Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynder


Poter

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Mynder er så mangt. Hvor kontrollerbart jaktinstinktet er varierer veldig med både trening, rase og individ. De fleste mynder vil nok være interessert i å jage katter og annet vilt, men intensiteten varierer. Jeg har hatt whippet mer eller mindre sammenhengende i 20 år, og på den tida er det bare ei mus, et lemen og en stakkars rypeunge (hunden var i bånd, ungen flakset inn i kjeften på henne - helt sant!) som har måttet bøte med livet. Og det er ikke fordi hundene mine ikke har fått være løse. Den første whippeten min fikk revet opp øret av ei katt, katta var like hel.

I Norge har vi dessuten stort sett et terreng som gjør at myndenes fart ikke helt kommer til sin rett. Norsk fjellhare er for suveren i de fleste tilfeller. Likeledes er katter i boligstrøk som regel såpass på hjemmebane at de kommer seg i skjul i god tid før noen hund kan gjøre noen alvorlig skade på dem - og de gjør dessuten motstand, noe i hvert fall den "verste" av mine "kattejegere" lot seg avskrekke av.

Fordelen med myndenes jaktinstinkt er jo at det som regel ikke slår inn før de ser byttet. De kan bli gode sporhunder, men legger normalt ikke ut på langvarige søk selv. Det betyr ikke at det ikke kan kreve sin hundeeier å få god innkalling på dem, kanskje spesielt når det gjelder afghanere og salukis. JA, det finnes unntak, men hunder av disse rasene har ofte en noe større radius enn de andre mynderasene.

Ellers? Whippets er vel blant de myndene som er mest som "vanlige hunder", men helt klart mynder åkkesom. Vaktinstinkt varierer voldsomt mellom rasene. Whippets har som regel lite eller ingenting, azawakhen er vokter først, jakthund dernest. Aktivitetsnivå varierer også kollosalt - fra lett spinnville italienere til til dels svært bedagelige borzoier og ulvehunder. Noen er mer reserverte enn andre, de s.k. østlige myndene som saluki, azawakh og afghanere kan foretrekke noe mer avstand til fremmede enn enkelte nesten klengete italienere.

Er det noen mynderase du er spesielt interessert i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med de andre myndene, men har jo blitt kjent med noen. Sånn i forhold til å være sosiale med mennesker har jeg et generelt inntrykk av at de er ingen "overfallsmenn". Folk er helt ok og kult og sånt, men de er ikke fra seg av glede over å hilse på fremmed menneske i byen.

Min ulvehund har nok litt jaktinnstinkt, men som bardmand sier, det kommer på en måte ikke til sin rett. Hun så rådyr en gang og føyk avgårde over et jorde, men da rådyrene kom i skogen snudde hun bare. Så det er ikke noe voldsomt, hvertfall ikke på ulvehund. Men klart de får lett øye på ting, så det gjelder jo å bli litt skarp i blikket selv.

Ikke verdens enkleste å trene. Motivasjonen skal være ganske god om du vil ha mynden din til å terpe på øvelser. Innkalling er forøvrig favorittøvelsen her i huset, mon tro det er fordi den inneholder spurt? Hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt, varierer jaktinstinktet spesielt mye på ulvehunder. De holdt jo på å dø ut, og ble delvis "rekonstruert" med hjelp av andre raser, og jakt har vel ikke vært hovedfokus for avlen på moderne ulvehunder. Noen kan ha atskillig mer jaktinstinkt enn andre, men det gjelder vel for så vidt alle mynderaser.

Når det gjelder trening, er jo ikke det noe jeg har vært så himla interessert i selv - og det har nok passet hundene mine bra ... Det meste mister fort nyhetens interesse, for å si det sånn. Det er jo også det som gjør de så greie å leve med - det er sjelden du ser ballgale borzoier, sykkelgjetende sloughis eller andre maniske mynder, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 whippet og 1 saluki. Alle mine går løse i skogen eller på jorder hvor de kan løpe. Saluki'n er 1 år nå og i sin verste pøbel alder.. så dersom han klarer å stikke ut døra selv, da er det erta berte buse før han kommer:-)) Men går vi ut sammen så er det ingen problem. Når vi går i skogen så er det aldri noe problem, da kommer de alle som en når jeg roper..

Stor sett så holder de seg i øyekontakt med meg hele veien. Ellers så er jo whippet en super herlig enkel rase. Kanskje derfor jeg har fått så mange hehe Kan skrive siden opp og side ned om alle dems fordeler..

De er super rolige inne, ute i skogen så løper de gjerne å "jager" hverandre eller fugler.. men de er alltid i nærheten. De er vennlige overfor alle både på 2 og 4 bein. Har selv en katt her i huset og det går greit, mens naboens katt jager vi.

Vi er nå aktive på Lure Coursing, og det er virkelig en hundesport som er i skuddet..

Når det gjelder å hilse på fremmede, vel mine har ikke lest manualen til mynder for kommer det besøk her så må man regne med å bli overfalt av super sosiale over lykkelige mynder:-))

Har også whippet med bronse merke i lydighet og agility, at det ikke har blitt noe mer der er pga meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to salukier, kjempeherlige hunder.

En stolt hunderase kan man vel si. Bærer sitt hode hevet, går som kongelige og løper som en jaguar.

Veldig fornøyd med mine to.

De er ypperlige selskapshunder. Hadde selv to vennligsinnede tisper som lekte med alle andre greie hunder.

MEN jakinnstinkt har de. den ene min tok noen katter i blant.... :wub:

OG fikk ferten av sau et par ganger og da var alt som het lydighet borte (Ellers var de lydige)

Så den biten må man bare ta med...

Men absolutt en spesiell, vakker og fin familiehund og trofast venn: ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant ;)

Nei, det er ikke noen spesiell mynde jeg er interessert i sånn med tanke på å skulle eie selv. Jeg synes alle virker interessante. Dette er en rasegruppe jeg kan lite eller ingenting om, så det er derfor jeg spør. Har møtt meget få også, så er spennende å lære mer. Synes det virker som kule hunder. De er jo ekstremt stilige å se på ;)

Azawak (eller hvordan det skrives, hvordan uttales det :wub: ) har jeg inntrykk av er veldig ur? Hvordan gikk det med han amerikaneren som avlet på rasen og som gården brant ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt mynde mer enn i 6 år jeg da.. så har bare begrenset med erfaring og dele utifra dem jeg deler livet med og slik jeg oppfatter andre . Men kan jo fortelle litt om min hverdag..

Jeg har jo en whippet hann på 5 år( og en whippet/papillon tispe mix da) , og han har aldri vist noe int. for og jage før vi flyttet til her vi bor nå .. her er det masse "villkatter" og er blitt en favoritt lek for han og jage dem opp i trærne. Han får ikke lov da, siden han blir ganske blokkert når han er i jakt.. men det hender han ser katten lenge før meg, og da er det gjort. Og jo flere ganger han har fått jage katt, jo mer oppspilt blir han neste gang han ser en :rolleyes: Men så lenge katten kommer seg ut av synsvinkel eller sitter i toppen av et tre så kommer han ganske snart tilbake da ;) men jeg må ærlig innrømme jeg er veldig usikker på hva han hadde gjort om han tok igjen katten..

Men han har tidligere bodd sammen med både katt,kanin ,rotte og fugl.. så lenge dem er i hus og tilhører familen er det greit. Men fremmede jager man hvis mulighet byr seg.

Har han med på tur i skogen og jorder løs, og er stort sett aldri noe problem og få han inn på innkalling, og har vi med godbit er han iallefall lett og be :P

Han er egentlig veldig grei og trene med siden han er veldig lett og motivere med mat, alt fra tørt brød til pølsebiter så får man kontakt og han syntes det er stas( men det er ikke alle mynder som er like lett og motivere med mat da) og er jo begrenset hvor lenge han gidder og være med hvis noe annet er mer spennde ..Men det er liksom ikke så motiverende og trene med han altid da. siden han står ikke og tripper og ser opprømt på deg og lurer på hva vi skal gjøre nå! Så om man er veldig int. og lydighet feks. burde man kanskje velge en annen rase, men alt kan jo gå ann med tid og tålmodighet :P Men lek som og jage tennisballer eller ha en drakamp er morro. Sønnen min på 2 1/2 leker nesten daglig sammen med tennisball eller annen leke som gutten min kaster og doffen henter, ikke altid han vil levere da hehehe..

Ellers er han veldig glad i mennesker, og er nok en av dem som gjerne overfaller deg med hopp og sprett når du kommer inn døra her hos oss , selv om det er en fremmed..

Hunder går han utmerket med, overser dem hvis han er i band eller på tur stortsett men leker gjerne når han er løs . og vet sin styrke i og kunne løpe fort, så ser virkelig ut i sitt S når han har fått andre med på leken med og jage han.

Innendørs merker man knapt man har hund i hus.. bortsett fra når man snur ryggen til brødskiva som nettopp lå på tallerkenen og på et mystisk hvis plutselug er borte. Kan ikke gå fra mat og ellers lingene på bordet/ kjøkken benk hvis jeg ikke har til plan om at det er whippet mat, for Doffen er av den oppfatning at alt av mat i hus tilhører hans mage. Og ellers handleposer er ekstra spennde, kan ikke tall på hvor mange ganger jeg skal til og pakke ut varene og der mangler jammen halve brødet! :rolleyes: Er vår feil når slikt skjer, da han er bare slik... han forsyner seg med den største selvfølgelighet og etter 5 år har vi enda aldri klart og lære han av med slikt. Har jo hørt om andre som ikke er så ille.. men de sier jo at de fleste mynder stjæler , eller forsyner seg da. Men de er veldig behagelige og ha i hus, der som strekker seg ut på sine gode soveplasser, har man flere sover dem gjerne sammen og i "dynger".

Våre klarer nå og være hjemme alene, men det tok sin tid og vende dem til det, da dem helst ville være med oss overalt, men nå er det stort sett ikke noe uling ( i følge naboen) når vi er borte. Men har hørt om flere som sliter litt med sprasjonsangt på sine, men det er vel slik som for mange andre raser også.

Jeg har jo har/hatt en italiener også, som nå bor hos min mor. Dette er jo en hund på helt annen måte igjen.

Jaktinstinktet hennes har jeg aldri tenkt noe særlig på i de 6 årene hun har vært til.. hun har det meste i kjæften denne lille hunden.. jager pus kanskje et lite stykke så stopper hun opp og bjeffer som en tulling for og være sikker på den har forstått poenget.

Hun er veldig energisk, og er full av futt hele tiden.. er sånn enten eller på henne. Enten sover hun, eller så er hun og spretter rundt deg som en sprettball. Altid klar for og være med på det som er gøy. Hun har en helt grusom stemme som hun bruker ofte! om Italienere er vakthunder generelt eller om hun er "opplært" av min mors nakenhunder vet jeg ikke.. men hun varsler! Hun skal under morgen tisseturen stille seg opp på en høyde og varsle alle og en hver at hun er her.. og er ikke lite lyd som kommer ut av den lille kroppen nei.... hehe til stakkars naboers fortvilelse. :rolleyes:

Men mer kosete og kjærlig hund skal man lete lenge etter, der hun kryper inntil enn og vil bare ha varme og bli klødd og dullet med. Og forlanger og skulle komme under dyna om natten... hun gir seg ikke før man gir henne en åpning så hun kan smette under... og da sukker hun fornøyd og forlater helst ikke sengen før man river av henne dynen. Mynder elsker varme! ;)

oioi dette ble langt :wub: nå kom jeg ikke så mye med generelt rasefakta da.. men er man ute etter ny rase, er det jo litt greit og høre hvordan dem er i det daglige også.. eller siden jeg har bare hatt en whippet og en italiener til nå kan jeg jo bare basere min erfaring fra dem jeg selv har hatt da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da benytter jeg muligheten og skryte litt av min da... sidne det ble en del snakk om jaktinstinskt, kan jeg iallefall vise til noen koselige bilder av han sammen med katt og kanin ;)

17042004154042tPdJPyepHttW.jpg

17042004154042N6PWa1X35V27.jpg

Her har han tatt på seg "papparollen" for kattungene vi hadde..

05052004175628b5V3P8c882ub.jpg

05052004175628W9IB9og6xT3B.jpg

05052004175628n6X5JR4hYjXC.jpg

28052004152508UOeEKM151f29.jpg

Ute går det også fint med dem man kjenner ;)

051120041330323Gb76p4c45Th.jpg

hehe er gress mellom tennende, derfor grimasen..

0711200414132569qvMTv2suIR.jpg

Her driver han og graver hull sammen med kaninungene..

160620052130298G3nBEF4v77X.jpg

16062005213029KaTDqd66a6yv.jpg

Italieneren med kanin

07112004141126dx1x8NlbUMp8.jpg

kunne bladd fram haugevis og masse mer.. men skal ikke oppta hele tråden med doffen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine hunder og fine bilder!

Må irsk ulvehund nappes?

Kan jaktlysten til mynder sammenlignes med jaktlysten til fuglehunder? Hvordan skulle myndene opprinnelig jakte? For det er for jakt de er laget, eller?

Sikkert naive spørsmål her :wub:

Hvordan er det å ha greyhound hvis man ikke deltar på løp?

Kan de litt større myndene bære kløv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må irsk ulvehund nappes?

Kan jaktlysten til mynder sammenlignes med jaktlysten til fuglehunder? Hvordan skulle myndene opprinnelig jakte? For det er for jakt de er laget, eller?

Kan de litt større myndene bære kløv?

Det er jo ikke dumme spørsmål, sikkert mange som lurer på det samme.

Du kan la være å nappe ulvehunden, men da vil den gå rundt med døde hår på seg, og det er jo absolutt best for pelsen om den blir holdt i grei stand. Eventuelt kan du nappe ned hele, det tar jo en god stund før alt kommer tilbake. MEN om du kun vil vedlikeholde den og ikke utstillingsnappe den, så er det ikke noe mye jobb, nei.

Nå er jo jeg bare vant med de linjene som min er fra, men hun reagerer ikke på fugler hvertfall. Hun tar ikke katter inne, men løper etter dem ute. Dersom de stopper blir hun sånn "ja, herfra hadde jeg vel egentlig ingen videre plan". Men dette kommer vel også litt an på sosialiseringen, Mona har vokst opp med katter i huset (ikke samme etasje).

Kan selvfølgelig bære kløv :wub:

Hvis du ikke napper blir pelsen som dette:

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...nnet/paske9.jpg

Hodet/nakke blir sånn her

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...il/IMG_2611.jpg

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...ri/IMG_3310.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine hunder og fine bilder!

Må irsk ulvehund nappes?

Kan jaktlysten til mynder sammenlignes med jaktlysten til fuglehunder? Hvordan skulle myndene opprinnelig jakte? For det er for jakt de er laget, eller?

Sikkert naive spørsmål her :wub:

Hvordan er det å ha greyhound hvis man ikke deltar på løp?

Kan de litt større myndene bære kløv?

Min første hund var en irsk setter, dog ikke av rene jaktlinjer men han likte godt å jage fugler:-)) Whippetene er mer i nærheten av meg enn hva setteren var.. han kunne godt bli "borte" 3-4 min før han kom tilbake.

Nå jakter jo whippet/mynder mer med synet enn med nesen som setteren gjør. men jeg ser dersom mine kommer over dyrespor, gjerne ferske.. ja da skal det sjekkes ut nærmere ja. De kom over en rådyrkalv engang, som lå ved ett tre.. den sto de bare forsiktig å snuste på.. hadde den derimot reist seg opp å løpt.. ja da hadde de nok løpt etter ja.

Vet om flere som har mynder som ikke er på løp.. ( nå er det jo kun 2 løp i norge i året.. men LC sporten er på full fart fremover så forhåpentligvis så blir det fler om en stund) Man kan fint ha mynder selv om man ikke driver med den sporten, og det er faktisk også mynder som ikke får løpt løse i det hele tatt.. Tror mynder er utrolig tilpassninsdyktige. Men når man har sett hvordan de koser seg ved å få rase ifra seg, da har men nesten ikke hjerte til å la det være:-))

Tilogmed en whippet kan bære kløv, den kan også være en super trekk hund.. dog ikke tunge sleder, men åbruke de på ski f.eks er jo helt supert.. eller dra unger (les voksne hihih) på akebrett, eller spark.. råkult og fy å det går spes når man har flere å man trigger de hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder trenger på ingen måte å bli brukt til kappløp, men de SKAL løpe løse nå og da, noe annet grenser mot dyremishandling, mener jeg, og ærlig talt skjønner jeg ikke vitsen med å ha mynde om man ikke får se dem i fullt firsprang innimellom.

Har aldri kløvet med mine, men det sies at mynder med lang rygg bør ha noe mindre belastning enn andre hunder av samme størrelse.

Du spør om jaktform - myndene er hetsjegere, altså skal de drepe byttet sitt selv (og gjerne apportere det til fører/eier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg har to whippeter, i tillegg til at hun har bodd i hus med 8 andre mynder (borzoi, whippet og italienere). Alle disse gikk løs, de kunne også slippe alle 9-10 sammen uten problem. Inne var de også rolige sammen. De største var veldig glade i folk , mens de minste var mer skeptiske. Min venninnes whippeter har lite jaktinstinkt i alle fall :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min neste hund blir mynde, og jeg har sittet å lest mye om rasen. Har egentlig ikke møtt så veldig mange mynder, kun whippet, men samtidig føler jeg at de kan passe meg ut ifra det jeg har hørt og lest. :D *vente utålmodig*

Jaktlysten er jeg ikke redd for, da jeg allerde har en hund som jakter på det meste bevegelig. Klarer greit å ha det under kontroll, og det blir ikke noe nytt for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med greyhound og aghhaner, og det jeg har hørt og som mine erfaringer sier er at de engelske mynderasene (greyhound,whippet, irsk ulvehund og skotts hjortehund) er mye mere anvendndlige og sosiale hunder enn de orientalske myndene (afghaner, saluki osv) Med greyhoundene gikk jeg lydighet og agility og greide bronsemerket, men afhanerene virket mye "fjernere" de på en måte bare "så igjennom meg" Men rett gjerne på meg hvis jeg tar feil. .men hun jeg drev for (var ikke mine hunder, bare handlet de og gikk tur med de og hjalp til på kennelen da jeg var yngre) var enige i mine meninger :D Whippeten sa hun forrsten var "terrier i myndeforpakning" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Azawak (eller hvordan det skrives, hvordan uttales det :D ) har jeg inntrykk av er veldig ur? Hvordan gikk det med han amerikaneren som avlet på rasen og som gården brant ned?

Takk for at du spør :D

David har det aldeles utmerket nå. Han solgte den nedbrente tomten i Atlanta og kjøpte ny i New-Mexico. I begynnelsen bodde han selv i en "camper" da alle pengene gikk til hundenes ve og vel, bla inngjerding av sin nye store tomt. Både Azawakh'ene og hans vakre araber-hingst stortrives i sitt nye hjem, faktisk bedre enn der de bodde før da dette er et mer naturlig miljø for dem. Pengene innsamlet fra Norge gjorde han istand til å kjøpe vann-pumpe (tenk hvor mye vann som skal fraktes og bæres for alle hans hunder) samt tilkobling til elektrisitet. Gjett om han var glad :P

Nå har han også bygget et lite hus til seg selv.

Ikke bare avlet David på rasen, han er en av foregangsfigurene for å bevare denne vakre rasen slik den opprinnelig er. Og det kan han fortsette med nå, takket være bla økonomisk tilskudd fra hunde-venner i Norge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre det går bra med David! Er jo kulturbevaring han holder på med, så det er jo utrolig viktig. Synes det er beundringsverdig at han prioriterer hundene og hesten foran seg selv. Ordner bosted for dem før seg selv etc. Det står det respekt av.

Er det kanskje slik at myndene har rykte på seg for å være vanskelig å trene pga mer tradisjonelle treningsmetoder som ble brukt før og at de er enklere å motivere for trening med positive metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville helt klart gått for positive metoder med en mynde. Min erfaring er at de rett og slett melder seg ut om du skal trykke, skyve og presse dem rundt og bestemme for mye. Og da har du ødelagt resten av den dagen med tanke på trening :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan "kreve" noe av de, men aller helst liker de å tro at det er de som bestemmer... (skjønner?) Kan jo ta ett eksempel fra agility treningen..

Noen skulle hjelpe meg med felt trening på stigen. min hund har rimelig stor fart og det er heeelt umulig for meg å følge med, men hun hopper da elegant over feltet.. der sitter damen med gobiter og Sara snur seg for å ta en selvfølgelig. Da tar damen tak i Sara og setter henner på feltet.. der får hun gobit, hm.. jeg nærmest så det lynte ut av øynene på min prinsesse, da vi skulle ta slalomen, så demonstrerte hun ved å snuse på hver eneste pinne.. Da var det bare å legge henne i bilen, vente en liten stund også var vi tilbake igjen:-))

Må nevnes at dette var ca 3 mnd etter at hun hadde født ett kull med 8 valper og at hunvar fortsatt litt hormonell i forbindelse med det.

Hun er også en meget spesiell whippet dame med prinsesse nykker, men tar man frem ballen eller LC filla da våkner villdyret.. Hun er 7år gml og oppfører seg som valpene sine på 14 uker.

Men å bruke gobiter, ball osv så er det ikke noe problem. Lærte mine 4 sitt samlet i løpet av en grill pølse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten sa hun forrsten var "terrier i myndeforpakning" :D

Det der er noe jeg stadig oftere har hørt de siste årene, og det skremmer meg litt. En whippet skal IKKE ha terriertemperament! Det finnes noen relativt dårlig funderte teorier om at terriere ble brukt i dannelsen av rasen, og det virker som om noen bruker denne for å unnskylde det jeg mener er helt utypisk atferd for en mynderase, som whippeten vitterlig er. Den dråpen terrierblod som måtte finnes i rasen er i dag så utvannet at den må regnes som en ren mynderase.

Whippets skal IKKE være aggressive mot verken andre hunder eller folk - det ville gjøre den fullstendig ubrukelig til sitt opprinnelige formål som kanin- og harejeger som gjerne arbeider i par eller flokk, eller til kappløp for den del, som også er en viktig del av rasens historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel whippeter kunnet være noen kruttønner innimellom... i ganske mange år, det er vel omtrent 30 år siden jeg hørte en historie om hvordan "flokken" på en ærverdig whippetkennel hadde gått til åtak på en av sine... som forklaring på en arrete whippetsnute! Husker en bekjent som trodde dette var noen små "engler" var riktig så sjokkert...

Så jeg tror ikke det er noe nytt, men det jeg husker av hunder fra den tiden, og det jeg har hørt, er vel at de var stødige - men kunne fremvise temperament. Det "nye", ifølge mine kilder, er vel at det er blitt endel usikkerhet og "mørkhet" i noen av de nye linjene som har kommet - og at man får hunder som er vaktsomme, iblant utagerende, inklusive mot folk. Og det høres veldig ukjent ut...

Mynder som aldri får gå løse... fy, sier nå jeg. En av de store gledene ved disse rasene, som ellers ikke er helt "meg" med et par unntak, er å se dem når de langer ut - det er hundeverdenens store atleter, og løpe er det de er bygd for. Punktum. Alle de myndene jeg har kjent, har elsket å ta en real spurt - de har løpt utav pur glede ved å galoppere, på en annen måte enn veldig mange andre hunderaser jeg har kjent.

Dette med positiv trening... ja, vil nok jeg si. De jeg har sett som har prestert noe med sine mynder, har vært dyktige og positive trenere med godt humør! Myndene er selvstendige, og som andre selvstendige raser så er det nok verre å "tvinge" dem til noe som helst... Måtte le litt av agilityepisoden, jeg har to helt andre raser, men de reagerer omtrent på samme måte - blir de holdt fast av andre, uansett så positivt det prøves gjort, så sier de takk for seg. Derimot har klikkertrening fungert glimrende på dem, altså den metodikken. Jeg har også sett ridgebacker, som er noen andre særinger, fungere veldig fint med klikkermetoder.

Når det gjelder rasene... vel, det er noen raser du oftere ser løs og i parker med andre hunder, enn andre mynderaser. For å si det slik :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel whippeter kunnet være noen kruttønner innimellom... i ganske mange år, det er vel omtrent 30 år siden jeg hørte en historie om hvordan "flokken" på en ærverdig whippetkennel hadde gått til åtak på en av sine... som forklaring på en arrete whippetsnute! Husker en bekjent som trodde dette var noen små "engler" var riktig så sjokkert...

Dårlig og utypisk temperament har selvsagt eksistert på alle raser til alle tider, men det gjør det ikke mer tilgivelig å unnskylde det med noen slags "historisk" forklaring. Jeg holder fast ved at whippets ikke skal være verken lettantennelige eller konfliktsøkende. Selv standarden sier at de skal være "vennlige og hengivne". Side om side med disse kruttønnene du har hørt historier om, har det eksistert en mengde fredsommelige whippets som har gjort det mulig for folk å holde til dels store "flokker" av rasen som har levd i fred og fordragelighet med både seg selv og andre. Hadde det ikke vært for dem, hadde man kanskje ikke latt seg sjokkere av slike historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...