Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av ball/leke som belønning


kit

Recommended Posts

Skrevet

Har lest og hørt flere stedet at å kaste ball/pinner osv øker jaktinnstinktene til hunden, noe som ikke alltid er ønskelig.

Det er jo flere som bruker en ball el. i stedet for godbiter som belønning under trening..

Hva foretrekker dere? Tror dere at å belønne med ball kan øke jaktlysten?

Skrevet

Jeg har ikke hørt det med jaktlyst, men det er noen hunder som "mister hodet" når dem blir belønnet med pinne eller ball og at derfor virker mot sin hensikt. Spesielt på raser som har høy intensitet må man se det litt an. Jeg bruker ball og ball i tråd (dra-leke) som belønning som variasjon fra godbiter og det virker veldig godt på min hund.

Skrevet
Jeg har ikke hørt det med jaktlyst, men det er noen hunder som "mister hodet" når dem blir belønnet med pinne eller ball og at derfor virker mot sin hensikt. Spesielt på raser som har høy intensitet må man se det litt an. Jeg bruker ball og ball i tråd (dra-leke) som belønning som variasjon fra godbiter og det virker veldig godt på min hund.

Jeg har en rase med høy intensitet, og jeg syns nesten det er "teit" om jeg ikke skulle bruke all lekelysten og jaktlysten hennes til noe fornuftig (les: belønning i form av lek) ... Hva er da vitsen med å ha alle disse tingene innabords om man ikke skal la hunden få utløp for dem og bruke dem til noe?

Jeg syns ikke det er noe negativt med høy jaktlyst heller, jeg syns faktisk det er kjempe stas at bikkja blir interessert i alt som rører på seg. Det kommer veldig godt med under trening :) Glemmer jeg godbiter og leker hjemme så er det bare å finne en pinne eller noe søppel, og bikkja er like fornøyd. ;)

For min del handler alt om at det er vi mennesker som skal styre leken. Hunden må lære å slippe på kommando (for å få leke mer eller bytte leke mot godbit f.eks) og den skal klare å bli "normal igjen" når leken forsvinner ned i ei lomme. Hvis hundetenner kommer i kontakt med menneskehud så må man også være nøye på å avslutte leken. En hund kan ikke styre tennene sine så godt før den faktisk har lært det ;)

Jeg har fått noen rifter, men det er sånt som kommer med... ;)

Skrevet

Som A&R skriver, det er en god måte å lære å få kontroll over hunden på - for gjort på feil måte er det teit, akkurat som det meste; brukt riktig er det genialt...

Jeg har en ung hund med et tonn jaktlyst, men nettopp fordi han har så høy intensitet i jaktlysten og gjør alt for å få meg til å slippe fra meg pipeleken eller ballen, så har vi trent på at når han ser på en pipip og velger å snu og ta kontakt istedet for å jage, så kommer den ettertraktede lekedingsen... Det samme når han ser noen spille fotball og den fristende ballen ruller nær, så kommer han i full fart til meg for å se om ikke leken kommer DENNE gangen.

Jepp, du må jobbe med kontroll og selvbeherskelse. Når vi trener lydighet, så belønner jeg med godbit noen ganger, når jeg vil raskt tilbake til å fortsette å trene på det samme - og så en gang i blant så "plutselig" dukker ballen opp - og det håpet gir en veldig intensitet.

Man skal passe seg så man ikke LOKKER - men faktisk BELØNNER, og at det ikke går noen rutine i det - som den hunden i parken som kun var lydig når den hadde SETT at eier hadde ballen i lommen...

Skrevet

Jeg har en hund med masse kamp og jakt. Jeg bruker nesten kun ball og lek. Eneste i innlæringen så bruker jeg go`bit.

Jeg trener også masse på å bruke ballen som en forstyrrelse. Feks. jeg kaster en ball mens hun går fri ved fot. Kaster en ball over henne under fellesdekken. Eller kaster mange baller rundt på banen mens vi trener rundt de. Da må hunden konsentrere seg veldig, men man bygger samtidig opp en veldig bra konsentrasjon :)

Selvom man bruker ball i treningen, så er det ikke hunden som skal bestemme over ballen, det er du som skal ta styring over den ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...