Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan traff du din bedre halvdel?


Wanderlust

Recommended Posts

Vi gikk i samme klasse på vgs. Kjente han ikke fra før, og da jeg så han første gangen tenkte jeg at han var klassens kjekkeste! Og at ei jente som meg aaaaldri kunne få han. Så gikk det litt tid og vi ble litt bedre kjent, men så ble han sammen med noen andre. Deretter kom han litt i bakhodet, tenkte ikke så mye på han, og fant andre å se på i stedet.

I tredje klasse, blomstret plutselig følelsene opp igjen. En natt kom han og kastet småstein på vinduet mitt og skulle ha meg med ut. Vi gikk ned til sjøen og hørte på bølgeskvulp og så på stjerne. Sånn begynte det, og så bare ballet det på seg..

Det var kanskje litt mer dramatisk enn dette, med eks-kjærester og ditten og datten, og av og på og frem og tilbake og litt grining og masse følelser, og flytting til hver vår kant av landet, osv osv, hehe, men det er vel sånn det skal være på den alderen?? Nå er vi forresten gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kledelig nok på en fest (jeg fester sånn ca. 2 ganger i året liksom, hehe, men han er en venn av min bestevenninnes eks) :rolleyes: Jeg var også så sjarmerende at jeg brukte den første felles festen til å ignorere ham fullstendig. Neste gang gikk det bedre :wub: Selv om jeg neppe var særlig sjarmerende midt på natta der. Aldri vært full siden, fysj så ubehagelig det er. Men ja, vi ble nå sammen en kort stund etter dette. Jeg jobbet i Sør-Trøndelag, han i Sandefjord (og bodde i Risør), så han fikk en del flyturer det året der, før vi flyttet sammen etter et år. Det har gått 5 år, 3 flyttinger og blitt 2 barn siden den gangen. Så får vi se når vi gifter oss da :rolleyes: Vi har liksom egentlig vært forlova siden feb. 2004. Jaja, det er neppe noe stress :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS. Han gitt på en annen linje, og jeg møtte han fordi jeg var halvveis sammen med en av hans beste venner :wub: Etter myye frem og tilbake, mye problemer ift min eks og følelser som gikk i alle retninger for oss begge (er man 17 så er man 17), endte vi opp som samboere, og har det bedre enn noen gang :ahappy: Har vært sammen i litt over tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet og ble naboer,Møtte han da jeg var 14... var bare så betatt.. han var like gammel så ikke noe int. i jenter enda. Vi var naboer i noen år, til jeg ble 16 da ble vi bestevenner, hang sammen hele tiden,samme sommeren ble vi kjærster, dette var i 98 ( tenk 10 siden allerde!) og i Desember 98 forlovet vi oss. Januar 2001 var vi "gamle nok" og giftet oss.. vi feriet nettopp 7års bryllupsdag......

Så første gang jeg møtte min kjære er vel ikke så mye og snakke om, men han var veldig søt den sommeren vi ble sammen..j jeg trodde jo han bare så på oss som venner, og kunne liksom ikke tenke meg til han hadde noe sterkere følelser for meg. Vi var jo og så Titanic når den hadde premiere den sommeren, og satt skulder i skulder... det ble faktisk 4-5 turer til på kino i løpet av de nærmste ukene hihi... og samme filmen :ahappy: jeg trodde enda ikke det var noe mer mellom oss.. Så skulle vi på ferie( min familie) og han fulgte etter hele veien ned til sørlandet fra nordland..( jeg trodde han ville se sørlandet bare) hihi...

Vi bestemte oss for en danmarks tur før han skulle reise nordover igjen, og vi stakk innom nordsjø museumet i hirtshals.

Vi satte oss for og drikke en brus, den gang i "kjelleren" der man satt helt inntill det store akvarie som gikk fra gulv til vegg.. og da tok han plutselig tak i den ene handen min og så meg dypt inn i øynene og la ut hvor mye han var glad i meg :wub: Vi gikk ut den dagen hand i hand...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laaaaaaaaaaaaaang historie kan gjøres ekstremt kort; møttes på byen og jeg mistenker at det var fordi jeg var utrolig sjarmerende der jeg satt på baren og sang norsk barnesanger for de baransatte kl 03 om natten, at han følte han måtte bli bedre kjent med meg. Jeg var utrolig uspiselig faktisk! Han kunne godt være med hjem, men ikke pokker om han skulle få ligge på soverommet, jeg skulle vist gifte meg ha ørten unger og bo på gård, så når han ringte neste dag klarte jeg ikke å la være å synes han var tapper :ahappy: Nå er vi gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundetrening vel, hvor ellers? :wub:

Haha, eneste måten å gjøre det på! :)

Reiste en dag til den lokale schäferhundklubben og tenkte jeg skulle trene litt rundering med min da 5 mnd gamle belgertott. Der ble jeg møtt med det fineste smilet ever på en særdeles hjelpsom mann. Vi var begge i hvert vårt 'dårlige' forhold som var på vei mot slutten og etter litt hussalg og flytting og knøvling ble det oss to. Vi er helt i startgropa med andre ord, men har aldri følt at det har klaffet med noen på denne måten før. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på SOL.no. Jeg flyttet fra Sunnmøre etter en opprivende skilsmisse. (Et 24 års gammelt forhold skulle legges på hylla..)

Min sønn og eg flyttet til en helt ny plass for å få ting bak oss og få en ny start på våres liv, en kveld jeg var på chatten så "banket" det en person på mitt "vindu". Vi chattet i nesten en uke før vi møttes, og tilbragte en helg sammen. Min sønn og eg reiste heim til leiligheten på søndagen, og på mandagen kom Arne på besøk til oss. Siden den gang har vi holdt sammen, og nå har forholdet vårt vart i 7 år.. :ahappy: (lurer av og til på hvor dei årene har blitt av, tiden har gått så fort!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på fest på lokalet. Jeg var 15 og han var 18. Dette var i juni, og jeg satt på hjem i samme bilen som han. Jeg var fersk med kjæresteri, blyg og visste ikke helt hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner. Han var jo en erfaren mann med ett helt forhold bak seg, så dette kunne han. Hånd i hånd og famlende "hete" kyss i soloppgangen til tonene av "vit at jeg elsker deg" med Unit Five. Jeg kom ned til frokost med skjerf rundt halsen dagen etter, og modern var sint som en fele. Tenk at en ekkel oppløpen gutlarv som til og med hadde langt hår og kjørte MC hadde sugd seg fast i dattera hennes. Hmpf! Det fikk jo være måte på.

Vi var sammen et år. Da dro han i militæret, jeg ble 16 år, lovlig, flytta på hybel og slo opp.

10 år etter hadde jeg vært singel et år etter et langt forferdelig forhold. Jeg skulle få montert kassettspiller i bilen min av en lokal bilkar. Jeg dura inn på verkstedet og der sto han. Min første kjærlighet. Med litt større pondus, litt kortere hår, men dog. Det sa litt pang likevel. Motorsykkelen var bytta ut med trailer og han hadde lommebok med kjetting. Men smilet var det samme. Så da fikk jeg kaffebesøk et par kvelder etterpå, og et par kvelder etter det og mamma og pappa lurte på hvorfor det sto en diger tømmerbil og sperra halve veibredda så lenge om kveldene. De bodde i nabohuset. Så måtte jeg tilstå da. Og så, da jeg skulle bli med han og laste tømmer en kveld, kom modern med pizza i en grønn tupperboks som jeg måtte ta med til han. Hun var litt svak for slampen hun med.

Og pizzaen gjorde nok utslaget den. For den kvelden ble vi sammen på ordentlig igjen. Året etter forlova vi oss. Så ble vi gift, og så fikk vi hund, og så unger til slutt. Jeg hadde faktisk stasjonsvogn også en stund. Men det ble schäfer istedet for golden retriever.

Det er nå nøyaktig 14 år siden vi ble gift (i morgen faktisk) og 25 år siden vårt første møte. (Hjææælp!) Og utrolig nok er vi gift enda. Han kommer hjem fra sjøen i morgen og nåde han hvis han ikke husker bryllupsdagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var meg og ei venninne som satt i leiligheten min og drakk litt ,pjatta og stellte oss..

Vi skulle på et voirspel for å treffe flere folk,men syntes plutselig det ble så stress og langt å flytte på seg..

Så fikk jeg tlf fra en gammel og god venn som jeg ikke hadde snakket med på ganske lenge!

Han var i byen,rett over brua,og ville se meg og ba meg selfølgelig ta med "bra damer"..haha!

De drakk på andre siden av brua også..

Samtalen var rotete og kompisen min var irriterende full.Det tok lang tid før vi fikk et seriøst svar på hva som var adressen dit,og kort lunte som begge jentene har så var vi i ferd med å legge på...

Så kom det en rolig stemme bak der på andre siden,som hadde funnet utav adressen..jeg hørte den,selv om det bare ble sagt i bakgrunnen,og la på.

Vi tok taxi dit,og der var det jo bare 1 stakkars jente,og 2 fulle menn,pluss en edru.

Jenta stakk opp i egen leilighet,og han som bodde der ble å krangle på tlf og kom aldri tilbake,kompisen min sovna i grusen på utsiden..og den vi satt igjen med var han jeg har her idag.

Den eneste normale og edru personen som var noe vits å snakke med,og seriøs nok til å føre en samtale med.

Det endte med at vi to jentene dro med oss avholdsmannen til byen..der ble vi to sittende å snakke seriøse samtaler i helt ville / bråkete omgivelser,og da vi skulle hjem ble vi kjørt hjem.

Min venninne var ganske gira på at hun skulle hjem først..Så slik ble det.Og så ble mannen med meg hjem,inn,og vi ble sittende HELE natten og snakke om alt og ingenting,gikk morgentur med hundene,laget god mat,og plutselig var det mandag.

Begynner å bli en stund siden,og opp og nedturer..men det er ut til å holde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, vi har kjent hverandre siden vi var 15 ,og han har vært sammen med ikke mindre enn 3 av mine venninner tidligere... Kunne for å være helt ærlig ikke fordra fyren! Halvlangt hår, hengslete kropp og rappkjeftet som få. Ganske motbydelig... Men så kom denne eminente russetiden, 1 øl ble til 5 og vi fikk opp øynene for hverandre. Så etter noen måneder med nært vennskap, flyturer mellom bergen og trondheim, grining og hyling med ekser og hele den pakken ble det oss to. Er nå lykkelige samboere på andre året med en liten Knert med fire bein mellom oss i sofaen :whistle: Hat og kjærlighet er to sider av samme sak, sier man ikke så..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...