Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hund være glad i sin eier?


Wheaten terrier

Recommended Posts

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..  

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Ero er glad når vi kommer hjem, uansett om det har vært noen hjemme sammens med han eller ikke. Tror hundene får et forhold til sin eier, men det er vanskelig å si om de blir glad i en siden vi ikke kan lese hundenes tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de er glad i på den måten vi er glad i dem.. De er hengivne ovenfor oss fordi vi gir dem mat, turer, lek og godt. Når jeg kommer hjem etter skolen er Mona glad fordi hun får komme ut, hun får selskap, og hun får mat.

Men jeg tror ikke de føler kjærlighet altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanskelig spørsmål, man vil jo gjerne tru at hunden din er glad i deg, og på en måte er de vel det. men kanskje mest fordi du er den personen hunden har knyttet seg mest til etter valpekassa. da den ble solgt tok vi på en måte over rollen som mor. men hva får en hund til og komme til deg, når den vet du ikke har gobit, og når du ikke har ropt den inn, hva får da ask til og alikevell komme løpende tilbake til meg, selv etter at jeg har sluppet han løs? hmmm...man kan gruble seg grønn..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder føler kjærlighet. De er egoistiske, og gjør ikke noe for eieren bare fordi hunden er glad i eieren, slik vi gjør for andre mennesker.

Men jeg mener helt klart at hunden er knyttet til eieren. Vi gir hundene kos, mat, oppmerksomhet, tur, trening og lek.

De første ukene vi hadde Tinka var hun veldig glad i alle folk. Om de het Stræte eller Olsen til etternavn spilte liten rolle, mennesker var morsomme uansett. Nå blir a mer glad for å møte noen i familien enn å møte en vilt fremmed person. Aller mest glad blir a for å se meg, og det tror jeg er fordi det er jeg som holder på mest med henne når det gjelder både mat, kos, tur, trening og leik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi har lett for å tilegne hunden menneskelige egenskaper jeg! Jeg tror at Nemi blir ivrig og lette når jeg kommer hjem, siden de er flokkdyr og ikke liker å være alene. Men kjærlighet.... hmmm... jeg tror ikke det kan kalles det, selv om jeg later som! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg vil ikke gruble over det, enn blir bare trist. :)

Vi tilegner hunden menneskelige egenskaper som å være glad i noen.

Men jeg liker fortsatt å tro at Diego er glad i meg, selv om det kanskje bare er i hodet mitt.. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...