Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er hunden din redd for?


TrudeM

Recommended Posts

Troya er redd for å være alene. fullstendig adskillelsesfobi! Ellers er ho redd for høye smell, men ho begynner å bli bedre nå. Så har vi det å dusjes/vaskes. Det hater ho mer enn ho er redd tror jeg. Å ja! Ballonger! De er skumle de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Tulla her liker ikkje vatn, eller ho er veldig fasinert av vatn så lenge ho ikkje blir våt. Er også redd min far(når han står) og statua utenfor Haukeland av to gamle nakne menn som bøyer seg fram og tigger eller no sånt.

Lastebiler og gravemaskiner er også no-no:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea er ikke redd for ting sånn i det daglige liv men hun er skeptisk til raketter. Generelt er hun vel skeptisk til en del ting, men jeg vil ikke kalle det redsel. Plutselig er noe vanlig skummelt, og plutselig er noe skummelt helt greit. Hun er ikke så lett å forstå seg på. Noen ganger er støvsugeren kul å leke med, andre ganger er den skikkelig skummel liksom.

Ellers liker hun ikke utstillingsdommere (det kunne vi trent mer på om mor var interessert...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charmy er livredd raketter & bråe lyder som smell osv. Da skvetter henne skikkelig til og spinner bortover gulvet. Missliker ting som kommer raskt på,noe fordi jeg tror henne bare skvetter av det hele. Men etter en stund så står henne å titter ut å prøver å utforske der lyden kom fra. Så det går fort over. Nyttårsaften er et rent mareritt,livredd og ligger sammenkrøket under en stol eller et bord. Neste år skal henne få beroliggende,fordi jeg vil jo ikke se henne så redd en gang til.. er ubehagelig for en eier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky er nok ikke redd for noe i den forstand at han viser tegn til frykt.

Har aldri sett han gjemme seg eller skjelve eller pipe.

Men han er veldig skeptisk til støvsugeren når den blir brukt. Ellers er den selvfølgelig helt grei.

Også liker han ikke ballonger. Store eller små spiller ingen rolle. De er ekle og uberegnelige! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen er redd støvsugeren og noen ganger unger. Vanskelig å si akkurat hva med unger han reagerer på, er ikke alle han bryr seg om, men noen individer er skumle... inkludert han eldste hjemme :whistle: Redd unger er vel å ta i, skeptisk er mer riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er ikke stort.. Hun har bare blitt skikelig redd tre ganger.. Ene gangen var hun bitteliten valp og gikk tur sammen med noen venner av meg og hundene deres.. og så måtte vi på to greyhounds som hoppet i båndene og bjeffet veldig. da stakk hun til skogs med halen mellom bena. men hun stoppet heldigvis litt lenger borti skogen, så ble ingen lete aksjon og krise.. Andre gangen var det en rottweiler hannhund som hev seg i båndet og brølte til henne, selv om hun gikk pent og rolig i bånd ved siden av meg, og tredje gangen var da hun gikk løs ved siden av meg gjennom en undergang, og det kom en gutt på skateboard i full fart. .ble ganske mye lyd inni undergangen, og Blondie pilte tilbake med halen mellom bena og skrek.. Heldigvis stoppet hun rimlig fort da jeg løp etter henne og ropte på henne.. Stakkars lita... Ellers så uler hun når hun hører sirener, men hun virker ikke redd i det hele tatt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shira er redd raketter, torden og edderkopper!! Trodde jeg var ille når det kommer til de ekle små krypene, men trenger ikke se dem for å skjønne at det er en i nærheten.. Der er bare å se på Shira, hun løper i buret å gjemmer seg og piper.. Rare rare hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bono er ikke spesiellt redd noe, men liker ikke stor rakketter som smeller like i nærheten. Ikke skuddredd eller redd andre høye lyder. Skal alltid være med i bil, men er livredd for å bli forlatt, sitter å hyler/pipier hele veien og når vi forlater bilen. Bruker å roe seg ned etterhvert om bilturen er lang og om vi er borte mer en fem min og han ikke kan se oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris er skikkelig redd for en statue i byen. Den er ganske høy og stor, men jeg synes fortsatt det er litt merkelig. Han har ikke hatt noen negativ erfaring med den heller. Jeg tror han syns den er så skummel fordi han ikke helt skjønner om den lever eller ikke.. Vi satt faktisk inne i bilen 10 meter unna første gang han fikk øye på den.

Ellers så misliker han sterkt veterinærbesøk, kloklipping og hu store og skumle naboboxern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig ann på..

Av og til er hun redd gåstaver. I mørket er hun redd folk som er høy og har svarte klær.

Vanligvis er hun redd ting som lage høye uventede lyder eller bråe bevegelser.

Gardiner i vinden er kjempeskummelt.

Støvsugeren og gressklipperen er skummelt. Da er det best å gjemme seg i buret.

Vann fra vannslange eller dusj er også lite gøy. (men hun bader!)

Det som er litt merkelig er at hun ikke bryr seg noe særlig om biler, raketter og skudd, men jeg kklager ikke! Tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy : Teddy er redd for raketter ( mangen uker etter nyttårsaften ) og utlendinger.. ( kanskje ikke redd, men liker og går ikke frivillig bort til dem )

Betty : Betty er i spøkelses alderen, så det meste er skummelt :rolleyes: Spessielt plastposer som flyyyr forbi :whistle:

Det er skummelt det tenk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly: Støvsugeren er skummel- men ikke værre en at hun går og legger seg i ett annet rom når jeg setter i gang...

Supra: Ingenting i grunnen

Easy: Hun er vel heller ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona skvetter når vi hører raketter/smell som ligner skudd eller raketter ute, og blir litt småstressa. Roer seg heldigvis ganske fort. Ellers er det ikke noe hun er sånn egentlig REDD for, det er deilig :whistle:

Siri er ikke redd for noe. Har til og med støvsugd tunga hennes så jeg hørte den blafra inni røret uten at hun ble skremt. Men det kommer nok ett eller annet, forløpig er hun bare ung og naiv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Store hunder som er bråkete/eller som liker å "knøvle"/være hard i lek

- Hvis vi bærer rundt på støvsugeren er det "skummelt", men vi kan støvsuge på henne uten at det har noe å si. Det hele er greit når den først er påslått :)

- Fremmede folk (varierer hvor mye/lite redd)

- Hun er livredd loftsluka! Freaker helt bare hun tror vi skal åpne den. Har ingen anelse hvorfor, plutselig var det bare slik.

- Dommere

- Dyrlegen. Pauserommet hos dyrlegen er topp, men oppå selve "benken" så rister hun som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

Orry er vel egentlig ikke redd for noen ting, han er tryggheten selv. Han kan riktignok være bittelitt skeptisk i enkelte situasjoner, men det er aldri frykt/redsel.

Norma er noe mer usikker, og kan reagere med redsel på mennesker eller hunder som kommer brått på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...