Gjør utfall mot fremmede

[silentpill]

Hei,

Jeg laget meg en konto fordi jeg håper noen på hundesonen sitter med tips eller råd som kan hjelpe meg. Jeg har en 3 år gammel hund som bjeffer og gjør utfall mot alt av fremmede, enten det er besøkende som kommer inn, eller folk vi møter når vi er ute å går tur. Hun oppfører seg på samme måte overfor hunder, men det er noe som går an å leve med til en viss grad. Det er litt værre når man ikke vil ha venner på besøk pga hunden, og blir anspent bare man åpner døra i tilfelle naboen står ute å klipper plenen.

Ja, hun ble for dårlig sosialisert når hun var liten. Jeg kjenner ingen som har hund (jeg er selv en typisk "loner" type, og vennesirkelen er liten), og det var vinter når jeg fikk henne så det var lite folk ute da vi gikk turer.

Jeg skriver her i håp om at noen sitter på en god idé eller to. Det jeg ønsker er rett og slett enkle tips om hva jeg bør gjøre eller absolutt IKKE bør gjøre når jeg kommer gående ned gata og jeg ser en person 100m nedi veien på tur rett mot oss. Jeg har prøvd så og si alt, f.eks. å trene henne på å ikke reagere på dørklokka, men hun er flink til å skille mellom treningssituasjoner og ukontrolerte situasjoner.

Jeg lurer også på om sterilisering kan hjelpe? Vet det kan gjøre hannhunder roligere. Fungerer det på samme måte med tisper? Hun er en veldig "våken" hund (følger med på alt), jeg vil faktisk gå så langt som å si hun er ganske stresset, og jeg lurer på om det kan ha noe med hormonene å gjøre?

Takk!

[BDD Girl]

Sterilisering vil nok ikke ha noen effekt på henne.

For å roe henne og la henne finne ut at andre hunder ikke er noe å stresse etter, ei heller mennesker, så sett deg et sted hvor det passerer masse hunder og folk. F.eks om du bor i Oslo, så er Frognerparken et utmerket alternatvi å ta med seg matpakke og termos og masse godbiter.

Det du gjør er å sette deg ned, binde hunden, ta frem en bok og les, lytt på musikk eller annet, og ikke si eller gjør noe som helst når hun bjeffer og hopper mot andre hunder, bare sitt der og lat som verden er et perfekt sted, men med en gang hun ser på deg, så gi henne en godbit.

Etter hvert vil som regel hunden roe seg og skjønne at det ikke er noen grunn til å stresse og bjeffe og hoppe etter andre hunder eller folk. Det er faktisk mye bedre å ta kontakt med matmor/far for da får hun godbit.

Når det gjelder å få besøk, naboer osv: Få naboer til å klipp plenen, sett dere ute og se på dette. På samme måte som beskrevet ovenfor.

Når du får besøk - overse henne og be gjestene dine gjøre det samme. om hun ikke roer seg av seg selv, så sett henne i bur (om du har det) og la henne være der til hun er rolig, eller så binder du henne på plassen sin (for en fast liggeplass burde hun ha). der lar du henne være til hun har roet seg - ja, det vil bli en prøvelse, masse pip, bjeff og stress, men putt noe i øra, prat og le med vennene dine og overse henne så godt du kan. Du kan om hun er rolig, kaste til henne en godbit, men det må da gjøres når hun er helt rolig.

En annen ting er at du må lære deg å slappe av, for om du blir anspent fordi du er redd for hva naboen driver med, så merker hunden din dette.

Du skriver ikke noe om alder eller rase, men, å trene litt med henne kan også hjelpe på. Da mener jeg psykisk trening, f.eks spor eller lydighet.

[Mari]

Hva slags rase evt blanding er det snakk om?

Du sier utagering, vil du si at det er av aggressiv art? Tror du at hun hadde kommet til å bite?

Du kommer med altfor lite informasjon til at man kan uttale seg egentlig.

Jeg vil egentlig bare gi deg to råd jeg.

1. Kom deg til noen som kan atferd. Noen som faktisk kan se hunden og ikke minst samspillet dere imellom. For å finne noen i ditt nærmiljø, så ta kontakt med NAS (Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr), her er LINK. De er fagfolk, og kan sette opp et treningsprogram tilpasset deg og din hund.

2. Vær veldig forsiktig når du leser råd du får over internett. Vi som sitter her inne har ikke sett hunden din, og atferd kan være ganske så kompliserte greier. Det kan være lett å gjøre vondt verre om man ikke vet akkurat hva man driver med. Du vet heller ikke noe om erfaringen eller kompetansen til folk som poster her inne, det er rett og slett vanskelig å vite hva og hvem man skal stole på.

Jeg ønsker deg lykke til, og jeg håper du finner noen som kan hjelpe deg!

[silentpill]

Hei, og takk for svar.

Rasen er fransk bulldog, og hun er 3 år gammel. Hun hopper på folk mens hun bjeffer, og strekker folk hånda/setter seg ned ut så trekker hun seg unna og følger hånden med hodet. Noen ganger kan hun roe seg ned når det kommer besøk, også spretter hun plutselig opp og begynner å bjeffe igjen, helt uten grunn. Hun har aldri bitt noen, men jeg er ikke 100% trygg på at hun ikke kan gjøre det.

I fjor tok jeg reisen gjennom landet for å besøke adferdsspesialist. Det fikk jeg egentlig veldig lite ut av, men fikk i allefall klargjort at det ikke var fysiske grunner. Adferdsspesialisten mente at det ikke var aggresivitet som lå bak oppførselen (heller litt usikkerhet og iver + innlært oppførsel), og jeg fikk et treningsprogram som ikke hjalp, selv om det ble fulgt til punkt og prikke.

Jeg fikk ingen hjelp til hvordan jeg skulle takle hundens oppførsel i øyeblikket det skjer. Altså, det ser så lett ut på papiret, men hva gjør jeg egentlig når hunden oppfører seg "galt" utenom treningen i en situasjon som jeg ikke kan kontrollere? Jeg er så redd for å forsterke oppførselen hennes nå at jeg føler med helt lammet.

[BDD Girl]

Hvor i lanet holder du til?

Har du tid og råd og mulighet til å reise litt, så kan jeg kanksje hjelpe deg.

Jeg har utdannelse innen hunders adferd, og jeg har god tid og koster ikke mye, men jeg trenger at du har tid og tålmodighet, samt mulighet til å være/bo i nærheten.

Send meg gjerne en PM om det er av interesse.

Jeg garanterer ingen ting, og vi kommer sammen til en god pris for begge parter som vi begge kan leve med.

[Djervekvinnen]

Jeg har hatt lignende tendenser på hunden min, en salig blanding av litt av hvert. Det jeg gjorde da var å ta kontakt med veterinæren for adferdstime, og fikk forklart en fint treningsprogram vi kunne trene på. Så jeg anbefaler deg å gjøre det samme. Så får du hjelp til akkurat ditt problem.

[ida]

Hvis du bor i Oslo området, kan jeg bli med deg og trene passering aldeles gratis. Uten Fibi, men med Scilos hvis det passer. Ellers gjerne uten egen hund.

[akela]

Jeg ville nok sagt som Mari, dra til en atferdsekspert og få hjelp - men jeg skjønner at du er skeptisk til nytt forsøk dersom du allerede har prøvd.

Jeg vet ikke hvem du har vært hos, men en av de mer profilerte har nå satt igang et slags kurs for "assistenter" som skal følge opp hundene med trening i hverdagen - så det sier vel litt om at nei, det ER ikke enkelt å jobbe med dette på egenhånd, ute i hverdagen.

Har du sjekket litt rundt i rasemiljøet ditt, om det finnes noen drevne folk der som kan ha noen råd eller innspill om dette er vanlig? Eller om det ligger litt på linjene dine, dette med usikkerhet? Angående den beskjeden du fikk hos atferdsekspert, så kan det jo være inne på noe - nei, det VAR ikke aggresjon, men kanskje du hadde en overivrig hund med liten selvbeherskelse, som kanskje ble frustrert over ikke å få hilse, og så utviklet dette seg i negativ retning i frustrasjon (og trang til å hilse kan også være trang til å vise seg snill for en valp som kanskje er litt usikker).

Ellers så handler det vel litt om at du må:

-tenke på at det ikke er en diger hund du har, men en liten hund som ikke får gjort så mye skade, det er ingen pitbull og du bør uansett klare å holde hunden; altså - senk skuldrene og gå på med friskt mot, du har ikke en kjempehund som river deg overende

- ta situasjonene humoristisk i forhold til folk; blir du stresset, smitter det over på hunden din, du skal ta dette alvorlig, men uten å bli "redd". Er du rolig og cool og takler folk hun bjeffer på greit, gjennom å "ufarliggjøre situasjonen" for dem, så vil hunden din merke det

- holde hunden i bånd, også om du bare skal utenfor døren, så de uønskede situasjonene ikke skjer med en hund som ruser mot naboen for eksempel

- skill situasjonene; når du er hjemme og får besøk, så sett opp en grind så du kan styre hunden og krev at de besøkende lar henne være i fred, og ute så har du hunden i bånd og langline til du vet du har kontroll

- når det er en ukontrollert situasjon, så blås i å stoppe opp, prøve å avlede, dille og dalle med hunden; bare ta den i båndet og gå en annen vei i friskt tempo mens du sier litt muntert og friskt "kom så går vi"; nøler du eller blir usikker, så smitter det. Tenk på det slik "jaja, nå fikk vi ikke trent", og slutt å gruble mer over det, og sørg heller for flere kontrollerte situasjoner

- er hun usikker på folk inne eller ute, så la henne slippe å hilse, til du vet hvordan dette bør skje - om det bør skje

Det var førstehjelpen. Så får du se litt på opplegget du fikk, se om det er noe du kan bruke. Det er det nok kanskje?

Med en slik hund så hadde jeg jobbet med selvkontroll/selvbeherskelse, gjennom lydighetsøvelser - som for eksempel å sitte og bli, til å vente uten å mase i ulike situasjoner, og generelt alt som gir dere bedre kontakt. Å få til en virkelig bra innkalling er gull verdt på en hund som er dårlig i ulike situasjoner også.

Du bør finne frem til godbiter som hun virkelig liker, og gjerne også en leke som hun vil gjøre alt for, og bruke dem i ulike situasjoner - leke kanskje som superbelønning, gjerne en leke med en snor som du kan holde i hånden, så hunden din ikke "forsvinner" vekk fra deg, mens godis er fine belønninger i mange situasjoner både imellom ball, og der du skal ha ro.

Legg opp til trening, gjennom å finne steder der du kan sitte og vite at folk ikke kommer nærmere enn så og så langt (går folk på en gangsti, kan du sitte på en plen eller en gressbakke på avstand, for eks). Gi hunden din en godbit hver gang den ser på dem, før den rekker å bjeffe. Gang på gang på gang på gang. Når hunden din begynner å forvente godis, så venter du et halvt øyeblikk, kanskje snur den på hodet og så gir du godis. Da vil hunden din både forvente noe positivt når den ser folk, og også lære seg at det da lønner seg å ta kontakt med deg.

Så må du få til dette i bevegelse, og der kan du jo tydeliggjøre ditt ansvar for hunden gjennom å ta den på motsatt side av den som kommer (gjort no nonsense-aktig, kontant og greit), og kanskje også ved å gå en liten bue utenom, så hunden skjønner at "nei, vi skal ikke bort". Vær "u-nølende" så godt du kan, og vær litt frisk og kontant her også - ikke nøl, subb, bli usikker. Viser hunden din tegn til dempende signaler, som å snuse på noe, saktne farten etc, så ros - og følg det opp, gjennom å bytte retning og gå over gaten og vise hunden at du "skjønner" den. Ros forresten hunden også når den faktisk ikke bjeffer... som hvis den begynner å ta en titt på deg når den ser folk, så ros, gi godis, og sørg for å skift retning/snu dere.

Noen sverger til en "sitt" med hunder som utagerer, det kan funke - men det avhenger av at folk ikke kommer bort/slipper hunden sin bort. Noen hunder som er usikre kan nærmest bli "glade" over å bli sysselsatt gjennom noe annet - som et godbitsøk eller så...

Det å sjekke med deg - altså ta kontakt - fungerer OGSÅ som en alternativ atferd, ikke sant.

Personlig er jeg ikke så glad i at fremmede skal drive med hilsing på slike hunder - eller at hundene skal lære at de skal gå bort til fremmede mennesker i det hele tatt. En valp, ja, men en voksen hund som har vært slik hele livet... Ja, kanskje gode figuranter som opptrer korrekt kan få den til å like å bli hilst på av fremmede, men usikkerheten vil kanskje ligge der - og hva da når noen som hilser "feil", og kaster seg over og skal klemme og klappe? Derfor vil jeg heller at eier skal belønne hunden for at den ser et menneske... nettopp med tanke på hunder som har en "mørkhet" i seg i forhold til folk genetisk eller tidlig oppvekst (mens derimot hunder som var gode, og som har blitt skremt en gang kanskje kan funke annerledes).

Din hund høres ut som den sliter i hilsesituasjoner; kanskje er den nøye, kanskje folk gjør en bitteliten ting feil, kanskje det er skummelt at de "rør på seg". Derfor bør den kanskje få slippe å bli pillet så mye på, ville jeg sagt - altså uten å ha sett hunden din. Folk er veldig ofte opptatt av å TA på, kanskje kan de heller nøye seg med å slippe ned godbiter til hunden din for eksempel? Eller bare SNAKKE hyggelig til den...

Du har tre år å ta igjen, det betyr at du vil få noen skritt fremover og så noen bakover. Det viktige er at hunden din skjønner at DU tar ansvaret, at du passer på så den ikke blir hilst på av folk den føler seg ukomfortabel med, og at det også vanker godbiter når den SER på skumle folk. Kanskje vil du kunne bryte mønsteret litt, og så vil hunden din ha godt av det - at dere kommer inn i en om ikke god, så bedre sirkel.

Det at hun er "våken", er vel heller at hun ikke helt tør å slappe av, eller at hun kanskje alltid er beredt. Det kan være stress, det kan ikke være stress - men uansett så sier det jo litt om at hun tror det kan være noe til enhver tid det gjelder å holde øynene opp for, og det... er vel en usikker hund ja.

Ikke gi opp, men stå på, og prøv gjerne å oppsøke hjelp på ny - kanskje et annet sted. Du vil kanskje ikke få hunden din "bra", men ved å jobbe med lydighet og positive assosiasjoner tror jeg du kan komme et godt stykke på vei.

Ellers bør du lese deg opp så mye du kan, legger ved noen forslag.

To til Eva Bodfäldt, der boken "Kontakt" også er veldig bra

http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=9 (sladretrening, som er fint)

http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=12 (ryggsekken litt nedi der, om hvordan lære hvalper å være passive når du ønsker det, som kan funke på voksne hunder også)

Litt fra Flyingdogpress.com:

http://www.flyingdogpress.com/onldagg.html (om hunder som utagerer)

http://www.flyingdogpress.com/selfpg.html (om selvkontroll)

http://www.flyingdogpress.com/aggressionbasics.html (om aggresjon)

Litt fra Manimal:

http://www.manimal.no/Artikler/Passeringskurs.htm (om passeringskurs, men står også litt mer generelt)

Litt ymse:

http://www.phsspca.org/training/qa_nervous_aggression.htm

Nå skrev jeg visst mye - men det aller beste er å få noen til å se på dere, også i virkelige situasjoner, og gi dere råd...

[silentpill]

Hei igjen, og takk for alle svar!

Tror ikke det ligger til linjene, og jeg er vel meg selv takk skyldig for dette problemet. Små ting jeg burde grepet fatt i fra starten, og nå er det så inngrodd at det er vanskelig å få til noe som helst. Det er heller ikke rasetypisk, såvidt jeg har fått med meg.

Tusen takk for linkene, Akela. Har såvidt sett på dem, skal ta meg tid til å lese bedre gjennom dem i morgen.

Veldig fine råd her, og det er deilig å ha noe å prøve ut. Det gjør det med en gang litt lettere å håntere henne, for da har jeg en plan. Har forresten tatt med mp3 spilleren på tur de siste dagene. Det hjelper i allefall meg litt!

Mesteparten av opplegget fra adferdsspesialtisten gikk på trening av hunden, altså "sitt" i ulike situasjoner og med ulike lyder, inkludert dørklokken som hun ellers reagerer veldig på. Det var en timeplan vi skulle følge, og så kjøre på nytt før vi førte den videre (utendørs i hagen, så på turområder).

Hunden tok alle øvelsene på første forsøk, med kulerunde øyne og full fokus. Problemet er at jeg får ikke til å overføre den fokusen til ting hun faktisk sliter med, uansett hvor lenge vi forbereder oss. Med en gang hun ser et fremmed menneske, uansett hvor bra fokus hun har før den tid og hvor lyst hun har på godbiten, så går hun over i bjeffemodusen sin. Jeg gjorde den feil under en av våre utendørs treningsrunder å fikk henne til å sitte mens det gikk noen på en vei 100m unna. Det var 1 gang, og siden den gang har ordet "sitt" utendørs ført til at hun strammer seg opp og ser seg rundt etter faren som hun tror lusker.

Jeg har slitt med trening siden da. Er redd for å gjøre noe feil igjen siden det skal så lite til.

[akela]

På noen hunder fungerer den sitt-strategien, på andre ikke - jeg synes noen ganger det gir hunden mer "ro" til å sitte og fokusere på det skumle... ikke er det lurt å sitte og se på det og bli enda er fokusert, og å sitte med ryggen til er enda skumlere, virker det som om enkelte hunder synes.

Får du henne ut av bjeffemoduset? Tier hun stille etterhvert, eller "henger hun seg opp"?

Hunder som er redde eller føler seg truet, blir utrolig váre for små signaler - slik du beskriver i den "innlæringen" du fikk til <_<

Det får meg til å føle at hun faktisk er "ekte" redd, eller at hun har fått det som kanskje først var en liten usikkerhet, lært inn/forsterket til et slags mønster?

Hva med, når du ser folk, å snu deg og gå i en litt annen retning mens du bare tar henne med deg, og sier friskt "kom", og så gjør noe annet - enten det er å kaste en leke til henne, eller det er å strø masse godbiter? Jeg liker godbitstrøing, bare kaste en neve godbiter i "hodet" på hunden uten å si noe (kanskje må du ha utrolig gode godbiter med deg, for å friste den, jeg pleier forøvrig å "insistere" på at hundene mine spiser disse godisene - da "må" de liksom slappe av); men gjerne med et lite retningsskifte. Vær blid og litt sånn "frisksportaktig munter" når du trener, det amerikanerne kaller "happy talk" og som faktisk på sikt kanskje får hunden litt mer avslappet; det tar bort intensiteten, og hjelper kanskje deg til å slappe av også.

Jeg kjente en hund som var vár, og den bjeffet på folk som kom mot, enten det var rett mot eller på en skrå linje mot, mens folk som var nærmere, men som skrådde vekk for eksempel ikke kvalifiserte som noen trussel med påfølgende bjeff...

[belgerac]

Mairin: for deg vil jeg veldig gjerne anbefale en (6 timers!) DVD fra et problemadferdsseminar av Kathy Sdao. Denne er tilgjengelig her i Norge via Canis: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=DVD139

Essensen fra videoen finnes også i bokform (noe rimeligere pris, kanskje vel så verdt pengene skulle jeg tro): http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=DVD139.

For meg som også sliter med en hund som gjør utfall, har det utgjort en utrolig forskjell i treningen med å øke forståelsen for hvordan man plasserer all form oppmerksomhet i forbindelse med usikkerhet/redsel. Å f.eks begynne å belønne/avlede en hund med godbiter før den selv har rukket å registrere "luskende farer"... kan faktisk gjøre vondt verre. Nettopp slik du dessverre har erfart. Men med skikkelig kunnskap om læringsmekanismene kan man med bittesmå justeringer gjøre treningen mer effektiv.

Denne videoen/boken tar for seg læringspsykologi veldig grundig (Sdao er en svært dyktig og underholdende foredragsholder, så du vil ikke kjede deg) , sånn at du får enda bedre forståelse av hva slags mekanismer som settes i sving når du jobber med problemadferd. Dette er grundig teori, kombinert med praksiske problemstillinger. Utfallsproblematikk spesielt.

Jeg tror du vil ha stor glede av den kunnskapen som formidles her

[akela]

http://abrionline.org/videos.php

Denne var litt interessant i mellomtiden; her ligger det ute klipp av blant andre Jean Donaldson og med Ian Dunbar som kommenterer, der er klipp av Karen Overall - og nevnte Sdao. Litt sånn til inspirasjon! Belgeracs ide er god, jeg har ikke sett videoen - men det er kanskje å foretrekke, hvis det handler om litt timing og sånn?

Her er forøvrig hjemmesiden til damen:

http://www.kathysdao.com/articles.html

[belgerac]

http://abrionline.org/videos.php

Belgeracs ide er god, jeg har ikke sett videoen - men det er kanskje å foretrekke, hvis det handler om litt timing og sånn?

Her er forøvrig hjemmesiden til damen:

http://www.kathysdao.com/articles.html

Ja, den handler VELDIG mye om "timing og sånn" Det er liksom forståelsen av dette hun legger fokus på i teorileksjonene sine. Med Pavlov`s hunder, og dertil forklaring av det vesentlige skillet mellom klassisk og operant betinging bl.a.

Men hun er flink til å forklare ting på en folkelig måte, så man trenger ikke å være sivilingeniør for å forstå Med en grei basis i engelskkunnskaper (videoen er ikke tekstet) og en viss ide om bruk av positiv forsterkning, er man fort inne i Sdaos verden:)

Selv syntes jeg at videoen kanskje er litt vel lang, dette er jo et direkte opptak fra et seminar. Boka forestiller jeg meg tar for seg det mest essensielle.

[silentpill]

Supert! Jeg skal skaffe meg den DVDen, og i mellomtiden skal jeg kose meg med reseten av Akela's linker.

Det Akela sier om at "sitt" lar henne konsentrere seg om det skumle er nøyaktig det jeg opplever, og sitte med ryggen til gjør det bare værre. Jeg har ingen mulighet til å få henne ut av bjeffemoduset hvis hun får "arbeidet seg opp" til full panikk, eller hva jeg nå skal kalle det. Jeg kan være så heldig hvis situasjonen ikke er altfor skummel at det blir 2-4 bjeff også er det stopp, men det er bare i passerings-sammenheng. Hvis "hun henger seg opp" så er det umulig å få kontakt med henne før faren er over, og hun "brumler" ofte i lang tid etterpå.

Ja, jeg er ganske sikker på at hun er veldig usikker, og usikkerheten går over i redsel etterhvert som hun stresser seg selv (og meg) opp.

Snu og gå i annen retning har vi prøvd. Det var vel egentlig noe av det første som ble prøvd ut, men det førte bare til at jeg dro en vei mens hun hang etter og dro den andre mens hun bjeffet iltert. Det har vel litt med situasjonen å gjøre. Er vi i et kryss hvor jeg kan hoppe ned en annen gate enn personen vi møter, så går det fint, men det er ikke ofte vi har den muligheten når vi treffer folk.

Hun elsker mat, men hun ignorer godbiter helt hvis hun har folk å bjeffe på. Som regel ignorerer hun leker også. Det må i såfall være en VELDIG bra leke (med lyd), men de lekene som har fått oppmerksomheten hennes bort fra det skumle har bare stresset henne enda mer opp til hun bjeffer helt uten grunn.

Det hender jo en og annen gang at vi kan møte folk hun ikke bjeffer på. Folk som passerer veldig raskt (syklister, folk på rulleskøyter og noen ganger joggere) er vanligvis ikke like skumle.

Jeg har prøvd litt de siste dagene å gå tur med musikk på øret, og det ser ut til å hjelpe litt. Jeg blir tryggere på meg selv, spesielt siden bjeffingen ikke blir like høy som før.

Jeg ble litt paff i dag da. Jeg trener "sitt" på turene våre så lenge ingen er i nærheten, for å trene av henne den "sitt = fare" tingen. Så der satt hun, og jeg ventet og ventet og ventet på at hun skulle ta kontakt med meg så vi kunne gå videre. Så ser jeg til min store skrekk at her kommer det et par og setter seg på en benk ca. 30 meter unna oss. Selvfølgelig ser hunden også dette, og jeg ser at hun blåser opp kinn og overleppe. Jeg var fult klar over at det var den øvelsen ut vinduet, men jeg prøver meg med et kort, advarende "Ah!" Bjeffet ble da sånn "bark under my breath" type ting, noe jeg var veldig glad for. Hun blåste seg opp et par ganger til, og jeg fikk stoppet henne. Dette paret var tydeligvis ikke så veldig skummelt, men vi måtte passere dem for å komme hjem. Tror du ikke jenta passerte med 5m i mellom oss og dem uten å så mye som se på dem? Jeg har gått resten av dagen i en rosa sky.

Så sånt KAN skje en gang i blandt, og det lever jeg på. Alle små skritt hjelper, selv om vi har en lang, lang vei å gå.

En ting til, mens jeg husker det. Jeg fikk noen brosjyrer på DAP difuser. Tror dere det kan hjelpe?

[akela]

Godt å høre at det skjer oppmuntrende ting også, det viser jo at det er en vei frem - du må bare finne ut hvordan du både skal trene henne av med det av atferden som er blitt en uvane/mønster, og hvordan du bør takle den grunnleggende usikkerheten.

Ville bare presisere én ting: Det JEG mente med å snu og gå i en litt annen retning, er ikke heeelt den samme "snu og unngå"-teknikken som gjerne blir prediket av de mykeste instruktørene; hvor eier ikke sier/gjør noe, men bare forter seg å snu seg og gå en annen vei. Jeg er nok litt mer "kontant" der; det er noe med å si litt "kom, så går vi her, slutt og tull" på en frisk og bestemt måte, mens du tar med deg hunden - fysisk om så er ved å dra i båndet i din retning - som et alternativ til å stå stille og "låse" eller fortsette å gå rett mot, som i hvert fall oppleves som skummelt av en usikker hund

Å gå rett mot er tegn på selvsikkerhet over mot konfrontasjon, særlig hvis det er marsj rett mot; det kan være mye å be en usikker hund om, samt at den kanskje vil oppfatte at de andre har tenkt å konfrontere den.

Det er interessant det du skriver om de raske passeringene; det høres jo litt ut som det du beskriver - at når hun REKKER å se noe, tenke på det som skummelt, og gå og lade seg opp, så blir det en "greie" - det blir liksom så langsomt og "tydelig".

Jeg hadde kanskje tenkt litt på det med å "tvangsroe" henne når du er ute, altså det med "ryggsekken" som Bodfäldt skriver om. Det å lære henne å roe seg og fokusere - om så er på å ta en godbit når dere kanskje er "på sikker rekkevidde", og nærmest "kreve" litt at hun spiser. Da "tvinger" man dem på en måte til å slappe et hakk av, siden en stresset hund nærmest ikke vil klare å spise, ifølge ekspertene. Du "lurer" på et vis hunden. Kanskje kan du prøve å få fokus og få henne til å gjøre en kunst eller så, mot belønning - da gir du henne en ordre å "klamre" seg til, en slags alternativ atferd som jeg synes av egen erfaring kan være godt for en usikker hund.

Men du får nok tenke litt... mye kanskje!... på hva du selv gjør og forholder deg i ulike situasjoner. Du er jo inne på det selv, i forhold til å være litt mer avslappet, samt dette med å faktisk prøve å stoppe bjeffingen tidlig. Kanskje i kombinasjon med en "ordre" eller beskjed?

[silentpill]

Timingen min må garantert jobbes med, for jeg tror jeg har en hund som er ganske "nøye" på det. Vet ikke om hun egentlig er veldig lettlært eller hva, men hun plukker om mine dårlige signaler på sekundet.

Jeg skal prøve det der med å snu å gå unna som du sa, Akela. Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Man får jo høre at de som kommer rett mot en hund kan virke ekstra skumle, men har ikke tenkt på at jeg faktisk tvinger henne til å bevege seg mot folk på en måte som kanskje blir helt feil for henne.

Jeg har gått mer tur med henne i skogen i det siste (mindre sjangs for bjeffing, jeg skal innrømme det ). Jeg tror spesielt skogsturene har bygd opp selvtillitten hennes en del, for nå hopper hun lett over grener, løper gjennom sølepytter og spretter fra tue til tue som en kanin.

Råd og tips herfra har gitt meg friskt mot til å prøve meg mer ute blandt folk, og den fremgangen jeg ser hos hunden, uansett hvor liten den enn er, gjør at det er verdt det. Så igjen, tusen takk for alt av råd, men ikke minst for å ha inspirert meg til å gi alt igjen. Til tross for bjeffingen er den lille hunden min en utrolig flott liten skapning, og det er like gøy hver gang jeg ser det går opp et lys for henne.

[belgerac]

En ting til, mens jeg husker det. Jeg fikk noen brosjyrer på DAP difuser. Tror dere det kan hjelpe?

DAP må du gjerne prøve. Nå husker jeg ikke helt kildene sånn i farten, men mener å ha hørt at den kun tar toppen av fryktopplevelsen. Så forvent deg ikke noen store mirakler med bruk av DAP alene. Dette er et hjelpemiddel som skal kombineres med trening.

Diffuseren brer feromonene rundt i innendørsmiljøet hunden oppholder seg i. I tillegg bør du ha et DAP-halsbånd for turer utendørs. Da sikrer du hunden jevn tilførsel av feromonene slik at effekten blir optimal. Hunden bør ha vært i et DAP-miljø rundt en måneds tid før du kan registrere noen effekt i kombinasjon med trening.

[silentpill]

Nå har "Cujo meets Pavlov!" dumpet ned i postkassen, og i går koste jeg meg godt med den. Jeg er fremdeles litt usikker på hvordan jeg skal jobbe med dette, med tanke på at treningsplanen går veldig ut på det med at hunden bare skal se det skumle (fremmede hunder på filmen) under trening i en periode. Det er ikke så lett når det er folk som skremmer henne mest. Men jeg skal se hva jeg får til!

Jeg måtte flire litt av en del av det som ble sagt. Det var så logisk og opplagt, og hun forklarte det med timing veldig bra. Jeg vet at jeg har gjort feil, og nå fikk jeg endelig forklaring på hva som har skjedd i flere situasjoner da jeg før har klødd med i hodet og lurt på hva som skjedde der.

Det er klart at når en hund er skeptisk til fremmede, så må det læres inn at fremmede = bra ting skjer. Jeg jobbet med å gi henne ball når det kom folk på besøk, og sluttet i frustrasjon når jeg så at hun bjeffet på den som kom, så sprang hun stolt bort til skuffen hvor jeg gjemmer ballen. I følge Kathy Sdao så var vi faktisk på god vei, for hunden hadde skjønt poenget, altså at besøk gjorde at hun fikk den fine ballen som ellers er helt off limits.

Hun sa også at det er lurt å fokusere på en ting om gangen, altså hvis hunden har flere "triggere" som f.eks. folk, hunder, biler (heldigvis sliter ikke frøkena mi med det i tillegg), så velg 1 ting å trene på om gangen.

Det jeg lurer på nå er hva slags belønning jeg skal bruke. Frøkena elsker mat, men det er ikke spesielt viktig ute. Uansett hvor godt det er, så blir det glemt hvis hun ser et menneske (så langt som 2 fotballbaner unna, så det er litt problematisk). Jeg lurer på om jeg skal prøve med leke som belønning, men hvordan fungerer det i praksis?

Skal vi se, det var en ting til jeg lurte på... Jo! Kathy Sdao anbefaler gentle leader under trening av hunder som dette, men som sagt har jeg en fransk bulldog. Hun nevnte at Snoot loops hadde head collars til kortnesede raser, men såvidt jeg kunne se så sender de ikke internationalt. Er det noen her som vet om et alternativ, eller om jeg kan få tak i det her i norge?

[Tonje]

Jeg har egentlig ikke så mye å komme med her, Akela og Belgerac har sagt det meste. Men jeg vil bare si at du er ikke alene! Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg har også en hund som gjør utfall, dog ikke mot mennesker men mot hunder. Og det er så lite så lite som skal til før han også går inn i utfallmodus, det være seg et nølende skritt eller en bevegelse,så er saken tapt. Og jeg er også litt usikker sånn som deg,på hva man egentlig gjør,særlig utenfor trening, og noe kommer brått på.

Det jeg har funnet ut med min hund,er at han er ganske nøye på tempoet jeg går i. Dersom jeg går fort, anser han meg tydelig som mer stresset,og oppfører seg også litt deretter. Klarer jeg derimot å roe helt ned fra jeg går ut døra og gjennom hele turen, har jeg en litt annen hund. Og da er det ikke noe avansert vi snakker her altså, jeg rett og slett gjør det meste i et tregere tempo. Det hjelper på meg selv også faktisk, for jeg får mer tid til å oppdage ting og styre meg selv inn på rett modus FØR hunden. På denne måten har jeg klart å unngå flere utfall,et mot en stirrende boxer som la seg ned på veien foran oss( hunden min hater boxere). Jeg gikk sakte og bestemt ut mot siden, og fikk hunden fokusert på godis. Men godisen hjelper lite dersom han merker at jeg blir stressa eller nervøs,og da er løpet kjørt.

Kroppspråket er veldig viktig,ihvertfall for oss. Jeg har også desverre gjort enkelte ting i det jeg har sett hunder på avstand som har ført til at hvis jeg gjør dem i andre settinger, sperrer han opp som en hauk og er på vakt. Enkelt skal det ikke være..

Musikk på øret var forresten ingen dum ide!

Vil ønske deg masse lykke til videre,stå på Håper du oppdaterer oss etterhvert.