Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering!


shatique

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt to omplasseringshunder. En malinois for en del år tilbake siden, og nå Vida. Mallen sendte jeg tilbake etter prøvetida. Den var rett og slett for dårlig sosialisert for mitt bruk, og den lå mer på ryggen enn den lå riktig vei når jeg trente den. Den hadde også alt for lite av det meste med tanke på normal trening. I tillegg så var jeg ikke helt fornøyd med betingelsene som kom med hunden, så da var vel valget egentlig ikke så vanskelig. Jeg hadde en hund til da, og det gikk helt greit med ham og denne tispa.

Vida kom litt "fort og plutselig" inn i livet mitt. Hun er vel egentlig ikke akkurat den schäferen jeg hadde drømt om, det er en del "feil og mangler" med henne. Men likevel er hunden fantastisk. Hu er vel oppdratt og mye bedre sosialisert enn hva jeg antakelig hadde gjort selv. En del av de manglene hun hadde da hu kom, har jeg fått rettet opp (lekelyst bl.a.). Vida skled rett inn i flokken her. Hadde to andre hunder da, og det gikk knirkefritt. Katter derimot, var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde, for hu tar de (snakker ikke bare om å løpe etter for moroskyld...).

Begge hundene ble henta hos oppdretter som hadde tatt de tilbake.

Skrevet
Min historie har du hørt allerede :lol:

Ønsker deg masse lykke til med hunden din!

Takk for det. :) Ja ble jo litt inspirert av din historie.

Skrevet

Da fikk jeg akkuratt beskjed om at hunden vil komme den 6 juni. Det er søren meg ikke så lenge til.Er s innmari glad nå. Kjenner at jeg blir så spent bare av å tenke på det. Det er bare 2 og en halv uke igjen... :lol:

  • 4 months later...
Skrevet

Heisann.

Jeg heter Anne og har omplassert hunder i mange, mange år.

Jeg syns det er utrolig flott at mennesker ønsker å gi hunder en ny sjanse. Likevel er det viktig at man velger seg riktig hund.

Det er viktig at vi som omplasserer hunder vet mest mulig om hundene vi får inn, og mest mulig om de som skal overta hundene.

Ofte er det nok slik at mange velger hunder utifra utseende og ikke hvilken egenskaper hunden har. Mange ringer og "vil bare ha en hund". De har ikke tenkt nok igjennom kvaliteter hundene må ha for at de skal fungere best mulig i et nytt hjem.

Det er også viktig at man ikke gjør seg mer "hundevant" enn det man faktisk er. På den måten kan man lykkes bedre med en riktig match.

Når man vet mer om hundens positive og negative sider, er det også viktig å tenke igjennom om man har tid og mulighet til å trene bort det som evet. er negativt. Og, da tenker jeg ikke bare på egentrening, men kanskje ta seg et kurs, eller få noen privattimer.

Her er noe du bør tenke på før du anskaffer deg en hund:

Hva slags kjønn vil du ha? Er det mange hannhunder rundt deg, kan en tøff hannhund skape mye bry...

Hvilken alder bør hunden være innenfor? En ung hund kan preges mer enn en eldre hund.

Krever hunden dyrt spesialfôr? Har den allergier som krever fôr det er vanskelig å få tak i der du bor?

Har hunden vært omplassert før, og hvor mange ganger?

Er hunden barnevennlig og hvilken aldersgruppe er den vant med?

Er hunden husrein?

Kan den være alene hjemme?

Kan den noe grunndressur?

Er den båndtrent?

Hvilken størrelse passer inn for deg?

Hvilken instinkter har hunden? Er det en jakt, vakt, brukshund som krever særskilt oppfølging?

Betyr pelsstell noe for deg? Enkelte hunder røyter mye, enkelte hunder trenger jevnlig klipp, noen trenger daglig børsting og andre trenger særskilt stell.

Er hunden redd for raketter?

Er hunden skuddredd?

Kan hunden være alene hjemme?

Er den bilvant? En bjeffende hund i bil kan virkelig være slitsomt...

Er den vant til å gå løs? Kommer den på innkalling?

Er den rønket for Ad eller Hd?

Har den hatt noen sykdommer, operasjoner eller skader?

Er testikler på plass, eller er hunden kastrert eller sterilisert?

Er hunden grei overfor andre hunder?

Er den vant med andre dyr?

Hvor mye mosjon krever den?

Hvor lenge er du borte fra den daglig?

Har jeg økonomi som er bra nok til å forsikre hunden, vaksinere den, chipmerke den, gi den godt fôr, pass i ferie og uforutsette utgifter.

Når du kan svare på dette, er det lettere å finne riktig hund.

Jeg har alltid hatt prøveperiode på hundene, og alle hunder som blir omplassert herifra skal tilbake hit, hvis ny eier ikke vil ha hunden lengre.

Nå stopper jeg her, så innlegget ikke blir for langt.

Hilsen Anne

Skrevet

Jeg har nylig fått en 4 år gammel hund. Og overgangen har gått smertefritt!

Hunden er bare søt og snill, ble fort husvarm og har hatt det bra også hos tidligere eiere.

Ville bare dele en positiv erfaring!

Skrevet

Min Fido er omplasseringshund. Fikk ham som unghund på 1,5 år. Den første mnd blir det nok litt tøft, ikke bare for deg, men også for hunden. Viktig at du kommer i gjenge med dine rutiner så fort som mulig egentlig, da vil den føle seg trygg raskere, for så å falle til ro i familien.

Jeg angrer ikke EN dag på at jeg "adopterte" min, han var som sendt fra himmelen til meg :whistle: Å når det kommer til det med "språk" så tror jeg ikke det blir noe problem. En hund forstår ikke hva du sier, den lytter til lyden du lager. Det som er viktigst er at du viser klart og tydelig med kroppspråket ditt hva du vil samt at du tilføyer "lyden" som da blir komandoen.

Lykke til!!! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...