HAHA, jeg lurer på hva folk tenker om oss hundemennesker ?!

[ipadda]

Jeg lurer virkelig på hva andre tenker om meg av og til ?!

All min tid utenom skolen går til hund, det går I turer, trening og bare morro.

Hvis jeg en gang I skuddåret finner ut at jeg skal være sosial ( bortsett fra hundeforum på nett ) så har jeg som regel enten med meg hundene, eller snakker grenseløst mye om dem.

Å hva naboene tror, det er jo en annen ting..

Alt rundt og inne I huset er lagt opp til hundene, vi har gjæret inn hele eiendomen, vi har egen port til dem på terassen og vi skal kjøpe oss “hundebil”.

For de som ikke har/kjenner til hund, så må jo dette være helt retard!

Bruke all sin fritid og energi til hund, HVA?!

Oppdretteren min, som jeg kjøpte valpen av, er en person jeg tilbringer mye tid sammen med. Vi går lange turer hver dag, på onsdag går vi felles tur sammen med andre dansk svensk gårdshunder, og torsdag går vi på ringtrening.

All snakk oss I mellom går som regel I hund o.l, hvis vi reiser noen plass er det somregel hund involvert I det..

HAHA, folk må jo tro jeg er helt retard!!

Og jeg LIKER det… tenk alt det kjekke de går glipp av da ?!?!

Andre som tenker det samme av og til ?

[Inustaff]

Ja jeg skal være helt enig med deg i at vi nok er litt retard dersom vi kommer i sosiale kretser der folk ikke bryr seg døyten om hund...

Selv er jeg så hjernevasket at et menneske(stakkar)ikke kan spør et lite overflatisk spørsmål om en eller alle hundene før jeg er i gang med mye rart rundt rasene osv.Det tar helt av og jeg blir flau over meg selv når jeg tenker på det...For de er egentlig ikke interessert i det likevel..Så God knows hvorfor de spør?!

Her går det i hund og atter hund..og jeg har svært vanskelig for å snakke om andre ting i sosiale lag,og føler derfor at det kanskje er best å holde kjeft å hørre på dem som har annen ny input til meg som IKKE gjelder min hverdag..HUND!

Ellers er alle mine venner glad i hunder,og har en eller flere selv..men det betyr vel at jeg tiltrekker meg mest hundefolk..eller så betyr det at de som ikke er hundefolk stikker av..hahha!

Neida.det finnes enkelte som ikke har hund da..men de er bare i omgangskretsen..

Det er gøy å ha en stor interesse..Jeg velger å tro at mange mennesker som ikke skjønner vår lidenskap,selv har mangel på en hobby som de bruker mye tid på.Det er mange slike mennesker,og jeg vil våge å påstå at vi har et mer innholdsrikt liv enn dem uten interesser.

Uansett så er jeg bevisst på min fanatiske hundegalskap og prøver å fungere med andre ting..Heldigvis kan mennesker være allsidige.. Selv om det ikke er alltid man gidder!

Hundegalskap lenge leve!

[Poter]

Hehe, høres kjent ut! Jeg er kristen, men jeg er så tullete at jeg til og med prioriterer hundetreninger fremfor gudstjenester og møter Men jeg prøver å prioritere folk uten hund også slik at jeg ikke skal bli helt ensporet i min tankegang, men det er ikke lett. Ikke like enkelt å finne noe felles å prate om. Er ikke bare en gang det har skjedd at når nybakte mødre snakker om sine små, så finner jeg noe å sammenligne med hundene *ler* Hjemme alenetrening med valper er bemerkelsesverdig lik "sovetrening" hos babyer! Mødrene er ikke helt enige i det, da

[Inustaff]

Mødre som ikke er enige i at det er fellestrekk med hund-barn i oppdragelse har som regel ikke begge deler...

De gærne har det godt!

[kimassok]

Ha ha ha - utrolig arti! De samme tankene har slått meg også mer enn en gang - og jeg har humret med meg selv mang en gang, kan du tro=)=)=)

Men jeg føler enorm glede over mitt "hundeliv" og kunne ikke tenkt meg ett liv uten - så da får bare andre tenke og se meg som de vil!

Tror du jeg har fått mange merkelig blikk når jeg suser avgårde med hundene foran denne doningen, hahaha!

Og "galskapen" ble understreket nok en gang da jeg , forrige helg, tok meg selv i å irritere meg over at "Raillhund-utstillinga" fallt på samme dag som min eldste sønns konfirmasjon, hi hi hi!

[Moondance]

Har ett spørsmål til deg Tatijana&Teddy, hvordan ser du på mennesker som bruker nesten all fritid på å reise land og strand rundt for å følge ett fotballag eller som bruker nesten all fritid på data?

[ipadda]

For å være helt ærlig, jeg syns ikke noenting om noens hobby..

Og jeg vet hvordan det er å ha en hobby, defor dømmer og syns jeg ikke noe om andre som har en annen hobby

[Ingvild]

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint!

[ElinT]

Her i huset dreier stort sett alt seg om hunder og barnet. I helgene er det enten treninger, konkurranser eller kurs og treninger og turer på ukedagene. Jeg har hundene med meg på jobb og stort sett alltid ellers også. Vi har kjøpt hus med 13mål tomt hvor det er ideelt for hundene og perfekt for lille Thomas å vokse opp. De aller fleste vi er sammen med driver også med hunder. Men, jeg klarer å la vær å bable høl i huet på "ikke hundefolk" om hundene og følger litt med på hva som skjer ellers i verden også

For oss er ikke hundene kjæledyr eller en hobby, det er en livsstil og det er helt herlig!

Jeg er så utrolig glad for at jeg har en mann som er like opptatt av hunder og trening som meg, hvis ikke hadde det nesten vært litt synd på han,hehe

(foreldrene mine og endel andre synes jo at vi er sånn passe gale, men hva gjør vel det...?)

[Aya]

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint!

Helt enig med deg jeg! Hundene blir selvsagt prioritert foran det meste annet, men når jeg ikke er sammen med hundefolk er det kjempefint å kunne skravle om andre ting også. Snakker for det meste ikke om hund med folk som ikke driver aktivt med det selv, og det passer meg utmerket.

[ida]

I år kan jeg være med på sommeravslutningene på jobben for første gang, fordi vi har snekret timeplanen slik at vi slutter tolv på fredagene. Dermed rekker jeg hjem for å gå tur før festlighetene! Det er nok ikke mange av mine kollegaer som skjønner prioriteringene mine, men det later jeg som jeg ikke forstår.

[helenehelgesen]

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint!

AMEN!

Jeg kan bare glemme å snakke hund med vennene mine liksom. Klarte faktisk å dra med to av de til nkk Hamar i tre hele dager og det sier litt at de lå på benkene og sov under BIS-finalen.

Nei, det er viktig å ha et liv i tillegg til hund mener nå jeg.

[Poter]

Mødre som ikke er enige i at det er fellestrekk med hund-barn i oppdragelse har som regel ikke begge deler...

De gærne har det godt!

Du har nok rett i det!

[Maritaa]

Jeg er så heldig å ha venner som elsker Aron Aron er alltid med meg til venner (som synes det er kjempestas at jeg tar han med), men vi snakker aldri om hund forde. Med hundefolk blir det bare hundeprat, men venner som ikke driver aktivt med hund, kan jeg bare glemme å nevne det for

Venninnene mine synes det er fryktelig rart at jeg velger å gå på utstilling med hunden, enn å være med dem på fest i helgene. Men sånn er nå det, de hadde aldri forstått det uansett

Men jeg er veldig glad for at jeg har ikke har venner som like hundefreak som meg. Det hadde nok blitt litt for mye hundeprat, ettersom jeg er med dem skoledag etter skoledag ++.

[Aina&Kaizer]

Heldigvis finnes det rundt seks og en halv milliarder mennesker på denne jorden som man kan smelte inn i, og de fleste er "rare" på sin måte. Hva folk tror om hundeeiere, folk som samler på bruskorker, datanerder, folk med dreads osv er ganske likegyldig så lenge man trives selv, synes jeg. Dessuten er hund en sunn hobby. Man kommer seg ut i frisk luft, får mosjon, lærer nye ting hele tiden og er sosial.

Jeg er ikke akkurat "hundegal" selv. Jeg hadde ikke klart å leve uten hund, jeg prioriterer hunden foran det meste andre i livet mitt, og jeg kan gjerne prate om hunden min til andre som er oppriktig interessert, men jeg er ikke helt ensporet. Jeg er interessert i mye annet også.

Uansett tror jeg det bare er bra å ha en hobby, så får man være så engasjert og aktiv i den hobbyen som man føler for selv, og drite i hva andre måtte mene.

Ingen er like uansett.

Jaja, det var min wannabe-moralpreken. Tror jeg er en smule overtrøtt.

[belle]

En morsom tråd, som vafall jeg kjenner meg godt igjen i. Uansett hvilket lag eller sosial sammenkomst jeg er i, en anledning til å prate hund finner jeg alltid. Men jeg stopper opp og tenker litt, "er det virkelig så galt fatt med meg", når butikkmannen på ica spør først etter hunden, og så etter ungene.

Og naboene, hva tenker de? Når en stor del av bilene som passerer dem på vei til oss har bilyd på motoren sin i form av ooooiiii, aaaooouuu, omf omf omf. For hundene som besøker oss vet at da blir det lek, løp og kos, og de har ikke lyddemper på sin glede.

Og så har vi de andre besøkende. Jeg ser på det som helt naturlig at det ligger strødd med alt fra tomflasker til garnblåser rundt på plena etter lek og trening. Men det er kanskje ikke like selvfølgelig for alle?

Men alt i alt så tror jeg livet er rikere med hundegalskap enn uten. Så da får det bare være sånn. Jeg har ikke merket noen tegn til demping i så måte heller. Snarere tvert om. Så hvor skal det ende?

[TollerRetriver]

Jeg har faktisk ingen venner som driver med hund. (har nesten hele ansvaret for hunden, trene lydighet eler noe sånt)

Flere har hund og har ei venninnne som hører på meg når jeg snakker om forskjellige raser. (alltid kjekt å ha noen man kan dra med seg på utstillinger) Går vi forbi en hund må jeg nesten alltid si hvilken rase jeg tror det er.

De fleste i klassen forstår ikke at det går ann å være så opptatt av hund. Noe jeg ofte får høre. Har ikke så mye i mot det, gjelder bare å le med. (legger nok litt opp til det selv etter som jeg har hatt 4-5 fremføringer om hunderaser)

Har en lærer som synes det er merkelig at jeg går tur med hunden hver dag. (og hun har hund selv!)

[Guest 2ne]

hehe - Jeg syns vel kanskje ikke "hundemennesker" er de verste snålingene. Jeg veit om en som samler på biller, liksom - han kjørte fra Trondheim til Larvik for å hente en DØD bille. Da føles egentlig hundeinteresse ganske normalt. Jeg syns vel heller ikke at bilinteresse er så innmari mye bedre, jeg visste ikke at det fantes egne diskusjonsforum for diverse biltyper og klarer heller ikke helt å skjønne hva de diskuterer på side etter side, men det er meg. Jeg hadde vel neppe gidda å dratt på "Escort"-treff selv om jeg har Escort selv. For ikke snakke om folk som betaler flerfoldige tusen kroner hvert år for å få lov til å bli halvveis nedmeid av bilister når de tråkker rundt på sykkelene sine..? Og har du tilbrakt tid sammen med et par stykker med hvert sitt speilreflekskamera? Da går det stort sett i lukkerhastigheter, objektiv, ISO og all mulig annen slags (for meg) uinteressant rør..

Nei, det er mye rare hobbyer sånn generelt. Forskjellen er vel stort sett at vår hobby ikke kan låses inn i garasjen eller kjellerboden, for så bli tatt frem igjen noen år senere når man gidder/har tid til å plukke med sånt igjen.

Jeg har venner jeg og, som ikke er interessert i hund i samme grad (noen har ikke hund i det hele tatt, andre har hund, og bare det, liksom). Jeg har ikke problemer med å snakke med de om ting som ikke dreier seg om hund, men jeg har ikke problemer med å snakke med folk som er like hundeinteressert om noe annet enn hund heller.

Men hundene er en stor del av livet mitt, og det er fordi jeg har valgt at de skal være det. Jeg trives med hobbyen min, og savner ikke å gjøre noe annet. Hva folk tenker bryr jeg meg ikke stort om, det finnes verre ting å bruke fritiden sin på enn at man drar til skogs med bikkjene for å finne kattematbokser jeg gjemmer bort, liksom.. Som f.eks å kjøre 8 timer for å hente en død bille..

[Mud]

De fleste av mine venner har et heller overfladisk forhold til hund, men de har alle andre intresser. Typen likte jo ikke hunder noe særlig før han ble skikkelig kjent med Loke,(som han var redd) men han skjønner godt at jeg er en "hunderetardist" som han kaller det, for han er en duppedittfanatiker. Han er faktisk verre enn meg, han bruker fryktelig mye tid på diverse mobilforum etc og faller helt ut av denne verdnen hvis han snubler over noe elektronikk som han ikke har testet før. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om slike ting, alt jeg har av elektronikk har jeg arvet - bortsett fra dataen - og å bruke bortimot 10tusen kroner på en liten telefon er for meg det glade vanvidd. Men jeg har mye større forståelse for nerdingen hans enn jeg ville hatt om jeg ikke hadde en altoppslukende intresse selv, han får nerde så mye han vil for min del..

Så etter tre måneder med offiselt kjæresteri (5-6 uoff) har jeg lært meg å spille (og LIKE) playstation, jeg har tilmed prøvd meg litt på GTA4 *stolt* og han har blitt bestekompis med bikkja mi. Faktisk har han blitt litt bløthjertet ovenfor Loke, jeg fikk kjeft i går fordi Loke måtte være inne når vi spiste ute og når han spurte meg om hva slags lyd det var Loke lagde (han peip) og jeg sa han gråt tok han en sjefsavgjørelse og hentet ut bikkjedyret for å fòre han med laks slik at han ikke gråt mer.

Når jeg prøvde å nekte han (man forterker ikke piping liksom) fikk jeg en lang tirade om at man faktisk burde skjønne at hunden ikke har det bra når han gråter

Hadde det ikke vært for at Loke sjelden (eller aldri) piper annet enn av glede og for at jeg syntes det var litt søtt at han hadde blitt så bløthjertet så hadde jeg blitt sur. For tre måneder siden hadde han syntes det var masete med Loke rundt matbordet og ekkelt at han siklet..

[Nokia]

Det skal jeg si deg. Vi tenker at (en del av) dere er noen irriterende, ensidige, skummelt besatte duttedutter som setter hunden foran alt, sammenligner hunden med alt, kun tenker på hunden og.. og... og..