Gå til innhold
Hundesonen.no

Min søte lille kanin


TakinaRainbow

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt han siden han var nyfødt. Passa på mora men når eg skulle levere ho tilbake låg det seks små kanin-unga... de hadde faktisk litt pels

:lol:

Først trudde vi han var ei jente og kalte han Cream. Vi fant no fort ut at det var en hann. Hopp-og-uriner var angrepe hans ._o

cream1.png

Idag er han en glad gutt, men aleine. Eg mista dessverre de to andre kanina mine :).

Pleier å hilse på katten fluffy men tåler ikke at ho rører halen XD

cream2.png

Er ikke heilt sikker på kva slags rase han tilhører og han er dessverre inavl ):

Einaste igjen etter kullet på seks.

Er det kanskje noen som vet hva slags rase han kan være eller slekte?

Skrevet

Jeg har 2 hunn-kaniner og de Hopp-og-uriner når de er ortentlig sur de også !

Så du bør sjekke om hvilket kjønn det er!

Det er iværfall dvergvedder i h*n ser ut som litt rex også for meg! Hvordan er pelsen h*nns?

Skrevet

En venn av far min fant no ut at det var hann(Mysterie er løst :lol: ).

Pelsen er glatt og fin den. Vedder er nok det nærmaste eller kanskje løvehode kanin.

Skrevet

Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Skrevet
Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Øhh hvorfor ikke?

Skrevet

Innavl forsterker bare defekter/alt mulig som kan ligge i en stamme. Innavl skaper aldri noe nytt, men kan vise defekten hvis den ligger skjult. Innavl forsterker både de gode og de dårlige sidene, ingenting annet.

Er ikke ekspert på dette emnet selv, men såppas kan jeg jo.

Skrevet
Øhh hvorfor ikke?

Vil ikke anbefale folk å drive innavl på sine kaniner, men det er ikke slik at kaninene blir vanskapte etter f.eks. søskenparringer. Er mange som tror det. Kaniner "yngler jo som kaniner", og er bedre tilpasset innavl enn andre dyr, som f.eks. mennesker. Innavl kan være et nyttig verktøy i kaninavl, med tanke på å f.eks. avdekke arvelige recessive defekter. Det stemmer også som Kristin sier, at både de negative og positive sidene blir forsterket ved innavl.

Jeg stoler ALDRI på innavel !

Hva mener du om dette da: http://kaninforum.no/index.php?showtopic=16322&hl= ?

Jeg har hatt kaniner med slike tenner som det er bilde av der, og ingen av dem var resultat av innavl. Det som har skjedd her, er at den arvelige recessive faktoren tannfeil har kommet til uttrykk ved at disse genene har blitt forsterket. Dette kan i og for seg være nyttig. F.eks. ved at man da påviser tannfeil i denne slekten, som ellers kanskje ikke hadde kommet til uttrykkk før senere, fordi det jo er et recessivt gen. Da kan denne slekten tas ut av avl. Disse tannproblemene kunne like gjerne ha kommet om en av kaninens foreldre hadde blitt parret med en kanin som var helt ubeslektet, men som hadde det samme recessive allelet for tannfeil.

Selvfølgelig er det ikke sunt parre kaniner som er i slekt hele tiden, men det er ikke så farlig med litt innavl som mange vil ha det til. :wub: Ved innavl blir de samme genene forsterket igjen, og lite nytt tilført, så for å forbedre eksteriøret til kaninene så må det som regel nytt blod til.

Skrevet

MrsPowers fikk frem det jeg hadde tenkt å si bedre, så takk! :icon_clapping:

Men man skal jo vite litt om genetikk og avl før man innavler, synes jeg.

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Så søt!

Dvergvedder er det nok i den. Ihvertfall en vedder-greie! :whistle: Løvehode er det ihvertfall ikke. De er mindre og har manke. Om han hadde hatt det i seg, hadde han vært litt mer hårete rundt hodet :)

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...