Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hund være glad i sin eier?


Wheaten terrier

Recommended Posts

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig er dem det.. man ser jo det når du møter hunden din at den blir glad. hunden gjør det som lønner seg for den.. det lønner seg for hunden å være glad i eieren sin..  

hunden biter ikke den hånden som mater den vøtt

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det ikke er derfor den blir glad, kanskje den blir glad fordi du endelig har kommet hjem altså at den ikke er alene lengere

Ero er glad når vi kommer hjem, uansett om det har vært noen hjemme sammens med han eller ikke. Tror hundene får et forhold til sin eier, men det er vanskelig å si om de blir glad i en siden vi ikke kan lese hundenes tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de er glad i på den måten vi er glad i dem.. De er hengivne ovenfor oss fordi vi gir dem mat, turer, lek og godt. Når jeg kommer hjem etter skolen er Mona glad fordi hun får komme ut, hun får selskap, og hun får mat.

Men jeg tror ikke de føler kjærlighet altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanskelig spørsmål, man vil jo gjerne tru at hunden din er glad i deg, og på en måte er de vel det. men kanskje mest fordi du er den personen hunden har knyttet seg mest til etter valpekassa. da den ble solgt tok vi på en måte over rollen som mor. men hva får en hund til og komme til deg, når den vet du ikke har gobit, og når du ikke har ropt den inn, hva får da ask til og alikevell komme løpende tilbake til meg, selv etter at jeg har sluppet han løs? hmmm...man kan gruble seg grønn..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder føler kjærlighet. De er egoistiske, og gjør ikke noe for eieren bare fordi hunden er glad i eieren, slik vi gjør for andre mennesker.

Men jeg mener helt klart at hunden er knyttet til eieren. Vi gir hundene kos, mat, oppmerksomhet, tur, trening og lek.

De første ukene vi hadde Tinka var hun veldig glad i alle folk. Om de het Stræte eller Olsen til etternavn spilte liten rolle, mennesker var morsomme uansett. Nå blir a mer glad for å møte noen i familien enn å møte en vilt fremmed person. Aller mest glad blir a for å se meg, og det tror jeg er fordi det er jeg som holder på mest med henne når det gjelder både mat, kos, tur, trening og leik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi har lett for å tilegne hunden menneskelige egenskaper jeg! Jeg tror at Nemi blir ivrig og lette når jeg kommer hjem, siden de er flokkdyr og ikke liker å være alene. Men kjærlighet.... hmmm... jeg tror ikke det kan kalles det, selv om jeg later som! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg vil ikke gruble over det, enn blir bare trist. :)

Vi tilegner hunden menneskelige egenskaper som å være glad i noen.

Men jeg liker fortsatt å tro at Diego er glad i meg, selv om det kanskje bare er i hodet mitt.. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...