Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse Dvergschnauzer, FCI’s rasenr.: 183

Opprinnelsesland/hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk:

Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg.

Viktige proporsjoner:

Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.

Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament:

Intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund, som også egner seg godt i en liten bolig.

Hode:

Passende til kroppen.

Skalle: Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kraftige hvite tenner.

Kinn: Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne: Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører: Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot: Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd: Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter: Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.

Poter: Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser:

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud:

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Sort: Ensfarget sort med sort underull.

Salt/pepper: Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Sort/sølv: Det ideelle er sorte dekkhår med sort underull. Hvite tegninger over øynene, på kinnene, skjegget, strupen, to trekantede flekker på brystet, mellomhånden, potene, på innsiden av bakbena og anus. Panne, hals og utsiden av ørene sorte.

Hvit: Ensfarget hvit med hvit underull.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

  • 8 years later...
Skrevet

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Skrevet
3 timer siden, bie skrev:

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Lynne: Stort sett easy going, men er for all del ikke en gjeterhundtype. Tenk terrier, men mildere. Svarer hvis de blir invitert. 

Aktivitetsnivå: Middels. En times hovedtur, ispedd litt andre aktiviteter er greit. Blir gjerne med på dagstur i fjellet, eller Norge på tvers. Arbeidsvillige, kløv og spor er supert. Agility og lydighet - kan måtte jobbe litt for å finne riktig motivator, for repetisjoner er litt kjedelig, men elsker å løpe.

Hannhunder: Stort sett greie med hverandre, så lenge de er oppdratt og sosialisert. Har de fått gå på sjølstyr så hender det de skal vise hvem som har mest hår på ballene.

Pels: Om man helnapper så napper man 2-4 ganger pr år, individuelle forskjeller. Hvor lang den er er også individuelt. Man prøvenapper litt, og når den slipper så er det bare å plukke. Aldri napp en pels som ikke slipper greit, det er vondt og man får en hund som hater pelsstellet. Hvis man klipper så ødelegger man pelskvaliteten, og hunden blir mer utsatt for vær (frossen, våt, solbrent). Skal man stille ut hunden så er napping et must. Vi som stiller litt rullerer pelsen, dvs vi napper det lengste en gang pr uke/fjortende dag.

Sykdommer: Det er i all hovedsak øyesykdom man skal følge med på, da katarakt og PRA. PRA er sjelden, katarakt mer utbredt. Varierende hvor seriøst oppdretterne tar dette, men fra 01.04.2016 må alle foreldredyr være øyelyste for å få valpene registrert i NKK. Ellers så regnes rasen som en frisk rase, med få problemer.

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). Sykdomsbildet er likt mellom fargene, det er heller linjene man må se nærmere på.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Line skrev:

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). 

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Skrevet
14 minutter siden, Anilex skrev:

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Skrevet
13 minutter siden, Anilex skrev:

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Tja, det finnes da hvite med god pels - man må bare ut av sin egen bakgård. Men skal man holde seg til det nære og kjære, så kan det hende man må blande for å forbedre pelsen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...