Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Uff, pinscher.. Utageringsproblematikk var vel noe du ville unngå? På de utstillingene jeg har vært på, har det ikke akkurat vært stille rundt den ringen.. <_<

Det første jeg tenkte, uten å vite så mye, hehe, var kelpie. Eller kanskje en slags terrier? Terriere er jo noen tøffe saker, man får dem både litt store og litt mindre, og finner man riktige linjer/raser er de sunne, sosiale, lett-trente (Og ja, RIK-bitearbeid er no problemo ser jeg for meg..! :lol: ), noen raser har noe hundeproblematikk sikkert, men igjen; raser og linjer skal være mulig å finne som er gode. Jeg skjønner at cairn blir litt for lite for deg (og jeg hater å foreslå min egen rase), men det finnes da mange andre terriere? Pelsstell varierer jo med rasen også, og noen synes kanskje napping tre ganger i året er mye?

Ellers er kanskje AH et godt valg, sånn bortsett fra denne løsgåingen som kanskje blir litt i overkant "løs"?

Hva med en sånn "mini-kamphund" (som typen presterte å si her om dagen)? Husker faktisk ikke rasenavnet i farten, men ligner på mini-staffer. :rolleyes: Aner ikke hvordan de er i gemyttet, da, men de ligner i alle fall på noe som fremdeles kan la deg beholde "Gærne Kamphunddama"-navnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Hva med cocker spaniel? Hannhundene kan være litt aggressive, mens tispene er vel for det meste ganske greie. Min har aldri rømt, eller løpt langt vekk fra meg, uansett hvor vi er. Lettlært, og en hund som tilpasser seg det meste. Han kan være ute i flere timer en dag, men klarer også å ta det helt rolig innimellom.

Er en del pelsstell, men det fins hundefrisører! Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være Patterdale terrier du mener?

Hehe, nei (aldri hørt om). Jeg søkte på canis, og fant ut at jeg tror det måtte være en staffordshire bullterrier.. :lol: Men det er vel det som kalles staffe som Mari ikke skal ha nå? :)

Hva med cocker spaniel? Hannhundene kan være litt aggressive, mens tispene er vel for det meste ganske greie. Min har aldri rømt, eller løpt langt vekk fra meg, uansett hvor vi er. Lettlært, og en hund som tilpasser seg det meste. Han kan være ute i flere timer en dag, men klarer også å ta det helt rolig innimellom.

Er en del pelsstell, men det fins hundefrisører! Hehe.

Seriøst? Hun vil jo ikke ha pelsstell, og cockere er ikke akkurat de tøffeste hundene i gata.. Er endel snusk ute og går på de, og det er mange useriøse oppdrettere rundt omkring. I tillegg har mange endel jaktinstinkt (dog skal de jo holde seg innenfor skuddhold), men de er ikke akkurat det jeg ser for meg Mari komme dragendes med på RIK! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At alle raser kan starte i RIK, er jo ikke dermed sagt at du kommer til å komme så langt med de heller. Ikke alle individer innen de typiske rasene for sporten egner seg, så du trur du skal ha mye flaks for å finne eksempel en cocker spaniel som kommer til å bli bra nok til å konkurrere i RIK. For skal man drive med C arbeidet (og bruke opp horder av tid til et annet menneske), så bør man i hvert fall ha såpass ambisjoner at man skal starte. En annen ting er at du bør sjekke i klubber som er aktuelt å trene RIK i om de gidder å figurere for en eller annen merkelig rase som kanskje aldri blir startklar.... Dessuten er det mer enn bare C arbeidet i den sporten, selv om de fleste er ser ut som glemmer faktisk at det er mer enn "litt kul biting utpå en gressbakke" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, pinscher.. Utageringsproblematikk var vel noe du ville unngå? På de utstillingene jeg har vært på, har det ikke akkurat vært stille rundt den ringen.. <_<

...så er det jo gjerne ekstra skummelt i en utstillingssituasjon da. Mye folk, nye miljøer. Forskjellig hvordan eiere sosialiserer hunder i oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...så er det jo gjerne ekstra skummelt i en utstillingssituasjon da. Mye folk, nye miljøer. Forskjellig hvordan eiere sosialiserer hunder i oppveksten.

Ja, men at så mange forskjellige mennesker skal klare å sosialisere "alle" dvergpinschere til å bli sånn, sier vel litt? Og det finnes da mange andre raser som takler "det skumle" utstillingsmijløet MYE bedre enn DP..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men at så mange forskjellige mennesker skal klare å sosialisere "alle" dvergpinschere til å bli sånn, sier vel litt? Og det finnes da mange andre raser som takler "det skumle" utstillingsmijløet MYE bedre enn DP..

Nå er det vel ikke dvergpinscher det er snakk om da. :lol: Pinscher - den som er hakket større, og noen hakk tausere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk, Mari, er at du er "overstreng" på staffene - som du later til å kjenne godt, men at du ikke har forutsetning nok til å være tilnærmelsesvis så streng på mange av de andre rasene som later til å være aktuelle, altså kan du gå like "fem på" som du frykter. Kanskje du skal holde deg til "det ondet du kjenner"? Og heller forske frem til noe du kan akseptere på en staff? Ellers kan du kanskje bli like negativt overrasket på neste nye rase.

Jeg er vel litt enig med Akela her, hvorfor ikke holde seg innen et miljø man iallefall kjenner tvers gjennom og dermed vet hvilke feller man kan gå i ? For feller er det i ALLE raser mer eller mindre, og det er ikke noe som tilsier at du ikke skal være uheldig med en annen rase i neste omgang.

En annen ting er vel - som Nirm er inne på - er at om IPO er noe man "kanskje" har lyst til, så tror jeg man skal tenke seg godt om. Jeg synes man enten går linja fullt ut og satser 100 % på det, ellers så lar man være. Det er som det blir nevnt uhyre mye tid som går med til å trene dette seriøst, og jeg tviler på at det er særlig velkomment å bare troppe opp en gang sånn innimellom med en eller annen odd rase som sannsynligvis aldri vil ha noe i en IPO-ring å gjøre, og dermed bruke opp tida til andre, mer seriøse utøvere av sporten (husk det kreves utdannede figuranter for å drive bitearbeidet - man tar ikke bare en annen som tilfeldigvis måtte dukke opp på treninga liksom).

Jeg har møtt mange Pinschere, og har ikke intrykk av at de er bråkete. Heller ikke under trening, eller med andre hunder. Men det finnes nok helt sikkert individer som er slik.

Jeg skal ikke påberope meg omfattende erfaring med pinchere og dvergpinchere, men av dem jeg har møtt på opp gjennom de siste årene har ikke en eneste av dem vært "stillegående" for å si det sånn. Jeg har sjelden opplevd så mye bråk rundt ringen som ved pincher-ringene... Sorry, men det er mitt inntrykk.

Forøvrig har vi ei lita staff-tispe i klubben nå som viser gode taker i både spor og lydighet, og som er supersosial og trivelig... Hvordan helsestatus er vet jeg dog ikke, men hun ser ikke ut til å ha noen lyter enn så lenge iallefall :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er RIK et uttalt mål, så bør vel rasevalget bli mye mer begrenset. Med mindre man ikke går for kun spordelen for eksempel da. Men da blir det igjen endel begrensninger, for det er jo en lydighetsbit med der også.

Nei JeanetteH, ikke noe "stikk" - utover det at jeg syntes du gjorde akkurat det med din egen rase, som var akkurat det Mari påpekte noen innlegg overfor: At oppdrettere "helligforklarer" sin egen rase, og ikke "kommer på" med noe negativt i det hele tatt, i motsetning til for eksempel Yodel, som er forbilledlig på det jeg personlig synes er "riktig" måte, også når det gjelder å ta høyde for ulike linjer etc. Men kanskje kelpien er en feilfri rase? :rolleyes:

Hva med å lete frem en whippet av veddeløpslinjer?

http://www.quixand.com/champs.html (riktignok amerikansk da...)

Så kan du jo prøve på løp eller lure coursing i stedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på pinscherspesialen ved skraperudtjern, uhm, årstall er noe dritt. Var det 2005 tro. Uansett. Der var det ikke spesielt mye bråk. Noen bråkebøtter finner man innen alle raser. Men nei, pinschere er nok ikke den stilleste rasen i. Men det er ikke schnauzeren for eksempel heller. Skal man ha en veldig stille hund bør man unngå gårdshunder hvertfall, da fjerner man jo mange av de mellomstore terrierene/schnauzere/pinschere.

Må si meg litt enig med det som er sagt om bullehunder her. Det er det du virkelig vil ha. Greit å styre unna AB'en muligens, men du kjenner jo miljøet bedre enn de fleste og har en mye bedre sjanse enn de fleste andre til å få tak i en frisk og mentalt bra bullehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om staffers linjer og gemytt, men jeg tror at du Mari, som vet hva du ser etter og hva slags hunder du liker....at du ikke ville fått noe problem med å finne deg en dugandes staff. Og så bevisst som du er på alskens "bulleproblematikk", så hadde du nok fått dreisen på den uansett om den var en liten dritt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Nei JeanetteH, ikke noe "stikk" - utover det at jeg syntes du gjorde akkurat det med din egen rase, som var akkurat det Mari påpekte noen innlegg overfor: At oppdrettere "helligforklarer" sin egen rase, og ikke "kommer på" med noe negativt i det hele tatt, i motsetning til for eksempel Yodel, som er forbilledlig på det jeg personlig synes er "riktig" måte, også når det gjelder å ta høyde for ulike linjer etc. Men kanskje kelpien er en feilfri rase? :rolleyes:

Akela, pust med magen og les en gang til. Jeg siterer meg selv:

Catteldogen er en sprek hund, iblandt hannhunder fins det litt hannhund aggresjon.. (litt mer enn jeg personlig liker).

Ellers kjenner jeg 4 individer og nei.. jeg har ikke latt meg imponere når det gjelder hund-hund mentaliteten. Men det er etter min personlige smak.

Men vi har alle vår oppfattelse av hva man regner som "normal" atferd. Det er inviduelt.

Dette er hunder jeg kjenner, ikke bare har møtt. Jeg har møtt mange flere Catteldog enn 4 stk...

Når det gjelder at jeg er farget av min egent rase, så er jeg ganske ærlig på det også:

:lol: Men jeg har jo det :)

Man blir veldig farget når du har funnet "din" rase. :)

5 negative ting:

-dem hopper, både på folk og på kjøkkenbenker.

-dårlig impulskontroll i sine yngre dager.

-du må spille på lag, ellers forlater din AK deg.

-oversosiale

-problemløserer (hvordan kan jeg åpne dette skapet?)

Resten er bare postivt *fnise* (seriøst, jeg har store problemer! Men jeg vet liksom at det er folk som mener negative ting om min rase, men for meg er det ikke negativt. Heller ikke det jeg har ramset opp..)

Som jeg også skriver:

Det beste for deg er jo å sortere og hente informasjon fra flere oppdrettere. Lag en mail og send avgårde med spørsmål du alt har svar (bare for å se hva dem svarer) og ting du faktisk lurer på. Hent informasjon fra flere hold.

Om folk vil ha mer utdypende svar så får dem da virkelig bestemme seg for hva dem er intressert i så kan dem ta kontakt og få ett svar.... OM noen tar kontakt med meg personlig så får dem ett utdypende svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, bullehunden står forsatt veldig høyt på lista. Jeg ringte som sagt den av de få som kan hjelpe meg med å finne en som kunne vært aktuell.

For nei, jeg liker ikke utstillingsstaffene. Ikke et sleivspark til utstilling på noen slags måte, men jeg kommer ikke til å skaffe meg en av de typiske staffene man ser. Den rikker jeg ikke på. Jeg liker hverken avlen, helse, mentalitet eller sjarm.

Det eneste av staff som er aktuelt er fra noen få men spesifikke linjer. De er ikke enkle å få tak i. Det avles sjelden, og det selges hunder enda sjeldnere. Om jeg er en av de som får? Da er det en stor sjanse for at jeg går for det ja... Som tidligere sagt så vender jeg hele tiden tilbake til en god bulle, og alle rasene jeg funderer på blir målt opp mot den.

Sambo har jo også litt han skulle sagt, og bullehundene står begge våre hjerter nært. Han blir nok veldig glad om jeg velger å holde meg til dem. :lol:

Alikevel er jeg usikker, og det er ikke til å legge skjul på at de linjene som er mest interessante også bærer på mye hundeaggresjon. Jeg kan akseptere en endel forsåvidt, men det er unektelig litt slitsomt.

Det er det eneste som trekker dem ned i min mening. Jo, og det faktum at jeg har mistet tre bullehunder på et og et halvt år også setter sine spor. Dessverre.

Når det er sagt så var litt av poenget med å skrive inn et innlegg å få litt nye innspill. Det har dukket opp raser jeg selv aldri ville vurdert av egen maskin, og det er gøy.

Det betyr jo ikke at jeg ville valgt en av de aktuelle rasene blindt. Streng er jeg uansett rase,.Men ja, jeg tror kanskje Akela har et poeng i at jeg kjenner bullehundene best og derfor har bedre forutsetning for å få det jeg ønsker i en slik.

Det er unektelig et vanvittig arbeid å sette seg inn i en rase... På en annen side har jeg det ikke travelt med å få meg valp. Forarbeid blir det uansett.

Nei, ingen raser er perfekte. Men noen er mindre perfekte enn andre? Eller noe sånt?

Løp/coursing vet jeg ikke helt om jeg er interessert i. For det første er det jo ikke så mye aktivisering sånn til hverdags, hundene skal visst ikke løpe for ofte heller. Og siden jeg aller helst ønsker å ha hunden mye løs, ønsker jeg ikke stimulere jaktlysten for mye heller. Men jeg har inntrykk av at Whippet er en hund som kan brukes til litt av hvert. Selv om de kanskje aldri når toppen.

Angående RIK så er jeg selvsagt ikke så wannabe at jeg tror at det bare består av bitearbeid og/eller at det er tøft av noe slag. Jeg håper ikke jeg har gitt det inntrykket. (Selv om jeg er halvhomo, så er jeg ikke så testosteronbefengt. :)) Det jeg liker med sporten er at den er veldig allsidig, og er en god test av både fører og hund. De samme kan sies om bruks for den saks skyld, men det er noe fascinerende med den stålkontrollen man skal/burde ha på RIK-hundene. Det hadde vært gøy å se om jeg hadde klart å komme meg dit. Det bare appellerer mer med RIK pr dags dato.

Det er godt mulig at RIK-miljøer ikke er spesielt åpne for noen som "bare" er interessert i sporten uten de store ambisjonene. Men det er bare en måte å finne ut av det på, og det er å melde seg på grunnkurs?

Jeg leser alt dere skriver, og jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får! :)

Fortsett gjerne!

Takk for tilliten, IW! You know me loves you. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det eneste "negative", stort sett er litt sånn morsomt negativt og liksom eeeegentlig positivt... så synes jeg fremdeles ikke det er så veldig edruelig. Fint å like egen rase, det gjør jo de fleste raseentusiaster, og det er vel også det Mari selv er inne på... som mer av et problem.

Leser man en hvilken som helst hundebok, så er jo alle hunder "idealhunden" - uansett. Var med på å prøve å skrive en balansert og ærlig beskrivelse av en rase jeg hadde en gang, og så sant - og egentlig litt underdrevet - som det var, så ble endel av oppdretterne og entusiastene ganske så mugne over denslags ærlighet!

Så det ærligste er kanskje å si nettopp at man er sterkt farget av egen entusiasme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt OT, men siden helse er veldig viktig her så er det kanskje ikke helt utenfor tema. Jeg var inne på staffordshirebull.no og kom over denne HD-statistikken (tall hentet fra DogWeb):

HD på Staffordshire Bull Terrier 1996-2006

Tisper

A: 23

B: 10

C: 9

D: 13

E: 2

Til sammen er det 57 tisper HD Røntget

Av disse er 33 fri og 24 har HD

Hannhunder

A: 21

B: 5

C: 10

D: 11

E: 3

Til sammen er det 50 hannhunder som er HD røntget

Av disse er 26 fri og 24 har HD

Er denne statsitikken representativ eller er det virkelig så mye som nærmere 50% av staffene som har HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Når det eneste "negative", stort sett er litt sånn morsomt negativt og liksom eeeegentlig positivt... så synes jeg fremdeles ikke det er så veldig edruelig. Fint å like egen rase, det gjør jo de fleste raseentusiaster, og det er vel også det Mari selv er inne på... som mer av et problem.

Leser man en hvilken som helst hundebok, så er jo alle hunder "idealhunden" - uansett. Var med på å prøve å skrive en balansert og ærlig beskrivelse av en rase jeg hadde en gang, og så sant - og egentlig litt underdrevet - som det var, så ble endel av oppdretterne og entusiastene ganske så mugne over denslags ærlighet!

Så det ærligste er kanskje å si nettopp at man er sterkt farget av egen entusiasme...

Og det var vel det jeg skrev også? Og det er en av grunnen til at jeg ber henne ta kontakt med flere oppdrettere. Noe jeg gjør med alle som ikke kjenner "min" rase og ikke har møtt den!

Jeg gjør nå det ganske tydelig at jeg "fjaser" litt her også :rolleyes:

Og det gjelder alle raser, hent mer informasjon enn bare fra en oppdretter. Og møt hundene, folk har uansett ett annet syns på hva som plager dem i hverdagen eller ikke plager dem med en rase. Jeg er opphengt av en ting og andre av andre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er denne statsitikken representativ eller er det virkelig så mye som nærmere 50% av staffene som har HD?

Nei, jeg tror ikke den er overdrevet. Det er ikke så mange oppdrettere røntger heller. Mange sier at denne rasen tåler HD så godt at det ikke spiller så stor rolle... Greit nok om det hadde vært sant, men jeg har møtt for mange plagete staffer til å tro på det. Hud er uansett er langt større problem, også har du L2-HGA. Og selv om L2-HGA har en enkel reccessiv nedarving, og det finnes DNA-test så klarte en oppdretter å prestere å si at valpen umulig kunne ha sykdommen. For selv om faren er bærer, så var søster til moren testet fri... :rolleyes:

Nei, det blir ingen utstillingsstaff. Jeg vet for mye om de "seriøse" oppdretterne også til at jeg tør å bevege meg innpå de.

Denne rasen ville passe bra til dine kriterier,Ameican Hairless Terrier.

Den er vel ikke korthåret.

(Forøvrig sa sambo at jeg må finne meg en ny plass å bo om jeg kommer hjem med en hårløs. :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men at så mange forskjellige mennesker skal klare å sosialisere "alle" dvergpinschere til å bli sånn, sier vel litt? Og det finnes da mange andre raser som takler "det skumle" utstillingsmijløet MYE bedre enn DP..

Nå blir det feil å sammenligne dvergpinscher og pinscher.. Selv om det er likheter i gemytt er det vel så mange ulikheter.. Blandt annet er pinschere en mye mykere rase, mer sosial mht folk, og mindre sære når det kommer til hunder..

Jeg har dessuten DP, og er masse på utstilling med den.. Pleier ikke være masse bråk og krangling rundt DP ringen.. Menmen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det blandes en del når det gjelder pinscher - dvergpinscher. Derfor så sender jeg inn en youtube snutt som viser størelsen på pinschern, for husk at en dvergpinscher går til under kneet på et voksent menneske og pinschern går over. Eller at man fint løfter på en DP, mens man lar pinseren selv stå på bakken.

pinscer på utstilling

Pinscher trener agillety

og en norsk youtube link med mange filmsnutter

og her er en med dvergpinscher bare for å vise at dp er mindre en en pinscher. atlså under kne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...