Gå til innhold
Hundesonen.no

Fly med hund


tonjev

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg skal til Nord-Norge i sommer med fly, og jeg vil da gjerne ta med meg begge sheltiene mine. Den minste går i flykupeen i lite bur, og er ikke noe problem. Den andre er derimot over 10 kg, og må derfor sendes med bagasjen. Jeg synes dette virker ubehagelig. Å dope henne ned ser jeg som eneste mulighet, da jeg tror hun ellers vil bli veldig redd. Har dere noen erfaringer med neddoping og slikt?

Alternativet til å fly er å få noen til å passe på henne slik at hun kan bli hjemme eller ta bil/tog.

Bør jeg ta henne med ved å gi henne sovemedisiner eller er det best å la henne være hjemme?

Hva er deres meninger/erfaringer med å fly med hund med bagasjen?

Takktakk! :icon_redface:

-Tonje

Skrevet

Hva gjør at du tror hun blir så redd at hun må dopes? Jeg har selv reist med hund i "bagasjen" (det er et eget rom utenfor bagasjen, som er temperert), ved to (?) anledninger, og med to forskjellige hunder. Begge hundene var under året, den ene 6 mnd og den andre 9 mnd. Det gikk helt fint med begge to, merket ikke noe som helst på noen av dem etterpå, og de ble ikke dopet ned. Det var nok verst for meg som eier..! :rolleyes:

Men hvis du er veldig redd for hvordan det vil gå, ville jeg heller tatt bil/tog, hvis du har mulighet til det. Det kommer jo også litt an på hvor lenge du skal være borte, og hvor godt hunden trives der den skal være hvis du ikke tar den med. Har den det helt fint der, er det jo ingen grunn til å ta den med?

Skrevet

Jeg har flydd masse med våre hunder, spesielt med Brimi. Det har gått helt utmerket! Det har vært værst for meg :icon_redface: Noen sa en gang at så lenge hundene takler å kjøre bil, så takler de også å ta fly. Det tror jeg kan stemme. Når jeg reiste med Brimi kunne jeg selv levere ham like utenfor flyet, men nå når det er blitt strengere regler, må man levere hunden på spesialbaggasjen senest en halvtime før avgang. Å la hunden ligge slik alene synes jeg er litt vanskelig, men det er bare jeg som er hønemor på slikt. Hunden ligger i buret sitt på spesialbagasjen, i de bagasjetralene de transporterer bagasjen fra flyplassen til flyene i. Så de har det jo godt der, så fremst de er vant til å ligge i bur og kan være alene. Folkene som jobber der er trivelige og vant til hunder og engstelige eiere :ahappy:

Har reist et par ganger med Arn også. Han er noe pesete når han kommer ut av buret, men roer seg fort og er glad. Neste gang vi er på flyplassen er han glad og går uten problemer inn i buret sitt igjen. Det tolker jeg dithen at han har gode assosiasjoner med stedet og settingen.

Å dope hunden er ikke bestandig så gunstig. Det sies at hunden er like redd selv om den virker fysisk rolig og også kan bli mer redd fordi den er dopet.

Skrevet

Neida, det skal nok gå bra med å dope henne ned, er vel egentlig ikke så altfor skreptisk til det, selv om det kanskje virket sånn.. :ahappy: Har flydd med hund før, dopet ned, og det gikk helt fint. Var nok værre for meg, ja, haha. :ahappy: Alternativet nå er vel ikke å dope henne ned, i og med at flyturen ikke tar mer en halvannen time. Sheltien min er nokså trygg og rolig, men likevel lite selvstednig. Noen erfaringer med å fly uten at hunden er neddopet?

Takk for svar!

-Tonje

Skrevet

Jeg tror det skal gå greit. Det er jo kjempe fint og ta hunden med enn og sitte og tenke på tanken av at du angrer

på det du gjorde ( og ikke tok med hunden ). Det går sikkert fint :ahappy:

Skrevet

Jeg har også flydd veldig mye med mine hunder. Huskyen var med på mange turer fra Tromsø til Kirkenes med fly (som kan ta alt mellom 1t og 6t om du er uheldig). Aussien har flydd en del ganger til Kirkenes (fra Tromsø) og ganske mange ganger til Oslo. Første turen hans var jeg litt bekymret, men det var mest fordi jeg ikke var med. Ellers har det ikke vært noe problem, selv ikke når vi har flydd melkeruta fra Tromsø til Kirkenes, der er det mange mellomlandinger for å si det sånn :rolleyes:

Ei veninne av meg har flydd med neddopet hund, å grunn av sikkerheten til folk rundt, og det var ikke noe pent syn da den kom fram. Den var neddopet i kroppen, men helt klar i toppen. Øynene lyste panikk, men hunden greide ikke å bevege på bena. Etter det synet er ikke neddoping noe jeg anbefaler. Er forskjellige typer dop, og Gry Løberg snakket noe en gang om et middel som ikke "dopet ned" hundene på samme måte som de vanlige, men som gjore at de "ikke husket" det som skjedde den dagen. Altså at det ikke satt igjen noen spor. Husker ikke helt hva det var, men send en mail til henne å hør om du føler at du må gi hunden din noe.

En normalt skrudd sammen hund, uten masse negative erfaringer i bagasjen, takler å fly uten problemer.

Skrevet
Jeg har også flydd veldig mye med mine hunder. Huskyen var med på mange turer fra Tromsø til Kirkenes med fly (som kan ta alt mellom 1t og 6t om du er uheldig). Aussien har flydd en del ganger til Kirkenes (fra Tromsø) og ganske mange ganger til Oslo. Første turen hans var jeg litt bekymret, men det var mest fordi jeg ikke var med. Ellers har det ikke vært noe problem, selv ikke når vi har flydd melkeruta fra Tromsø til Kirkenes, der er det mange mellomlandinger for å si det sånn :rolleyes:

Ei veninne av meg har flydd med neddopet hund, å grunn av sikkerheten til folk rundt, og det var ikke noe pent syn da den kom fram. Den var neddopet i kroppen, men helt klar i toppen. Øynene lyste panikk, men hunden greide ikke å bevege på bena. Etter det synet er ikke neddoping noe jeg anbefaler. Er forskjellige typer dop, og Gry Løberg snakket noe en gang om et middel som ikke "dopet ned" hundene på samme måte som de vanlige, men som gjore at de "ikke husket" det som skjedde den dagen. Altså at det ikke satt igjen noen spor. Husker ikke helt hva det var, men send en mail til henne å hør om du føler at du må gi hunden din noe.

En normalt skrudd sammen hund, uten masse negative erfaringer i bagasjen, takler å fly uten problemer.

Nok en gang takk for svar!

jeg har selv fløyet med neddopet hund, og synes heller ikke det var noe pent syn nei, litt i tvil om hvor neddopet hun egentlig var. Vet heller ikke hvor bra det er å gjøre dette to ganger i løpet av en uke, når det tross alt kanskje ikke er så nødvendig. Likevel husker sheltien min godt og kan bli usikker i slike situasjoner, derfor tenker jeg neddoping er et alternativ. Bjeffing er trolig ikke et problem. Det var nemlig derfor vi ble anbefalt å dope hunden ned sist, for ikke å forstyrre passasjerende hvis hun skulle bjeffe. Jeg vet om hunder som har bjeffet og skreket hele veien, noe som ikke har vært så gøy verken for eier elller andre passasjere.

Hm, jeg får tenke litt mer på det, tross alt en god stund til sommerferien enda.

Det er veldig fint å høre andres erfaringer! :ahappy:

Skrevet

Nå gikk jeg selvfølgelig ut i fra at de fleste vet hvem Gry Løberg er, men for de som ikke vet det så kan de titte inn på manimal.no

Står forresten mange fine artikler der for de som vil lære mer:)

Red.

Må legge inn dette som hun har skrevet i en artikkel:

Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).

hentet fra http://manimal.no/Artikler/nyttaar2007.htm

Dette kan nok draes til fly og andre plasser hvor en må/vil medisinere hunden.. noe å tenke over:P Har selv fått utdelt feil dose dop til hunden min, etter et par operasjoner som krevde lang rolighetstid (hun tygget labber), så en burde passe på det. Husker også at Løberg sa en gang at det var lurt å teste ut hvordan hunden blir på dopet hjemme, før man drar så man vet at dosen er rett.

Skrevet

Ikke tenk på de andre passasjerene om de blir forstyrret av bjeffing! Det får de helt fint tåle. Tenk på hundens beste :ahappy:

Skrevet
Ikke tenk på de andre passasjerene om de blir forstyrret av bjeffing! Det får de helt fint tåle. Tenk på hundens beste :ahappy:

Helt enig. Jeg liker ikke barn spesielt godt, men jeg må også tåle barnehyl og skrik. Barneskrik eller hundeskrik må man vel rett og slett bare godta når man velger å ta fly.

Skrevet
Ikke tenk på de andre passasjerene om de blir forstyrret av bjeffing! Det får de helt fint tåle. Tenk på hundens beste :)

Helt enig. Jeg liker ikke barn spesielt godt, men jeg må også tåle barnehyl og skrik. Barneskrik eller hundeskrik må man vel rett og slett bare godta når man velger å ta fly.

Haha, neida, det er ikke passasjerene jeg er bekymret for. :) Heller om det blir for tøft for henne alene, men bråk og slikt. Men litt over to timer skal hun nok klare, så spørs om jeg satser på fly uten medikamenter. Hm..

Takk til dere som har svart! :)

Skrevet

Skjønner godt du bekymrer deg for hvordan hun vil takle det! Jeg er bekymret hver gang jeg sender hunden min av sted inn på flyet. Men så prøver jeg å tenke at min bekymring hjelper ikke noen og jeg vet at han takler dette :) OM det skulle skje noe, at han blir redd eller får en ubehagelig opplevelse, så vet jeg at han vil komme seg. Hvis hunden din er nogenlunde stabil og trygg på seg selv, går det nok helt fint :) Og velkommen til Nord-Norge :)

Skrevet

Hvorfor ikke prøve DAP?

Brukte dette til mine hunder første gang de fløy i desember i fjor.

Hadde de på tilvenning i ca 2 uker hjemme.

I tillegg hadde ene hunden DAP-halsbånd på under reisen, samt at vi sprayet begge burene før avreise.

Fungerte veldig bra synes jeg.

Blir nok DAP når vi reiser til Trondheim i juni.

Men da kun tilvenning, og spray i buret.

Skrevet
Hvorfor ikke prøve DAP?

Brukte dette til mine hunder første gang de fløy i desember i fjor.

Hadde de på tilvenning i ca 2 uker hjemme.

I tillegg hadde ene hunden DAP-halsbånd på under reisen, samt at vi sprayet begge burene før avreise.

Fungerte veldig bra synes jeg.

Blir nok DAP når vi reiser til Trondheim i juni.

Men da kun tilvenning, og spray i buret.

Hm, kanskje det? Har hørt mye positivt om det.

Men nå får jeg se ann litt hva det blir til, takk for alle svar! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...