Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering!


shatique

Recommended Posts

Jeg har hatt to omplasseringshunder. En malinois for en del år tilbake siden, og nå Vida. Mallen sendte jeg tilbake etter prøvetida. Den var rett og slett for dårlig sosialisert for mitt bruk, og den lå mer på ryggen enn den lå riktig vei når jeg trente den. Den hadde også alt for lite av det meste med tanke på normal trening. I tillegg så var jeg ikke helt fornøyd med betingelsene som kom med hunden, så da var vel valget egentlig ikke så vanskelig. Jeg hadde en hund til da, og det gikk helt greit med ham og denne tispa.

Vida kom litt "fort og plutselig" inn i livet mitt. Hun er vel egentlig ikke akkurat den schäferen jeg hadde drømt om, det er en del "feil og mangler" med henne. Men likevel er hunden fantastisk. Hu er vel oppdratt og mye bedre sosialisert enn hva jeg antakelig hadde gjort selv. En del av de manglene hun hadde da hu kom, har jeg fått rettet opp (lekelyst bl.a.). Vida skled rett inn i flokken her. Hadde to andre hunder da, og det gikk knirkefritt. Katter derimot, var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde, for hu tar de (snakker ikke bare om å løpe etter for moroskyld...).

Begge hundene ble henta hos oppdretter som hadde tatt de tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg akkuratt beskjed om at hunden vil komme den 6 juni. Det er søren meg ikke så lenge til.Er s innmari glad nå. Kjenner at jeg blir så spent bare av å tenke på det. Det er bare 2 og en halv uke igjen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisann.

Jeg heter Anne og har omplassert hunder i mange, mange år.

Jeg syns det er utrolig flott at mennesker ønsker å gi hunder en ny sjanse. Likevel er det viktig at man velger seg riktig hund.

Det er viktig at vi som omplasserer hunder vet mest mulig om hundene vi får inn, og mest mulig om de som skal overta hundene.

Ofte er det nok slik at mange velger hunder utifra utseende og ikke hvilken egenskaper hunden har. Mange ringer og "vil bare ha en hund". De har ikke tenkt nok igjennom kvaliteter hundene må ha for at de skal fungere best mulig i et nytt hjem.

Det er også viktig at man ikke gjør seg mer "hundevant" enn det man faktisk er. På den måten kan man lykkes bedre med en riktig match.

Når man vet mer om hundens positive og negative sider, er det også viktig å tenke igjennom om man har tid og mulighet til å trene bort det som evet. er negativt. Og, da tenker jeg ikke bare på egentrening, men kanskje ta seg et kurs, eller få noen privattimer.

Her er noe du bør tenke på før du anskaffer deg en hund:

Hva slags kjønn vil du ha? Er det mange hannhunder rundt deg, kan en tøff hannhund skape mye bry...

Hvilken alder bør hunden være innenfor? En ung hund kan preges mer enn en eldre hund.

Krever hunden dyrt spesialfôr? Har den allergier som krever fôr det er vanskelig å få tak i der du bor?

Har hunden vært omplassert før, og hvor mange ganger?

Er hunden barnevennlig og hvilken aldersgruppe er den vant med?

Er hunden husrein?

Kan den være alene hjemme?

Kan den noe grunndressur?

Er den båndtrent?

Hvilken størrelse passer inn for deg?

Hvilken instinkter har hunden? Er det en jakt, vakt, brukshund som krever særskilt oppfølging?

Betyr pelsstell noe for deg? Enkelte hunder røyter mye, enkelte hunder trenger jevnlig klipp, noen trenger daglig børsting og andre trenger særskilt stell.

Er hunden redd for raketter?

Er hunden skuddredd?

Kan hunden være alene hjemme?

Er den bilvant? En bjeffende hund i bil kan virkelig være slitsomt...

Er den vant til å gå løs? Kommer den på innkalling?

Er den rønket for Ad eller Hd?

Har den hatt noen sykdommer, operasjoner eller skader?

Er testikler på plass, eller er hunden kastrert eller sterilisert?

Er hunden grei overfor andre hunder?

Er den vant med andre dyr?

Hvor mye mosjon krever den?

Hvor lenge er du borte fra den daglig?

Har jeg økonomi som er bra nok til å forsikre hunden, vaksinere den, chipmerke den, gi den godt fôr, pass i ferie og uforutsette utgifter.

Når du kan svare på dette, er det lettere å finne riktig hund.

Jeg har alltid hatt prøveperiode på hundene, og alle hunder som blir omplassert herifra skal tilbake hit, hvis ny eier ikke vil ha hunden lengre.

Nå stopper jeg her, så innlegget ikke blir for langt.

Hilsen Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Fido er omplasseringshund. Fikk ham som unghund på 1,5 år. Den første mnd blir det nok litt tøft, ikke bare for deg, men også for hunden. Viktig at du kommer i gjenge med dine rutiner så fort som mulig egentlig, da vil den føle seg trygg raskere, for så å falle til ro i familien.

Jeg angrer ikke EN dag på at jeg "adopterte" min, han var som sendt fra himmelen til meg :whistle: Å når det kommer til det med "språk" så tror jeg ikke det blir noe problem. En hund forstår ikke hva du sier, den lytter til lyden du lager. Det som er viktigst er at du viser klart og tydelig med kroppspråket ditt hva du vil samt at du tilføyer "lyden" som da blir komandoen.

Lykke til!!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...