Jump to content
Hundesonen.no

Fly med hund


tonjev

Recommended Posts

Hei!

Jeg skal til Nord-Norge i sommer med fly, og jeg vil da gjerne ta med meg begge sheltiene mine. Den minste går i flykupeen i lite bur, og er ikke noe problem. Den andre er derimot over 10 kg, og må derfor sendes med bagasjen. Jeg synes dette virker ubehagelig. Å dope henne ned ser jeg som eneste mulighet, da jeg tror hun ellers vil bli veldig redd. Har dere noen erfaringer med neddoping og slikt?

Alternativet til å fly er å få noen til å passe på henne slik at hun kan bli hjemme eller ta bil/tog.

Bør jeg ta henne med ved å gi henne sovemedisiner eller er det best å la henne være hjemme?

Hva er deres meninger/erfaringer med å fly med hund med bagasjen?

Takktakk! :icon_redface:

-Tonje

Link to comment
Share on other sites

Hva gjør at du tror hun blir så redd at hun må dopes? Jeg har selv reist med hund i "bagasjen" (det er et eget rom utenfor bagasjen, som er temperert), ved to (?) anledninger, og med to forskjellige hunder. Begge hundene var under året, den ene 6 mnd og den andre 9 mnd. Det gikk helt fint med begge to, merket ikke noe som helst på noen av dem etterpå, og de ble ikke dopet ned. Det var nok verst for meg som eier..! :rolleyes:

Men hvis du er veldig redd for hvordan det vil gå, ville jeg heller tatt bil/tog, hvis du har mulighet til det. Det kommer jo også litt an på hvor lenge du skal være borte, og hvor godt hunden trives der den skal være hvis du ikke tar den med. Har den det helt fint der, er det jo ingen grunn til å ta den med?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har flydd masse med våre hunder, spesielt med Brimi. Det har gått helt utmerket! Det har vært værst for meg :icon_redface: Noen sa en gang at så lenge hundene takler å kjøre bil, så takler de også å ta fly. Det tror jeg kan stemme. Når jeg reiste med Brimi kunne jeg selv levere ham like utenfor flyet, men nå når det er blitt strengere regler, må man levere hunden på spesialbaggasjen senest en halvtime før avgang. Å la hunden ligge slik alene synes jeg er litt vanskelig, men det er bare jeg som er hønemor på slikt. Hunden ligger i buret sitt på spesialbagasjen, i de bagasjetralene de transporterer bagasjen fra flyplassen til flyene i. Så de har det jo godt der, så fremst de er vant til å ligge i bur og kan være alene. Folkene som jobber der er trivelige og vant til hunder og engstelige eiere :ahappy:

Har reist et par ganger med Arn også. Han er noe pesete når han kommer ut av buret, men roer seg fort og er glad. Neste gang vi er på flyplassen er han glad og går uten problemer inn i buret sitt igjen. Det tolker jeg dithen at han har gode assosiasjoner med stedet og settingen.

Å dope hunden er ikke bestandig så gunstig. Det sies at hunden er like redd selv om den virker fysisk rolig og også kan bli mer redd fordi den er dopet.

Link to comment
Share on other sites

Neida, det skal nok gå bra med å dope henne ned, er vel egentlig ikke så altfor skreptisk til det, selv om det kanskje virket sånn.. :ahappy: Har flydd med hund før, dopet ned, og det gikk helt fint. Var nok værre for meg, ja, haha. :ahappy: Alternativet nå er vel ikke å dope henne ned, i og med at flyturen ikke tar mer en halvannen time. Sheltien min er nokså trygg og rolig, men likevel lite selvstednig. Noen erfaringer med å fly uten at hunden er neddopet?

Takk for svar!

-Tonje

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også flydd veldig mye med mine hunder. Huskyen var med på mange turer fra Tromsø til Kirkenes med fly (som kan ta alt mellom 1t og 6t om du er uheldig). Aussien har flydd en del ganger til Kirkenes (fra Tromsø) og ganske mange ganger til Oslo. Første turen hans var jeg litt bekymret, men det var mest fordi jeg ikke var med. Ellers har det ikke vært noe problem, selv ikke når vi har flydd melkeruta fra Tromsø til Kirkenes, der er det mange mellomlandinger for å si det sånn :rolleyes:

Ei veninne av meg har flydd med neddopet hund, å grunn av sikkerheten til folk rundt, og det var ikke noe pent syn da den kom fram. Den var neddopet i kroppen, men helt klar i toppen. Øynene lyste panikk, men hunden greide ikke å bevege på bena. Etter det synet er ikke neddoping noe jeg anbefaler. Er forskjellige typer dop, og Gry Løberg snakket noe en gang om et middel som ikke "dopet ned" hundene på samme måte som de vanlige, men som gjore at de "ikke husket" det som skjedde den dagen. Altså at det ikke satt igjen noen spor. Husker ikke helt hva det var, men send en mail til henne å hør om du føler at du må gi hunden din noe.

En normalt skrudd sammen hund, uten masse negative erfaringer i bagasjen, takler å fly uten problemer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også flydd veldig mye med mine hunder. Huskyen var med på mange turer fra Tromsø til Kirkenes med fly (som kan ta alt mellom 1t og 6t om du er uheldig). Aussien har flydd en del ganger til Kirkenes (fra Tromsø) og ganske mange ganger til Oslo. Første turen hans var jeg litt bekymret, men det var mest fordi jeg ikke var med. Ellers har det ikke vært noe problem, selv ikke når vi har flydd melkeruta fra Tromsø til Kirkenes, der er det mange mellomlandinger for å si det sånn :rolleyes:

Ei veninne av meg har flydd med neddopet hund, å grunn av sikkerheten til folk rundt, og det var ikke noe pent syn da den kom fram. Den var neddopet i kroppen, men helt klar i toppen. Øynene lyste panikk, men hunden greide ikke å bevege på bena. Etter det synet er ikke neddoping noe jeg anbefaler. Er forskjellige typer dop, og Gry Løberg snakket noe en gang om et middel som ikke "dopet ned" hundene på samme måte som de vanlige, men som gjore at de "ikke husket" det som skjedde den dagen. Altså at det ikke satt igjen noen spor. Husker ikke helt hva det var, men send en mail til henne å hør om du føler at du må gi hunden din noe.

En normalt skrudd sammen hund, uten masse negative erfaringer i bagasjen, takler å fly uten problemer.

Nok en gang takk for svar!

jeg har selv fløyet med neddopet hund, og synes heller ikke det var noe pent syn nei, litt i tvil om hvor neddopet hun egentlig var. Vet heller ikke hvor bra det er å gjøre dette to ganger i løpet av en uke, når det tross alt kanskje ikke er så nødvendig. Likevel husker sheltien min godt og kan bli usikker i slike situasjoner, derfor tenker jeg neddoping er et alternativ. Bjeffing er trolig ikke et problem. Det var nemlig derfor vi ble anbefalt å dope hunden ned sist, for ikke å forstyrre passasjerende hvis hun skulle bjeffe. Jeg vet om hunder som har bjeffet og skreket hele veien, noe som ikke har vært så gøy verken for eier elller andre passasjere.

Hm, jeg får tenke litt mer på det, tross alt en god stund til sommerferien enda.

Det er veldig fint å høre andres erfaringer! :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Nå gikk jeg selvfølgelig ut i fra at de fleste vet hvem Gry Løberg er, men for de som ikke vet det så kan de titte inn på manimal.no

Står forresten mange fine artikler der for de som vil lære mer:)

Red.

Må legge inn dette som hun har skrevet i en artikkel:

Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).

hentet fra http://manimal.no/Artikler/nyttaar2007.htm

Dette kan nok draes til fly og andre plasser hvor en må/vil medisinere hunden.. noe å tenke over:P Har selv fått utdelt feil dose dop til hunden min, etter et par operasjoner som krevde lang rolighetstid (hun tygget labber), så en burde passe på det. Husker også at Løberg sa en gang at det var lurt å teste ut hvordan hunden blir på dopet hjemme, før man drar så man vet at dosen er rett.

Link to comment
Share on other sites

Ikke tenk på de andre passasjerene om de blir forstyrret av bjeffing! Det får de helt fint tåle. Tenk på hundens beste :ahappy:

Helt enig. Jeg liker ikke barn spesielt godt, men jeg må også tåle barnehyl og skrik. Barneskrik eller hundeskrik må man vel rett og slett bare godta når man velger å ta fly.

Link to comment
Share on other sites

Ikke tenk på de andre passasjerene om de blir forstyrret av bjeffing! Det får de helt fint tåle. Tenk på hundens beste :)

Helt enig. Jeg liker ikke barn spesielt godt, men jeg må også tåle barnehyl og skrik. Barneskrik eller hundeskrik må man vel rett og slett bare godta når man velger å ta fly.

Haha, neida, det er ikke passasjerene jeg er bekymret for. :) Heller om det blir for tøft for henne alene, men bråk og slikt. Men litt over to timer skal hun nok klare, så spørs om jeg satser på fly uten medikamenter. Hm..

Takk til dere som har svart! :)

Link to comment
Share on other sites

Skjønner godt du bekymrer deg for hvordan hun vil takle det! Jeg er bekymret hver gang jeg sender hunden min av sted inn på flyet. Men så prøver jeg å tenke at min bekymring hjelper ikke noen og jeg vet at han takler dette :) OM det skulle skje noe, at han blir redd eller får en ubehagelig opplevelse, så vet jeg at han vil komme seg. Hvis hunden din er nogenlunde stabil og trygg på seg selv, går det nok helt fint :) Og velkommen til Nord-Norge :)

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke prøve DAP?

Brukte dette til mine hunder første gang de fløy i desember i fjor.

Hadde de på tilvenning i ca 2 uker hjemme.

I tillegg hadde ene hunden DAP-halsbånd på under reisen, samt at vi sprayet begge burene før avreise.

Fungerte veldig bra synes jeg.

Blir nok DAP når vi reiser til Trondheim i juni.

Men da kun tilvenning, og spray i buret.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke prøve DAP?

Brukte dette til mine hunder første gang de fløy i desember i fjor.

Hadde de på tilvenning i ca 2 uker hjemme.

I tillegg hadde ene hunden DAP-halsbånd på under reisen, samt at vi sprayet begge burene før avreise.

Fungerte veldig bra synes jeg.

Blir nok DAP når vi reiser til Trondheim i juni.

Men da kun tilvenning, og spray i buret.

Hm, kanskje det? Har hørt mye positivt om det.

Men nå får jeg se ann litt hva det blir til, takk for alle svar! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...