Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hund være glad i sin eier?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Skrevet

Vanskelig spørsmål.. Men en hund kan iallefall være knyttet til eieren sin, selv om jeg ikke helt vet om "er glad i" følelsen finnes for hunder.. (vil helst at den skal finnes da:P )

Skrevet
selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..  

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Skrevet

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Ero er glad når vi kommer hjem, uansett om det har vært noen hjemme sammens med han eller ikke. Tror hundene får et forhold til sin eier, men det er vanskelig å si om de blir glad i en siden vi ikke kan lese hundenes tanker.

Skrevet

Jeg tror ikke de er glad i på den måten vi er glad i dem.. De er hengivne ovenfor oss fordi vi gir dem mat, turer, lek og godt. Når jeg kommer hjem etter skolen er Mona glad fordi hun får komme ut, hun får selskap, og hun får mat.

Men jeg tror ikke de føler kjærlighet altså..

Skrevet

vanskelig spørsmål, man vil jo gjerne tru at hunden din er glad i deg, og på en måte er de vel det. men kanskje mest fordi du er den personen hunden har knyttet seg mest til etter valpekassa. da den ble solgt tok vi på en måte over rollen som mor. men hva får en hund til og komme til deg, når den vet du ikke har gobit, og når du ikke har ropt den inn, hva får da ask til og alikevell komme løpende tilbake til meg, selv etter at jeg har sluppet han løs? hmmm...man kan gruble seg grønn..!

Skrevet

Jeg tror ikke hunder føler kjærlighet. De er egoistiske, og gjør ikke noe for eieren bare fordi hunden er glad i eieren, slik vi gjør for andre mennesker.

Men jeg mener helt klart at hunden er knyttet til eieren. Vi gir hundene kos, mat, oppmerksomhet, tur, trening og lek.

De første ukene vi hadde Tinka var hun veldig glad i alle folk. Om de het Stræte eller Olsen til etternavn spilte liten rolle, mennesker var morsomme uansett. Nå blir a mer glad for å møte noen i familien enn å møte en vilt fremmed person. Aller mest glad blir a for å se meg, og det tror jeg er fordi det er jeg som holder på mest med henne når det gjelder både mat, kos, tur, trening og leik.

Skrevet

Tror vi har lett for å tilegne hunden menneskelige egenskaper jeg! Jeg tror at Nemi blir ivrig og lette når jeg kommer hjem, siden de er flokkdyr og ikke liker å være alene. Men kjærlighet.... hmmm... jeg tror ikke det kan kalles det, selv om jeg later som! :wink:

Skrevet

Hmm.. Jeg vil ikke gruble over det, enn blir bare trist. :)

Vi tilegner hunden menneskelige egenskaper som å være glad i noen.

Men jeg liker fortsatt å tro at Diego er glad i meg, selv om det kanskje bare er i hodet mitt.. :) :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok en helt normal valp dere har. Det er mye arbeid og tålmodighet, og faser man må gjennom, rett og slett.
    • Vi har møttes ute å gått sammen på litt avstand før de har fått lov til å være løse og leke sammen. Han er ikke spesielt interessert i andre hunder. kan legge til at han er en hun med litt lite tegn. Går fra null til hundre. Han kan ligge å sove og Bergan våkner er det første han gjør å bite, og da voldsomt og ikke kose biting. Vi har ofte skjønt at dette er et tegn på at han må på do og prøver å ta han ut før dette skjer. Vi prøver også å få lagt han, avledet han før han blir overtrøtt, med noe varierende hell. Som sagt går han fra 0-100 når det først starter. vi har vært hos dyrlege og utelukket at det er noe galt. 
    • Når dere er med andre valper, har dere gått litt tur sammen først uten å hilse, eller bare sluppet de sammen for lek? Det er ofte litt voldsomt for dem, og bedre om de får bli vant til hverandre på trygg avstand og tid til å lese hverandre først, før de leker.  Ellers er det nok bare å være konsekvent og holde ut, siden tannfellingen knapt har startet.
    • Takk for svar. han har to trygge eldre hunder som han har lekt med noen ganger. vi har prøvd oss med andre valper, men han er ikke intendert i å leke med de, legger seg kun ned og ruller seg sammen som en ball. Virker utrygg, redd, så det har vi sluttet med.han er at typen som blir mer giret av å hyle, så det fungerer ikke.  han har ikke begynt å miste tenner enda, men har begynt å få noen. Får både tyggebein, fryser klut fra fryseren og fryste gullerøtter/ men når de intense periodene kommer så fungerer ingen ting. Time out er det eneste som fungerer, men det er jo et mareritt å få han i valpebingen fordi han bokstaveligtalt  sitter fast i deg.    vi krysser jo fingrene for at dette er en fase, for ellers er han lydig. Kan både sitt, ligg og bli. Men ikke når dette kikker inn
    • Sosialiserer dere noe med andre hunder? Bitehemming er noe de lærer veldig mye bedre i lek med andre hunder enn fra mennesker. Prøv å finne noen trygge hunder i nærområder eller bland kjente og gå en kort tur i bånd uten hilsing, før de får leke litt. Prøv å klynke til når han biter, og snu dere bort. For noen funker det, andre blir med gira av det. Vri opp filler og tauknuter i vann og frys dem. Isen demper smerte og klør i tennene. Nå er det vel litt tidligste laget med tannfelling, men kan være starten på en periode med MYE biting. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...