeg har hatt hannhund før, men aldri i denne rasen, og har vel lyst på en av hvert kjønn. Jeg har uansett aldri hatt to hunder på en gang, og er rimeligvis nervøs for å gjøre feil. Jeg er på linje med deg når det gjelder å behandle hunder som hunder. Derfor kunne jeg i grunnen ikke tenke meg å stappe hundene inn i bur fordi jeg har tatt på meg mer ansvar enn det jeg kan takle. Har jeg bommet får en av oss ta med en av hundene bort når det er som aller verst. Det er vel strengt tatt ikke verre enn det. Men tar gjerne imot praktiske tips for å forhindre det!

I vår familie hadde vi en armada med tisper, det var flere forskjellige raser, og i alle år gikk det veldig greit, så det er pussig denne oppfatningen at tisper krangler støtt og stadig? Hvis man mener man er kapabel til å holde styr på hannhund og tispe, er man nok kapabel til å håndtere to tisper sammen også.

For hannhund og tispe sammen er MER enn "bare" løpetid. Du kan få den festlige bivirkningen at du får en hannhund som akter å passe på damen sin mot andre hannhunder, for eksempel - og da snakker vi også om hele året. Eller du kan få effekter som at når tispen sier fra til en innpåsliten hannhund, så rykker hannhunden din ut for å "hjelpe" henne... og så kan det bli bråk.

Men håndterer man hundene greit, og har kontroll og oversikt, så går det meste greit - derfor stusser jeg litt over problematiseringen av å ha to tisper samtidig, da dette i min erfaring og det jeg har sett, stort sett går veldig greit.

Å ha to hunder, eller å ha én hund for den saks skyld, kan alltid by på problemer. Jeg vurderte lenge å velge tispe, men valgte tilslutt hannhund av ulike grunner. Jeg mener at jeg er kapabel til å håndtere to hunder, hvis ikke ville jeg aldri skaffet meg hund nummer to. En av mine måter å forberede meg på er å innhente informasjon fra andre hundeeiere som har hatt to hunder sammen før. Jeg var vel i utgangspunktet usikker på dette om tisper ofte krangler sammen, men det var uansett ikke det som vippet avgjørelsen over i hannhund. Det var vel rett og slett lysten etter å ha en av hvert kjønn.

Problemer som dukker opp må vi jo uansett bare takle. Påpasselig, kontroll og lydighet håper jeg skal løse en del av dem, i hvert fall!

:) Jeg har både tisper og hanner. Her går det også veldig greit når tispene har løpetid. Har alle sammen til det nærmer seg "ståtid" for for tispen. :) Jeg deler dem da, hannene får hunderommet og tispene har jeg inne på soverommet. Den ene hannen pistret litt nå i helgen, men var ellers helt rolig og grei. Jeg lufter og trener dem hver for seg disse dagene. I løpet av dagen er hannene ute i hagen noen timer og tispene er ute noen timer etterpå. Når løpetiden nærmer seg slutten bader jeg tispen og bruker en antiodør-shampoo i baken. Så er alt normalt igjen. Ser ikke noe problem med at du velger en hannhund nå.

Takk for oppmuntrende svar! Har du registrert om den antiodør-shampooen faktisk virker, eller er det bare et sleipt salgstricks? (Hvor mange shampooer har ikke JEG kjøpt for å få et tykt, silkemykt og blankt hår, liksom). Og hvor kjøpte du den i tilfelle?

*Trippelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Skrevet

Jeg har også en av hver. Tia er bare valpen enda, så den kommer nok om en stund. Men da er hun ganske stor i str i forhold til Arwen (papillon) Så tror det skal gå fint å ha dem ilag :) Jeg kan jo gå tur med dem en av gangen noen ganger :)

Skrevet

Jeg har ingen dårlige erfaringer med å ha tispe og hannhund sammen, selv om jeg hadde en sånn overkåt sak som egentlig prøvde seg på alt av tisper året rundt. Dvs, ville ha prøvd seg, han fikk jo selvsagt aldri lov til å plage noen tisper. Javel, så var det noen dager i året de måtte være på separate rom spesielt mens vi var på jobb, og hannhunden spiste vel ikke allverdens med mat et par dager da tispa var høyløpsk, men det var jo aldri noe problem? Akkurat som det ikke var problem å ha to hannhunder sammen, eller to hannhunder og en tispe. Har ikke hatt to tisper samtidig, så det kan jeg ikke uttale meg om, men slik jeg ser det nå går jo det aller meste helt greit , iallefall så lenge den første hunden ikke har issues med andre hunder.

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har i "alle" år hatt flere hunder av flere konstellasjoner, hanner og tisper samtidig og to av samme kjønn. Nå har vi to hanner og to tisper, en kastrert og en intakt tispe. Det er ikke noe stort problem, vi kontrollerer hundene under løpetid og skiller de når vi ikke er på tur. Hannhundene bryr seg kun kort tid når tispa står, da er det litt uro, men de har ikke sluttet å spise enda :lol: .

Min erfaring er at det er ikke ett større problem enn det man tillater det å bli.

Skrevet
Takk for oppmuntrende svar! Har du registrert om den antiodør-shampooen faktisk virker, eller er det bare et sleipt salgstricks? (Hvor mange shampooer har ikke JEG kjøpt for å få et tykt, silkemykt og blankt hår, liksom). Og hvor kjøpte du den i tilfelle?

Antiodør-shampoen virker faktisk. Meku Antiodor heter den. Fikk den av min søster som jobbet hos importøren for mange år siden og den ble solgt av veterinærer. Vet ikke om den er å få tak i nå, fikk noen flasker for ca. 10 år siden som jeg bare bruker på løpetisper. Veldig effektiv når de langhårete har hatt dårlig mage. Egentlig er grønnsåpe bra også. :rolleyes:

Skrevet

Den ene collie tispen min er fin der.. hun står i 4 dager, dagen etter er det bare å slippe løs hannhundene. Etter 5 min så tørr de ikke se på henne engang.. da er hun nemlig super grinete :-))

Nå er det minimalt mine gutter stresser også, det er kun i lufte situasjoner...men spiser å ja.. klart vi gjør det må jo ha krefter skal vite:-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...