Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Så du ser på det som verre å spise vilt enn slaktedyr? Det skjønner jeg ikke! De er født fri, lever som de er ment til de plutselig "faller om døde" en dag, som regel uten peil på hva som venter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Det er jo ikke akkurat ekstreme metoder å la ungene se hvordan en sau blir slaktet. Greit, hadde det vært avlivning av kylling eller gris, så hadde jeg reagert mer, for kyllinger blir jo ofte avlivet ved å holde dem i beina og smelle hodet deres i veggen til de er bevisstløse, for deretter å knekke nakken deres, eller på slakterier, ved å sende strøm gjennom dem for å gjøre dem bevisstløse og deretter skolde dem levende. Og griser hyler fælt uansett hva du gjør med dem, så det kunne nok vært skremmende å høre på. Men en sau er greit. Og dette var jo en gårdsbarnehage, der de stelte dyra, og ble kjent med dem. Og da er det en naturlig del av læringsprosessen, og gårdslivet, at dyra dør også.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Uthevet i rødt: Kyllinger, kalkuner, storfe og gris er produksjonsdyr som står på en bås/i en binge hele livet. Storfeet har engang vært kalver de også. Kyllingene blir fôra hardt, så hardt at av og til svikter skjelettet fordi de legger på seg for fort i forhold til hva skjelettet klarer å bære. Kalkun noe av det samme.

Storfe står på relativt små binger/små innhegninger og blir fôra opp, de skal helst ikke bevege seg så mye, for de skal legge på seg fortest mulig. Foreldredyra har av og til problemer med å føde, fordi skuldrene på kalvene er så brede når de fødes, at de setter seg i bekkenet, så kalvene må jekkes ut med kjetting rundt frambeina.

Griser har jeg nevnt tidligere hvordan har det.

Så hvorfor du spiser noe av dette, når du ikke spiser det andre, er utenfor min fatteevne. Er det fordi du synes de er mindre søte? Fordi du ikke har et forhold til dem? Fordi du ikke vet/bryr deg med hvordan de har det? Fisken er ofte oppdrettsfisk, eller har ligget og dødd av å kveles etter å ha vært dratt opp med garn og så frysi ned kjapt. Synes ikke det er særlig humant heller, jeg.

Uthevet i blått: Som sagt tidligere, skjønner ikke hvorfor du ikke spiser sau, hvis du spiser gris/storfe. Sauer går ute på sommerbeite, og har et godt liv. Men regner med det er fordi du synes lammene er så søte, i motsetning til Babe-griser som må stå inne hele livet.

Reinsdyr har stort sett levd ute på fjellet, og kosa seg max hele livet. De har hatt et flott liv, og en rask død. Om noe skal spises, bør det vel være det. Men igjen, søt?

Hjortedyr som reinsdyr, gidder ikke gjenta meg selv.

Gnagere, mener du da kanin/hare? De er også veldig søte.

Rype er jo kjempelykkelige fugler som lever kjempebra. Mye bedre å spise det, enn kylling vel? Eller mener du at rypa skal heller få leve fritt hele livet, og så kan vi bare produsere mere kyllinger som lider under sin overvekt, og avlive dem med strøm(som ikke alltid får dem bevisstløse) før de skoldes levende?

Struts er en produksjonsfugl akkurat som kylling, bare at de stort sett har et bedre liv med mer plass, fordi det stort sett er spesielt interesserte som har struts, og de har ganske store innhegninger til dem.

Kenguru skjønner jeg at du ikke spiser, det gjør ikke jeg heller, og hest også.

Om jeg skulle tat et etisk valg når jeg brukte skinn, ville jeg brukt reinsdyrskinn, elgskinn, hjorteskinn e.l. Selv om det er mye dyrere. Iallefall ikke ku eller gris, som har hatt et mye mindre givende liv enn de andre.

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Hvis det er derfor du ikke spiser viltkjøtt, og derfor du bruker ku- og griseskinn heller enn viltskinn, så må jeg si at jeg mener du har misforstått ett eller annet viktig angående hvordan dyra lever og dør. :wub:

Og ang det med at barna lærer seg hvordan de slakter, var det ikke du som sa tidligere at du trodde ungene ville få mareritt av alt blodet og det?(godt mulig jeg tar feil, er trøtt som en dupp og orker ikke sjekke). Uansett tror jeg ikke ungene kommer til å løpe bort og slakte nabokatta, for hele poenget her er at de lærer å ha respekt for dyr, og hvordan voksne avliver på RETT måte med nada lidelse for dyret, og at dette er noe voksne gjør, ikke de. Jeg tror absolutt ikke disse ungene kommer til å prøve å slakte nabokatta. :P Jeg tror heller ikke de får mareritt av å ha sett blod, så lenge blod ikke er assosiert med noe kjempeskummelt.

Uansett, jeg tror det er sunt for unger å vite at kjøtt er fra døde dyr iallefall, før de blir så store at de spør av seg selv. Det er en naturlig del av oppveksten, så snart du begynner å oppfatte at du spiser 'kjøtt', så vet du åssen dyr det er fra, liksom, eller iallefall at det er fra et dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...