Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering!


shatique

Recommended Posts

Jeg har hatt to omplasseringshunder. En malinois for en del år tilbake siden, og nå Vida. Mallen sendte jeg tilbake etter prøvetida. Den var rett og slett for dårlig sosialisert for mitt bruk, og den lå mer på ryggen enn den lå riktig vei når jeg trente den. Den hadde også alt for lite av det meste med tanke på normal trening. I tillegg så var jeg ikke helt fornøyd med betingelsene som kom med hunden, så da var vel valget egentlig ikke så vanskelig. Jeg hadde en hund til da, og det gikk helt greit med ham og denne tispa.

Vida kom litt "fort og plutselig" inn i livet mitt. Hun er vel egentlig ikke akkurat den schäferen jeg hadde drømt om, det er en del "feil og mangler" med henne. Men likevel er hunden fantastisk. Hu er vel oppdratt og mye bedre sosialisert enn hva jeg antakelig hadde gjort selv. En del av de manglene hun hadde da hu kom, har jeg fått rettet opp (lekelyst bl.a.). Vida skled rett inn i flokken her. Hadde to andre hunder da, og det gikk knirkefritt. Katter derimot, var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde, for hu tar de (snakker ikke bare om å løpe etter for moroskyld...).

Begge hundene ble henta hos oppdretter som hadde tatt de tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg akkuratt beskjed om at hunden vil komme den 6 juni. Det er søren meg ikke så lenge til.Er s innmari glad nå. Kjenner at jeg blir så spent bare av å tenke på det. Det er bare 2 og en halv uke igjen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisann.

Jeg heter Anne og har omplassert hunder i mange, mange år.

Jeg syns det er utrolig flott at mennesker ønsker å gi hunder en ny sjanse. Likevel er det viktig at man velger seg riktig hund.

Det er viktig at vi som omplasserer hunder vet mest mulig om hundene vi får inn, og mest mulig om de som skal overta hundene.

Ofte er det nok slik at mange velger hunder utifra utseende og ikke hvilken egenskaper hunden har. Mange ringer og "vil bare ha en hund". De har ikke tenkt nok igjennom kvaliteter hundene må ha for at de skal fungere best mulig i et nytt hjem.

Det er også viktig at man ikke gjør seg mer "hundevant" enn det man faktisk er. På den måten kan man lykkes bedre med en riktig match.

Når man vet mer om hundens positive og negative sider, er det også viktig å tenke igjennom om man har tid og mulighet til å trene bort det som evet. er negativt. Og, da tenker jeg ikke bare på egentrening, men kanskje ta seg et kurs, eller få noen privattimer.

Her er noe du bør tenke på før du anskaffer deg en hund:

Hva slags kjønn vil du ha? Er det mange hannhunder rundt deg, kan en tøff hannhund skape mye bry...

Hvilken alder bør hunden være innenfor? En ung hund kan preges mer enn en eldre hund.

Krever hunden dyrt spesialfôr? Har den allergier som krever fôr det er vanskelig å få tak i der du bor?

Har hunden vært omplassert før, og hvor mange ganger?

Er hunden barnevennlig og hvilken aldersgruppe er den vant med?

Er hunden husrein?

Kan den være alene hjemme?

Kan den noe grunndressur?

Er den båndtrent?

Hvilken størrelse passer inn for deg?

Hvilken instinkter har hunden? Er det en jakt, vakt, brukshund som krever særskilt oppfølging?

Betyr pelsstell noe for deg? Enkelte hunder røyter mye, enkelte hunder trenger jevnlig klipp, noen trenger daglig børsting og andre trenger særskilt stell.

Er hunden redd for raketter?

Er hunden skuddredd?

Kan hunden være alene hjemme?

Er den bilvant? En bjeffende hund i bil kan virkelig være slitsomt...

Er den vant til å gå løs? Kommer den på innkalling?

Er den rønket for Ad eller Hd?

Har den hatt noen sykdommer, operasjoner eller skader?

Er testikler på plass, eller er hunden kastrert eller sterilisert?

Er hunden grei overfor andre hunder?

Er den vant med andre dyr?

Hvor mye mosjon krever den?

Hvor lenge er du borte fra den daglig?

Har jeg økonomi som er bra nok til å forsikre hunden, vaksinere den, chipmerke den, gi den godt fôr, pass i ferie og uforutsette utgifter.

Når du kan svare på dette, er det lettere å finne riktig hund.

Jeg har alltid hatt prøveperiode på hundene, og alle hunder som blir omplassert herifra skal tilbake hit, hvis ny eier ikke vil ha hunden lengre.

Nå stopper jeg her, så innlegget ikke blir for langt.

Hilsen Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Fido er omplasseringshund. Fikk ham som unghund på 1,5 år. Den første mnd blir det nok litt tøft, ikke bare for deg, men også for hunden. Viktig at du kommer i gjenge med dine rutiner så fort som mulig egentlig, da vil den føle seg trygg raskere, for så å falle til ro i familien.

Jeg angrer ikke EN dag på at jeg "adopterte" min, han var som sendt fra himmelen til meg :whistle: Å når det kommer til det med "språk" så tror jeg ikke det blir noe problem. En hund forstår ikke hva du sier, den lytter til lyden du lager. Det som er viktigst er at du viser klart og tydelig med kroppspråket ditt hva du vil samt at du tilføyer "lyden" som da blir komandoen.

Lykke til!!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...