Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan traff du din bedre halvdel?


Wanderlust

Recommended Posts

Vi gikk i samme klasse på vgs. Kjente han ikke fra før, og da jeg så han første gangen tenkte jeg at han var klassens kjekkeste! Og at ei jente som meg aaaaldri kunne få han. Så gikk det litt tid og vi ble litt bedre kjent, men så ble han sammen med noen andre. Deretter kom han litt i bakhodet, tenkte ikke så mye på han, og fant andre å se på i stedet.

I tredje klasse, blomstret plutselig følelsene opp igjen. En natt kom han og kastet småstein på vinduet mitt og skulle ha meg med ut. Vi gikk ned til sjøen og hørte på bølgeskvulp og så på stjerne. Sånn begynte det, og så bare ballet det på seg..

Det var kanskje litt mer dramatisk enn dette, med eks-kjærester og ditten og datten, og av og på og frem og tilbake og litt grining og masse følelser, og flytting til hver vår kant av landet, osv osv, hehe, men det er vel sånn det skal være på den alderen?? Nå er vi forresten gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kledelig nok på en fest (jeg fester sånn ca. 2 ganger i året liksom, hehe, men han er en venn av min bestevenninnes eks) :rolleyes: Jeg var også så sjarmerende at jeg brukte den første felles festen til å ignorere ham fullstendig. Neste gang gikk det bedre :wub: Selv om jeg neppe var særlig sjarmerende midt på natta der. Aldri vært full siden, fysj så ubehagelig det er. Men ja, vi ble nå sammen en kort stund etter dette. Jeg jobbet i Sør-Trøndelag, han i Sandefjord (og bodde i Risør), så han fikk en del flyturer det året der, før vi flyttet sammen etter et år. Det har gått 5 år, 3 flyttinger og blitt 2 barn siden den gangen. Så får vi se når vi gifter oss da :rolleyes: Vi har liksom egentlig vært forlova siden feb. 2004. Jaja, det er neppe noe stress :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS. Han gitt på en annen linje, og jeg møtte han fordi jeg var halvveis sammen med en av hans beste venner :wub: Etter myye frem og tilbake, mye problemer ift min eks og følelser som gikk i alle retninger for oss begge (er man 17 så er man 17), endte vi opp som samboere, og har det bedre enn noen gang :ahappy: Har vært sammen i litt over tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet og ble naboer,Møtte han da jeg var 14... var bare så betatt.. han var like gammel så ikke noe int. i jenter enda. Vi var naboer i noen år, til jeg ble 16 da ble vi bestevenner, hang sammen hele tiden,samme sommeren ble vi kjærster, dette var i 98 ( tenk 10 siden allerde!) og i Desember 98 forlovet vi oss. Januar 2001 var vi "gamle nok" og giftet oss.. vi feriet nettopp 7års bryllupsdag......

Så første gang jeg møtte min kjære er vel ikke så mye og snakke om, men han var veldig søt den sommeren vi ble sammen..j jeg trodde jo han bare så på oss som venner, og kunne liksom ikke tenke meg til han hadde noe sterkere følelser for meg. Vi var jo og så Titanic når den hadde premiere den sommeren, og satt skulder i skulder... det ble faktisk 4-5 turer til på kino i løpet av de nærmste ukene hihi... og samme filmen :ahappy: jeg trodde enda ikke det var noe mer mellom oss.. Så skulle vi på ferie( min familie) og han fulgte etter hele veien ned til sørlandet fra nordland..( jeg trodde han ville se sørlandet bare) hihi...

Vi bestemte oss for en danmarks tur før han skulle reise nordover igjen, og vi stakk innom nordsjø museumet i hirtshals.

Vi satte oss for og drikke en brus, den gang i "kjelleren" der man satt helt inntill det store akvarie som gikk fra gulv til vegg.. og da tok han plutselig tak i den ene handen min og så meg dypt inn i øynene og la ut hvor mye han var glad i meg :wub: Vi gikk ut den dagen hand i hand...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laaaaaaaaaaaaaang historie kan gjøres ekstremt kort; møttes på byen og jeg mistenker at det var fordi jeg var utrolig sjarmerende der jeg satt på baren og sang norsk barnesanger for de baransatte kl 03 om natten, at han følte han måtte bli bedre kjent med meg. Jeg var utrolig uspiselig faktisk! Han kunne godt være med hjem, men ikke pokker om han skulle få ligge på soverommet, jeg skulle vist gifte meg ha ørten unger og bo på gård, så når han ringte neste dag klarte jeg ikke å la være å synes han var tapper :ahappy: Nå er vi gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundetrening vel, hvor ellers? :wub:

Haha, eneste måten å gjøre det på! :)

Reiste en dag til den lokale schäferhundklubben og tenkte jeg skulle trene litt rundering med min da 5 mnd gamle belgertott. Der ble jeg møtt med det fineste smilet ever på en særdeles hjelpsom mann. Vi var begge i hvert vårt 'dårlige' forhold som var på vei mot slutten og etter litt hussalg og flytting og knøvling ble det oss to. Vi er helt i startgropa med andre ord, men har aldri følt at det har klaffet med noen på denne måten før. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på SOL.no. Jeg flyttet fra Sunnmøre etter en opprivende skilsmisse. (Et 24 års gammelt forhold skulle legges på hylla..)

Min sønn og eg flyttet til en helt ny plass for å få ting bak oss og få en ny start på våres liv, en kveld jeg var på chatten så "banket" det en person på mitt "vindu". Vi chattet i nesten en uke før vi møttes, og tilbragte en helg sammen. Min sønn og eg reiste heim til leiligheten på søndagen, og på mandagen kom Arne på besøk til oss. Siden den gang har vi holdt sammen, og nå har forholdet vårt vart i 7 år.. :ahappy: (lurer av og til på hvor dei årene har blitt av, tiden har gått så fort!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på fest på lokalet. Jeg var 15 og han var 18. Dette var i juni, og jeg satt på hjem i samme bilen som han. Jeg var fersk med kjæresteri, blyg og visste ikke helt hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner. Han var jo en erfaren mann med ett helt forhold bak seg, så dette kunne han. Hånd i hånd og famlende "hete" kyss i soloppgangen til tonene av "vit at jeg elsker deg" med Unit Five. Jeg kom ned til frokost med skjerf rundt halsen dagen etter, og modern var sint som en fele. Tenk at en ekkel oppløpen gutlarv som til og med hadde langt hår og kjørte MC hadde sugd seg fast i dattera hennes. Hmpf! Det fikk jo være måte på.

Vi var sammen et år. Da dro han i militæret, jeg ble 16 år, lovlig, flytta på hybel og slo opp.

10 år etter hadde jeg vært singel et år etter et langt forferdelig forhold. Jeg skulle få montert kassettspiller i bilen min av en lokal bilkar. Jeg dura inn på verkstedet og der sto han. Min første kjærlighet. Med litt større pondus, litt kortere hår, men dog. Det sa litt pang likevel. Motorsykkelen var bytta ut med trailer og han hadde lommebok med kjetting. Men smilet var det samme. Så da fikk jeg kaffebesøk et par kvelder etterpå, og et par kvelder etter det og mamma og pappa lurte på hvorfor det sto en diger tømmerbil og sperra halve veibredda så lenge om kveldene. De bodde i nabohuset. Så måtte jeg tilstå da. Og så, da jeg skulle bli med han og laste tømmer en kveld, kom modern med pizza i en grønn tupperboks som jeg måtte ta med til han. Hun var litt svak for slampen hun med.

Og pizzaen gjorde nok utslaget den. For den kvelden ble vi sammen på ordentlig igjen. Året etter forlova vi oss. Så ble vi gift, og så fikk vi hund, og så unger til slutt. Jeg hadde faktisk stasjonsvogn også en stund. Men det ble schäfer istedet for golden retriever.

Det er nå nøyaktig 14 år siden vi ble gift (i morgen faktisk) og 25 år siden vårt første møte. (Hjææælp!) Og utrolig nok er vi gift enda. Han kommer hjem fra sjøen i morgen og nåde han hvis han ikke husker bryllupsdagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var meg og ei venninne som satt i leiligheten min og drakk litt ,pjatta og stellte oss..

Vi skulle på et voirspel for å treffe flere folk,men syntes plutselig det ble så stress og langt å flytte på seg..

Så fikk jeg tlf fra en gammel og god venn som jeg ikke hadde snakket med på ganske lenge!

Han var i byen,rett over brua,og ville se meg og ba meg selfølgelig ta med "bra damer"..haha!

De drakk på andre siden av brua også..

Samtalen var rotete og kompisen min var irriterende full.Det tok lang tid før vi fikk et seriøst svar på hva som var adressen dit,og kort lunte som begge jentene har så var vi i ferd med å legge på...

Så kom det en rolig stemme bak der på andre siden,som hadde funnet utav adressen..jeg hørte den,selv om det bare ble sagt i bakgrunnen,og la på.

Vi tok taxi dit,og der var det jo bare 1 stakkars jente,og 2 fulle menn,pluss en edru.

Jenta stakk opp i egen leilighet,og han som bodde der ble å krangle på tlf og kom aldri tilbake,kompisen min sovna i grusen på utsiden..og den vi satt igjen med var han jeg har her idag.

Den eneste normale og edru personen som var noe vits å snakke med,og seriøs nok til å føre en samtale med.

Det endte med at vi to jentene dro med oss avholdsmannen til byen..der ble vi to sittende å snakke seriøse samtaler i helt ville / bråkete omgivelser,og da vi skulle hjem ble vi kjørt hjem.

Min venninne var ganske gira på at hun skulle hjem først..Så slik ble det.Og så ble mannen med meg hjem,inn,og vi ble sittende HELE natten og snakke om alt og ingenting,gikk morgentur med hundene,laget god mat,og plutselig var det mandag.

Begynner å bli en stund siden,og opp og nedturer..men det er ut til å holde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, vi har kjent hverandre siden vi var 15 ,og han har vært sammen med ikke mindre enn 3 av mine venninner tidligere... Kunne for å være helt ærlig ikke fordra fyren! Halvlangt hår, hengslete kropp og rappkjeftet som få. Ganske motbydelig... Men så kom denne eminente russetiden, 1 øl ble til 5 og vi fikk opp øynene for hverandre. Så etter noen måneder med nært vennskap, flyturer mellom bergen og trondheim, grining og hyling med ekser og hele den pakken ble det oss to. Er nå lykkelige samboere på andre året med en liten Knert med fire bein mellom oss i sofaen :whistle: Hat og kjærlighet er to sider av samme sak, sier man ikke så..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...