Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og helse


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei!

Nå skal jeg ikke ha schäfer, men jeg syns de bruksavla schäferne er fantastisk flotte hunder og en rase jeg gjerne vil lære mer om. En god bruksschäfer har "alle" de egenskapene jeg setter pris på i en hund (til mitt bruk). Det første jeg kommer inn på da er helse. Det er det som har gjort at schäfern alltid har vært uaktuell i mitt hode. Jeg tenker på bruksschäfer nå, men jeg regner med at det er mye av de samme problemene som går igjen på både de bruksavla og de utstillingsavla. Forskjellen er, etter mitt inntrykk, at de som avler bruksretta er mer beviste på å unngå sykdom, tester og tar hensyn til helse på avlsdyr og slekt, og at statistikkene derfor ser bedre ut, og at det dermed også er lettere å finne en sund og frisk hund hvis man gjør jobben sin skikkelig. Samt at de etter min mening avler hunder med en mer hensiktsmessig og sund fysikk. Men vi kan gjerne ta med helsa til de utstillingsavla i denne tråden også.

Altså, jeg lurer på hvilke helseproblemer og hvor vanelige er de? Og når man sier vanelige problemer og sykdommer. Hva er vanelig? Har noen statistikker å vise til?

Nå er jeg kanskje optimistisk når jeg vil ha en konstruktiv tråd om schäferens helse, men vær så snill. Ikke rykter og svartemaling nå. Hjelp meg heller til å få oversikt over rasens reelle helse og helseproblemer. Schäfern er ingen frisk rase, men hvordan står det egentlig til bak ryktene? Og hva skal man passe seg for? Spesifiser gjerne også om dere skriver om blandt de utstillingsavla, bruksavla eller rasen som helhet.

Det mentale er en helt annen sak som kan diskuteres ellers. Nå er det fysisk helse jeg lurer på.

Guest Jonna
Skrevet

Det letteste å begynne med er jo rett og slett statestikken, hentet fra SKK avlsdata:

HD:

2005: A -26,5 %, B- 45,2 %, C-20,9%, D- 6,4%, E-1%

2006: A-29,9 %, B-45,1%, C-17,2, D-6,8%, E- 1%

2007: A-40%, B- 42,1%, C- 12,1%, D- 5,2%, E-0,7%

AD

2006: 85,5 % FRI

2007: 86,1 % FRI

Skal prøve å finne en intressang Svensk side til deg, må bare lete litt da jeg ikke har den linken lengre.

Når det gjelder Hudsykdommer så viste jo Agria Sverige at Schäferhunden ligger på topp 10 listen når det gjelder eksem.

Edit: jeg fant jeg fant link

Denne siden er også bra å titte på.

Skrevet

Når det gjelder HD og AA, VET jeg at bruksoppdrettere er bedre sånn generelt. Alt annet blir litt vanskelig, siden det ikke føres statstikk eller opptegnelser over det.

Kan nevne noen spesifikke tilstander kjent på schäfer, men jeg kan ikke si noe om faktisk utbredelse av de enkelte - det føres ingen statistikk på dette, annet enn forsikringsselskapenes.

GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy)

-Klart arvelig, ukjent hva som utløser det (gjør sin debut i voksen alder). Muskelsvinn som starter i bakparten og sprer seg, til hunden blir gradvis lam og mister muskelkontroll.

Immunsvikt

-Herunder nyresvikt, leversvikt, diverse allergier og hudplager (igjen har jeg ingen statistikk, men dette er nok det mest utbredte problemet, og det jeg bekymrer meg mest for). Arvelig.

Sakralisasjon og L7S1-syndrom

-Klart arvelig

Diverse kreftformer

-Antakeligvis arvelig - her spiller også immunforsvar en rolle for sykdomsutvikling.

Spondylose

-Arvelig

Hemofili A (blødersykdom)

-Denne finnes det tester for, later til å ikke være et problem lenger.

von Willebrands (blødersykdom)

-Arvelig

Skjoldbruskkjertelsykdom

-Arvelig

Analfistler

-Populært kalt "schäferrumpe", jeg tror faktisk ikke sånne navn dukker opp uten grunn. Forøvrig er den beste behandlingen immunsuppressiva, hvilket igjen peker på at schäferen har et problem med immunforsvaret. Arvelig.

Ellers anbefaler jeg å lese litt på SKKs "Anomalex"

http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/Vetlex/anomalex.htm

Jeg tror nok bruksoppdrettere generelt (nei, ikke alle) er mer opptatt av helse. Likevel, de sitter med begrenset avlsmateriale (siden alle er i slekt på et eller annet vis uansett, langt nok tilbake) og veien er lang og kronglete. Et hovedpoeng for meg, om man snakker med en oppdretter, er om de er ærlige om feil på sine linjer og hvordan de takler det. De som sier at alle hundene er 100% friske er enten løgnere eller for blinde til å se det. En god (og da mener jeg god!) statistikk på ledd er nok et godt utgangspunkt i mange tilfeller, fordi det faktisk krever mye fokus på helse å få til akkurat det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tusen takk for svar begge to! Og linkene skal skjekkes ut :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...