Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Skrevet
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Så du ser på det som verre å spise vilt enn slaktedyr? Det skjønner jeg ikke! De er født fri, lever som de er ment til de plutselig "faller om døde" en dag, som regel uten peil på hva som venter dem.

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Det er jo ikke akkurat ekstreme metoder å la ungene se hvordan en sau blir slaktet. Greit, hadde det vært avlivning av kylling eller gris, så hadde jeg reagert mer, for kyllinger blir jo ofte avlivet ved å holde dem i beina og smelle hodet deres i veggen til de er bevisstløse, for deretter å knekke nakken deres, eller på slakterier, ved å sende strøm gjennom dem for å gjøre dem bevisstløse og deretter skolde dem levende. Og griser hyler fælt uansett hva du gjør med dem, så det kunne nok vært skremmende å høre på. Men en sau er greit. Og dette var jo en gårdsbarnehage, der de stelte dyra, og ble kjent med dem. Og da er det en naturlig del av læringsprosessen, og gårdslivet, at dyra dør også.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Uthevet i rødt: Kyllinger, kalkuner, storfe og gris er produksjonsdyr som står på en bås/i en binge hele livet. Storfeet har engang vært kalver de også. Kyllingene blir fôra hardt, så hardt at av og til svikter skjelettet fordi de legger på seg for fort i forhold til hva skjelettet klarer å bære. Kalkun noe av det samme.

Storfe står på relativt små binger/små innhegninger og blir fôra opp, de skal helst ikke bevege seg så mye, for de skal legge på seg fortest mulig. Foreldredyra har av og til problemer med å føde, fordi skuldrene på kalvene er så brede når de fødes, at de setter seg i bekkenet, så kalvene må jekkes ut med kjetting rundt frambeina.

Griser har jeg nevnt tidligere hvordan har det.

Så hvorfor du spiser noe av dette, når du ikke spiser det andre, er utenfor min fatteevne. Er det fordi du synes de er mindre søte? Fordi du ikke har et forhold til dem? Fordi du ikke vet/bryr deg med hvordan de har det? Fisken er ofte oppdrettsfisk, eller har ligget og dødd av å kveles etter å ha vært dratt opp med garn og så frysi ned kjapt. Synes ikke det er særlig humant heller, jeg.

Uthevet i blått: Som sagt tidligere, skjønner ikke hvorfor du ikke spiser sau, hvis du spiser gris/storfe. Sauer går ute på sommerbeite, og har et godt liv. Men regner med det er fordi du synes lammene er så søte, i motsetning til Babe-griser som må stå inne hele livet.

Reinsdyr har stort sett levd ute på fjellet, og kosa seg max hele livet. De har hatt et flott liv, og en rask død. Om noe skal spises, bør det vel være det. Men igjen, søt?

Hjortedyr som reinsdyr, gidder ikke gjenta meg selv.

Gnagere, mener du da kanin/hare? De er også veldig søte.

Rype er jo kjempelykkelige fugler som lever kjempebra. Mye bedre å spise det, enn kylling vel? Eller mener du at rypa skal heller få leve fritt hele livet, og så kan vi bare produsere mere kyllinger som lider under sin overvekt, og avlive dem med strøm(som ikke alltid får dem bevisstløse) før de skoldes levende?

Struts er en produksjonsfugl akkurat som kylling, bare at de stort sett har et bedre liv med mer plass, fordi det stort sett er spesielt interesserte som har struts, og de har ganske store innhegninger til dem.

Kenguru skjønner jeg at du ikke spiser, det gjør ikke jeg heller, og hest også.

Om jeg skulle tat et etisk valg når jeg brukte skinn, ville jeg brukt reinsdyrskinn, elgskinn, hjorteskinn e.l. Selv om det er mye dyrere. Iallefall ikke ku eller gris, som har hatt et mye mindre givende liv enn de andre.

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Hvis det er derfor du ikke spiser viltkjøtt, og derfor du bruker ku- og griseskinn heller enn viltskinn, så må jeg si at jeg mener du har misforstått ett eller annet viktig angående hvordan dyra lever og dør. :wub:

Og ang det med at barna lærer seg hvordan de slakter, var det ikke du som sa tidligere at du trodde ungene ville få mareritt av alt blodet og det?(godt mulig jeg tar feil, er trøtt som en dupp og orker ikke sjekke). Uansett tror jeg ikke ungene kommer til å løpe bort og slakte nabokatta, for hele poenget her er at de lærer å ha respekt for dyr, og hvordan voksne avliver på RETT måte med nada lidelse for dyret, og at dette er noe voksne gjør, ikke de. Jeg tror absolutt ikke disse ungene kommer til å prøve å slakte nabokatta. :P Jeg tror heller ikke de får mareritt av å ha sett blod, så lenge blod ikke er assosiert med noe kjempeskummelt.

Uansett, jeg tror det er sunt for unger å vite at kjøtt er fra døde dyr iallefall, før de blir så store at de spør av seg selv. Det er en naturlig del av oppveksten, så snart du begynner å oppfatte at du spiser 'kjøtt', så vet du åssen dyr det er fra, liksom, eller iallefall at det er fra et dyr.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...