Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Skrevet
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Så du ser på det som verre å spise vilt enn slaktedyr? Det skjønner jeg ikke! De er født fri, lever som de er ment til de plutselig "faller om døde" en dag, som regel uten peil på hva som venter dem.

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Det er jo ikke akkurat ekstreme metoder å la ungene se hvordan en sau blir slaktet. Greit, hadde det vært avlivning av kylling eller gris, så hadde jeg reagert mer, for kyllinger blir jo ofte avlivet ved å holde dem i beina og smelle hodet deres i veggen til de er bevisstløse, for deretter å knekke nakken deres, eller på slakterier, ved å sende strøm gjennom dem for å gjøre dem bevisstløse og deretter skolde dem levende. Og griser hyler fælt uansett hva du gjør med dem, så det kunne nok vært skremmende å høre på. Men en sau er greit. Og dette var jo en gårdsbarnehage, der de stelte dyra, og ble kjent med dem. Og da er det en naturlig del av læringsprosessen, og gårdslivet, at dyra dør også.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Uthevet i rødt: Kyllinger, kalkuner, storfe og gris er produksjonsdyr som står på en bås/i en binge hele livet. Storfeet har engang vært kalver de også. Kyllingene blir fôra hardt, så hardt at av og til svikter skjelettet fordi de legger på seg for fort i forhold til hva skjelettet klarer å bære. Kalkun noe av det samme.

Storfe står på relativt små binger/små innhegninger og blir fôra opp, de skal helst ikke bevege seg så mye, for de skal legge på seg fortest mulig. Foreldredyra har av og til problemer med å føde, fordi skuldrene på kalvene er så brede når de fødes, at de setter seg i bekkenet, så kalvene må jekkes ut med kjetting rundt frambeina.

Griser har jeg nevnt tidligere hvordan har det.

Så hvorfor du spiser noe av dette, når du ikke spiser det andre, er utenfor min fatteevne. Er det fordi du synes de er mindre søte? Fordi du ikke har et forhold til dem? Fordi du ikke vet/bryr deg med hvordan de har det? Fisken er ofte oppdrettsfisk, eller har ligget og dødd av å kveles etter å ha vært dratt opp med garn og så frysi ned kjapt. Synes ikke det er særlig humant heller, jeg.

Uthevet i blått: Som sagt tidligere, skjønner ikke hvorfor du ikke spiser sau, hvis du spiser gris/storfe. Sauer går ute på sommerbeite, og har et godt liv. Men regner med det er fordi du synes lammene er så søte, i motsetning til Babe-griser som må stå inne hele livet.

Reinsdyr har stort sett levd ute på fjellet, og kosa seg max hele livet. De har hatt et flott liv, og en rask død. Om noe skal spises, bør det vel være det. Men igjen, søt?

Hjortedyr som reinsdyr, gidder ikke gjenta meg selv.

Gnagere, mener du da kanin/hare? De er også veldig søte.

Rype er jo kjempelykkelige fugler som lever kjempebra. Mye bedre å spise det, enn kylling vel? Eller mener du at rypa skal heller få leve fritt hele livet, og så kan vi bare produsere mere kyllinger som lider under sin overvekt, og avlive dem med strøm(som ikke alltid får dem bevisstløse) før de skoldes levende?

Struts er en produksjonsfugl akkurat som kylling, bare at de stort sett har et bedre liv med mer plass, fordi det stort sett er spesielt interesserte som har struts, og de har ganske store innhegninger til dem.

Kenguru skjønner jeg at du ikke spiser, det gjør ikke jeg heller, og hest også.

Om jeg skulle tat et etisk valg når jeg brukte skinn, ville jeg brukt reinsdyrskinn, elgskinn, hjorteskinn e.l. Selv om det er mye dyrere. Iallefall ikke ku eller gris, som har hatt et mye mindre givende liv enn de andre.

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Hvis det er derfor du ikke spiser viltkjøtt, og derfor du bruker ku- og griseskinn heller enn viltskinn, så må jeg si at jeg mener du har misforstått ett eller annet viktig angående hvordan dyra lever og dør. :wub:

Og ang det med at barna lærer seg hvordan de slakter, var det ikke du som sa tidligere at du trodde ungene ville få mareritt av alt blodet og det?(godt mulig jeg tar feil, er trøtt som en dupp og orker ikke sjekke). Uansett tror jeg ikke ungene kommer til å løpe bort og slakte nabokatta, for hele poenget her er at de lærer å ha respekt for dyr, og hvordan voksne avliver på RETT måte med nada lidelse for dyret, og at dette er noe voksne gjør, ikke de. Jeg tror absolutt ikke disse ungene kommer til å prøve å slakte nabokatta. :P Jeg tror heller ikke de får mareritt av å ha sett blod, så lenge blod ikke er assosiert med noe kjempeskummelt.

Uansett, jeg tror det er sunt for unger å vite at kjøtt er fra døde dyr iallefall, før de blir så store at de spør av seg selv. Det er en naturlig del av oppveksten, så snart du begynner å oppfatte at du spiser 'kjøtt', så vet du åssen dyr det er fra, liksom, eller iallefall at det er fra et dyr.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...