Gå til innhold
Hundesonen.no

Diskriminering!?!


m-k-berr

Diskiriminering?  

70 stemmer

  1. 1.

    • Premierte raser er best
      9
    • Har ingenting med rase og utstilling å gjøre
      62


Recommended Posts

Fullt klar overordets betydning, det er bare så fryktelig negativt ladet. Høres ut som,unnskyld ordbruken, en liten horesønn, eller som ordboken også sier "frillesønn"... Penere med blanding :lol:

En blanding er en gatemix er en bastard er en kjøter er en eventyrmix er en.... You say potato, I say potaaato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Du kjøper deg f. eks ikke Chihuahua og klager over at hindrene i klasse liten er så innmari høye, og at tidskravene er urettferdige. ELLER en ulvehund og klager over at den ikke kommer gjennom tunnellen/pølsa/slalomen :P Og når man skaffer seg en blanding, bør man være klar over hvilke begrensninger det setter. Selv om det ikke har noe med om hunden din er "god eller dårlig" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke hundes rase eller avstemning skal tale for hvor god hunden er i agility.

En blandingshund kan være like smidig og spretten som en rasehund!

Man MÅ da ikke avle på en hund om den har den berømte blå sløyfa! Arrangøren av konkuransen kan f.eks stille et krav om at hunden skal være kastrert / sterilisert før den kan konkurere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke hundes rase eller avstemning skal tale for hvor god hunden er i agility.

En blandingshund kan være like smidig og spretten som en rasehund!

Man MÅ da ikke avle på en hund om den har den berømte blå sløyfa! Arrangøren av konkuransen kan f.eks stille et krav om at hunden skal være kastrert / sterilisert før den kan konkurere.

Og hvor får du det i fra at avstamminga taler for at hunden er god i agility eller ikke? Siden du mener at det ikke skal tale for det.... Agility går ut på at man skal fortest mulig igjennom en bane med minst mulig feil, hverken "mer eller mindre".... Og den beste vinner konkurransen. Det er snakk om noen bokstaver foran navnet til hunden som ikke alle hunder får bare...

Og hvordan vil du at det skal foregå at arrangør skal kreve at hunder skal være kastrert? Hvem skal det gjelde? Blandingshunder bare? Hunder som bare får blå på en utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du missforsto inlegget mitt jeg, Nirm.

Det jeg mente, er at hundes rase/opphav ikke har noe å si om hunden er god i agility eller ikke. Hvor god hunden er, avhenger av hor god treneren er til å trene hunden, og hvor godt samarbeid man har. Man kan ikke si at fordi en Border Collie er bra i agility, er alle det, man kan ikke dra alle under èn kam.

Selv den beste hund fra de beste linjer behøver ikke å være like god som foreldrene eller søskene.

Det med kastereing var et eksempel. En måte å forebygge at blandings oppdrettere bruker agility-meritter som unnskylding til å avle.

Les inlegget igjenn, så kanskje du forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du missforsto inlegget mitt jeg, Nirm.

Det jeg mente, er at hundes rase/opphav ikke har noe å si om hunden er god i agility eller ikke. Hvor god hunden er, avhenger av hor god treneren er til å trene hunden, og hvor godt samarbeid man har. Man kan ikke si at fordi en Border Collie er bra i agility, er alle det, man kan ikke dra alle under èn kam.

Selv den beste hund fra de beste linjer behøver ikke å være like god som foreldrene eller søskene.

Det med kastereing var et eksempel. En måte å forebygge at blandings oppdrettere bruker agility-meritter som unnskylding til å avle.

Les inlegget igjenn, så kanskje du forstår.

Lest igjennom det flere ganger.. Og lurer fortsatt på hvordan du mener det skal være gjennomførbart med krav om kastrering for å delta på AG konkurranser. Og siden du drar inn den berømte blå, så må du vel mene at det skal gjelde "stygge" hunder også? Blandingshunder kan ikke få denne sløyfen uansett.... Siden du bruker det som et eksempel på hvordan hindre blandingsavl, så må du vel ha tenkt igjennom hvordan dette skal utføres i praksis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke noe vondt mot renraser! Jeg har heller ikke mulighet nå til å kunne konkurrere på toppnivå! Men jeg synes det bare er litt synd at hvis du har en hund som er et resultat av et "uhell", men som likevell er en kjempehund og at den virkelig viser kvaliteter til denne sporten, så kan den ikke konkurrere på det øverste nivået. Jeg er sterkt imot at man skal drive avel på blandingshunder, og jeg fårstår virkelig det med risikoen for dette, men en hund er en hund, uansett rase eller ikke rase, og jeg synes ikke man skal undervurdere det. Jeg tror alle er like glad i hunden sin uansett! Men det viktigste er å ha det morro, noe jeg har absolutt tenkt å gjøre! :D

anbefaler alle å prøve det, uansett alder :D Rallylydighet er jo også noe man kan tenke på om hunden ikke er så begeistret for mye fysiske hindere!

Dette er såre enkelt. Norsk Kennel Klub er en organisasjon som arbeider FOR avl og bruk av renrasede, stambokførte hunder. Selvsagt hverken SKAL eller VIL de dele ut titler i hytt og gevær til hunder som ikke oppfyller de kravene som NKK og deres samarbeidspartnere er enige om. Hvis du vil ha en NKK-tittel på bikkja di, så må du altså starte med en hund som oppfyller kravene. Hvis du synes dette er teit, så synes du vel at titlene også er teite, og da spiller det jo ingen rolle.

Forøvrig er ikke en 2. pr i kvalitet noe dårlig stempel - en 2. premiehund skal være "en god representant for sin rase".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lest igjennom det flere ganger.. Og lurer fortsatt på hvordan du mener det skal være gjennomførbart med krav om kastrering for å delta på AG konkurranser. Og siden du drar inn den berømte blå, så må du vel mene at det skal gjelde "stygge" hunder også? Blandingshunder kan ikke få denne sløyfen uansett.... Siden du bruker det som et eksempel på hvordan hindre blandingsavl, så må du vel ha tenkt igjennom hvordan dette skal utføres i praksis?

Enkelt, hvis en person med en blandingshund ønsker å konkurere offensielt, må hunden være kastrert. Hvis ikkw , kan de bare delta på kurs og ufoffensielle konkuranser, som ikke gir noen premie å skryte av. Nå skal ikke jeg uttale meg for mye, for jeg kjenner ikke til reglene for å konkurere i agility osv..

Er bare en vill i idè, og er helt sikkert ikke gjenomførbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt, hvis en person med en blandingshund ønsker å konkurere offensielt, må hunden være kastrert. Hvis ikkw , kan de bare delta på kurs og ufoffensielle konkuranser, som ikke gir noen premie å skryte av. Nå skal ikke jeg uttale meg for mye, for jeg kjenner ikke til reglene for å konkurere i agility osv..

Er bare en vill i idè, og er helt sikkert ikke gjenomførbar.

Det synes jeg høres ut som en tullete idè. Da er det mye enklere så bare si at blandingshunder ikke får en tittel. Om hunden i teorien har FORTJENT en tittel, kan man jo enkelt regne seg ut til selv.

En tittel er jo også ment å skulle føres på et papir, i et slags register. Stamtavlen om du vil. Siden en blandingshund (som også kan være en renraset hund, men uten papirer) IKKE har noe papir å føre denne tittelen opp på, vil jo hele tittelen være meningsløs.

Ballene, eller livmoren, kan sikkert være fin å beholde for mange blandingshunder, selv om de ikke har planer om å bruke de. Det finnes så mange grunner til å ikke kastrere/sterilisere, at de få argumentene FOR at en blanding skulle få en tittel, ikke veier opp for disse. Det du egentlig vil ha, er jo et slags forhold mellom baller/livmor vs tittel på et papir som ikke finnes.

PS: Og det finnes ikke SÅ himla mange uoffisielle ag-konkurranser at det blir noe særlig. Det er jo ikke alle som bor på Østlandet heller, hvor jeg antar det generelt arrangeres flere uoffisielle konk'er, sånn i tillegg til den "overfloden" av vanlige, offisielle konk'er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva mener du det har med diskusjonen å gjøre?

Kanskje at om man kjøper seg en rase, så er det enklere å forutsi hva slags temperament og aktivitetsnivå den får, enn med f. eks en blanding som kan slå litt i begge retninger? I guess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje at om man kjøper seg en rase, så er det enklere å forutsi hva slags temperament og aktivitetsnivå den får, enn med f. eks en blanding som kan slå litt i begge retninger? I guess.

Men der er det også litt med tanke på individer i den enkelte rasen også. (ikke sånn myntet på deg altså :icon_redface: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok jeg som en selvfølgelig. Selv om du kjøper deg BC KAN du være uheldig og få en som aldri er inspirert til noenting. Men det er MER sannsylig at den oppfører seg som man forventer av en BC, enn om du kjøper deg blanding mellom BC og f. eks irsk ulvehund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Kunne det være noe å ha egne konkurranser for blandingshunder da eller?

Why?

(oversatt til hvorfor det?)

Jeg tror du har misforstått litt?

En blåsløyfe på utstilling er slett ikke noe "godt" resultat, faktisk noe mange vil være misfornøyd med (spesielt om det kun er utstilling man driver med). Så det er ikke "gode premierte utstillingshunder" som kun kan få bli champions i ag (eller lp eller noe annet), men hunder av middels kvalitet og opp, rasemessig.

Tror vi kan ta en diskusjon på hvem som har missforstått hva?

En blåsløyfe hund er ikke en dårlig hund, den er en god representant for sin rase uten vesentlige feil og mangler. Driver man kun med ustilling så reiser man ikke land og strand rundt med en blåsløyfe hund - det er riktig. Men har man en hund man ønsker å jobbe med å få resultater på i bruks, lydighet eller agility og den har en blåsløyfe fra utstilling - ja, så er den både pen og brukanes og langt fra middelmådig på noen måte.

At man gjør det bra i lp eller agility er ikke ensbetydende med at man har en middelmådig hund eksteriørt.

Jeg kjenner utstillingschampions som til og med har fått gulsløyfe liksom.......

Jeg mente ikke noe vondt mot renraser! Jeg har heller ikke mulighet nå til å kunne konkurrere på toppnivå! Men jeg synes det bare er litt synd at hvis du har en hund som er et resultat av et "uhell", men som likevell er en kjempehund og at den virkelig viser kvaliteter til denne sporten, så kan den ikke konkurrere på det øverste nivået.

Ehh..... blandingshunder og hunder som er så stygge at de får ekstremt dårlig premiering på utstilling kan fint konkurrere på høyeste nivå i både lydighet og agility. Nivået blir ikke høyere om man er på landslaget eller er champion liksom - Klasse III er HØYESTE klasse i agility, og Elite er høyeste klasse i lydighet - og blandingshunder kan fint konkurrere i disse klassene og vinne så mye de vil......

Dog kan de ikke representere Norge i EM, Vm eller delta i NM - men himmel og hav - når det gjelder EM og VM så er 95% av alle deltagerne som konkurrerer i klasse III ag og Elite lydighet ekskludert - så jeg skjønner seriøst ikke problemet ditt.

Jeg har RENraset barn av NUCH`R og kan heller aldri havne på landslaget siden mine vakre ikke er registrerte.

Det blåser jeg i, vi trener LP fordi det er gøy..

Syns det er verre at jeg ikke får mentalteste dem.

Vel, om oppdretteren din hadde valgt å registrere valpene så hadde du fått testet de da.......

Vet ikke jeg.

Men når det er en rase hund vet du jo hvor mye energi den har :icon_redface:

Ehh....??

Jupp, det hørtes lurt ut................ Bare skrekkelig synd at groenendaelene jeg har oppdrettet ikke har lest samme boka som deg, for der står det at de skal være aktive - og det kapittelet har nok belgertottene misset.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi kan ta en diskusjon på hvem som har missforstått hva?

En blåsløyfe hund er ikke en dårlig hund, den er en god representant for sin rase uten vesentlige feil og mangler. Driver man kun med ustilling så reiser man ikke land og strand rundt med en blåsløyfe hund - det er riktig. Men har man en hund man ønsker å jobbe med å få resultater på i bruks, lydighet eller agility og den har en blåsløyfe fra utstilling - ja, så er den både pen og brukanes og langt fra middelmådig på noen måte.

At man gjør det bra i lp eller agility er ikke ensbetydende med at man har en middelmådig hund eksteriørt.

Jeg kjenner utstillingschampions som til og med har fått gulsløyfe liksom.......

Jeg kjenner ingen som er fornøyd med å få en blåsløyfe på utstilling, jeg. Og jeg vanker ikke spesielt mye på utstilling.. De eneste jeg kan tenke meg at vil si seg fornøyd med det, er det som trenger den "nødvendige blåsløyfa" for å få et annet championat, som du er inne på; ag, lp, bruks, jakt osv. Men hvis man går på utstilling av andre grunner enn det, så har jeg ikke opplevd noen som har vært GLAD for å få en blå. Ikke jeg heller, selv om jeg har null ambisjoner om noe NUCH (men heller NACH). Jeg kjenner noen som har en hund som aldri kommer til å få en rød sløyfe, og de er ute etter en NVCH, og de SIER de er fornøyd med blå, men man ser jo på hele holdningen deres, uttrykket i ansiktet osv, at de egentlig skulle ønske de hadde en rødsløyfehund (så nå har/skal de kjøpt valp av annen oppdretter som har hunder av den kvaliteten).

Jeg er klar over at blå er en såkalt "god" representant for rasen, men det er jo nærmest flaut å få en blå, man føler med de som får det, sier kanskje "stakkars deg, det går nok bedre neste gang, hadde det ikke vært for ditt og datt..". Med mindre det faktisk er snakk om noen som kun er ute etter den blå, som er på utstilling kun den ene gangen -eller så mange ganger det tar- å få den blå. Man opplever at de som får blå, bortforklarer det, og får man blå selv kommer folk med oppmuntrende kommentarer om bedre lykke neste gang.

Når det er sagt, så har jeg inntrykk av at de aller, aller fleste hunder som er på utstilling får nettopp rød. Mulig det er noe spesielt i min rasering? Men siden det også er mindretallet som får blå, blir det jo også ekstra "ille"; det er ikke noe kult å være blant de to som får blå, når alle andre 20 har fått rød. Jeg kan forsåvidt være enig i at kanskje dommere burde være mer strenge, men nå er det en gang slik at de aller fleste dommere gir rødt til gode hunder, og så graderer de heller i konkurranseklassen. Det er i alle fall mitt inntrykk, i min rasering, og da blir det til tider litt "tøft" å møte på dommere som er strengere, som gir de aller fleste blå (selv om joda, det er GODE representanter for rasen). Har ikke selv stilt for en slik dommer, men var på en utstilling hvor dette skjedde i "min" rasering. Mange reagerte på dette, fordi hundene deres vanligvis pleide å få rød. Så enten er det folks oppfatning det er noe galt med (inkl min), eller så er dommerne blitt for "snille" med rødsløyfa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare på pollen, for jeg skjønner ikke helt alternativene, eller er i hvert fall ikke enig i noen av dem. At championatet kun kan tildeles renrasete hunder handler vel om at NKK ikke vil oppmuntre til bevisst avl av blandingshunder. At de likevel får konkurrere, tar jeg som et tegn på at NKK ikke mener blandingshunder er dårligere agilityutøvere.

Sånn er det, og det kan en vel forstå også.

Ang. dårligere eller bedre så blir det en latterlig debatt :icon_confused: - en hund er en hund og det er individuelt samt også med trening etc. å gjøre om den blir god / bedre / best eller ev. dårlig - dette uavhengig om det er en rasehund eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare å lese hva som er kriteriene for å få en blåsløyfe, så finner man ut hva som er bra eller ikke!

1. premie i kvalitetsklasse: Typisk, i alt en vesentlig riktig bygget hund, hvis fortrinn er så påtagelige, og hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase. Rød sløyfe.

2. premie i kvalitetsklasse: Hund av god type og bygning, hvis eksteriørfeil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin rase. Blå sløyfe.

3. premie i kvalitetsklasse: Hund av godtagbar type, hvis eksteriørfeil ikke er av en slik art at den kan sies å være en dårlig representant for sin rase. Gul sløyfe.

0. premie i kvalitetsklasse: Diskvalifiserende betegnelse. Den anvendes om hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske eller psykiske feil (herunder hunder som biter). Hund med testikkelmangel skal ha full kritikk, som avsluttes med p.g.a. testikkelmangel får 0. premie. Champions kan tildeles 0. premie. Hunder med 0. premie skal ha full kritikk. Hunder som 3 ganger for 3 forskjellige dommere får 0. premie p.g.a. testikkelmangel eller gemytt, gis utstillingsforbud.

http://www.nisk.no/hva-betyr-premiene.4455976-85216.html

Det kan sikkert stemme at mange er midfornøyd med blå sløyfe. Det tyder kanskje på at oppdretter synes eksteriør er veldig viktig. På en annen side mener jeg at mange dommere er litt "rause" med den røde fargen. Dette gjør at mange blir litt "bortsjemte" og ser på alt annet enn rød som "dårlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå kommenterte jeg agility, ang. eksteriør / krav etc. sier det vel seg selv at rasehunder har alle fortrinn - blir nærmest umulig å bedømme an blandingshund jf. dette.

Ja, det var ikke ment mot deg :icon_confused:

Forøvrig blir det umulig å bedømme en blandingshund på annet enn bevegelser og hva den presterer. Det er jo også en grunn til at NKK ikke ønsker at disse skal alves på - det er vanskelig å føre retningslinjer, statistikk o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner virkelig ikke problemet jeg. NACH er bare en tittel på en stamtave, og siden blandingshunder ikke har (registrert) stamtavle skjønner jeg ikke hva de skal med tittelen? Klasse 3 er jo øverste klasse for både blandinger og rasehunder, hvor de konkurrerer på helt lik linje. Har man kommet så langt at man vinner konkurranser i klasse 3, bør man også være nok inne i konkurranseverden til at man klarer å regne ut om man er på championatnivå også. Har du kommet så langt at du hadde hatt championatet hvis den var renrasa har du all grunn til å være stolt. Men hvorfor skal blandingshunden ha titlen?

Hvis titler betyr noe for deg får du kjøpe rasehund. Det er rasehundverdnen som har oppfunnet titlene... det er rasehundentusiastene (eller rettere sakt rasehundorgansiasjonene) som holder system i stamtavler og titler. De som avler blandingshunder bryr seg stort sett ikke om stamtavler, registrering, titler, helseundersøkelser osv osv. Hva skal man da med titler? Avle frem den perfekte blandingshunden til agility. Og hva skal man basere avlen på? Det må jo bli agilityresultatet det da. Vel, etter min mening betyr agilityresultater fint lite avlsmessig.

Og når det kommer til pollen så ja, selvfølgelig kan blandingshunder være like egna til agility som rasehunder kan være. Men det er tydeligvis ikke det det er snakk om i denne tråden... Ellers vil jeg si eiers ferdigheter som trener og handler er vel så viktig som hvor god renrasa eller blandingshund er i agility :rolleyes:

Når det gjelder å være med på landslaget skjønner jeg litt bedre at noen kan synes det er urettferdig. Der blir det plutselig konkurranser man blir utestengt fra hvis man har blandingshund. Man blir utestengt fra kremen av kaka fordi man har blandingshund. Det kan jeg skjønne og til dels være enig i at er "urettferdig". På den andre siden så er det ytterst få som blir tatt ut til landslaget hvert år. Og de som blir tatt ut har jobba hardt, bevist og systematisk for det. Det første steget på veien er å velge ut valpen. Selv om blandingshunder kan være like gode agilityhunder som rasehunder kan være, så har kjøp av en blandingshund enda fler usikkerhetsmomenter enn kjøp av en renrasa hund. Kjøper du valp fra et godt planlagt renrasa kull kan du til en viss grad forutse hva du får og om den hunden vil egne seg for agility på høyt nivå. Derfor kan jeg ikke helt se at noen som satser på å komme på landslaget velger blandingshund uansett. Ikke fordi blandingshundene ikke kan være gode nok, men fordi du stort sett ikke vet hva du får. Og det er ikke sånn at man plutselig: "oooops, datt visst innom landslaget jeg..." De som kommer på landslaget kan å planlegge og trene bevist mot et mål. Og den planlegginga og bevistheten vil ihvertfall jeg tro starter i utvelgelsen av valpen. Men nå spora jeg kanskje litt av...

Og jeg er en av de få som i tidligere diskusjoner ikke har vært imot godt planlagt blandingsavl, men dette skjønner jeg ikke poenget med å krangle på...

Hihi, jeg hadde vært sabla fornøyd med en blå :icon_confused::lol::P

Hihi jeg har stilt to ganger og røk ut med en elegant gul begge gangene :P Ene gangen med kommentaren at hun så ut som en setterblanding. Hun var riktignok iferd med å røyte av seg pelsen, men det er en berner sennen vi snakker om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Tibia

Det mangler et svar alternativ her... Overskriften er "kan blandingshunder være like gode i agility", mens svar alternativene dine ikke gjenspelier dette.

Personlig ser jeg ikke hvorfor alle hunder inkludert renrasede og mix kan stille likt i agility. Mens rene utstillinger synes jeg burde være forbeholdt renrasede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ser jeg ikke hvorfor alle hunder inkludert renrasede og mix kan stille likt i agility. Mens rene utstillinger synes jeg burde være forbeholdt renrasede.

De stiller jo likt, blandinger kan jo til og med bli norgesmestere... Eneste de ikke kan få er cert og dermed championat. De kan heller ikke komme med på landslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Tibia
De stiller jo likt, blandinger kan jo til og med bli norgesmestere... Eneste de ikke kan få er cert og dermed championat. De kan heller ikke komme med på landslaget.

Når man utelukker mixene slik så stiller de ikke likt etter min mening. Jeg ser ikke hvorfor de ikke kan få cert og championat eller hvorfor de ikke kan komme på landslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...