Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få i katten medisin?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Skrevet

Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Skrevet

Alternativt kan du pakke inn katten i et håndkle og holde han mellom beina dine. Da slipper du å få kloremerker, og det er litt lettere å få jobben gjort fort og gæli. Uff, misunner deg ikke. Katt og medisiner er et sant *******.

Skrevet

Vi hadde sånn "pillepenn" da jeg jobbet på kattepensjonat og skulle medisinere katter. Minkhansker på den som holdt katta, håndkle og pillepenn, ren tvang var desverre eneste løsning på noen av dem.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Eiere bør så godt som mulig, unngår å holde katten sin i nakkeskinnet.

Veterinæren har anbefalt meg dette fordi katten kan fornærmet mot deg :)

Skrevet
Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Unnskyld at jeg ler litt, men...dette minner meg litt om vår katt Wester! :)

Han har ikke slike sår du beskriver, heldigvis, men vis ham en børste, så går han bananas! Og marktabletter var umulig å få i ham! Han står og stirrer på våtforet, og skuer han et minste snev av tabletter der, nekter han tvert å spise. Så nå har jeg gått over til en slags flytene markur på tube, som heter Profender. Jeg setter det i nakken på ham når han skal ut, slik at ikke den andre katten eller hunden skal slikke han der.

Og ang. børsting, så måtte vi ha på oss hansker og vi kunne trengt mer verneutstyr også! :)

Så for noen blodige år siden fikk vi, les min hardt prøvede mann nok, og vi bestemte oss for veterinær, dopings og barbering.

Så nå går det greiere! :)

Skrevet

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Skrevet
Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Flott at det går bedre da! :icon_cry:

Men håndklær hjelper dessverre ikke på Wester og kladdene hans, der er det bare sprøyte og barbering som gjelder! Heldigvis er ikke veterinæren vår så dyr som disse dyreklinikkene

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...