Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan traff du din bedre halvdel?


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Det har hvert mye snakk om kjærlighet på godt og vondt i det siste. Og ville lage en tråd hvor du kan delen med oss om hvordan du traff din kjære. :ahappy:

Skrevet

Vi gikk i samme klasse på vgs. Kjente han ikke fra før, og da jeg så han første gangen tenkte jeg at han var klassens kjekkeste! Og at ei jente som meg aaaaldri kunne få han. Så gikk det litt tid og vi ble litt bedre kjent, men så ble han sammen med noen andre. Deretter kom han litt i bakhodet, tenkte ikke så mye på han, og fant andre å se på i stedet.

I tredje klasse, blomstret plutselig følelsene opp igjen. En natt kom han og kastet småstein på vinduet mitt og skulle ha meg med ut. Vi gikk ned til sjøen og hørte på bølgeskvulp og så på stjerne. Sånn begynte det, og så bare ballet det på seg..

Det var kanskje litt mer dramatisk enn dette, med eks-kjærester og ditten og datten, og av og på og frem og tilbake og litt grining og masse følelser, og flytting til hver vår kant av landet, osv osv, hehe, men det er vel sånn det skal være på den alderen?? Nå er vi forresten gift.

Skrevet

Kledelig nok på en fest (jeg fester sånn ca. 2 ganger i året liksom, hehe, men han er en venn av min bestevenninnes eks) :rolleyes: Jeg var også så sjarmerende at jeg brukte den første felles festen til å ignorere ham fullstendig. Neste gang gikk det bedre :wub: Selv om jeg neppe var særlig sjarmerende midt på natta der. Aldri vært full siden, fysj så ubehagelig det er. Men ja, vi ble nå sammen en kort stund etter dette. Jeg jobbet i Sør-Trøndelag, han i Sandefjord (og bodde i Risør), så han fikk en del flyturer det året der, før vi flyttet sammen etter et år. Det har gått 5 år, 3 flyttinger og blitt 2 barn siden den gangen. Så får vi se når vi gifter oss da :rolleyes: Vi har liksom egentlig vært forlova siden feb. 2004. Jaja, det er neppe noe stress :ahappy:

Skrevet

høh, på Texaco! :ahappy:

Og nå, 11 år, en forlovelse, 3 forsøk på forhold, et par utroskap saker, samboere, single osv etterpå, så BOR vi da iallefal sammen... Så gjenstår det å se hva som skjer videre.

Skrevet

På VGS. Han gitt på en annen linje, og jeg møtte han fordi jeg var halvveis sammen med en av hans beste venner :wub: Etter myye frem og tilbake, mye problemer ift min eks og følelser som gikk i alle retninger for oss begge (er man 17 så er man 17), endte vi opp som samboere, og har det bedre enn noen gang :ahappy: Har vært sammen i litt over tre år.

Skrevet

Vi flyttet og ble naboer,Møtte han da jeg var 14... var bare så betatt.. han var like gammel så ikke noe int. i jenter enda. Vi var naboer i noen år, til jeg ble 16 da ble vi bestevenner, hang sammen hele tiden,samme sommeren ble vi kjærster, dette var i 98 ( tenk 10 siden allerde!) og i Desember 98 forlovet vi oss. Januar 2001 var vi "gamle nok" og giftet oss.. vi feriet nettopp 7års bryllupsdag......

Så første gang jeg møtte min kjære er vel ikke så mye og snakke om, men han var veldig søt den sommeren vi ble sammen..j jeg trodde jo han bare så på oss som venner, og kunne liksom ikke tenke meg til han hadde noe sterkere følelser for meg. Vi var jo og så Titanic når den hadde premiere den sommeren, og satt skulder i skulder... det ble faktisk 4-5 turer til på kino i løpet av de nærmste ukene hihi... og samme filmen :ahappy: jeg trodde enda ikke det var noe mer mellom oss.. Så skulle vi på ferie( min familie) og han fulgte etter hele veien ned til sørlandet fra nordland..( jeg trodde han ville se sørlandet bare) hihi...

Vi bestemte oss for en danmarks tur før han skulle reise nordover igjen, og vi stakk innom nordsjø museumet i hirtshals.

Vi satte oss for og drikke en brus, den gang i "kjelleren" der man satt helt inntill det store akvarie som gikk fra gulv til vegg.. og da tok han plutselig tak i den ene handen min og så meg dypt inn i øynene og la ut hvor mye han var glad i meg :wub: Vi gikk ut den dagen hand i hand...... :)

Skrevet

På hundeutstillinger og styremøter i Norsk Basenji Klubb :rolleyes:

Første ordentlige "date" foregikk på vinnergallaen på vikingskipet.

Skrevet

I og med at det ikke er lov til å linke til andre forumer, ikke engang for å si hvor man møttes :rolleyes:

... så får jeg si at det var på et av norges største diskusjonsforumer!

Skrevet
haha *ler* :wub:

Ehm, hva er Q 500? :ahappy:

Dating tjeneste på nett :) Bare meldte meg inn for morroskyld jeg, og så datt jeg over en artig profil.. og så har det gått slag i slag ;)

Skrevet

laaaaaaaaaaaaaang historie kan gjøres ekstremt kort; møttes på byen og jeg mistenker at det var fordi jeg var utrolig sjarmerende der jeg satt på baren og sang norsk barnesanger for de baransatte kl 03 om natten, at han følte han måtte bli bedre kjent med meg. Jeg var utrolig uspiselig faktisk! Han kunne godt være med hjem, men ikke pokker om han skulle få ligge på soverommet, jeg skulle vist gifte meg ha ørten unger og bo på gård, så når han ringte neste dag klarte jeg ikke å la være å synes han var tapper :ahappy: Nå er vi gift.

Skrevet
På hundetrening vel, hvor ellers? :wub:

Haha, eneste måten å gjøre det på! :)

Reiste en dag til den lokale schäferhundklubben og tenkte jeg skulle trene litt rundering med min da 5 mnd gamle belgertott. Der ble jeg møtt med det fineste smilet ever på en særdeles hjelpsom mann. Vi var begge i hvert vårt 'dårlige' forhold som var på vei mot slutten og etter litt hussalg og flytting og knøvling ble det oss to. Vi er helt i startgropa med andre ord, men har aldri følt at det har klaffet med noen på denne måten før. :ahappy:

Skrevet

Vi møttes på SOL.no. Jeg flyttet fra Sunnmøre etter en opprivende skilsmisse. (Et 24 års gammelt forhold skulle legges på hylla..)

Min sønn og eg flyttet til en helt ny plass for å få ting bak oss og få en ny start på våres liv, en kveld jeg var på chatten så "banket" det en person på mitt "vindu". Vi chattet i nesten en uke før vi møttes, og tilbragte en helg sammen. Min sønn og eg reiste heim til leiligheten på søndagen, og på mandagen kom Arne på besøk til oss. Siden den gang har vi holdt sammen, og nå har forholdet vårt vart i 7 år.. :ahappy: (lurer av og til på hvor dei årene har blitt av, tiden har gått så fort!)

Skrevet

Vi møttes på fest på lokalet. Jeg var 15 og han var 18. Dette var i juni, og jeg satt på hjem i samme bilen som han. Jeg var fersk med kjæresteri, blyg og visste ikke helt hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner. Han var jo en erfaren mann med ett helt forhold bak seg, så dette kunne han. Hånd i hånd og famlende "hete" kyss i soloppgangen til tonene av "vit at jeg elsker deg" med Unit Five. Jeg kom ned til frokost med skjerf rundt halsen dagen etter, og modern var sint som en fele. Tenk at en ekkel oppløpen gutlarv som til og med hadde langt hår og kjørte MC hadde sugd seg fast i dattera hennes. Hmpf! Det fikk jo være måte på.

Vi var sammen et år. Da dro han i militæret, jeg ble 16 år, lovlig, flytta på hybel og slo opp.

10 år etter hadde jeg vært singel et år etter et langt forferdelig forhold. Jeg skulle få montert kassettspiller i bilen min av en lokal bilkar. Jeg dura inn på verkstedet og der sto han. Min første kjærlighet. Med litt større pondus, litt kortere hår, men dog. Det sa litt pang likevel. Motorsykkelen var bytta ut med trailer og han hadde lommebok med kjetting. Men smilet var det samme. Så da fikk jeg kaffebesøk et par kvelder etterpå, og et par kvelder etter det og mamma og pappa lurte på hvorfor det sto en diger tømmerbil og sperra halve veibredda så lenge om kveldene. De bodde i nabohuset. Så måtte jeg tilstå da. Og så, da jeg skulle bli med han og laste tømmer en kveld, kom modern med pizza i en grønn tupperboks som jeg måtte ta med til han. Hun var litt svak for slampen hun med.

Og pizzaen gjorde nok utslaget den. For den kvelden ble vi sammen på ordentlig igjen. Året etter forlova vi oss. Så ble vi gift, og så fikk vi hund, og så unger til slutt. Jeg hadde faktisk stasjonsvogn også en stund. Men det ble schäfer istedet for golden retriever.

Det er nå nøyaktig 14 år siden vi ble gift (i morgen faktisk) og 25 år siden vårt første møte. (Hjææælp!) Og utrolig nok er vi gift enda. Han kommer hjem fra sjøen i morgen og nåde han hvis han ikke husker bryllupsdagen!

Skrevet

Det var meg og ei venninne som satt i leiligheten min og drakk litt ,pjatta og stellte oss..

Vi skulle på et voirspel for å treffe flere folk,men syntes plutselig det ble så stress og langt å flytte på seg..

Så fikk jeg tlf fra en gammel og god venn som jeg ikke hadde snakket med på ganske lenge!

Han var i byen,rett over brua,og ville se meg og ba meg selfølgelig ta med "bra damer"..haha!

De drakk på andre siden av brua også..

Samtalen var rotete og kompisen min var irriterende full.Det tok lang tid før vi fikk et seriøst svar på hva som var adressen dit,og kort lunte som begge jentene har så var vi i ferd med å legge på...

Så kom det en rolig stemme bak der på andre siden,som hadde funnet utav adressen..jeg hørte den,selv om det bare ble sagt i bakgrunnen,og la på.

Vi tok taxi dit,og der var det jo bare 1 stakkars jente,og 2 fulle menn,pluss en edru.

Jenta stakk opp i egen leilighet,og han som bodde der ble å krangle på tlf og kom aldri tilbake,kompisen min sovna i grusen på utsiden..og den vi satt igjen med var han jeg har her idag.

Den eneste normale og edru personen som var noe vits å snakke med,og seriøs nok til å føre en samtale med.

Det endte med at vi to jentene dro med oss avholdsmannen til byen..der ble vi to sittende å snakke seriøse samtaler i helt ville / bråkete omgivelser,og da vi skulle hjem ble vi kjørt hjem.

Min venninne var ganske gira på at hun skulle hjem først..Så slik ble det.Og så ble mannen med meg hjem,inn,og vi ble sittende HELE natten og snakke om alt og ingenting,gikk morgentur med hundene,laget god mat,og plutselig var det mandag.

Begynner å bli en stund siden,og opp og nedturer..men det er ut til å holde!

Skrevet

Hm, vi har kjent hverandre siden vi var 15 ,og han har vært sammen med ikke mindre enn 3 av mine venninner tidligere... Kunne for å være helt ærlig ikke fordra fyren! Halvlangt hår, hengslete kropp og rappkjeftet som få. Ganske motbydelig... Men så kom denne eminente russetiden, 1 øl ble til 5 og vi fikk opp øynene for hverandre. Så etter noen måneder med nært vennskap, flyturer mellom bergen og trondheim, grining og hyling med ekser og hele den pakken ble det oss to. Er nå lykkelige samboere på andre året med en liten Knert med fire bein mellom oss i sofaen :whistle: Hat og kjærlighet er to sider av samme sak, sier man ikke så..?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...