Schäfer og helse

[Guest Snusmumrikk]

Hei!

Nå skal jeg ikke ha schäfer, men jeg syns de bruksavla schäferne er fantastisk flotte hunder og en rase jeg gjerne vil lære mer om. En god bruksschäfer har "alle" de egenskapene jeg setter pris på i en hund (til mitt bruk). Det første jeg kommer inn på da er helse. Det er det som har gjort at schäfern alltid har vært uaktuell i mitt hode. Jeg tenker på bruksschäfer nå, men jeg regner med at det er mye av de samme problemene som går igjen på både de bruksavla og de utstillingsavla. Forskjellen er, etter mitt inntrykk, at de som avler bruksretta er mer beviste på å unngå sykdom, tester og tar hensyn til helse på avlsdyr og slekt, og at statistikkene derfor ser bedre ut, og at det dermed også er lettere å finne en sund og frisk hund hvis man gjør jobben sin skikkelig. Samt at de etter min mening avler hunder med en mer hensiktsmessig og sund fysikk. Men vi kan gjerne ta med helsa til de utstillingsavla i denne tråden også.

Altså, jeg lurer på hvilke helseproblemer og hvor vanelige er de? Og når man sier vanelige problemer og sykdommer. Hva er vanelig? Har noen statistikker å vise til?

Nå er jeg kanskje optimistisk når jeg vil ha en konstruktiv tråd om schäferens helse, men vær så snill. Ikke rykter og svartemaling nå. Hjelp meg heller til å få oversikt over rasens reelle helse og helseproblemer. Schäfern er ingen frisk rase, men hvordan står det egentlig til bak ryktene? Og hva skal man passe seg for? Spesifiser gjerne også om dere skriver om blandt de utstillingsavla, bruksavla eller rasen som helhet.

Det mentale er en helt annen sak som kan diskuteres ellers. Nå er det fysisk helse jeg lurer på.

[Guest Jonna]

Det letteste å begynne med er jo rett og slett statestikken, hentet fra SKK avlsdata:

HD:

2005: A -26,5 %, B- 45,2 %, C-20,9%, D- 6,4%, E-1%

2006: A-29,9 %, B-45,1%, C-17,2, D-6,8%, E- 1%

2007: A-40%, B- 42,1%, C- 12,1%, D- 5,2%, E-0,7%

AD

2006: 85,5 % FRI

2007: 86,1 % FRI

Skal prøve å finne en intressang Svensk side til deg, må bare lete litt da jeg ikke har den linken lengre.

Når det gjelder Hudsykdommer så viste jo Agria Sverige at Schäferhunden ligger på topp 10 listen når det gjelder eksem.

Edit: jeg fant jeg fant link

Denne siden er også bra å titte på.

[Argyr]

Når det gjelder HD og AA, VET jeg at bruksoppdrettere er bedre sånn generelt. Alt annet blir litt vanskelig, siden det ikke føres statstikk eller opptegnelser over det.

Kan nevne noen spesifikke tilstander kjent på schäfer, men jeg kan ikke si noe om faktisk utbredelse av de enkelte - det føres ingen statistikk på dette, annet enn forsikringsselskapenes.

GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy)

-Klart arvelig, ukjent hva som utløser det (gjør sin debut i voksen alder). Muskelsvinn som starter i bakparten og sprer seg, til hunden blir gradvis lam og mister muskelkontroll.

Immunsvikt

-Herunder nyresvikt, leversvikt, diverse allergier og hudplager (igjen har jeg ingen statistikk, men dette er nok det mest utbredte problemet, og det jeg bekymrer meg mest for). Arvelig.

Sakralisasjon og L7S1-syndrom

-Klart arvelig

Diverse kreftformer

-Antakeligvis arvelig - her spiller også immunforsvar en rolle for sykdomsutvikling.

Spondylose

-Arvelig

Hemofili A (blødersykdom)

-Denne finnes det tester for, later til å ikke være et problem lenger.

von Willebrands (blødersykdom)

-Arvelig

Skjoldbruskkjertelsykdom

-Arvelig

Analfistler

-Populært kalt "schäferrumpe", jeg tror faktisk ikke sånne navn dukker opp uten grunn. Forøvrig er den beste behandlingen immunsuppressiva, hvilket igjen peker på at schäferen har et problem med immunforsvaret. Arvelig.

Ellers anbefaler jeg å lese litt på SKKs "Anomalex"

http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/Vetlex/anomalex.htm

Jeg tror nok bruksoppdrettere generelt (nei, ikke alle) er mer opptatt av helse. Likevel, de sitter med begrenset avlsmateriale (siden alle er i slekt på et eller annet vis uansett, langt nok tilbake) og veien er lang og kronglete. Et hovedpoeng for meg, om man snakker med en oppdretter, er om de er ærlige om feil på sine linjer og hvordan de takler det. De som sier at alle hundene er 100% friske er enten løgnere eller for blinde til å se det. En god (og da mener jeg god!) statistikk på ledd er nok et godt utgangspunkt i mange tilfeller, fordi det faktisk krever mye fokus på helse å få til akkurat det.

[Guest Snusmumrikk]

Tusen takk for svar begge to! Og linkene skal skjekkes ut