Gå til innhold
Hundesonen.no

Min søte lille kanin


TakinaRainbow

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt han siden han var nyfødt. Passa på mora men når eg skulle levere ho tilbake låg det seks små kanin-unga... de hadde faktisk litt pels

:lol:

Først trudde vi han var ei jente og kalte han Cream. Vi fant no fort ut at det var en hann. Hopp-og-uriner var angrepe hans ._o

cream1.png

Idag er han en glad gutt, men aleine. Eg mista dessverre de to andre kanina mine :).

Pleier å hilse på katten fluffy men tåler ikke at ho rører halen XD

cream2.png

Er ikke heilt sikker på kva slags rase han tilhører og han er dessverre inavl ):

Einaste igjen etter kullet på seks.

Er det kanskje noen som vet hva slags rase han kan være eller slekte?

Skrevet

Jeg har 2 hunn-kaniner og de Hopp-og-uriner når de er ortentlig sur de også !

Så du bør sjekke om hvilket kjønn det er!

Det er iværfall dvergvedder i h*n ser ut som litt rex også for meg! Hvordan er pelsen h*nns?

Skrevet

En venn av far min fant no ut at det var hann(Mysterie er løst :lol: ).

Pelsen er glatt og fin den. Vedder er nok det nærmaste eller kanskje løvehode kanin.

Skrevet

Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Skrevet
Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Øhh hvorfor ikke?

Skrevet

Innavl forsterker bare defekter/alt mulig som kan ligge i en stamme. Innavl skaper aldri noe nytt, men kan vise defekten hvis den ligger skjult. Innavl forsterker både de gode og de dårlige sidene, ingenting annet.

Er ikke ekspert på dette emnet selv, men såppas kan jeg jo.

Skrevet
Øhh hvorfor ikke?

Vil ikke anbefale folk å drive innavl på sine kaniner, men det er ikke slik at kaninene blir vanskapte etter f.eks. søskenparringer. Er mange som tror det. Kaniner "yngler jo som kaniner", og er bedre tilpasset innavl enn andre dyr, som f.eks. mennesker. Innavl kan være et nyttig verktøy i kaninavl, med tanke på å f.eks. avdekke arvelige recessive defekter. Det stemmer også som Kristin sier, at både de negative og positive sidene blir forsterket ved innavl.

Jeg stoler ALDRI på innavel !

Hva mener du om dette da: http://kaninforum.no/index.php?showtopic=16322&hl= ?

Jeg har hatt kaniner med slike tenner som det er bilde av der, og ingen av dem var resultat av innavl. Det som har skjedd her, er at den arvelige recessive faktoren tannfeil har kommet til uttrykk ved at disse genene har blitt forsterket. Dette kan i og for seg være nyttig. F.eks. ved at man da påviser tannfeil i denne slekten, som ellers kanskje ikke hadde kommet til uttrykkk før senere, fordi det jo er et recessivt gen. Da kan denne slekten tas ut av avl. Disse tannproblemene kunne like gjerne ha kommet om en av kaninens foreldre hadde blitt parret med en kanin som var helt ubeslektet, men som hadde det samme recessive allelet for tannfeil.

Selvfølgelig er det ikke sunt parre kaniner som er i slekt hele tiden, men det er ikke så farlig med litt innavl som mange vil ha det til. :wub: Ved innavl blir de samme genene forsterket igjen, og lite nytt tilført, så for å forbedre eksteriøret til kaninene så må det som regel nytt blod til.

Skrevet

MrsPowers fikk frem det jeg hadde tenkt å si bedre, så takk! :icon_clapping:

Men man skal jo vite litt om genetikk og avl før man innavler, synes jeg.

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Så søt!

Dvergvedder er det nok i den. Ihvertfall en vedder-greie! :whistle: Løvehode er det ihvertfall ikke. De er mindre og har manke. Om han hadde hatt det i seg, hadde han vært litt mer hårete rundt hodet :)

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...