Gå til innhold
Hundesonen.no

Min søte lille kanin


TakinaRainbow

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt han siden han var nyfødt. Passa på mora men når eg skulle levere ho tilbake låg det seks små kanin-unga... de hadde faktisk litt pels

:lol:

Først trudde vi han var ei jente og kalte han Cream. Vi fant no fort ut at det var en hann. Hopp-og-uriner var angrepe hans ._o

cream1.png

Idag er han en glad gutt, men aleine. Eg mista dessverre de to andre kanina mine :).

Pleier å hilse på katten fluffy men tåler ikke at ho rører halen XD

cream2.png

Er ikke heilt sikker på kva slags rase han tilhører og han er dessverre inavl ):

Einaste igjen etter kullet på seks.

Er det kanskje noen som vet hva slags rase han kan være eller slekte?

Skrevet

Jeg har 2 hunn-kaniner og de Hopp-og-uriner når de er ortentlig sur de også !

Så du bør sjekke om hvilket kjønn det er!

Det er iværfall dvergvedder i h*n ser ut som litt rex også for meg! Hvordan er pelsen h*nns?

Skrevet

En venn av far min fant no ut at det var hann(Mysterie er løst :lol: ).

Pelsen er glatt og fin den. Vedder er nok det nærmaste eller kanskje løvehode kanin.

Skrevet

Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Skrevet
Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Øhh hvorfor ikke?

Skrevet

Innavl forsterker bare defekter/alt mulig som kan ligge i en stamme. Innavl skaper aldri noe nytt, men kan vise defekten hvis den ligger skjult. Innavl forsterker både de gode og de dårlige sidene, ingenting annet.

Er ikke ekspert på dette emnet selv, men såppas kan jeg jo.

Skrevet
Øhh hvorfor ikke?

Vil ikke anbefale folk å drive innavl på sine kaniner, men det er ikke slik at kaninene blir vanskapte etter f.eks. søskenparringer. Er mange som tror det. Kaniner "yngler jo som kaniner", og er bedre tilpasset innavl enn andre dyr, som f.eks. mennesker. Innavl kan være et nyttig verktøy i kaninavl, med tanke på å f.eks. avdekke arvelige recessive defekter. Det stemmer også som Kristin sier, at både de negative og positive sidene blir forsterket ved innavl.

Jeg stoler ALDRI på innavel !

Hva mener du om dette da: http://kaninforum.no/index.php?showtopic=16322&hl= ?

Jeg har hatt kaniner med slike tenner som det er bilde av der, og ingen av dem var resultat av innavl. Det som har skjedd her, er at den arvelige recessive faktoren tannfeil har kommet til uttrykk ved at disse genene har blitt forsterket. Dette kan i og for seg være nyttig. F.eks. ved at man da påviser tannfeil i denne slekten, som ellers kanskje ikke hadde kommet til uttrykkk før senere, fordi det jo er et recessivt gen. Da kan denne slekten tas ut av avl. Disse tannproblemene kunne like gjerne ha kommet om en av kaninens foreldre hadde blitt parret med en kanin som var helt ubeslektet, men som hadde det samme recessive allelet for tannfeil.

Selvfølgelig er det ikke sunt parre kaniner som er i slekt hele tiden, men det er ikke så farlig med litt innavl som mange vil ha det til. :wub: Ved innavl blir de samme genene forsterket igjen, og lite nytt tilført, så for å forbedre eksteriøret til kaninene så må det som regel nytt blod til.

Skrevet

MrsPowers fikk frem det jeg hadde tenkt å si bedre, så takk! :icon_clapping:

Men man skal jo vite litt om genetikk og avl før man innavler, synes jeg.

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Så søt!

Dvergvedder er det nok i den. Ihvertfall en vedder-greie! :whistle: Løvehode er det ihvertfall ikke. De er mindre og har manke. Om han hadde hatt det i seg, hadde han vært litt mer hårete rundt hodet :)

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...