Gå til innhold
Hundesonen.no

HAHA, jeg lurer på hva folk tenker om oss hundemennesker ?!


ipadda

Recommended Posts

Jeg lurer virkelig på hva andre tenker om meg av og til ?!

All min tid utenom skolen går til hund, det går I turer, trening og bare morro.

Hvis jeg en gang I skuddåret finner ut at jeg skal være sosial ( bortsett fra hundeforum på nett ) ;) så har jeg som regel enten med meg hundene, eller snakker grenseløst mye om dem.

Å hva naboene tror, det er jo en annen ting..

Alt rundt og inne I huset er lagt opp til hundene, vi har gjæret inn hele eiendomen, vi har egen port til dem på terassen og vi skal kjøpe oss “hundebil”.

For de som ikke har/kjenner til hund, så må jo dette være helt retard!

Bruke all sin fritid og energi til hund, HVA?!

Oppdretteren min, som jeg kjøpte valpen av, er en person jeg tilbringer mye tid sammen med. Vi går lange turer hver dag, på onsdag går vi felles tur sammen med andre dansk svensk gårdshunder, og torsdag går vi på ringtrening.

All snakk oss I mellom går som regel I hund o.l, hvis vi reiser noen plass er det somregel hund involvert I det..

HAHA, folk må jo tro jeg er helt retard!!

Og jeg LIKER det… tenk alt det kjekke de går glipp av da ?!?!

Andre som tenker det samme av og til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skal være helt enig med deg i at vi nok er litt retard dersom vi kommer i sosiale kretser der folk ikke bryr seg døyten om hund...

Selv er jeg så hjernevasket at et menneske(stakkar)ikke kan spør et lite overflatisk spørsmål om en eller alle hundene før jeg er i gang med mye rart rundt rasene osv.Det tar helt av og jeg blir flau over meg selv når jeg tenker på det...For de er egentlig ikke interessert i det likevel..Så God knows hvorfor de spør?!

Her går det i hund og atter hund..og jeg har svært vanskelig for å snakke om andre ting i sosiale lag,og føler derfor at det kanskje er best å holde kjeft å hørre på dem som har annen ny input til meg som IKKE gjelder min hverdag..HUND!

Ellers er alle mine venner glad i hunder,og har en eller flere selv..men det betyr vel at jeg tiltrekker meg mest hundefolk..eller så betyr det at de som ikke er hundefolk stikker av..hahha!

Neida.det finnes enkelte som ikke har hund da..men de er bare i omgangskretsen..

Det er gøy å ha en stor interesse..Jeg velger å tro at mange mennesker som ikke skjønner vår lidenskap,selv har mangel på en hobby som de bruker mye tid på.Det er mange slike mennesker,og jeg vil våge å påstå at vi har et mer innholdsrikt liv enn dem uten interesser.

Uansett så er jeg bevisst på min fanatiske hundegalskap og prøver å fungere med andre ting..Heldigvis kan mennesker være allsidige.. ;) Selv om det ikke er alltid man gidder!

Hundegalskap lenge leve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, høres kjent ut! Jeg er kristen, men jeg er så tullete at jeg til og med prioriterer hundetreninger fremfor gudstjenester og møter :rolleyes: Men jeg prøver å prioritere folk uten hund også slik at jeg ikke skal bli helt ensporet i min tankegang, men det er ikke lett. Ikke like enkelt å finne noe felles å prate om. Er ikke bare en gang det har skjedd at når nybakte mødre snakker om sine små, så finner jeg noe å sammenligne med hundene *ler* Hjemme alenetrening med valper er bemerkelsesverdig lik "sovetrening" hos babyer! Mødrene er ikke helt enige i det, da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - utrolig arti! De samme tankene har slått meg også mer enn en gang - og jeg har humret med meg selv mang en gang, kan du tro=)=)=)

Men jeg føler enorm glede over mitt "hundeliv" og kunne ikke tenkt meg ett liv uten - så da får bare andre tenke og se meg som de vil!

Tror du jeg har fått mange merkelig blikk når jeg suser avgårde med hundene foran denne doningen, hahaha!

trening1vf3.th.png

Og "galskapen" ble understreket nok en gang da jeg , forrige helg, tok meg selv i å irritere meg over at "Raillhund-utstillinga" fallt på samme dag som min eldste sønns konfirmasjon, hi hi hi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset dreier stort sett alt seg om hunder og barnet. I helgene er det enten treninger, konkurranser eller kurs og treninger og turer på ukedagene. Jeg har hundene med meg på jobb og stort sett alltid ellers også. Vi har kjøpt hus med 13mål tomt hvor det er ideelt for hundene og perfekt for lille Thomas å vokse opp. De aller fleste vi er sammen med driver også med hunder. Men, jeg klarer å la vær å bable høl i huet på "ikke hundefolk" om hundene og følger litt med på hva som skjer ellers i verden også :P

For oss er ikke hundene kjæledyr eller en hobby, det er en livsstil og det er helt herlig!

Jeg er så utrolig glad for at jeg har en mann som er like opptatt av hunder og trening som meg, hvis ikke hadde det nesten vært litt synd på han,hehe ;)

(foreldrene mine og endel andre synes jo at vi er sånn passe gale, men hva gjør vel det...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint! ;)

Helt enig med deg jeg! Hundene blir selvsagt prioritert foran det meste annet, men når jeg ikke er sammen med hundefolk er det kjempefint å kunne skravle om andre ting også. Snakker for det meste ikke om hund med folk som ikke driver aktivt med det selv, og det passer meg utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år kan jeg være med på sommeravslutningene på jobben for første gang, fordi vi har snekret timeplanen slik at vi slutter tolv på fredagene. Dermed rekker jeg hjem for å gå tur før festlighetene! ;) Det er nok ikke mange av mine kollegaer som skjønner prioriteringene mine, men det later jeg som jeg ikke forstår. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanvittig glad for at jeg har venner utenfor hundemiljøet, som jeg nesten ikke snakker om hund med, selv om flere av dem har hund selv. Jeg er glad for at jeg har fått såpass mye sosial intelligens at jeg ikke har behov for å prakke på andre mennesker prat om hund når de ikke er interessert i det. Dessuten er det veldig godt å ha litt "hundefri" i den forstand at jeg er engasjert i mye utenom hund også - samfunn, musikk, filmer osv - og da er det godt å ha noen å snakke om dette med også. Dessuten snakker jeg ikke bare hund med hundefolk heller.

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt gal om hele livet mitt hadde dreid seg om hunder, hundesnakk, hundeforum, hundeditt og hundedatt. Jeg elsker hunder, men jeg er fryktelig glad i de vennene jeg har utenfor hundemiljøet også. Jeg tror ærlig talt ikke det er sunt å bare være opptatt av en eneste ting døgnet rundt. Variasjon og mangfold er fint! ;)

AMEN! :P

Jeg kan bare glemme å snakke hund med vennene mine liksom. Klarte faktisk å dra med to av de til nkk Hamar i tre hele dager og det sier litt at de lå på benkene og sov under BIS-finalen. :P

Nei, det er viktig å ha et liv i tillegg til hund mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig å ha venner som elsker Aron :P Aron er alltid med meg til venner (som synes det er kjempestas at jeg tar han med), men vi snakker aldri om hund forde. Med hundefolk blir det bare hundeprat, men venner som ikke driver aktivt med hund, kan jeg bare glemme å nevne det for ;)

Venninnene mine synes det er fryktelig rart at jeg velger å gå på utstilling med hunden, enn å være med dem på fest i helgene. Men sånn er nå det, de hadde aldri forstått det uansett :P

Men jeg er veldig glad for at jeg har ikke har venner som like hundefreak som meg. Det hadde nok blitt litt for mye hundeprat, ettersom jeg er med dem skoledag etter skoledag ++.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis finnes det rundt seks og en halv milliarder mennesker på denne jorden som man kan smelte inn i, og de fleste er "rare" på sin måte. Hva folk tror om hundeeiere, folk som samler på bruskorker, datanerder, folk med dreads osv er ganske likegyldig så lenge man trives selv, synes jeg. Dessuten er hund en sunn hobby. Man kommer seg ut i frisk luft, får mosjon, lærer nye ting hele tiden og er sosial.

Jeg er ikke akkurat "hundegal" selv. Jeg hadde ikke klart å leve uten hund, jeg prioriterer hunden foran det meste andre i livet mitt, og jeg kan gjerne prate om hunden min til andre som er oppriktig interessert, men jeg er ikke helt ensporet. Jeg er interessert i mye annet også.

Uansett tror jeg det bare er bra å ha en hobby, så får man være så engasjert og aktiv i den hobbyen som man føler for selv, og drite i hva andre måtte mene.

Ingen er like uansett.

Jaja, det var min wannabe-moralpreken. ;) Tror jeg er en smule overtrøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En morsom tråd, som vafall jeg kjenner meg godt igjen i. Uansett hvilket lag eller sosial sammenkomst jeg er i, en anledning til å prate hund finner jeg alltid. Men jeg stopper opp og tenker litt, "er det virkelig så galt fatt med meg", når butikkmannen på ica spør først etter hunden, og så etter ungene.

Og naboene, hva tenker de? Når en stor del av bilene som passerer dem på vei til oss har bilyd på motoren sin i form av ooooiiii, aaaooouuu, omf omf omf. For hundene som besøker oss vet at da blir det lek, løp og kos, og de har ikke lyddemper på sin glede.

Og så har vi de andre besøkende. Jeg ser på det som helt naturlig at det ligger strødd med alt fra tomflasker til garnblåser rundt på plena etter lek og trening. Men det er kanskje ikke like selvfølgelig for alle? ;)

Men alt i alt så tror jeg livet er rikere med hundegalskap enn uten. Så da får det bare være sånn. Jeg har ikke merket noen tegn til demping i så måte heller. Snarere tvert om. Så hvor skal det ende? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ingen venner som driver med hund. (har nesten hele ansvaret for hunden, trene lydighet eler noe sånt)

Flere har hund og har ei venninnne som hører på meg når jeg snakker om forskjellige raser. (alltid kjekt å ha noen man kan dra med seg på utstillinger) Går vi forbi en hund må jeg nesten alltid si hvilken rase jeg tror det er.

De fleste i klassen forstår ikke at det går ann å være så opptatt av hund. Noe jeg ofte får høre. Har ikke så mye i mot det, gjelder bare å le med. (legger nok litt opp til det selv etter som jeg har hatt 4-5 fremføringer om hunderaser)

Har en lærer som synes det er merkelig at jeg går tur med hunden hver dag. (og hun har hund selv!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Jeg syns vel kanskje ikke "hundemennesker" er de verste snålingene. Jeg veit om en som samler på biller, liksom - han kjørte fra Trondheim til Larvik for å hente en DØD bille. Da føles egentlig hundeinteresse ganske normalt. Jeg syns vel heller ikke at bilinteresse er så innmari mye bedre, jeg visste ikke at det fantes egne diskusjonsforum for diverse biltyper og klarer heller ikke helt å skjønne hva de diskuterer på side etter side, men det er meg. Jeg hadde vel neppe gidda å dratt på "Escort"-treff selv om jeg har Escort selv. For ikke snakke om folk som betaler flerfoldige tusen kroner hvert år for å få lov til å bli halvveis nedmeid av bilister når de tråkker rundt på sykkelene sine..? Og har du tilbrakt tid sammen med et par stykker med hvert sitt speilreflekskamera? Da går det stort sett i lukkerhastigheter, objektiv, ISO og all mulig annen slags (for meg) uinteressant rør..

Nei, det er mye rare hobbyer sånn generelt. Forskjellen er vel stort sett at vår hobby ikke kan låses inn i garasjen eller kjellerboden, for så bli tatt frem igjen noen år senere når man gidder/har tid til å plukke med sånt igjen.

Jeg har venner jeg og, som ikke er interessert i hund i samme grad (noen har ikke hund i det hele tatt, andre har hund, og bare det, liksom). Jeg har ikke problemer med å snakke med de om ting som ikke dreier seg om hund, men jeg har ikke problemer med å snakke med folk som er like hundeinteressert om noe annet enn hund heller.

Men hundene er en stor del av livet mitt, og det er fordi jeg har valgt at de skal være det. Jeg trives med hobbyen min, og savner ikke å gjøre noe annet. Hva folk tenker bryr jeg meg ikke stort om, det finnes verre ting å bruke fritiden sin på enn at man drar til skogs med bikkjene for å finne kattematbokser jeg gjemmer bort, liksom.. Som f.eks å kjøre 8 timer for å hente en død bille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av mine venner har et heller overfladisk forhold til hund, men de har alle andre intresser. Typen likte jo ikke hunder noe særlig før han ble skikkelig kjent med Loke,(som han var redd) men han skjønner godt at jeg er en "hunderetardist" som han kaller det, for han er en duppedittfanatiker. Han er faktisk verre enn meg, han bruker fryktelig mye tid på diverse mobilforum etc og faller helt ut av denne verdnen hvis han snubler over noe elektronikk som han ikke har testet før. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om slike ting, alt jeg har av elektronikk har jeg arvet - bortsett fra dataen - og å bruke bortimot 10tusen kroner på en liten telefon er for meg det glade vanvidd. Men jeg har mye større forståelse for nerdingen hans enn jeg ville hatt om jeg ikke hadde en altoppslukende intresse selv, han får nerde så mye han vil for min del..

Så etter tre måneder med offiselt kjæresteri (5-6 uoff) har jeg lært meg å spille (og LIKE) playstation, jeg har tilmed prøvd meg litt på GTA4 *stolt* og han har blitt bestekompis med bikkja mi. Faktisk har han blitt litt bløthjertet ovenfor Loke, jeg fikk kjeft i går fordi Loke måtte være inne når vi spiste ute og når han spurte meg om hva slags lyd det var Loke lagde (han peip) og jeg sa han gråt tok han en sjefsavgjørelse og hentet ut bikkjedyret for å fòre han med laks slik at han ikke gråt mer.

Når jeg prøvde å nekte han (man forterker ikke piping liksom) fikk jeg en lang tirade om at man faktisk burde skjønne at hunden ikke har det bra når han gråter ;)

Hadde det ikke vært for at Loke sjelden (eller aldri) piper annet enn av glede og for at jeg syntes det var litt søtt at han hadde blitt så bløthjertet så hadde jeg blitt sur. For tre måneder siden hadde han syntes det var masete med Loke rundt matbordet og ekkelt at han siklet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...