Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan traff du din bedre halvdel?


Wanderlust

Recommended Posts

Vi gikk i samme klasse på vgs. Kjente han ikke fra før, og da jeg så han første gangen tenkte jeg at han var klassens kjekkeste! Og at ei jente som meg aaaaldri kunne få han. Så gikk det litt tid og vi ble litt bedre kjent, men så ble han sammen med noen andre. Deretter kom han litt i bakhodet, tenkte ikke så mye på han, og fant andre å se på i stedet.

I tredje klasse, blomstret plutselig følelsene opp igjen. En natt kom han og kastet småstein på vinduet mitt og skulle ha meg med ut. Vi gikk ned til sjøen og hørte på bølgeskvulp og så på stjerne. Sånn begynte det, og så bare ballet det på seg..

Det var kanskje litt mer dramatisk enn dette, med eks-kjærester og ditten og datten, og av og på og frem og tilbake og litt grining og masse følelser, og flytting til hver vår kant av landet, osv osv, hehe, men det er vel sånn det skal være på den alderen?? Nå er vi forresten gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kledelig nok på en fest (jeg fester sånn ca. 2 ganger i året liksom, hehe, men han er en venn av min bestevenninnes eks) :rolleyes: Jeg var også så sjarmerende at jeg brukte den første felles festen til å ignorere ham fullstendig. Neste gang gikk det bedre :wub: Selv om jeg neppe var særlig sjarmerende midt på natta der. Aldri vært full siden, fysj så ubehagelig det er. Men ja, vi ble nå sammen en kort stund etter dette. Jeg jobbet i Sør-Trøndelag, han i Sandefjord (og bodde i Risør), så han fikk en del flyturer det året der, før vi flyttet sammen etter et år. Det har gått 5 år, 3 flyttinger og blitt 2 barn siden den gangen. Så får vi se når vi gifter oss da :rolleyes: Vi har liksom egentlig vært forlova siden feb. 2004. Jaja, det er neppe noe stress :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS. Han gitt på en annen linje, og jeg møtte han fordi jeg var halvveis sammen med en av hans beste venner :wub: Etter myye frem og tilbake, mye problemer ift min eks og følelser som gikk i alle retninger for oss begge (er man 17 så er man 17), endte vi opp som samboere, og har det bedre enn noen gang :ahappy: Har vært sammen i litt over tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet og ble naboer,Møtte han da jeg var 14... var bare så betatt.. han var like gammel så ikke noe int. i jenter enda. Vi var naboer i noen år, til jeg ble 16 da ble vi bestevenner, hang sammen hele tiden,samme sommeren ble vi kjærster, dette var i 98 ( tenk 10 siden allerde!) og i Desember 98 forlovet vi oss. Januar 2001 var vi "gamle nok" og giftet oss.. vi feriet nettopp 7års bryllupsdag......

Så første gang jeg møtte min kjære er vel ikke så mye og snakke om, men han var veldig søt den sommeren vi ble sammen..j jeg trodde jo han bare så på oss som venner, og kunne liksom ikke tenke meg til han hadde noe sterkere følelser for meg. Vi var jo og så Titanic når den hadde premiere den sommeren, og satt skulder i skulder... det ble faktisk 4-5 turer til på kino i løpet av de nærmste ukene hihi... og samme filmen :ahappy: jeg trodde enda ikke det var noe mer mellom oss.. Så skulle vi på ferie( min familie) og han fulgte etter hele veien ned til sørlandet fra nordland..( jeg trodde han ville se sørlandet bare) hihi...

Vi bestemte oss for en danmarks tur før han skulle reise nordover igjen, og vi stakk innom nordsjø museumet i hirtshals.

Vi satte oss for og drikke en brus, den gang i "kjelleren" der man satt helt inntill det store akvarie som gikk fra gulv til vegg.. og da tok han plutselig tak i den ene handen min og så meg dypt inn i øynene og la ut hvor mye han var glad i meg :wub: Vi gikk ut den dagen hand i hand...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laaaaaaaaaaaaaang historie kan gjøres ekstremt kort; møttes på byen og jeg mistenker at det var fordi jeg var utrolig sjarmerende der jeg satt på baren og sang norsk barnesanger for de baransatte kl 03 om natten, at han følte han måtte bli bedre kjent med meg. Jeg var utrolig uspiselig faktisk! Han kunne godt være med hjem, men ikke pokker om han skulle få ligge på soverommet, jeg skulle vist gifte meg ha ørten unger og bo på gård, så når han ringte neste dag klarte jeg ikke å la være å synes han var tapper :ahappy: Nå er vi gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundetrening vel, hvor ellers? :wub:

Haha, eneste måten å gjøre det på! :)

Reiste en dag til den lokale schäferhundklubben og tenkte jeg skulle trene litt rundering med min da 5 mnd gamle belgertott. Der ble jeg møtt med det fineste smilet ever på en særdeles hjelpsom mann. Vi var begge i hvert vårt 'dårlige' forhold som var på vei mot slutten og etter litt hussalg og flytting og knøvling ble det oss to. Vi er helt i startgropa med andre ord, men har aldri følt at det har klaffet med noen på denne måten før. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på SOL.no. Jeg flyttet fra Sunnmøre etter en opprivende skilsmisse. (Et 24 års gammelt forhold skulle legges på hylla..)

Min sønn og eg flyttet til en helt ny plass for å få ting bak oss og få en ny start på våres liv, en kveld jeg var på chatten så "banket" det en person på mitt "vindu". Vi chattet i nesten en uke før vi møttes, og tilbragte en helg sammen. Min sønn og eg reiste heim til leiligheten på søndagen, og på mandagen kom Arne på besøk til oss. Siden den gang har vi holdt sammen, og nå har forholdet vårt vart i 7 år.. :ahappy: (lurer av og til på hvor dei årene har blitt av, tiden har gått så fort!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på fest på lokalet. Jeg var 15 og han var 18. Dette var i juni, og jeg satt på hjem i samme bilen som han. Jeg var fersk med kjæresteri, blyg og visste ikke helt hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner. Han var jo en erfaren mann med ett helt forhold bak seg, så dette kunne han. Hånd i hånd og famlende "hete" kyss i soloppgangen til tonene av "vit at jeg elsker deg" med Unit Five. Jeg kom ned til frokost med skjerf rundt halsen dagen etter, og modern var sint som en fele. Tenk at en ekkel oppløpen gutlarv som til og med hadde langt hår og kjørte MC hadde sugd seg fast i dattera hennes. Hmpf! Det fikk jo være måte på.

Vi var sammen et år. Da dro han i militæret, jeg ble 16 år, lovlig, flytta på hybel og slo opp.

10 år etter hadde jeg vært singel et år etter et langt forferdelig forhold. Jeg skulle få montert kassettspiller i bilen min av en lokal bilkar. Jeg dura inn på verkstedet og der sto han. Min første kjærlighet. Med litt større pondus, litt kortere hår, men dog. Det sa litt pang likevel. Motorsykkelen var bytta ut med trailer og han hadde lommebok med kjetting. Men smilet var det samme. Så da fikk jeg kaffebesøk et par kvelder etterpå, og et par kvelder etter det og mamma og pappa lurte på hvorfor det sto en diger tømmerbil og sperra halve veibredda så lenge om kveldene. De bodde i nabohuset. Så måtte jeg tilstå da. Og så, da jeg skulle bli med han og laste tømmer en kveld, kom modern med pizza i en grønn tupperboks som jeg måtte ta med til han. Hun var litt svak for slampen hun med.

Og pizzaen gjorde nok utslaget den. For den kvelden ble vi sammen på ordentlig igjen. Året etter forlova vi oss. Så ble vi gift, og så fikk vi hund, og så unger til slutt. Jeg hadde faktisk stasjonsvogn også en stund. Men det ble schäfer istedet for golden retriever.

Det er nå nøyaktig 14 år siden vi ble gift (i morgen faktisk) og 25 år siden vårt første møte. (Hjææælp!) Og utrolig nok er vi gift enda. Han kommer hjem fra sjøen i morgen og nåde han hvis han ikke husker bryllupsdagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var meg og ei venninne som satt i leiligheten min og drakk litt ,pjatta og stellte oss..

Vi skulle på et voirspel for å treffe flere folk,men syntes plutselig det ble så stress og langt å flytte på seg..

Så fikk jeg tlf fra en gammel og god venn som jeg ikke hadde snakket med på ganske lenge!

Han var i byen,rett over brua,og ville se meg og ba meg selfølgelig ta med "bra damer"..haha!

De drakk på andre siden av brua også..

Samtalen var rotete og kompisen min var irriterende full.Det tok lang tid før vi fikk et seriøst svar på hva som var adressen dit,og kort lunte som begge jentene har så var vi i ferd med å legge på...

Så kom det en rolig stemme bak der på andre siden,som hadde funnet utav adressen..jeg hørte den,selv om det bare ble sagt i bakgrunnen,og la på.

Vi tok taxi dit,og der var det jo bare 1 stakkars jente,og 2 fulle menn,pluss en edru.

Jenta stakk opp i egen leilighet,og han som bodde der ble å krangle på tlf og kom aldri tilbake,kompisen min sovna i grusen på utsiden..og den vi satt igjen med var han jeg har her idag.

Den eneste normale og edru personen som var noe vits å snakke med,og seriøs nok til å føre en samtale med.

Det endte med at vi to jentene dro med oss avholdsmannen til byen..der ble vi to sittende å snakke seriøse samtaler i helt ville / bråkete omgivelser,og da vi skulle hjem ble vi kjørt hjem.

Min venninne var ganske gira på at hun skulle hjem først..Så slik ble det.Og så ble mannen med meg hjem,inn,og vi ble sittende HELE natten og snakke om alt og ingenting,gikk morgentur med hundene,laget god mat,og plutselig var det mandag.

Begynner å bli en stund siden,og opp og nedturer..men det er ut til å holde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, vi har kjent hverandre siden vi var 15 ,og han har vært sammen med ikke mindre enn 3 av mine venninner tidligere... Kunne for å være helt ærlig ikke fordra fyren! Halvlangt hår, hengslete kropp og rappkjeftet som få. Ganske motbydelig... Men så kom denne eminente russetiden, 1 øl ble til 5 og vi fikk opp øynene for hverandre. Så etter noen måneder med nært vennskap, flyturer mellom bergen og trondheim, grining og hyling med ekser og hele den pakken ble det oss to. Er nå lykkelige samboere på andre året med en liten Knert med fire bein mellom oss i sofaen :whistle: Hat og kjærlighet er to sider av samme sak, sier man ikke så..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...