Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan traff du din bedre halvdel?


Wanderlust

Recommended Posts

Vi gikk i samme klasse på vgs. Kjente han ikke fra før, og da jeg så han første gangen tenkte jeg at han var klassens kjekkeste! Og at ei jente som meg aaaaldri kunne få han. Så gikk det litt tid og vi ble litt bedre kjent, men så ble han sammen med noen andre. Deretter kom han litt i bakhodet, tenkte ikke så mye på han, og fant andre å se på i stedet.

I tredje klasse, blomstret plutselig følelsene opp igjen. En natt kom han og kastet småstein på vinduet mitt og skulle ha meg med ut. Vi gikk ned til sjøen og hørte på bølgeskvulp og så på stjerne. Sånn begynte det, og så bare ballet det på seg..

Det var kanskje litt mer dramatisk enn dette, med eks-kjærester og ditten og datten, og av og på og frem og tilbake og litt grining og masse følelser, og flytting til hver vår kant av landet, osv osv, hehe, men det er vel sånn det skal være på den alderen?? Nå er vi forresten gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kledelig nok på en fest (jeg fester sånn ca. 2 ganger i året liksom, hehe, men han er en venn av min bestevenninnes eks) :rolleyes: Jeg var også så sjarmerende at jeg brukte den første felles festen til å ignorere ham fullstendig. Neste gang gikk det bedre :wub: Selv om jeg neppe var særlig sjarmerende midt på natta der. Aldri vært full siden, fysj så ubehagelig det er. Men ja, vi ble nå sammen en kort stund etter dette. Jeg jobbet i Sør-Trøndelag, han i Sandefjord (og bodde i Risør), så han fikk en del flyturer det året der, før vi flyttet sammen etter et år. Det har gått 5 år, 3 flyttinger og blitt 2 barn siden den gangen. Så får vi se når vi gifter oss da :rolleyes: Vi har liksom egentlig vært forlova siden feb. 2004. Jaja, det er neppe noe stress :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS. Han gitt på en annen linje, og jeg møtte han fordi jeg var halvveis sammen med en av hans beste venner :wub: Etter myye frem og tilbake, mye problemer ift min eks og følelser som gikk i alle retninger for oss begge (er man 17 så er man 17), endte vi opp som samboere, og har det bedre enn noen gang :ahappy: Har vært sammen i litt over tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet og ble naboer,Møtte han da jeg var 14... var bare så betatt.. han var like gammel så ikke noe int. i jenter enda. Vi var naboer i noen år, til jeg ble 16 da ble vi bestevenner, hang sammen hele tiden,samme sommeren ble vi kjærster, dette var i 98 ( tenk 10 siden allerde!) og i Desember 98 forlovet vi oss. Januar 2001 var vi "gamle nok" og giftet oss.. vi feriet nettopp 7års bryllupsdag......

Så første gang jeg møtte min kjære er vel ikke så mye og snakke om, men han var veldig søt den sommeren vi ble sammen..j jeg trodde jo han bare så på oss som venner, og kunne liksom ikke tenke meg til han hadde noe sterkere følelser for meg. Vi var jo og så Titanic når den hadde premiere den sommeren, og satt skulder i skulder... det ble faktisk 4-5 turer til på kino i løpet av de nærmste ukene hihi... og samme filmen :ahappy: jeg trodde enda ikke det var noe mer mellom oss.. Så skulle vi på ferie( min familie) og han fulgte etter hele veien ned til sørlandet fra nordland..( jeg trodde han ville se sørlandet bare) hihi...

Vi bestemte oss for en danmarks tur før han skulle reise nordover igjen, og vi stakk innom nordsjø museumet i hirtshals.

Vi satte oss for og drikke en brus, den gang i "kjelleren" der man satt helt inntill det store akvarie som gikk fra gulv til vegg.. og da tok han plutselig tak i den ene handen min og så meg dypt inn i øynene og la ut hvor mye han var glad i meg :wub: Vi gikk ut den dagen hand i hand...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laaaaaaaaaaaaaang historie kan gjøres ekstremt kort; møttes på byen og jeg mistenker at det var fordi jeg var utrolig sjarmerende der jeg satt på baren og sang norsk barnesanger for de baransatte kl 03 om natten, at han følte han måtte bli bedre kjent med meg. Jeg var utrolig uspiselig faktisk! Han kunne godt være med hjem, men ikke pokker om han skulle få ligge på soverommet, jeg skulle vist gifte meg ha ørten unger og bo på gård, så når han ringte neste dag klarte jeg ikke å la være å synes han var tapper :ahappy: Nå er vi gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundetrening vel, hvor ellers? :wub:

Haha, eneste måten å gjøre det på! :)

Reiste en dag til den lokale schäferhundklubben og tenkte jeg skulle trene litt rundering med min da 5 mnd gamle belgertott. Der ble jeg møtt med det fineste smilet ever på en særdeles hjelpsom mann. Vi var begge i hvert vårt 'dårlige' forhold som var på vei mot slutten og etter litt hussalg og flytting og knøvling ble det oss to. Vi er helt i startgropa med andre ord, men har aldri følt at det har klaffet med noen på denne måten før. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på SOL.no. Jeg flyttet fra Sunnmøre etter en opprivende skilsmisse. (Et 24 års gammelt forhold skulle legges på hylla..)

Min sønn og eg flyttet til en helt ny plass for å få ting bak oss og få en ny start på våres liv, en kveld jeg var på chatten så "banket" det en person på mitt "vindu". Vi chattet i nesten en uke før vi møttes, og tilbragte en helg sammen. Min sønn og eg reiste heim til leiligheten på søndagen, og på mandagen kom Arne på besøk til oss. Siden den gang har vi holdt sammen, og nå har forholdet vårt vart i 7 år.. :ahappy: (lurer av og til på hvor dei årene har blitt av, tiden har gått så fort!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på fest på lokalet. Jeg var 15 og han var 18. Dette var i juni, og jeg satt på hjem i samme bilen som han. Jeg var fersk med kjæresteri, blyg og visste ikke helt hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner. Han var jo en erfaren mann med ett helt forhold bak seg, så dette kunne han. Hånd i hånd og famlende "hete" kyss i soloppgangen til tonene av "vit at jeg elsker deg" med Unit Five. Jeg kom ned til frokost med skjerf rundt halsen dagen etter, og modern var sint som en fele. Tenk at en ekkel oppløpen gutlarv som til og med hadde langt hår og kjørte MC hadde sugd seg fast i dattera hennes. Hmpf! Det fikk jo være måte på.

Vi var sammen et år. Da dro han i militæret, jeg ble 16 år, lovlig, flytta på hybel og slo opp.

10 år etter hadde jeg vært singel et år etter et langt forferdelig forhold. Jeg skulle få montert kassettspiller i bilen min av en lokal bilkar. Jeg dura inn på verkstedet og der sto han. Min første kjærlighet. Med litt større pondus, litt kortere hår, men dog. Det sa litt pang likevel. Motorsykkelen var bytta ut med trailer og han hadde lommebok med kjetting. Men smilet var det samme. Så da fikk jeg kaffebesøk et par kvelder etterpå, og et par kvelder etter det og mamma og pappa lurte på hvorfor det sto en diger tømmerbil og sperra halve veibredda så lenge om kveldene. De bodde i nabohuset. Så måtte jeg tilstå da. Og så, da jeg skulle bli med han og laste tømmer en kveld, kom modern med pizza i en grønn tupperboks som jeg måtte ta med til han. Hun var litt svak for slampen hun med.

Og pizzaen gjorde nok utslaget den. For den kvelden ble vi sammen på ordentlig igjen. Året etter forlova vi oss. Så ble vi gift, og så fikk vi hund, og så unger til slutt. Jeg hadde faktisk stasjonsvogn også en stund. Men det ble schäfer istedet for golden retriever.

Det er nå nøyaktig 14 år siden vi ble gift (i morgen faktisk) og 25 år siden vårt første møte. (Hjææælp!) Og utrolig nok er vi gift enda. Han kommer hjem fra sjøen i morgen og nåde han hvis han ikke husker bryllupsdagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var meg og ei venninne som satt i leiligheten min og drakk litt ,pjatta og stellte oss..

Vi skulle på et voirspel for å treffe flere folk,men syntes plutselig det ble så stress og langt å flytte på seg..

Så fikk jeg tlf fra en gammel og god venn som jeg ikke hadde snakket med på ganske lenge!

Han var i byen,rett over brua,og ville se meg og ba meg selfølgelig ta med "bra damer"..haha!

De drakk på andre siden av brua også..

Samtalen var rotete og kompisen min var irriterende full.Det tok lang tid før vi fikk et seriøst svar på hva som var adressen dit,og kort lunte som begge jentene har så var vi i ferd med å legge på...

Så kom det en rolig stemme bak der på andre siden,som hadde funnet utav adressen..jeg hørte den,selv om det bare ble sagt i bakgrunnen,og la på.

Vi tok taxi dit,og der var det jo bare 1 stakkars jente,og 2 fulle menn,pluss en edru.

Jenta stakk opp i egen leilighet,og han som bodde der ble å krangle på tlf og kom aldri tilbake,kompisen min sovna i grusen på utsiden..og den vi satt igjen med var han jeg har her idag.

Den eneste normale og edru personen som var noe vits å snakke med,og seriøs nok til å føre en samtale med.

Det endte med at vi to jentene dro med oss avholdsmannen til byen..der ble vi to sittende å snakke seriøse samtaler i helt ville / bråkete omgivelser,og da vi skulle hjem ble vi kjørt hjem.

Min venninne var ganske gira på at hun skulle hjem først..Så slik ble det.Og så ble mannen med meg hjem,inn,og vi ble sittende HELE natten og snakke om alt og ingenting,gikk morgentur med hundene,laget god mat,og plutselig var det mandag.

Begynner å bli en stund siden,og opp og nedturer..men det er ut til å holde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, vi har kjent hverandre siden vi var 15 ,og han har vært sammen med ikke mindre enn 3 av mine venninner tidligere... Kunne for å være helt ærlig ikke fordra fyren! Halvlangt hår, hengslete kropp og rappkjeftet som få. Ganske motbydelig... Men så kom denne eminente russetiden, 1 øl ble til 5 og vi fikk opp øynene for hverandre. Så etter noen måneder med nært vennskap, flyturer mellom bergen og trondheim, grining og hyling med ekser og hele den pakken ble det oss to. Er nå lykkelige samboere på andre året med en liten Knert med fire bein mellom oss i sofaen :whistle: Hat og kjærlighet er to sider av samme sak, sier man ikke så..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...