Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig hilsing


Mirai

Recommended Posts

Mona har en tendens til å være alt for frempå når hun hilser, og på grunn av størrelsen henne bekymrer det meg. Mange hunder blir selvfølgelig redde/nervøse når en sånn svær jævel kommer og tårner over de, de veit ikke at hensiktene hennes er gode. Uansett om hun er valp er størrelsen med på å forvirre de andre hundene.

Jeg trenger virkelig råd til hvordan jeg kan lære henne å hilse mer forsiktig. Altså, alt hun vil er som sagt å hilse og snuse, med en anelse lek i baktankene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona har en tendens til å være alt for frempå når hun hilser, og på grunn av størrelsen henne bekymrer det meg. Mange hunder blir selvfølgelig redde/nervøse når en sånn svær jævel kommer og tårner over de, de veit ikke at hensiktene hennes er gode. Uansett om hun er valp er størrelsen med på å forvirre de andre hundene.

Jeg trenger virkelig råd til hvordan jeg kan lære henne å hilse mer forsiktig. Altså, alt hun vil er som sagt å hilse og snuse, med en anelse lek i baktankene.

om du prøver å legge henne i dekk da så de andre har en mulighet å komme bort før hun står som et tårn over dem? (Tårn pga. størrelsen hennes alså) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lære inn en slags "rolig" kommando? Og prøve å ro henne ned når hun blir så vill? (det er jammen ikke lett med en så stor hund! :wink: )

Også kan du gjøre det slik at ikke hun hilser først, men at du gjerne går rolig fram og hilser på den andre hunden, slik at Mona får tid til å roe seg ned? I denne situasjonen er det egentlig helt umulig å si hva som må til for å roe ned din hund, men du kan jo prøve forskjellige ting :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er umulig at jeg skal gå frem først :? det hun vil er å buse frem mot den andre hunden for å hilse. Det eneste som har en viss effekt er å nekte henne å hilse, og å få henne til å sitte på plass. Eller bare sitte :D Hehe.. Men uansett om hun da sitter rolig er hun litt for ivrig i hilsingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, Cita også egentlig... Hun stormer på og alt som står i huet hennes er Banana LEKE LEKE Banana

Det jeg gjør er at jeg har en skikkelig deilig godbit i hånden og lar henne spise på den, men det blir mest en midlertidlig løsning.. Gjerne be henne sitte eller ligge... Dersom hun mye heller vil hilse på hunden enn ha godbiten, så kan du gjøre det slika t hun ikke får lov til å hilse før hun har sittet seg ned og tatt øyenkontakt med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lære inn en slags "rolig" kommando? Og prøve å ro henne ned når hun blir så vill? (det er jammen ikke lett med en så stor hund! :wink: )

Også kan du gjøre det slik at ikke hun hilser først, men at du gjerne går rolig fram og hilser på den andre hunden, slik at Mona får tid til å roe seg ned? I denne situasjonen er det egentlig helt umulig å si hva som må til for å roe ned din hund, men du kan jo prøve forskjellige ting :D

Jeg har lært Diego kommandoen Rolig.

Men det ble litt feil, nå tror han rolig betyr gå fint. :oops:

Så hvis han trekker i bånd og jeg sier rolig så slakker han ned helt til han går ved siden av meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke at hun er spinnvill FØR hilsing. Altså, selvfølgelig trekker a i båndet og vil bort, men jeg klarer alltids å få henne til å sitte ved meg rolig før hun får hilse.

Det er selve HILSINGEN som er problemet :D

Samme her det. Greier fint å få Eso til å sitte fint før han skal hilse, men når jeg sier at han får hilse, da blir han så glad at han ikke greier å styre seg selv! Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ina og Julie: Nå har dere begge valper da. Det kan godt hende at de roer seg ned litt med alderen vet dere. :wink:

Tinka er to år, og fremdeles like vill i hilsinga, men det går helt fint. De aller fleste hunder demper henne bare ned hvis det blir for mye for dem, og om jeg merker at Tinka er så gira opp at hun ikke klarer å roe seg ned helt selv om den andre hunden demper tar jeg henne bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det er størrelsen til Mona som bekymrer meg da. Det med den boxeren var jo min feil også, men han ble sikkert også satt ut av størrelsen hennes. Jeg ser andre hunder trekker seg unna i hilsingen fordi hun er stor, ivrig og frempå. Og jeg ønsker ikke ekle opplevelser med flere bitt i nesen :P Derfor blir det sånn at hun får hilse i stramt bånd for å ikke danse for mye rundt den andre hunden, noe som IKKE er en ønskesituasjon. Det er jo ikke det lureste å la dem hilse i stramt bånd, mener jeg.

Astrid: Hehe, ja, hadde det bare vært så lett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er snakk om... nei, jeg gidder ikke. Du veit hva det er snakk om, eller hvilken hund :D Det er ikke snakk om at jeg kan lære inn 100 % dekk bare sånn uten videre. Da trenger jeg såfall masse hjelp. Altså.. ser jo hunder som er mye eldre og mer erfarne som sliter med fellesdekk liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

egentlig er det lurest å begynne når hunden er liten, men stress og styr er det for noen, men det er så lurt å ha i de fleste sammenhenger :D det er så lett å dekke hunden når det blir for mye styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som møtte oss i trheim oppdaget kanksje det :roll: Billy ble jo most.

Men hu har roa seg nå. Og er det en liten valp, legger hu seg ned (ikke oppå :roll: ) og snuser forsiktig på den, før hu evt inviterer til lek og slår litt med labben.

Hehehe, Lunah sin måte å hilse på gjorde ikke Tinka noe i det hele tatt. :D

Tinka hilser også annerledes på valper og små hunder generelt. Er roligere og lar valpen styre leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah var også sånn før.

Dere som møtte oss i trheim oppdaget kanksje det :roll: Billy ble jo most.

Men hu har roa seg nå. Og er det en liten valp, legger hu seg ned (ikke oppå :roll: ) og snuser forsiktig på den, før hu evt inviterer til lek og slår litt med labben.

Hehe... Billy tok nok ikke akkurat noen skade av det :D *ler*

Han er jo forsåvidt sånn selv, og syns bare det er moro når andre også er sånn :P

Men så har vi jo en betydelig størrelsesforskjell mellom Mona/Lunah og Billy da... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Julie, en fin måte å trene det på om du føler at tiden ikke er helt her for 100% dekk enda ( :D ), så kan du alliere deg med endel folk som Mona ikke kjenner så veldig godt.. Med en gang hun girer seg opp snur de ryggen halvveis/helt til. Det er jo et veldig sterkt signal, og jeg har aldri sett noe som har funka så bra på min spinnville hund.. Du kan jo også rope til folk du ser har planer om å komme bort å hilse at de bør snu seg halvveis vekk.. Ikke meningen at de skal gjøre det resten av livet hennes altså, men det har virkelig hjulpet her i gården..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan dekk.. Men jeg er bombesikker på at hun ikke er så keen på å dekke i sånne sammenhenger. Hva gjør jeg da? For det første kommer hun ikke til å dekke, og hvis hun mot formodning dekker, kommer hun til å sprette ut av dekken med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun reiser seg, så gå vekk derfra. La det være straffen hennes, ved å fjerne den goden hun vil oppnå: nemlig å hilse. Derfor, ta henne vekk om hun ikke hører eller reiser seg opp igjen med en gang.

Hun kan dekk.. Men jeg er bombesikker på at hun ikke er så keen på å dekke i sånne sammenhenger. Hva gjør jeg da? For det første kommer hun ikke til å dekke, og hvis hun mot formodning dekker, kommer hun til å sprette ut av dekken med en gang.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...