Kastrering av hunder med ukjent opphav.

[akela]

Jeg er enig med Belgerpia og Millis, og 2ne har allerede skrevet det meste - som er fullstendig sammenfallende med mine egne erfaringer som eier av en armada med tisper og endel intakte hannhunder. Den hannhunden som ikke var patent med andre hannhunder, ble det ikke minst av min egen uvettige behandling av ham, på råd fra tidens "beste instruktører" riktignok.

Vi kjenner også endel kastrerte hannhunder godt, og der har både tisper og eldstehannen min gått inn som "beskyttere" - minsten på 13 kilo får unna den riende plageånden, som den dobbelt så store kastrerte hannhunden ikke klarer å få til å fjerne seg...

Jeg er mye rundt i parker og på "frislipplasser", og ser utmerket godt hvordan hannhunder - fra store til små - kan bli plaget når de blir kastrert. De har simpelthen ikke autoritet til å bli tatt alvorlig, derfor blir det også "fredeligere". Jeg har også truffet en rekke eiere som ikke liker det som har skjedd - de som liker det, er gjerne ikke spesielt reflekterte over hunders atferd og hvordan de bør ha det, de er mest opptatt av at DE som EIER har det så enkelt og greit.

Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Belgerpia har vel "mengdeerfaringen" å skryte av - så les og lær, Ida. Særlig når du fortsatt insisterer på å være så personlig.

Det er UANSVARLIGE eiere som sørger for at det blir blandingshvalper ved ikke å passe på hundene sine ved løpetid. Slike uansvarlige eiere gidder neppe å ta utgiftene på å kastrere, akkurat som de ikke gidder å legge en finger i mellom når de også gjerne har katter - slik at ANDRE nærmest må hjelpe dem, gjennom billigkampanjer etc. Heller enn å gå inn for økt kastrering og endring av loven der, burde man gå inn og sørge for økte krav til eiere, registrering av alle hunder etc.

Nei, evner man ikke å ta hånd om en hannhund som er intakt, kan man spare seg - inklusive å begå kirurgiske inngrep. De fleste "grisete" hannhunder er det fordi de har eiere som ikke evner å si fra eller oppdra hunden sin ordentlig, og som blir hysteriske hvis ordet "løpetid" nevnes.

Jeg går tur med løpske tisper helt til det virkelig nærmer seg den klare tiden, og det er artig å se hvordan gutta oppfører seg greit - og andre hannhundeiere får hysteriske anfall av at det i det hele tatt har GÅTT en løpsk tispe nær deres egen hannhunds lufteterreng den siste måneden.

Ellers er det bare et FÅtall av hannene som er overhormonelle. At det er blitt flere kan skyldes avl på "hingstete" hannhunder, og da vet man hva man bør gjøre - endre avlskriteriene.

Dessuten hjelper kastrering bare litt over halvparten, og det er også noe folk bør tenke på.

[Guest 2ne]

Bare for å ta litt til og da. Jeg bor midt i et boligfelt hvor det i alle år har vært mye hunder. Nærmeste nabo hadde to tisper han, i alle de 9 årene Gubbelille var intakt. Jeg kan ikke huske at han (eller de 2 andre hannene som har bodd her med disse tispene som naboer) har vært helt på trynet bare fordi at tispene der har hatt løpetid. 2 hus andre veien bodde det en oppdretter, jeg vet at de har hatt intakte tisper i og med at de har hatt kull nå og da, det har aldri vært grining den veien heller. Og ingen av mine hanner har stukket av og har avkom noe sted.. Merkelig nok..

Jeg bor på det samme stedet med tispene mine nå, og det er omtrent like mange hunder rundt oss fortsatt. Vi har aldri blitt beleiret av hannhunder, vi har fått gå i fred på turer, og ingen av de har noen gang blitt parret uten at det var planlagt. Merkelig nok det og, for de fleste jeg kjenner har minst en hannhund i hus, og vi har faktisk vært sammen selv om tispene har hatt løpetid - uten at det har skjedd uhell. Og jo, de er skjøgehunder begge to når de løper, hadde de fått bestemme, så hadde de blitt parret stadig vekk..

Vi passet en høyløpsk tispe vi, noen dager for noen år siden med 2 hannhunder i huset - hvorav en var i den berømte "værste" alderen, helt uten å klare å ha et uhell en eneste gang.. Ikke var det sutring fra gutta, de var ikke kranglete med hverandre heller, og begge spiste maten sin hver dag til tross for at hun var høyløpsk.. Det burde jo nesten være et mirakel det, om man skulle tro argumentene for kastrering i denne tråden?

Og nei, jeg ser ikke på meg selv som en eksepsjonelt flink jeg heller, jeg er bare ikke interessert i at mine hunder skal få reprodusere seg utenfor min kontroll, ergo så HAR jeg kontroll. Det er stort sett ikke værre enn som så..

[ida]

Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Jeg har hatt hannhund og tispe før, jeg. Det er ikke evnen det står på. Dessuten var dette en personlig trådstart og jeg er med i dette forumet fordi det er eget hundehold som interesserer meg, så det å være personlig koster meg lite.

Når det er sagt, skal jeg legge det på minne at du ikke mener jeg er en ansvarsfull nok hannhundeier som kastrerte Scilos. Deg om det. Så vidt jeg forstår er det intet lettvindt over å ha en kastrert hannhund. De får jo en grusomt underdanig psyke og er ikke i stand til å ordne opp noe selv. Alle sammen.

[Aya]

Altså, det er jo forskjell på kastraksjon og kastraksjon. Det er forskjell på å kastrere hannhunden sin fordi man ikke stoler på den dersom den får ha ballene inntakte (jepp, har en bekjent som brukte denne unnskyldningen) og fordi man vil redde en sydenstreifer, som trådstarter. Der var det snakk om å veie opp pros and cons; hunden kan få være med oss hjem dersom vi kastrerer han, eller hunden kan fortsette å være gatehund på Kreta. Å innportere han, med alt det koster av tid og krefter, for så å finne et nytt hjem som var bra nok, var vel aldri en aktuell mulighet. Når det gjelder kastraksjon av hund versus andre dyr kan det ikke sammenlignes, men jeg er ikke udelt positiv til tanken om at man MÅ kastrere alt av hingstedyr heller.

[ida]

Så edel er jeg ikke, at jeg legger ned masse arbeid, tid og penger i en hund som jeg ikke skal ha selv. Jeg var nok inne på tanken, men slo det fort fra meg. Nå er ikke vi på så mange frislepp med en haug ukjente ekle hannhunder, eller stadig vekk i situasjoner der hunden trenger baller. Syns hele greia blir litt søkt, jeg. Dere snakker da ut fra personlige erfaringer, alle sammen. Så rart at de er så forskjellige fra min. Noen av de triveligste hundene vi kjenner er da kastrater av begge kjønn. Ikke har de endret personlighet etter kastreringen heller.

EDIT: Kan noen fortelle meg i hvilken bok det står at om noen er personlige, er det fritt fram for andre å være nedlatende og direkte uhøflige. Å bruke andres informasjon mot dem uten annen begrunnelse enn at de er personlige og dermed har gjort seg litt sårbare, er vel rimelig simpelt.

[Guest 2ne]

EDIT: Kan noen fortelle meg i hvilken bok det står at om noen er personlige, er det fritt fram for andre å være nedlatende og direkte uhøflige. Å bruke andres informasjon mot dem uten annen begrunnelse enn at de er personlige og dermed har gjort seg litt sårbare, er vel rimelig simpelt.

Det er leit at du føler at diskusjonen har blitt nedlatende og direkte uhøflig, men jeg tror ikke det var intensjonen til noen å bruke andres informasjon uten noen annen begrynnelse enn at det er personlig? Men du bruker din egen historie som bakgrunn for diskusjonen, du drar frem din egen historie i de aller fleste innleggene, da blir det etterhvert litt vanskelig å svare på reint prinsippielt grunnlag, når det prinsippielle grunnlaget for meg ihvertfall, er at man ikke skjærer sunne og friske kroppsdeler av sunne friske dyr fordi det er pent, lettvint, whatever.. Og om du blir såret av at jeg mener det, så er det synd, men jeg fortsetter å mene det, og det er det du spør om? Hva vi mener om kastrering?

Til sammenligning så vil jeg spørre om dere som er for kastrering, vil synes det var like "greit" eller "normalt" om jeg kastrerte yngstemann her. Hun vil aldri gå i avl, hun er ikke spesielt pen, hun er ikke spesielt brukandes, hun mangler et par tenner, og vi har en mor, en kullsøster og en halvsøster det går an å bruke istedet. Jeg ønsker å konkurrere med henne, og for å slippe hormoner og løpetidssykluser, så ønsker jeg å kastrere henne.. Da slipper jeg å passe på henne når hun løper, jeg trenger ikke å være redd for livmorbetennelse, og jeg kan konkurrere hele året..

[Guest Gråtass]

Til sammenligning så vil jeg spørre om dere som er for kastrering, vil synes det var like "greit" eller "normalt" om jeg kastrerte yngstemann her. Hun vil aldri gå i avl, hun er ikke spesielt pen, hun er ikke spesielt brukandes, hun mangler et par tenner, og vi har en mor, en kullsøster og en halvsøster det går an å bruke istedet. Jeg ønsker å konkurrere med henne, og for å slippe hormoner og løpetidssykluser, så ønsker jeg å kastrere henne.. Da slipper jeg å passe på henne når hun løper, jeg trenger ikke å være redd for livmorbetennelse, og jeg kan konkurrere hele året..

Jeg hadde syns det var helt greit jeg.. I min "enkle" verden.

[Raksha]

Jeg kastrerte min hanhund pga. hormoner, og fikk den hunden han egentlig var etterpå. Angret aldri på det. Men, jeg møtte den "mobbingen" endel kastrater blir utsatt for. Var flere ganger jeg stod med en fremmed rabiat hanhund som på død og liv skulle ri på Aro og holdt den i halsbåndet, mens min Aro stod litt unna (i bånd) og dempa som bare juling, og eierne til hanhunden ikke skjønte bæret siden det ikke var tispe med løpetid.

Jeg må vel si at jeg ikke syns det er greit å kastrere en hanhund for det som er normal hanhundadferd, men jeg skjønner helt klart hvorfor trådstarter, og endel andre gjør det.

[molly]

Til sammenligning så vil jeg spørre om dere som er for kastrering, vil synes det var like "greit" eller "normalt" om jeg kastrerte yngstemann her. Hun vil aldri gå i avl, hun er ikke spesielt pen, hun er ikke spesielt brukandes, hun mangler et par tenner, og vi har en mor, en kullsøster og en halvsøster det går an å bruke istedet. Jeg ønsker å konkurrere med henne, og for å slippe hormoner og løpetidssykluser, så ønsker jeg å kastrere henne.. Da slipper jeg å passe på henne når hun løper, jeg trenger ikke å være redd for livmorbetennelse, og jeg kan konkurrere hele året..

For meg så satt det veldig mye lengere inne å kastrere hannhunden min enn det gjorde å kastrerte tispa mi i sin tid... Aksepten for å kastrere tisper virker mye større enn for å kastrere hannhunder. Tisper forandrerer sjelden personlighet etter en kastrering, og de har og en hel del helsemessige gevinster av det....

Når det gjelder kastrering av hannhunder, så synes jeg det er en avgjørelse man bør tenke både vel og grundig over, før man tar valget... Å fjerne testosteronet fjerner også selvtilliten, og en redd og engstelig hund blir fort enda reddere....

Jeg synes ikke det at man fra før har en tispe er god nok grunn alene til å kastrere, men sett i sammenheng med en hel del andre ting, har jeg stor forståelse for Ida's valg....

For MEG har kastreringen av Snorre vært positiv. Jeg har nå en hund som ikke jazzer seg opp så fort han kommer utenfor døra, en hund som sjelden er dårlig i magen, og en hund som sjelden/aldri havner i konflikt med andre hunder. Vi kan trene selv om det er tisper med løpetid til stede, og han låser seg ikke i sin egen lille verden lenger. Til gjengjeld har jeg fått en hund, som mange før meg påpeker, som kan bli "mobbet" av andre hannhunder. Han blir stadig ridd på, og like stadig må jeg inn å "redde" han pga hundeeiere som synes det er helt ok at hunden deres dupperer andre hunder. På den annen side blir han sjelden/aldri sett på som noen trussel av andre hannhunder, så han havner aldri i bråk.

[ida]

*Klippet bort det meste*

Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Belgerpia har vel "mengdeerfaringen" å skryte av - så les og lær, Ida. Særlig når du fortsatt insisterer på å være så personlig.

Dette var vel ikke helt nødvendig å si, kanskje. Jeg bruker mine erfaringer og andre bruker sine. Hvis det blir for personlig å forholde seg til, så si dèt istedenfor å forsøke å bruke det jeg sier som simple argumenter for egen sak.

Det er leit at du føler at diskusjonen har blitt nedlatende og direkte uhøflig, men jeg tror ikke det var intensjonen til noen å bruke andres informasjon uten noen annen begrynnelse enn at det er personlig? Men du bruker din egen historie som bakgrunn for diskusjonen, du drar frem din egen historie i de aller fleste innleggene, da blir det etterhvert litt vanskelig å svare på reint prinsippielt grunnlag, når det prinsippielle grunnlaget for meg ihvertfall, er at man ikke skjærer sunne og friske kroppsdeler av sunne friske dyr fordi det er pent, lettvint, whatever.. Og om du blir såret av at jeg mener det, så er det synd, men jeg fortsetter å mene det, og det er det du spør om? Hva vi mener om kastrering?

Til sammenligning så vil jeg spørre om dere som er for kastrering, vil synes det var like "greit" eller "normalt" om jeg kastrerte yngstemann her. Hun vil aldri gå i avl, hun er ikke spesielt pen, hun er ikke spesielt brukandes, hun mangler et par tenner, og vi har en mor, en kullsøster og en halvsøster det går an å bruke istedet. Jeg ønsker å konkurrere med henne, og for å slippe hormoner og løpetidssykluser, så ønsker jeg å kastrere henne.. Da slipper jeg å passe på henne når hun løper, jeg trenger ikke å være redd for livmorbetennelse, og jeg kan konkurrere hele året..

Nei, det var sitatet over jeg reagerte på. Tåler en trøkk jeg og ba da om andre erfaringer enn mine egne. Har aldri kastrert en hannhund før, så det skulle bare mangle at ikke andre som har mer erfaring enn meg selv kan komme med sine synspunkter.

Hvis det siste spørsmålet ditt var spydig ment, later jeg som jeg ikke skjønner det og sier at det kan du selvfølgelig gjøre. Det er jo et inngrep og en rekreasjonstid, men bortsett fra det, så hvorfor ikke?

[Guest 2ne]

Nei, spørsmålet var ikke spydig ment. Det forbauser meg faktisk at folk så lett tyr til operasjoner og inngrep som ikke er nødvendige. At ei tispe er en tispe, er ikke grunn nok til å kastrere for min del. Ei heller for å "forebygge" livmorbetennelse. Jeg ville ikke kastrert en hannhund bare fordi han er en hannhund heller, eller forebygge prostataproblemer - det er en forskjell på det for meg, å kastrere et dyr NÅR det har et problem, og å kastrere fordi at noe KAN bli et problem.

Jeg sidestiller det med kupering jeg, men det har jeg vel nevnt før? Det er flere raseentusiaster i de rasene som var kuperingsraser som fortsatt vil kupere f.eks haler, fordi at hunden KAN slå i stykker halen sin, og det KAN bli vanskelig å få til å gro. Det er vel de aller fleste av oss enige om at er unødvendig, en kupering av hale utfører når man evt HAR problemer med halen, sant? Så hvorfor skal jeg få operert ut forplantningsorganene til hundene mine i tilfelle det blir et problem? Jeg ser ikke helt logikken i at kupering skal være mishandling og unødvendig, når kastrering er så greit som det tydeligvis er?

[ida]

Egentlig og ideelt sett er jeg enig i at alle organer og haler bør være på plass på alle individer. Det er vel en grunn til at vi er født med dem. Eller de, vi snakker jo om hunder...

Men det manipuleres med så mye, det er så mange ting som ikke stemmer med idealet i den virkelige verden, så noen ganger er ikke alt svart eller hvitt. I alle gråtonene er det neimen ikke alltid så lettvint og enkelt, heller...

[29a]

Så lenge det er en blanding, eller en hund med en eller annen form for arvelig sykdom som kan påvirke livskvalitet eller av en annen grunn ikke skal avles på, så synes jeg det er bedre å kastrere/sterilisere dem, enn at de gjennom hele livet skal ha drifter de ikke får leve ut.

Kastrer ivei er mitt syn på saken

[Emilie]

Nei, spørsmålet var ikke spydig ment. Det forbauser meg faktisk at folk så lett tyr til operasjoner og inngrep som ikke er nødvendige. At ei tispe er en tispe, er ikke grunn nok til å kastrere for min del. Ei heller for å "forebygge" livmorbetennelse. Jeg ville ikke kastrert en hannhund bare fordi han er en hannhund heller, eller forebygge prostataproblemer - det er en forskjell på det for meg, å kastrere et dyr NÅR det har et problem, og å kastrere fordi at noe KAN bli et problem.

Men nå er jo strengt talt livmorbetennelse/-kreft et litt mer alvorlig/omfattende problem enn en sår hale. Problemer i forbindelse med livmor hos hund er jo ikke akkurat uvanlig heller.

[ida]

Men nå er jo strengt talt livmorbetennelse/-kreft et litt mer alvorlig/omfattende problem enn en sår hale. Problemer i forbindelse med livmor hos hund er jo ikke akkurat uvanlig heller.

Solo ble kastrert etter diverse innbilte svangerskap og noe bissar oppførsel i den forbindelse. Det viste seg at hun hadde store syster, men det kunne vi jo egentlig ikke vite på forhånd. Atferden hennes var det heller ikke så mye å gjøre med. Oppdragelse ville nok hatt en begrenset effekt. Men det er klart. På en hund med minimal kjønnsdrift og liten hormonell virksomhet sånn ellers, vil nok oppdragelse være et preventivt alternativ til kastrering. For noen.

[Guest 2ne]

Men nå er jo strengt talt livmorbetennelse/-kreft et litt mer alvorlig/omfattende problem enn en sår hale. Problemer i forbindelse med livmor hos hund er jo ikke akkurat uvanlig heller.

Du har tydeligvis ikke vært borte i en hund som har slått istykker halen sin? De bruker den allikevel skjønner du, og den er litt vanskelig å få spjelket og beskyttet nok så den rekker å gro.. Sånne sår går det fort infeksjoner i..

Problemer i forbindelse med livmor er tydeligvis langt mer utbredt i andre miljøer enn de jeg vanker i, for det er ikke mer problemer med livmoren til hunder enn det f.eks er med spanielører.. Vi burde kanskje ørekupere alle spaniels da, sånn i tilfelle de får soppinfeksjoner og ørebetennelser? Det er heller ikke mer vanlig med problemer i forbindelse med livmor enn det er problemer i forbindelse med tenner (både hos hund og katt), så da bør vi kanskje trekke tenner og da, sånn for sikkerhets skyld? For ikke å snakke om alle problemer det er med hunder som river opp klør, la oss amputere alle klør og?

[Frøkenbølle]

Har selv ei tispe som ble sterilisert i høst, det jeg merker av forandringer på henne, er at hun desverre har blitt mer hundeagressiv enn det hun var, hun var litt bitchy tidligere men det har blitt verre, helsetilstanden hennes er blitt bedere, hun har fått mer energi, utholdenhet, og er nok mer våken.

En venn av meg vurderer å kastrere hannhunden sin nå, han har altså noe helt vanvittige eh drifter grei og lydigellers, men kommer det en tispe med ett snev av løpetid i nærheten, så blir det lite søvn der om natta... da ser ikke jeg problemet med kastrering, mener det gagner hunden og fjerner mye stress.

[Emilie]

Du har tydeligvis ikke vært borte i en hund som har slått istykker halen sin? De bruker den allikevel skjønner du, og den er litt vanskelig å få spjelket og beskyttet nok så den rekker å gro.. Sånne sår går det fort infeksjoner i..

Det har jeg, nylig faktisk hvis det hjelper deg, men poenget mitt var ikke hvorvidt jeg er for kupering eller ikke. Jeg synes bare det blir feil å sidestille livmorproblemer og oppkuttede haler.

Problemer i forbindelse med livmor er tydeligvis langt mer utbredt i andre miljøer enn de jeg vanker i, for det er ikke mer problemer med livmoren til hunder enn det f.eks er med spanielører.. Vi burde kanskje ørekupere alle spaniels da, sånn i tilfelle de får soppinfeksjoner og ørebetennelser? Det er heller ikke mer vanlig med problemer i forbindelse med livmor enn det er problemer i forbindelse med tenner (både hos hund og katt), så da bør vi kanskje trekke tenner og da, sånn for sikkerhets skyld? For ikke å snakke om alle problemer det er med hunder som river opp klør, la oss amputere alle klør og?

Jeg tror ikke du tar poenget mitt jeg. For betennelse/kreft i livmoren er da LITT mer alvorlig enn en i stykkerslått hale. Og tannproblemer er da heller ikke bedre å sammenligne med? Mulig du ikke har opplevd at hunder får problemer med livmoren, men det har jeg. Det er ikke bare å ta tak i problemet når skaden er skjedd, det er ikke alltid man merker noe før det er for seint. Jeg har nesten mistet en hund på grunn av betennelse i livmoren, og kullsøsteren til min nåværende tispe er også sterilisert etter en rekke problemer med livmoren med påfølgende betennelse. DET gir meg en grunn til å vurdere sterilisering på min hund. Er man uheldig kan bikkjen stryke med over natten fordi man på ingen måte har samme oversikten over innvendige organer, som man har over ytre, som for eksempel hale eller ører.

[akela]

Så vidt jeg husker, Ida - så kastrerte du hunden din FØR du i det hele tatt hadde prøvd å ha ham i hus med din egen tispe, og da blir det enda mer lettvint i mine øyne.

Du har ikke engang hatt hannhund, og gadd heller ikke prøve tydeligvis? Hvorfor det, er det så skummelt med et dyr som oppfører seg naturlig, og som du må sette grenser for?

Jeg vet ikke hvorfor du har et behov for å forsvare det, og få det til å høres mer "riktig" ut, men jeg hadde hatt mer respekt om du hadde sagt "jeg har null erfaring med hannhunder, så jeg valgte å gjøre det lettvint" - heller enn å bygge opp en bred forsvarsrekke, som langt mer erfarne flerhundseiere har få problemer med å rive ned, enten det er Belgerpia eller 2ne.

Det er artig at i andre debatter, dog ikke her, siden det er knapt med mannebein her inne, så blir mannfolk som er imot kastrering ofte beskyldt for å "identifisere" seg med hannhundene. Jeg synes det er interessant at kvinner synes det er så "skummelt" med hannhunddrifter, at de ser det som positivt å kappe vekk ballene jeg

Det er jo greit at man synes det er greit med en kjønnsløs hund som aldri kommer i bråk med noen fordi de ikke tar dem alvorlig, der de blir ridd på og prøver å si fra. Særlig blant "vanlige eiere", som mener hunder må ordne opp selv. Men å prøve å forsvare det... utover at man gjør det for sin egen lettvinthets skyld, eller for sine egne ambisjoner om bedre resultater i lydighet... nei, stå for det dere gjør.

PS. Et lite mindretall hannhunder er overhormonelle, og når det blir diare, ja, da er det mer gyldig grunn. Men de ER få, jeg kommer på en slik en blant alle hannhundene i den videre bekjentskapskretsen.

[Guest 2ne]

Jeg tror ikke du tar poenget mitt jeg.

Jeg vet at du ikke tar poenget mitt, jeg. Jeg er fullstendig klar over at tisper kan få livmorbetennelse, jeg er fullstendig klar over at når de får det, så kan de bli dårlig ganske "fort" (forskjellen er vel lukket/åpen livmorbetennelse, og at man knapt registrerer at det er en lukket livmorbetennelse før hunden er svært dårlig), og jeg vet at en sjelden gang i blant - faktisk - så blir hunder så dårlige at de må avlives pga livmor betennelse.

Ifølge Agrias sider vil 1 av 4 tisper få livmorbetennelse før de fyller 10 år (prosentandelen er høyere hos enkelte raser enn andre - schäferen er blant de rasene som har lav forekomst av livmorbetennelse), er det virkelig nok til at man burde kastrere alle tisper for sikkerhets skyld, mener du? At man skal utføre en operasjon på alle tisper, hvor 75 % av de aldri kommer til å ha behov for den operasjonen? Når man da i tillegg kan lese at dødligheten på livmorbetennelse er 3-4 %, er da livmorbetennelse et så stort problem at det bør forebygges ved kastrering? Artikkelen jeg henviser til kan leses her..

Og jeg skjønner fortsatt ikke forskjellen på at det skal være greit å kastrere en hund i tilfelle den får en sykdom, og andre "forebyggende" operasjoner. Hva med å bare stifte fast magesekker en gang for alle, slik at man slipper risikoen for magedreining? Det er en alvorlig sykdom hunden kan dø av det og.

Det er ingen her som hevder at man skal beholde kroppsdeler samme hva? Ikke en gang forplantningsorganer. Men det er igjen en viss forskjell på å amputere/kupere/operere friske kroppsdeler i TILFELLE de blir syke, og på å amputere/kupere/operere kroppsdeler som gjør hunden syk? For det er vel ingen her som ville operert magesekken til en hund som ikke har hatt magedreining i tilfelle den skulle få det en gang?

EDIT: Jeg sidestiller ikke livmorproblemer og oppkuttede haler, jeg sidestiller kastrering og kupering. Merkelig nok så er tydeligvis forplantningsorganer mindreverdige kroppsdeler vi uten knussel kan fjerne bare fordi det gjør ting enklere for oss, men det blir ramaskrik om du nevner at hunder burde ha kortere hale. Det er dobbeltmoralen jeg ikke skjønner.

Og jo, jeg skjønner at du - som har en hund som HAR problemer med livmoren - vurderer kastrering. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor jeg - i teorien - burde vurdere kastrering på MIN hund, fordi at DIN hund har problemer med livmoren.

[ida]

Så vidt jeg husker, Ida - så kastrerte du hunden din FØR du i det hele tatt hadde prøvd å ha ham i hus med din egen tispe, og da blir det enda mer lettvint i mine øyne.

Du har ikke engang hatt hannhund, og gadd heller ikke prøve tydeligvis? Hvorfor det, er det så skummelt med et dyr som oppfører seg naturlig, og som du må sette grenser for?

Jeg vet ikke hvorfor du har et behov for å forsvare det, og få det til å høres mer "riktig" ut, men jeg hadde hatt mer respekt om du hadde sagt "jeg har null erfaring med hannhunder, så jeg valgte å gjøre det lettvint" - heller enn å bygge opp en bred forsvarsrekke, som langt mer erfarne flerhundseiere har få problemer med å rive ned, enten det er Belgerpia eller 2ne.

Det er artig at i andre debatter, dog ikke her, siden det er knapt med mannebein her inne, så blir mannfolk som er imot kastrering ofte beskyldt for å "identifisere" seg med hannhundene. Jeg synes det er interessant at kvinner synes det er så "skummelt" med hannhunddrifter, at de ser det som positivt å kappe vekk ballene jeg

Det er jo greit at man synes det er greit med en kjønnsløs hund som aldri kommer i bråk med noen fordi de ikke tar dem alvorlig, der de blir ridd på og prøver å si fra. Særlig blant "vanlige eiere", som mener hunder må ordne opp selv. Men å prøve å forsvare det... utover at man gjør det for sin egen lettvinthets skyld, eller for sine egne ambisjoner om bedre resultater i lydighet... nei, stå for det dere gjør.

PS. Et lite mindretall hannhunder er overhormonelle, og når det blir diare, ja, da er det mer gyldig grunn. Men de ER få, jeg kommer på en slik en blant alle hannhundene i den videre bekjentskapskretsen.

Det er riktig observert at jeg kastrerte Scilos før det hadde vært noen løpetid i huset, ja. Han skulle egentlig blitt kastrert der nede, før han kom, men det ble ikke gjort. Jeg vet ikke hvorfor. Så har jeg donert 150 euro til et godt formål og kanskje reddet en katt eller hund, da...

Hvor har du det fra at jeg ikke har hatt hannhund? Jeg har hatt tispe og hannhund sammen i flere år, jeg. Skal ikke påstå at det var så festlig når tispa hadde løpetid, men hannen overlevde da av å stå på kjøkkenet når jeg var på jobb. Det var ikke i mine tanker å kastrere noen av dem. Selv ikke da tispa fikk livmorbetennelse. Den ble frisk av antibiotika og ferdig med det.

Dette er nok litt mer en prinsippsak for meg. Jeg mener at det er alt for mange hunder både her i Norge og i andre land. Når man da velger å importere en hund med ukjent genetisk bakgrunn til et land der det er vanvittig mange hunder som aldri burde blitt født fra før, er kastraksjon en ansvarlig ting å gjøre, i mine øyne. Hvem vet om ikke hunden overlever meg. Jeg kan ikke garantere at han for alltid vil leve under like "beskyttede" forhold som hos oss.

Jeg syns det er synd at oppegående hundefolk holder liv i alle mytene og gjerne slenger på noen kanskjer, muligenser for å krydre svartmalingen sin litt ekstra, vedrørende konsekvensene av kastrering.

Jeg har hatt èn eller flere hunder i hus siden 1982. Bortsett fra prinsessa som kom med litt ekstra bagasje, har alle vært velfungerende, flotte hunder. Nei, vi hadde ikke hund i et halvt års tid etter at Bimbo bedlington døde. Det var en rar tid.

EDIT: Da jeg "sto for det jeg gjorde" som du kaller det, så fikk jeg til svar at jeg burde gitt ham til noen andre.... Ikke så rart at folk prøver å pynte litt på sine egne motiver for dette og hint her inne, kanskje?

[Guest 2ne]

Jeg syns det er synd at oppegående hundefolk holder liv i alle mytene og gjerne slenger på noen kanskjer, muligenser for å krydre svartmalingen sin litt ekstra, vedrørende konsekvensene av kastrering.

Og hvilke myter mener du at det blir holdt liv i da, Ida?

[ida]

Og hvilke myter mener du at det blir holdt liv i da, Ida?

Her er noen myter om konsekvensene av kastraksjon. Det kan hende at noe av dette stemmer for noen hunder, men å lager allmene sannheter av det, er bare tull.

• • Kastrerte hunder mister personligheten sin
    Hva betyr det?
    
  • Kastrerte hunder blir pysete
    Har ikke noe belegg for den påstanden, da jeg ikke har sett det. Alle mine hunder har vært med i Frognerparken på hundejordet. Noen oftere enn andre. Den som taklet det best, utenom gamletispa i 1983, var kastraten. Han med ballene stakk og gjemte seg i skjørtene på mor. Men andre kan jo ha en pysete erfaring, selvfølgelig.
    
  • Kastrerte hannhunder hunder får nyreproblemer og andre medisinske vansker
    Alle gjør ikke det. De færreste gjør det.
    
  • Kastrerte hunder som før var sinna blir snille hunder.
    Det er vel en sannhet med svært store modifikasjoner. Det er svært mange fryktaggresive hunder. Kastrering kurerer ikke frykt. Annen aggresjon kjenner jeg lite til og vil dermed ikke påstå verken det ene eller det andre, selvom det er fristende å si at kastrasjon som atferdsendrende tiltak høres rimelig betenkelig ut.
    

[*]Kastrerte hannhunder blir mobbet.

Det er heller ikke min erfaring, men er klar over at det kan forekomme. Som ved all annen uønsket atferd, har vel hundeeierene et ansvar for at bikkja si oppfører seg skikkelig mot andre. Eller er det "lov" å bølle med en som er kastrert? Bøller bøller gjerne med alle som er eller kan være svakere enn dem. Dustebikkjer.

[*]Kastrerte hunder blir feite

Bikkjer blir feite av for mye/feil mat og for lite mosjon.

[*]Kastrerte hunder blir dorske

Så får man finne på - knappen, hvis man ønsker en aktiv hund. Noen hunder må lære å røre på seg, andre må lære å roe seg.

Det viktigste argumentet mot kastraksjon ville vært om hunden ikke lenger fungerte formålstjenelig. Altså: Jakthunden sluttet å jakte, gjeterhunden slutter å gjete, førerhunden slutter å føre etc. Det argumentet har jeg aldri hørt bli brukt og regner dermed med at en kastrert hund er fullt brukanes til hva det måtte være.

[molly]

Det er jo greit at man synes det er greit med en kjønnsløs hund som aldri kommer i bråk med noen fordi de ikke tar dem alvorlig, der de blir ridd på og prøver å si fra. Særlig blant "vanlige eiere", som mener hunder må ordne opp selv. Men å prøve å forsvare det... utover at man gjør det for sin egen lettvinthets skyld, eller for sine egne ambisjoner om bedre resultater i lydighet... nei, stå for det dere gjør.

PS. Et lite mindretall hannhunder er overhormonelle, og når det blir diare, ja, da er det mer gyldig grunn. Men de ER få, jeg kommer på en slik en blant alle hannhundene i den videre bekjentskapskretsen.

I og med at det var jeg som skrev om min hund som ble ridd på og ikke tatt alvorlig, så regner jeg med at det er meg du mener som synes det er "greit" og?? Brått synes jeg både det er helt greit at bikkja mi ikke blir tatt alvorlig OG er fryktelig positiv til kastrering???

Jeg skrev vel at det, tvert i mot, var medaljens bakside og noe man må ta høyde for at KAN skje og bør tenke nøye over, og jeg hater virkelig at bikkja mi blir utsatt for dette.

Men sette i sammenheng med at han ikke lenger er dårlig i magen i 3 dager etter en treningsøkt på en treningsplass en tispe med løpetid har vært før han, at han slipper å sitte å klapre med tennene FØR han har kommet ut av bilen om tispa fortsatt er der og at han spiser mat, sover og slapper av, så var det en riktig avgjørelse for oss...

Det var ingen lettvindt løsning for MIN del, det handlet om velferden til hunden min, så får jeg heller ta jobben med å løfte unna store bøller som har eiere som gir fa1 i at bikkja si er en bølle.

Jeg er fortsatt ikke for å ukritisk kastrere i hytt og pine, det skal være gode grunner for det, og jeg HAR sett tragiske eksempler der bikkja har blitt nærmest ett utagerende vrak etter kastrering.

Jeg vet at du ikke tar poenget mitt, jeg. Jeg er fullstendig klar over at tisper kan få livmorbetennelse, jeg er fullstendig klar over at når de får det, så kan de bli dårlig ganske "fort" (forskjellen er vel lukket/åpen livmorbetennelse, og at man knapt registrerer at det er en lukket livmorbetennelse før hunden er svært dårlig), og jeg vet at en sjelden gang i blant - faktisk - så blir hunder så dårlige at de må avlives pga livmor betennelse.

Ifølge Agrias sider vil 1 av 4 tisper få livmorbetennelse før de fyller 10 år (prosentandelen er høyere hos enkelte raser enn andre - schäferen er blant de rasene som har lav forekomst av livmorbetennelse), er det virkelig nok til at man burde kastrere alle tisper for sikkerhets skyld, mener du? At man skal utføre en operasjon på alle tisper, hvor 75 % av de aldri kommer til å ha behov for den operasjonen? Når man da i tillegg kan lese at dødligheten på livmorbetennelse er 3-4 %, er da livmorbetennelse et så stort problem at det bør forebygges ved kastrering? Artikkelen jeg henviser til kan leses her..

Og jeg skjønner fortsatt ikke forskjellen på at det skal være greit å kastrere en hund i tilfelle den får en sykdom, og andre "forebyggende" operasjoner. Hva med å bare stifte fast magesekker en gang for alle, slik at man slipper risikoen for magedreining? Det er en alvorlig sykdom hunden kan dø av det og.

Det er ingen her som hevder at man skal beholde kroppsdeler samme hva? Ikke en gang forplantningsorganer. Men det er igjen en viss forskjell på å amputere/kupere/operere friske kroppsdeler i TILFELLE de blir syke, og på å amputere/kupere/operere kroppsdeler som gjør hunden syk? For det er vel ingen her som ville operert magesekken til en hund som ikke har hatt magedreining i tilfelle den skulle få det en gang?

EDIT: Jeg sidestiller ikke livmorproblemer og oppkuttede haler, jeg sidestiller kastrering og kupering. Merkelig nok så er tydeligvis forplantningsorganer mindreverdige kroppsdeler vi uten knussel kan fjerne bare fordi det gjør ting enklere for oss, men det blir ramaskrik om du nevner at hunder burde ha kortere hale. Det er dobbeltmoralen jeg ikke skjønner.

Og jo, jeg skjønner at du - som har en hund som HAR problemer med livmoren - vurderer kastrering. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor jeg - i teorien - burde vurdere kastrering på MIN hund, fordi at DIN hund har problemer med livmoren.

Det er vel ikke bare snakk om å utelukke livmorbetennelse, men også om hundens velferd. Jeg mener at ei tispe som sliter med store hormonsvingninger rundt løpetid og innbildt svangerskap antakelig har det bedre uten disse dillene. At det i tillegg utelukker livmorbetennelse er vel bare bonusen.

[Guest 2ne]

Her er noen myter om konsekvensene av kastraksjon. Det kan hende at noe av dette stemmer for noen hunder, men å lager allmene sannheter av det, er bare tull.

>klippet liste med "bivirkninger av kastrering"<

Beklager, jeg trodde du mente de oppegående hundefolka i DENNE diskusjonen jeg, og såkalte myter som har dukket opp her.

Men for å ta lista du kom med, nei, kastrater mister ikke "personligheten" sin (var det ikke du som nevnte før her at dine hunder ikke hadde personlighet, fordi det var forbeholdt personer?), annet enn at om de blir kastrert tidlig nok, så får de ikke typisk kjønnspreg - altså, hannhundoppførsel. Det er mulig du tror det er en myte, eller mener at det i seg selv er grunn nok til å kastrere, men de aller fleste hannhunder kastreres ikke før de kommer i pubertet, ergo så har de kjønnspreg allikevel til en viss grad. Og det finnes de av oss som syns at kjønnspreg - det være seg for tisper eller hannhunder - er en del av sjarmen og moroa med å ha hund..

At kastrerte hannhunder blir pysete.. Kastrering brukes som universalløsning på ALT, enten det ER et problem, eller at det KAN BLI et problem (det er jo denne diskusjonen et bevis på, eller?), ergo kastreres fryktaggressive hunder også. I følge en artikkel hos Gry Løberg på Manimal (du kan finne den selv på www.manimal.no), så vil en fryktaggressiv hund blir MER aggressiv av å bli kastrert - så sant den ikke kastreres FØR pubertet, men det er det fortsatt veldig få som gjør.

At kastrerte hunder skal ha større sjanse for å få nyreproblemer eller andre helseproblemer har aldri jeg hørt som et argument..

At kastrerte hunder som var sinte før blir snille, er selvsagt tull.. Aggresjon sitter ikke i ballene, selv om testosteron kan funke litt som bensin på bålet..

At kastrerte hannhunder blir mobbet, er det flere som sier at de har opplevd, både med egne hunder, og med andres hunder. Jeg har som du ikke opplevd det på egen hund, men jeg har sett andre hunder få gjennomgå, ergo har jeg ingen grunn til å tro at det ikke kan bli et problem når man kastrerer hunden sin. Og i en ideell verden er alle hundeeiere oppegående og kunnskapsrike og har kontroll på hundene sine, men vi lever langt unna en ideell verden, dessverre..

Kastrerte hunder har større anlegg for å legge på seg når de har blitt kastrert enn de hadde før, det er ikke en myte, selv om det er feil kost og for lite mosjon som GJØR hunden feit. Jeg har ikke hatt det problemet på noen av mine kastrater, men så var de hobbyanorektikere i utgangspunktet, så det skulle litt til før de ble feite.. Dog ble de mer normalvektige etter kastrering begge to..

At kasterte hanner blir dorske, henger vel fortsatt sammen med produksjon av testosteron. En hormonell hannhund er sannsynligvis mer aktiv enn en ikke så hormonell hannhund, tror du ikke? Det har heller ikke vært et problem på noen av mine, i og med at det har vært aktive gutter i utgangspunktet, men jeg utelukker ikke at det ikke stemmer, i og med at det stemmer på hester en gang i blant..

Men bivirkninger er hva som har skjedd med noen etter inngrepet. Jeg går på mye medisiner sjøl med masse rare bivirkninger, men JEG har til nå sluppet både nyresvikt og lungekollaps.. Det betyr ikke at det er en MYTE, eller?

Det er vel ikke bare snakk om å utelukke livmorbetennelse, men også om hundens velferd. Jeg mener at ei tispe som sliter med store hormonsvingninger rundt løpetid og innbildt svangerskap antakelig har det bedre uten disse dillene. At det i tillegg utelukker livmorbetennelse er vel bare bonusen.

Jeg gjentar meg selv her nå, men.. Det er ikke snakk om at man på død og liv skal beholde kroppsdeler som ikke virker her, blir hunden plaget av hormonsvinginger rundt løpetid, innbilt svangerskap, livmorbetennelse, diare fordi at nabotispa har løpetid, tydelig stress når nabotispa har løpetid, whatever, så kan og bør man kastrere, samme om det er tispe eller hannhund. Poenget mitt er FORTSATT at JEG ikke vil kastrere MIN tispe fordi at DIN hund sleit med store hormonsvingninger, eller fordi at søstra til tispa til Emilie fikk livmorbetennelse.. Min tispe har ikke hormonforstyrrelser i større grad (vel, hun yngste har bare hatt en løpetid til nå, den eldste er ikke plaget av noe annet enn et par dager med innbilt - og det er ikke NOK til å operere henne, syns jeg), og ikke har de hatt livmorbetennelse, da er det ingen grunn til å kastrere dem, bare fordi at de KAN få det en gang..

Det er det samme med hannhunder. Ærlig talt, jeg har hatt to hannhunder selv som har blitt kastrert (det skreiv jeg for noen sider siden, mener jeg å huske?), den ene pga prostata, den andre som siste utvei for en sum av ting som plagde han. Men jeg vil ikke automatisk kastrere min neste hannhund fordi at han KAN få problemer med prostata, eller han KAN bli overhormonell..

Det er jo det som er poenget, kastrering av medisinske grunner (det være seg psykiske eller fysiske plager) er greit når det ER medisinsk grunn der, ikke for å FOREBYGGE..