Omplasseringshund fra utlandet

[Emilie]

Svært ofte leser jeg annonser om utenlandske omplasseringshunder, som av ulike årsaker trenger nye hjem. Jeg ser og hører også om flere og flere som adopterer slike hunder, gjerne på ferie, og tar dem med seg hjem her til Norge. Vel og bra det, men hva med alle hundene her hjemme. Det er ikke rent få hunder som avlives hvert år bare fordi det ”ikke er plass” til dem lenger. Man trenger ikke å reise helt til Spania for å kunne redde en svært så trist skjebne.

Jeg vet ikke jeg, om disse stakkars gatehundene, som kanskje har levd et relativt tøft liv, appellerer mer til folks samvittighet, enn en norsk hund som har stått mutters alene i en luftegård et halvt liv (eller et helt for den del). Måten å holde hund på er noe annerledes lenger sør i Europa, enn det den er i Norge. Hundene har ikke samme verdien der som her hos oss (velger man i hvert fall å tro), og kanskje det er blant annet derfor folk ser for seg at det er mye ”snillere” å redde en gatehund fra Portugal, enn å adoptere en hund her hjemme. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne utviklingen jeg, for det er jo nok av hunder å ta av her liksom.

[Kristiin]

Tror mange som er på ferie (eks. spania) finner en eierløs liten sulten valp utenfor hotelet som de blir sjarmert av, og klarer ikke reise fra den, og tar den derfor med seg hjem.

[Guest Snusmumrikk]

Skal innrømme at jeg har tenkt det samme Emilie. Men jeg tenker som så at det er nå en ting at man er på ferie og blir "forelska" i en hjemløs hund man velger å adoptere. Da er det den spesielle hunden man vil ha, og man blir kjent med den og vet litt mer hva man får. Det kan jeg faktisk forstå. Men jeg skal innrømme at jeg ikke ser logikken i å adoptere en usett gatehund fra utlandet som kan ha både det ene og det andre med seg i bagasjen når det er så mange hunder her i Norge som trenger et hjem. Hvorfor frakte en hund (man ikke vet noe om) rundt halve jorda når hunder avlives i Norge fordi tidligere eiere ikke kan/vil ta seg av dem? Jeg innbiller meg det kan ha sammenheng med at det høres mer romantisk ut å redde en stakkars gatehund fra et eller annet sydlig land enn å ta over en omplasseringshund her i Norge. Skal vi ikke feie for egen dør og gi de hundene vi allerede har her i landet et godt hjem før vi begynner å dra inn gatehunder fra andre land?

[bardmand]

De fleste omplasseringshundene fra Sør-Europa i dag kommer vel via organisasjoner som spesialiserer seg på den slags. Jeg skjønner heller ikke helt tankegangen. Kanskje vi ikke liker å tenke på at norske hunder ikke nødvendigvis har det så bra? Gatehunder er jo ikke noe stort problem i Norge, så hunder som trenger nye hjem er vel ikke så synlige her?

I min verden skaffer man seg hund for sin egen del - ikke hundens. Om man ønsker å gjøre noe for eierløse hunder i Spania og andre steder, tror jeg ressursene kunne vært satt inn på langt mer virksomme tiltak (kastrering, avliving, opplysning, lobbyvirksomhet).

[Moondance]

Har det noe å si da? Ja, det er nok av hunder i Norge, men er det noe mer gjevt å ta hånd om en norsk hund? Ser ikke hvorfor det skal være ett slags krav om å ha helt strøkne forhold i Norge før man gjør noe for hunder andre steder i verden. Slik jeg ser det er det akkurat like fint å gi en hund ett hjem uansett hvor den kommer fra. En hund er en hund uansett hvor den er.

Du kan selvsagt påpke at det er dårlig resurssutnyttelse å hente en hund fra Spania, men har det noe å si om man bruker 4000kr mer på å få hunden hjem? Det er ikke slik at de pengene man ville spart ved å hente en hund i nabobyen ville gått til å hjelpe flere hunder.

[Emilie]

Har det noe å si da? Ja, det er nok av hunder i Norge, men er det noe mer gjevt å ta hånd om en norsk hund? Ser ikke hvorfor det skal være ett slags krav om å ha helt strøkne forhold i Norge før man gjør noe for hunder andre steder i verden. Slik jeg ser det er det akkurat like fint å gi en hund ett hjem uansett hvor den kommer fra. En hund er en hund uansett hvor den er.

Synes det blir helt feil å importere hunder til Norge, når det allerede bogner av dem her. Jeg mener at her hvor det er SÅ mange hunder som trenger nye hjem, hvorfor skal vi importere enda flere? Det er jo ingen hemmelighet at det ikke bare er folk på ferie som tar til seg hunder fra utlandet. Nei, jeg mener det er unødvendig å bare fylle opp, for jeg skal love deg, det er nok av "små, søte valper som ikke har fått en så god start på livet", her til lands også - det er som bardmand er inne på, de er vel ikke så synlige her.

Du kan selvsagt påpke at det er dårlig resurssutnyttelse å hente en hund fra Spania, men har det noe å si om man bruker 4000kr mer på å få hunden hjem? Det er ikke slik at de pengene man ville spart ved å hente en hund i nabobyen ville gått til å hjelpe flere hunder.

Og før man bruker mange tusen på å være en helgen, og "redder" en valp fra skitne gater i Spania, så kan man feie for egen dør. Rett og slett. Synes ikke det er utenfor rimelighetens grenser.

[bardmand]

Misforstå meg rett - folk må få skaffe seg hund fra hvor de vil. Norske hunder er ikke mer "verdige" omsorg enn andre hunder bare fordi de er norske. Jeg vet jo heller ikke hvorfor folk skaffer seg omplasseringshunder fra utlandet, jeg bare håper at de ikke tror at det å kjøpe en slik hund er mer moralsk høyverdig enn andre måter å skaffe seg hund på. Jeg overtok en norsk omplasseringshund i fjor, men har ingen illusjoner om at det gjør meg til et bedre menneske. Jeg hadde lyst på henne, det er alt. Ja, det gir meg en god følelse når jeg ser at hun trives hos meg, men jeg tror på ingen måte at det hadde vært verre for henne å bli avlivet.

[Hedda]

Dette var oppe på et annet forum for litt siden og fra en av disse organisasjonene i Spania, var bikkja loppbefengt og med sår og ikke minst at loppekuren måtte gjentas hjemm. Det skurrer hos meg, vi har ikke hundelopper i Norge og det blir nok møkk å få det hjem fra utlandet bare for de man skal hjelpe en stakkar.

Hadde vært bedre om man "fjernadopterte" disse hundene.

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

[ida]

I utgangspunktet er jeg kanskje enig i at det er tøysete å importere gatehunder, eller andre "stakkarer" fra andre land, når vi har så mange hunder som trenger hjem her. Nå var jo vi i den situasjonen i fjor oat vi forelsket oss helt og aldeles i en liten gategutt som kom sprettende mot oss første dagen i ferien. Det var fullt mulig å hjelpe ham der nede (Kreta) og så få ham omplassert til et godt hjem i Tyskland, men det var helt utelukket å tenke i de baner for oss. For øvrig er det en rimelig tung og langdryg prossess å få hund til Norge på den måten, så det er kanskje ikke så veldig mange som gidder å bruke tid og penger på å importere en blandingshund slik vi gjorde det. Mer organisert import alà valpekull fra Spania, her jeg ingen kunnskaper om.

Jeg lurer på om dere er like ihuga imot import av rasehunder fra utlandet, jeg, eller om det blir noe annet.

En annen ting jeg stusser litt på, er hunden som kom med utøy. Ingen av mine hunder har vært så mye hos dyrlegen som Scilos i forkant av importen hit. Siste gangen var i Tyskland på vei oppover til Norge. Tror ikke en loppe eller innvollsorm vil besøke ham på lange tider, jeg, så medisinert han er. Det er jo regler for slikt og følges disse (det skal stå i passet). så skulle bikkja være rensket for utøy før ankomsten til landet.

[Siri]

Det var fullt mulig å hjelpe ham der nede (Kreta) og så få ham omplassert til et godt hjem i Tyskland

Det jeg lurer på er om disse "gategutta" virkelig TRENGER hjelp ? Eller er det bare vi mennesker som TROR de trenger det ? HAR de det virkelig så vondt at de må "reddes"?

[ida]

Det jeg lurer på er om disse "gategutta" virkelig TRENGER hjelp ? Eller er det bare vi mennesker som TROR de trenger det ? HAR de det virkelig så vondt at de må "reddes"?

Det tror jeg varierer. Scilos "bodde" langs en hovedvei. Det var ingen restauranter der. Det eneste hotellet i nærheten var der vi bodde og han ble konsekvent jagd når han forsøkte å komme inn på området, så der fikk han ikke mat. Han fant nok noe søppel rundt omkring, men ville ganske snart ha sultet ihjel, om ikke før, så etter turistsesongen. Det er mange hunder og katter som lider samme skjebne. En del blir satt ut i pappesker, ofte hele kull med småtasser og overlatt til sin egen skjebne. Noen blir forsøkt slått ihjel eller skutt og blir funnet svært forkomne både her og der.

De som kanskje ikke har det så værst, er de som reker rundt på restaurantområdene og tigger. En del av dem har jo også egentlig et hjem og bor, om ikke inne, så iallfall i en bakgård, i en kjetting, i vinterhalvåret og får matrester og slikt.

Men for en stor del av det vi kaller selskapsdyr er hverdagen svært tøff og livsløpet svært kort og de har gjennomgått traumer våre "bortskjemte" nordboere aldri vil komme i nærheten av.

[shatique]

Bare for å besvare noen av ders uttalelser her. Jeg sitter nå å venter på hund fra spania selv,vil gjerne fortelle hvorfor jeg falt for denne avgjørelsen. For det første har jeg brukt ca 1 år på å lete etter en passende hund,men som i norge er det lite av små raser ute å går mange av de hundene her til lands sliter med like store problemer som andre hunder andre sted i verden. Jeg var i kontakt med uttallige mennesker her til lands,men følte ikke at jeg kom over noe som passet meg. Da jeg ble tipset om Julie Rescue,bare innså jeg at jeg måtte velge derfra. Hvilket land jeg får en omplassert hund fra spiller ingen rolle for meg,så lenge jeg kan gjøre livet lettere for 1 hund er det som er viktigst. Vet andre har veldig delte meninger om dette og det forstår jeg. Har vært i mange samtaler med de fra JR og det er ikke bare gatehunder som blir hentet derfra slik de fleste tror,noen er det men ikke alle hunder derfra er slik. De fleste hundene som kommer derfra har hatt eiere og er ofte levert til dyrlege for avlivingig for at eier ikke "gidder" ha hunden lengre. JR henter disse hundene og tar dem til seg,fordi de har ønsker om å gi hunden et verdig liv,framfor den bruk og kast metoden mange dyreeiere gjør når hunden er ferdig med valpestadige og de finner ut at hund er ike så gøy lengre. Mange av hundene er fantastiske vesner og ikke har hatt stort nok grunnlag for å bli avlivet.

Jeg er sterkt imot hvor dyr blir avlivet uten grunn,eneste jeg synes er rett er vis hunden lider av sykdom eller agresjonsadferd. Eller om under blir gamle og helsen er svekket. Jeg synes JR gør en fantastisk jobb,hjelper mange dyr og det er det som er hele poenget i denne saken her. Mange som suttrer og klager uten å i det hele tatt se alt det gode som blir gjordt.

JA,desverre er det mange hunder i norge også som trenger nye hjem. Men synes folk må kunne få velge selv hvilken hund som de ønsker å ta til seg,ikke velge en rase som ikke passer seg mål med det man klarer å forholde seg til. MYE av årsakene til at noen omplasseringshunder nå til dags bare blir omplassert videre er jo det at folk tar til seg raser de har lite kunnskap på,og som etterhvert de innser at det blir for mye og dumper hunden over på noen andre. Har lest t.o.m om folk på finn.no som omplasserer hunden de har for så å skaffe seg en ny en.. Ikke se negativt på de som faktisk tar til seg hunder,men heller de som har den bruk og kast metoden ovenfor dyrene. Det er de som virkelig har skapt problemet med så mange hjemløse dyr. Jeg vil vel si at hunder som står til omplassering her til lands har det noe bedre enn hunder i andre land,det finnes omtrent ingen gatehunder her,jeg har iallefall ikke hørt om en eneste en.

[Mari]

Jeg lurer på om dere er like ihuga imot import av rasehunder fra utlandet, jeg, eller om det blir noe annet.

Töddel ble tatt inn med det håpet om at han kunne bidra til en forbedring for rasen her til lands.

Nå ble det jo selvsagt ikke slik, men tanken bak å importere ham var ikke å redde ham.

Det jeg lurer på er om disse "gategutta" virkelig TRENGER hjelp ? Eller er det bare vi mennesker som TROR de trenger det ? HAR de det virkelig så vondt at de må "reddes"?

Dette synes jeg er et veldig relevant spørsmål. Jeg bodde i Ecuador et år, og der var det mange løshunder. Jeg vil ikke si at de hadde det spesielt ille. De færreste utmagret på noen slags vis, og de levde i sine små flokker eller alene. Alt etter hva som var mest funksjonelt for dem.

Det var jo helt klart en livsnødvendig survival of the fittest faktor der, det var jo også ganske åpenbart og ikke minst veldig interessant å observere. (Mye datt på plass da jeg i etterkant leste Coppinger. Hehe)

Led de? Nei, jeg vil ikke nødvendigvis si det. Noen gjør selvsagt det, men noen gjør jammen meg det i Norge også. De lever kanskje ikke like lenge, men lengde definerer ikke kvaliteten på et liv. De bor kanskje uten særlig mennesklig kontakt, men trenger de egentlig det? Noen har kanskje en uttalt skepsis mot folk eller er direkte redde, men er det nødvendigvis et problem for hunden? Jeg tror vi har en slags idealisme hvor vi tenker at hunder trenger å leve som likeverdige familiehunder slik de gjør her for å ha det bra. Noe som jo er ganske sympatisk i seg selv, men jeg tror ikke det automatisk reflekterer realiteten.

Jeg ser det samme på hundegårdshundene her i Norge. De trenger ikke ha det så forferdelig grusomt selv om vi har tendensen til å tro det. De tilpasser seg. En oppdretter jeg kjenner i Norge har hunder som lever i hundegårder, jeg vil ikke si at de lever dårlige liv. De har andre faktorer å forholde seg til, terskelen er forskøvet. De er alle veltilpassede individer, sosiale, snille og hyggelige. Så hvem har retten til å definere at de lider?

Hunder er tilpasningsdyktige dyr, og selv om de lever under andre kår enn våre så trenger de ikke ha det så ille. Det er ofte for vår egen del disse "feel good" tiltakene blir satt igang. Man trenger ikke leve optimalt for å ha en god livskvalitet. For å dra en parallell til en annen diskusjon her inne, så er det interessant å tenke på hva som er et problem for hunden, og hva som er et problem for oss mennesker.

Det minner meg litt om vår vestlige greie med at vi pakker på andre kulturer vårt demokrati og vår livsstil med tanken om at det er det beste for dem. Men man kan kan leve i velfungerende samfunn selv om det ikke er som vårt, uten at de har ressurser som våre, og samtidig oppleve et liv fullt av glede. Terskelen for hva som er uholdbart og hva som kan kalles livskvalitet, er relativ. Ikke noe vi automatisk kan definere helt på egen hånd.

[Emilie]

JR henter disse hundene og tar dem til seg,fordi de har ønsker om å gi hunden et verdig liv,framfor den bruk og kast metoden mange dyreeiere gjør når hunden er ferdig med valpestadige og de finner ut at hund er ike så gøy lengre. Mange av hundene er fantastiske vesner og ikke har hatt stort nok grunnlag for å bli avlivet.

Hvorfor tror ikke du akkurat det samme skjer her hjemme?

Jeg er sterkt imot hvor dyr blir avlivet uten grunn,eneste jeg synes er rett er vis hunden lider av sykdom eller agresjonsadferd. Eller om under blir gamle og helsen er svekket. Jeg synes JR gør en fantastisk jobb,hjelper mange dyr og det er det som er hele poenget i denne saken her. Mange som suttrer og klager uten å i det hele tatt se alt det gode som blir gjordt.

Sikkert mye bra som blir gjort, hadde man kunne brukt de samme ressursene i Norge, hadde nok mange hunder sluppet å bøte med livet.

Har lest t.o.m om folk på finn.no som omplasserer hunden de har for så å skaffe seg en ny en.. Ikke se negativt på de som faktisk tar til seg hunder,men heller de som har den bruk og kast metoden ovenfor dyrene.

Jeg tror vi må se alt i sammenheng, først og fremst. Ikke bare fokusere på hvem som er skyld i ditt og datt.

Jeg vil vel si at hunder som står til omplassering her til lands har det noe bedre enn hunder i andre land,det finnes omtrent ingen gatehunder her,jeg har iallefall ikke hørt om en eneste en.

Det at en hund bor på gaten er faktisk ikke synonymt med at den har det vondt. I Norge finner du riktignok lite av den slags, men jeg skal love deg, at det finnes hunder i her til lands som har det langt verre enn en fra gaten i Spania. At du ikke ser det, betyr ikke at de ikke eksisterer, for det gjør de dessverre.

[Lotta]

Dette synes jeg er et veldig relevant spørsmål. Jeg bodde i Ecuador et år, og der var det mange løshunder. Jeg vil ikke si at de hadde det spesielt ille. De færreste utmagret på noen slags vis, og de levde i sine små flokker eller alene. Alt etter hva som var mest funksjonelt for dem.

Det var jo helt klart en livsnødvendig survival of the fittest faktor der, det var jo også ganske åpenbart og ikke minst veldig interessant å observere. (Mye datt på plass da jeg i etterkant leste Coppinger. Hehe)

Led de? Nei, jeg vil ikke nødvendigvis si det. Noen gjør selvsagt det, men noen gjør jammen meg det i Norge også. De lever kanskje ikke like lenge, men lengde definerer ikke kvaliteten på et liv. De bor kanskje uten særlig mennesklig kontakt, men trenger de egentlig det? Noen har kanskje en uttalt skepsis mot folk eller er direkte redde, men er det nødvendigvis et problem for hunden? Jeg tror vi har en slags idealisme hvor vi tenker at hunder trenger å leve som likeverdige familiehunder slik de gjør her for å ha det bra. Noe som jo er ganske sympatisk i seg selv, men jeg tror ikke det automatisk reflekterer realiteten.

Jeg ser det samme på hundegårdshundene her i Norge. De trenger ikke ha det så forferdelig grusomt selv om vi har tendensen til å tro det. De tilpasser seg. En oppdretter jeg kjenner i Norge har hunder som lever i hundegårder, jeg vil ikke si at de lever dårlige liv. De har andre faktorer å forholde seg til, terskelen er forskøvet. De er alle veltilpassede individer, sosiale, snille og hyggelige. Så hvem har retten til å definere at de lider?

Hunder er tilpasningsdyktige dyr, og selv om de lever under andre kår enn våre så trenger de ikke ha det så ille. Det er ofte for vår egen del disse "feel good" tiltakene blir satt igang. Man trenger ikke leve optimalt for å ha en god livskvalitet. For å dra en parallell til en annen diskusjon her inne, så er det interessant å tenke på hva som er et problem for hunden, og hva som er et problem for oss mennesker.

Det minner meg litt om vår vestlige greie med at vi pakker på andre kulturer vårt demokrati og vår livsstil med tanken om at det er det beste for dem. Men man kan kan leve i velfungerende samfunn selv om det ikke er som vårt, uten at de har ressurser som våre, og samtidig oppleve et liv fullt av glede. Terskelen for hva som er uholdbart og hva som kan kalles livskvalitet, er relativ. Ikke noe vi automatisk kan definere helt på egen hånd.

AMEN!

[akela]

Det er jo noe med motivasjonen bak det - om vi er vestlige kulturimperialister eller ei.

Vil man hjelpe "hunder som har det vondt i Spania", så ville det beste på lang sikt kanskje være å bli fjernadoptør eller noe slikt? Man får fremdeles mer for pengene, man får hjulpet flere, og ikke bare én hund.

Vil man derimot føle seg god fordi man har reddet et levende vesen ut av ulykken, så er det for meg en litt annen følelse - da føler man seg kanskje litt edel selv, man hjelper én hund, men man hjelper ikke de andre.

Litt sånn passe stygt sagt... fordi jeg er litt lei av at det skal bli fremstilt som "edlere" å redde omplasseringshunder eller utenlandske gatehunder, enn det er å kjøpe seg en valp hos en seriøs oppdretter. Jeg synes egentlig det er ganske edelt jeg, å kjøpe hvalper her hjemme fra dyktige oppdrettere som tar ansvar - siden det er slike oppdrettere man vil ha, men de kan ofte kjempe motstrøms fordi de "konkurrerer om markedet" med useriøse oppdrettere som selger til dem som har penga cash klare der og da...

Emilie stiller også veldig betimelige spørsmål. FOD er liksom ikke så "in" lenger nå, men ble i sin tid startet fordi hunder her i Oslo ble avlivet etter noen få dager - dersom eier ikke meldte seg. De ble holdt i forvaring disse få dagene, en annonse i Aftenposten var det vel ble satt inn, og så var det kvelden for dem dersom eier ikke meldte seg innen fristen. Er det noen forskjell i jobben de gjør nå, og dengang liksom? Eller på Julie Rescue?

Jeg tror de fleste omplasseringsorganisasjoner jobber for hundenes beste, så min innvending blir ressursbruken og "moten" det går litt i dette. Skulle for eksempel rescue-greyhounds vinne innpass her, fra de hårde budene hos racingkennelene, så kunne vel mange seriøse greyhoundoppdrettere pakke sammen. Jeg er litt der, at hvert land bør ta hånd om sine egne - og så får man legge press på dem utenfra om å "ta seg sammen", og gjøre som oss....

Uten sammenligning forøvrig, så se på arbeidet til denne britiske eselorganisasjonen! De har mobile dyrlegeklinikker rundt i verden, såvel som varige hvilehjem for gamle esler... men de henter da ikke utenlandske esler til Storbritania for det:

"More recently, the Donkey Sanctuary has established a Spanish branch in Fuente de Piedra, near Malaga in Spain. El Refugio del Burrito has taken over 68 donkeys into its care, the first one rescued being Romero, who had been used as a donkey taxi carrying tourists around the town of Mijas on the Costa Del Sol. Every donkey arriving at the rescue centre is granted a life of loving, expert care and attention."

Nei, alle dyr kan ikke få plass på et sted for resten av livet, men det finnes heller ikke eiere nok eller rescues nok til å ta seg av dem - og da er kanskje en human avlivning også noe som kan trenges, selv om man kan være imot det teoretisk og etisk.

[Hedda]

Jeg lurer på om dere er like ihuga imot import av rasehunder fra utlandet, jeg, eller om det blir noe annet.

Nei dette er jeg ikke imot - men det har noe med avl å gjøre og nye blodslinjer, synes faktisk ikke det kan sammenlignes.

En annen ting jeg stusser litt på, er hunden som kom med utøy. Ingen av mine hunder har vært så mye hos dyrlegen som Scilos i forkant av importen hit. Siste gangen var i Tyskland på vei oppover til Norge. Tror ikke en loppe eller innvollsorm vil besøke ham på lange tider, jeg, så medisinert han er. Det er jo regler for slikt og følges disse (det skal stå i passet). så skulle bikkja være rensket for utøy før ankomsten til landet.

Ja, det var det jeg trodde også, men ta en titt på denne linken her fra et annet forum - det er tydelig at Grensevet'en ikke gjør god nok jobb.

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."