Gå til innhold
Hundesonen.no

Min søte lille kanin


TakinaRainbow

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt han siden han var nyfødt. Passa på mora men når eg skulle levere ho tilbake låg det seks små kanin-unga... de hadde faktisk litt pels

:lol:

Først trudde vi han var ei jente og kalte han Cream. Vi fant no fort ut at det var en hann. Hopp-og-uriner var angrepe hans ._o

cream1.png

Idag er han en glad gutt, men aleine. Eg mista dessverre de to andre kanina mine :).

Pleier å hilse på katten fluffy men tåler ikke at ho rører halen XD

cream2.png

Er ikke heilt sikker på kva slags rase han tilhører og han er dessverre inavl ):

Einaste igjen etter kullet på seks.

Er det kanskje noen som vet hva slags rase han kan være eller slekte?

Skrevet

Jeg har 2 hunn-kaniner og de Hopp-og-uriner når de er ortentlig sur de også !

Så du bør sjekke om hvilket kjønn det er!

Det er iværfall dvergvedder i h*n ser ut som litt rex også for meg! Hvordan er pelsen h*nns?

Skrevet

En venn av far min fant no ut at det var hann(Mysterie er løst :lol: ).

Pelsen er glatt og fin den. Vedder er nok det nærmaste eller kanskje løvehode kanin.

Skrevet

Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Skrevet
Det er en dvergvedder/vedderblanding dette her. Og, innavl er så absolutt ikke farligere enn vanlig avl :wub: DET er det nemlig mange som tror..

Øhh hvorfor ikke?

Skrevet

Innavl forsterker bare defekter/alt mulig som kan ligge i en stamme. Innavl skaper aldri noe nytt, men kan vise defekten hvis den ligger skjult. Innavl forsterker både de gode og de dårlige sidene, ingenting annet.

Er ikke ekspert på dette emnet selv, men såppas kan jeg jo.

Skrevet
Øhh hvorfor ikke?

Vil ikke anbefale folk å drive innavl på sine kaniner, men det er ikke slik at kaninene blir vanskapte etter f.eks. søskenparringer. Er mange som tror det. Kaniner "yngler jo som kaniner", og er bedre tilpasset innavl enn andre dyr, som f.eks. mennesker. Innavl kan være et nyttig verktøy i kaninavl, med tanke på å f.eks. avdekke arvelige recessive defekter. Det stemmer også som Kristin sier, at både de negative og positive sidene blir forsterket ved innavl.

Jeg stoler ALDRI på innavel !

Hva mener du om dette da: http://kaninforum.no/index.php?showtopic=16322&hl= ?

Jeg har hatt kaniner med slike tenner som det er bilde av der, og ingen av dem var resultat av innavl. Det som har skjedd her, er at den arvelige recessive faktoren tannfeil har kommet til uttrykk ved at disse genene har blitt forsterket. Dette kan i og for seg være nyttig. F.eks. ved at man da påviser tannfeil i denne slekten, som ellers kanskje ikke hadde kommet til uttrykkk før senere, fordi det jo er et recessivt gen. Da kan denne slekten tas ut av avl. Disse tannproblemene kunne like gjerne ha kommet om en av kaninens foreldre hadde blitt parret med en kanin som var helt ubeslektet, men som hadde det samme recessive allelet for tannfeil.

Selvfølgelig er det ikke sunt parre kaniner som er i slekt hele tiden, men det er ikke så farlig med litt innavl som mange vil ha det til. :wub: Ved innavl blir de samme genene forsterket igjen, og lite nytt tilført, så for å forbedre eksteriøret til kaninene så må det som regel nytt blod til.

Skrevet

MrsPowers fikk frem det jeg hadde tenkt å si bedre, så takk! :icon_clapping:

Men man skal jo vite litt om genetikk og avl før man innavler, synes jeg.

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Så søt!

Dvergvedder er det nok i den. Ihvertfall en vedder-greie! :whistle: Løvehode er det ihvertfall ikke. De er mindre og har manke. Om han hadde hatt det i seg, hadde han vært litt mer hårete rundt hodet :)

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...