Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og helse


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei!

Nå skal jeg ikke ha schäfer, men jeg syns de bruksavla schäferne er fantastisk flotte hunder og en rase jeg gjerne vil lære mer om. En god bruksschäfer har "alle" de egenskapene jeg setter pris på i en hund (til mitt bruk). Det første jeg kommer inn på da er helse. Det er det som har gjort at schäfern alltid har vært uaktuell i mitt hode. Jeg tenker på bruksschäfer nå, men jeg regner med at det er mye av de samme problemene som går igjen på både de bruksavla og de utstillingsavla. Forskjellen er, etter mitt inntrykk, at de som avler bruksretta er mer beviste på å unngå sykdom, tester og tar hensyn til helse på avlsdyr og slekt, og at statistikkene derfor ser bedre ut, og at det dermed også er lettere å finne en sund og frisk hund hvis man gjør jobben sin skikkelig. Samt at de etter min mening avler hunder med en mer hensiktsmessig og sund fysikk. Men vi kan gjerne ta med helsa til de utstillingsavla i denne tråden også.

Altså, jeg lurer på hvilke helseproblemer og hvor vanelige er de? Og når man sier vanelige problemer og sykdommer. Hva er vanelig? Har noen statistikker å vise til?

Nå er jeg kanskje optimistisk når jeg vil ha en konstruktiv tråd om schäferens helse, men vær så snill. Ikke rykter og svartemaling nå. Hjelp meg heller til å få oversikt over rasens reelle helse og helseproblemer. Schäfern er ingen frisk rase, men hvordan står det egentlig til bak ryktene? Og hva skal man passe seg for? Spesifiser gjerne også om dere skriver om blandt de utstillingsavla, bruksavla eller rasen som helhet.

Det mentale er en helt annen sak som kan diskuteres ellers. Nå er det fysisk helse jeg lurer på.

Guest Jonna
Skrevet

Det letteste å begynne med er jo rett og slett statestikken, hentet fra SKK avlsdata:

HD:

2005: A -26,5 %, B- 45,2 %, C-20,9%, D- 6,4%, E-1%

2006: A-29,9 %, B-45,1%, C-17,2, D-6,8%, E- 1%

2007: A-40%, B- 42,1%, C- 12,1%, D- 5,2%, E-0,7%

AD

2006: 85,5 % FRI

2007: 86,1 % FRI

Skal prøve å finne en intressang Svensk side til deg, må bare lete litt da jeg ikke har den linken lengre.

Når det gjelder Hudsykdommer så viste jo Agria Sverige at Schäferhunden ligger på topp 10 listen når det gjelder eksem.

Edit: jeg fant jeg fant link

Denne siden er også bra å titte på.

Skrevet

Når det gjelder HD og AA, VET jeg at bruksoppdrettere er bedre sånn generelt. Alt annet blir litt vanskelig, siden det ikke føres statstikk eller opptegnelser over det.

Kan nevne noen spesifikke tilstander kjent på schäfer, men jeg kan ikke si noe om faktisk utbredelse av de enkelte - det føres ingen statistikk på dette, annet enn forsikringsselskapenes.

GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy)

-Klart arvelig, ukjent hva som utløser det (gjør sin debut i voksen alder). Muskelsvinn som starter i bakparten og sprer seg, til hunden blir gradvis lam og mister muskelkontroll.

Immunsvikt

-Herunder nyresvikt, leversvikt, diverse allergier og hudplager (igjen har jeg ingen statistikk, men dette er nok det mest utbredte problemet, og det jeg bekymrer meg mest for). Arvelig.

Sakralisasjon og L7S1-syndrom

-Klart arvelig

Diverse kreftformer

-Antakeligvis arvelig - her spiller også immunforsvar en rolle for sykdomsutvikling.

Spondylose

-Arvelig

Hemofili A (blødersykdom)

-Denne finnes det tester for, later til å ikke være et problem lenger.

von Willebrands (blødersykdom)

-Arvelig

Skjoldbruskkjertelsykdom

-Arvelig

Analfistler

-Populært kalt "schäferrumpe", jeg tror faktisk ikke sånne navn dukker opp uten grunn. Forøvrig er den beste behandlingen immunsuppressiva, hvilket igjen peker på at schäferen har et problem med immunforsvaret. Arvelig.

Ellers anbefaler jeg å lese litt på SKKs "Anomalex"

http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/Vetlex/anomalex.htm

Jeg tror nok bruksoppdrettere generelt (nei, ikke alle) er mer opptatt av helse. Likevel, de sitter med begrenset avlsmateriale (siden alle er i slekt på et eller annet vis uansett, langt nok tilbake) og veien er lang og kronglete. Et hovedpoeng for meg, om man snakker med en oppdretter, er om de er ærlige om feil på sine linjer og hvordan de takler det. De som sier at alle hundene er 100% friske er enten løgnere eller for blinde til å se det. En god (og da mener jeg god!) statistikk på ledd er nok et godt utgangspunkt i mange tilfeller, fordi det faktisk krever mye fokus på helse å få til akkurat det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tusen takk for svar begge to! Og linkene skal skjekkes ut :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...