Gå til innhold
Hundesonen.no

Min søte lille kanin


TakinaRainbow

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt han siden han var nyfødt. Passa på mora men når eg skulle levere ho tilbake låg det seks små kanin-unga... de hadde faktisk litt pels

:lol:

Først trudde vi han var ei jente og kalte han Cream. Vi fant no fort ut at det var en hann. Hopp-og-uriner var angrepe hans ._o

cream1.png

Idag er han en glad gutt, men aleine. Eg mista dessverre de to andre kanina mine :).

Pleier å hilse på katten fluffy men tåler ikke at ho rører halen XD

cream2.png

Er ikke heilt sikker på kva slags rase han tilhører og han er dessverre inavl ):

Einaste igjen etter kullet på seks.

Er det kanskje noen som vet hva slags rase han kan være eller slekte?

Skrevet

Jeg har 2 hunn-kaniner og de Hopp-og-uriner når de er ortentlig sur de også !

Så du bør sjekke om hvilket kjønn det er!

Det er iværfall dvergvedder i h*n ser ut som litt rex også for meg! Hvordan er pelsen h*nns?

Skrevet

En venn av far min fant no ut at det var hann(Mysterie er løst :lol: ).

Pelsen er glatt og fin den. Vedder er nok det nærmaste eller kanskje løvehode kanin.

Skrevet

Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Skrevet
Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Øhh hvorfor ikke?

Skrevet

Innavl forsterker bare defekter/alt mulig som kan ligge i en stamme. Innavl skaper aldri noe nytt, men kan vise defekten hvis den ligger skjult. Innavl forsterker både de gode og de dårlige sidene, ingenting annet.

Er ikke ekspert på dette emnet selv, men såppas kan jeg jo.

Skrevet
Øhh hvorfor ikke?

Vil ikke anbefale folk å drive innavl på sine kaniner, men det er ikke slik at kaninene blir vanskapte etter f.eks. søskenparringer. Er mange som tror det. Kaniner "yngler jo som kaniner", og er bedre tilpasset innavl enn andre dyr, som f.eks. mennesker. Innavl kan være et nyttig verktøy i kaninavl, med tanke på å f.eks. avdekke arvelige recessive defekter. Det stemmer også som Kristin sier, at både de negative og positive sidene blir forsterket ved innavl.

Jeg stoler ALDRI på innavel !

Hva mener du om dette da: http://kaninforum.no/index.php?showtopic=16322&hl= ?

Jeg har hatt kaniner med slike tenner som det er bilde av der, og ingen av dem var resultat av innavl. Det som har skjedd her, er at den arvelige recessive faktoren tannfeil har kommet til uttrykk ved at disse genene har blitt forsterket. Dette kan i og for seg være nyttig. F.eks. ved at man da påviser tannfeil i denne slekten, som ellers kanskje ikke hadde kommet til uttrykkk før senere, fordi det jo er et recessivt gen. Da kan denne slekten tas ut av avl. Disse tannproblemene kunne like gjerne ha kommet om en av kaninens foreldre hadde blitt parret med en kanin som var helt ubeslektet, men som hadde det samme recessive allelet for tannfeil.

Selvfølgelig er det ikke sunt parre kaniner som er i slekt hele tiden, men det er ikke så farlig med litt innavl som mange vil ha det til. :wub: Ved innavl blir de samme genene forsterket igjen, og lite nytt tilført, så for å forbedre eksteriøret til kaninene så må det som regel nytt blod til.

Skrevet

MrsPowers fikk frem det jeg hadde tenkt å si bedre, så takk! :icon_clapping:

Men man skal jo vite litt om genetikk og avl før man innavler, synes jeg.

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Så søt!

Dvergvedder er det nok i den. Ihvertfall en vedder-greie! :whistle: Løvehode er det ihvertfall ikke. De er mindre og har manke. Om han hadde hatt det i seg, hadde han vært litt mer hårete rundt hodet :)

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...