Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er vel ikke så skummelt det der vel?? det er jo gjort veldig fort og greit? svigerinne mi var netopp og tok sånn puppeskvising, det gikk helt greit det sa hun :ahappy:

Kan umulig være verre enn og være hos Gynokolog vel??

Skrevet

Har ikke vært hos gynekolog, så har ikke noe å sammenlikne med sånn sett :ahappy: men må vel det også, er jo absolutt på tide. Håper ikke det bare er meg som er sløv med slikt :blush:

Skrevet
Ja, det er jo fint at man kan le av det også :ahappy:

Ja, prøv det. Det pleier å gjøre de mest skumle og kjipe ting pyyytelitt enklere. :lol:

(Nei, det var ikke sarkastisk ment engang.)

Skrevet

Jeg har gjort det. Det er ikke så vondt som det ser ut. Det er gjort på sekunder, og hun damen som gjorde det sa at jeg skulle si fra hvis det gjorde vondt ...

Skrevet
Kan umulig være verre enn og være hos gynekolog vel??

Underlivsundersøkelse er gjort på en snipp snare - ikke vondt men bare litt pinlig. Mammografi er ikke vondt heller men mer ubehagelig da de virkelig skviser puppene dine.

Neida. Mammografi er fort gjort og det lille ubehaget du føler er over på et øyeblikk. Men det tar litt tid før puppene ser normale ut da...

tak4e8.jpg

:rolleyes:

Skrevet
Er det ikke bedre at få foretaget en gentest istedetfor, så de kan finde ud af om det ligger i familien med aggessive cancer typer og hvilke slags det er?

Så kan man tage sine foholdsregler derefter.

Vel, man går vel til mammografi fordi man faktisk har funnet noe? Ihvertfall når man er yngre enn de som får innkalling til sånt? Og da begynner det vel å være litt for seint for gentesting?

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe *ler*

Ja, det er jo fint at man kan le av det også :ahappy:

Jepp.. Og du burde le av det så lenge du kan.. Evt så ofte du kan..

Har ikke vært hos gynekolog, så har ikke noe å sammenlikne med sånn sett :lol: men må vel det også, er jo absolutt på tide. Håper ikke det bare er meg som er sløv med slikt :blush:

Seriøst? Skreiv du ikke tidligere at "hele familien" hadde hatt forstadie til underlivskreft? Da er vel det et bedre sted å starte enn mammografi?

Og nei, du er neppe den eneste som er sløv med slikt. Jeg har akkurat vært og blitt kastrert fordi jeg ikke tok sånt alvorlig nok, bare for å være ordentlig pinlig personlig. For min del er det ingen krise, jeg hverken kan eller vil få flere barn sånn i utgangspunktet. For din del, som er så ung som du er, så kan det være verre. Når det er sagt, så hadde de neppe fjerna livmoren min om det ikke var nettopp fordi at jeg hverken kan eller vil få flere barn, samt er så gammel som jeg er og har den sykdommen jeg har (leddgikt - hvor medisinene stort sett går ut på å sette ned immunforsvaret + at den ene medisintypen jeg får kan gjøre at sånn type celleforandring skjer kjappere enn normalt).

Og bare for å ha tatt litt om det og, underlivskontroll er ikke spesielt moro, ikke fordi det nødvendigvis er vondt, men fordi at det er en ubehagelig setting med en ubehagelig undersøkelse (jeg mener, du ligger med beina rett i været og hele utstyret er fremme til fritt innsyn, liksom.. Nå har neppe du det problemet, men sånt er skikkelig pinlig når legen plutselig er på din egen alder og ganske sjarmerende, sånn til tross for settingen *flir*).

Jeg syns forøvrig at mammografi var vondt jeg da. Muligens fordi jeg fortsatt har en del fyll i det som skal bli vrengte baklommer, eller muligens fordi jeg gikk og sjekket fordi at det var ømt og vondt der i utgangspunktet (hovne kjertler - og jeg har aldri vært så glad for at det var nettopp det). Godt er det ikke.. Men det hadde det ikke vært om det var armen eller låret de skvisa fast sånn heller..

Skrevet
Har ikke vært hos gynekolog, så har ikke noe å sammenlikne med sånn sett :lol: men må vel det også, er jo absolutt på tide. Håper ikke det bare er meg som er sløv med slikt :blush:

du burde absolutt vært å tatt en g.u..

Med mindre du er jomfru da...

nei,du burde uansett tatt en g.u

:ahappy:

Skrevet

de legene snakker jo om at hvis det er mye kreft i underlivet i familien å viss du fjerner eggstokkene så reduserer du også sjangsene for brystkreft..

Skrevet
de legene snakker jo om at hvis det er mye kreft i underlivet i familien å viss du fjerner eggstokkene så reduserer du også sjangsene for brystkreft..

Det er vel fortsatt greiest å begynne i riktig ende, liksom? Hvis det er underlivskreft de er redd for, er det en fordel å sjekke underlivet og ikke brystene?

Skrevet
Jeg har bestilt meg GU.. *flink*

Jeg har enda ikke kommet over at du ikke har vært på GU før jeg.. Du må da være litt over 20 eller noe? *ler* da hadde jeg vel vært på GU et par ganger. Ville jo ha p-pillen, så da må man jo ta GU også.

MEN, når det er sagt, du er kjempeflink! Men det er altså lite å grue seg til, jeg har faktisk klart å le meg igjennom ganske mange GU'er *ler*

Selvironi er tingen det :icon_redface:

Skrevet
Jeg har enda ikke kommet over at du ikke har vært på GU før jeg.. Du må da være litt over 20 eller noe? *ler* da hadde jeg vel vært på GU et par ganger. Ville jo ha p-pillen, så da må man jo ta GU også.

MEN, når det er sagt, du er kjempeflink! Men det er altså lite å grue seg til, jeg har faktisk klart å le meg igjennom ganske mange GU'er *ler*

Selvironi er tingen det :icon_redface:

Det stemmer vel ikke?! Fikk p-piller lett uten en GU.

Skrevet
Det stemmer vel ikke?! Fikk p-piller lett uten en GU.

Samme her, ingen GU var påkrevd for meg heller.

Jeg regner med at jeg burde vært på GU for lenge siden, men trenger et spark bak gitt... :icon_redface:

Skrevet

Det er vel anbefalt å ta GU årlig fra man er 16 eller fra man er seksuelt aktiv? Uansett, har liksom bare fortrengt det jeg da. Ikke fordi jeg syns det er så fantastisk flaut eller noe, dørstokkmila mi er bare laaang.

Gruer meg mer til puppemosen!

Skrevet
Det er vel anbefalt å ta GU årlig fra man er 16 eller fra man er seksuelt aktiv? Uansett, har liksom bare fortrengt det jeg da. Ikke fordi jeg syns det er så fantastisk flaut eller noe, dørstokkmila mi er bare laaang.

Gruer meg mer til puppemosen!

Synes begge deler høres like ille ut jeg... Har planlagt GU lenge jeg, men ja, akkurat den dørstokkmila er LANG :icon_redface:

Skrevet

Kan du ikke bare få deg time da, i og med at emnet er oppe og vi kan pushe på deg? Det er jo bare greit å ha gjort. Jeg har ånden over meg nå vet du :icon_redface:

Skrevet

Hæ! Er det ikke påkrevet å ta GU for å få p-pille?? Mrs.Powers, dette må du spørre faren din om! (var ikke han lege?) Høres merkelig ut at en ikke er påkrevet dette når det tross alt skal undersøkes jevnlig både pga celleforandringer men også kjønnssykdommer?

Ops,... nå sporer visst tråden litt av her. Men altså, jenter! GU er da absolutt ingenting å grue seg til!

Skrevet
Jeg har enda ikke kommet over at du ikke har vært på GU før jeg.. Du må da være litt over 20 eller noe? *ler* da hadde jeg vel vært på GU et par ganger. Ville jo ha p-pillen, så da må man jo ta GU også.

MEN, når det er sagt, du er kjempeflink! Men det er altså lite å grue seg til, jeg har faktisk klart å le meg igjennom ganske mange GU'er *ler*

Selvironi er tingen det :icon_redface:

Det stemmer vel ikke?! Fikk p-piller lett uten en GU.

Samme her. Eneste legen spurte om var om det var noe sykdom i familien. Em, bare hudkreft som jeg kommer på sa jeg :lol: Venninnen min måtte ta g.u før hun fikk pillen. Aner ikke hvorfor, men.

Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit :D

Skrevet

GU er ikke skummelt! eller.... anbefaler man tar den første GU hos en gynokolog da, de er MYE flinkere som regel, også gjør dem dette så ofte at det blir ikke like flaut..

Da jeg var gravid med sønnen, så tok jeg en slik GU hos fastlegen min.. og aldri igjen!!

Ikke hadde han hånkle eller lingene man kunne dekke seg til med, og den stolen da, måtte jo klatre kjempe høyt for og komme meg opp(noe som IKKE er morro når man går bukseløs!) og da jeg endelig får satt meg ned i stolen, oppdager jeg til skrekk og gru det henger et stort speil bak legen! :icon_redface::lol: ... siste gang jeg gjør noe slikt hos denne fastlegen ja...

Skrevet
Hæ! Er det ikke påkrevet å ta GU for å få p-pille?? Mrs.Powers, dette må du spørre faren din om! (var ikke han lege?) Høres merkelig ut at en ikke er påkrevet dette når det tross alt skal undersøkes jevnlig både pga celleforandringer men også kjønnssykdommer?

Ops,... nå sporer visst tråden litt av her. Men altså, jenter! GU er da absolutt ingenting å grue seg til!

Nei, man MÅ ikke det (dessverre).... Det hadde vel vært en stor fordel om man hadde mått (?), da hadde vel de fleste fått det gjort sånn med jevne mellomrom.

Neida, en GU er ingenting å grue seg til... Det er da helt naturlig å ligge på en benk uten benklær, med sprikende ben og med en mer eller mindre ukjent person du så vidt ser luggen på som stapper kalde instrumenter og bomullspinner inn i deg... :icon_redface:

Men det er veldig ok når det over da, da vet man at man har gjort det, og at det er en stund til neste gang...

Skrevet
Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit :lol:

Ikke for å være ekkel, men hvis du ikke vil ta vare på deg selv så.

Nei, man MÅ ikke det (dessverre).... Det hadde vel vært en stor fordel om man hadde mått (?), da hadde vel de fleste fått det gjort sånn med jevne mellomrom.

Neida, en GU er ingenting å grue seg til... Det er da helt naturlig å ligge på en benk uten benklær, med sprikende ben og med en mer eller mindre ukjent person du så vidt ser luggen på som stapper kalde instrumenter og bomullspinner inn i deg... :icon_redface:

Men det er veldig ok når det over da, da vet man at man har gjort det, og at det er en stund til neste gang...

Hvis du hadde skrevet ut setningen din.. "om man hadde måttet gjøre dette"? Herregud for en setning.. LinKr??!!

Tilbake til GU, jeg foretrekker å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg hadde en venninne som fikk den hissigste formen for livmorkreft. Den trenger litt over et år på seg for å bli ganske alvorlig. Hun måtte fjerne hele livmoren, men slapp unna med livet i behold. KUN for at hun gikk til en årlig undersøkelse... (og hun var 25 år ca...)

Så ja, for all del folkens, bare lag mas av GU og unngå det lengst mulig. Men da kan du faktisk ende opp med å bøte med livet i samme slengen. Så mye for å unngå kalde benker og kalde instrumenter :D

Skrevet
Hæ! Er det ikke påkrevet å ta GU for å få p-pille?? Mrs.Powers, dette må du spørre faren din om! (var ikke han lege?) Høres merkelig ut at en ikke er påkrevet dette når det tross alt skal undersøkes jevnlig både pga celleforandringer men også kjønnssykdommer?

Ops,... nå sporer visst tråden litt av her. Men altså, jenter! GU er da absolutt ingenting å grue seg til!

Nei, det er ikke påkrevd. I min familie så er det litt av hvert, så jeg måtte ta blodprøver for å sjekke om jeg hadde et sånt gen som kom til å gi meg hjerneslag om jeg spiste p-piller. Heldigvis hadde jeg ikke det da :lol:

Skrevet

jeg hadde gått på pilla i mange år før jeg tok GU..

GU er ikke spes digg, men godt å få det gjort..

var hos PROFF GU på volvat.. aldri om jeg tar det hos noen fastlege!

det som er vondt er den saken som skal filme..

kreft prøva var heller ikke spess digg

Skrevet

Jeg har gått til fastlegen min for GU i alle år, og det har aldri vært noe problem.

Profesjonelt og kjapt. I tillegg har jeg en knall dialog med min forrige fastlege (jeg sier har, siden jeg fortsatt er velkommen tilbake når som helst), og vi skravlet og lo selv om han satt begravd der nede i ..erhm.. Lille Myr (...? :lol: ). Fastleger kan være vel så bra som en gynekolog.

OBS: DETALJER FØLGER FOR DE SOM ER SARTE OG IKKE VIL LESE!

GU er nema problema folkens. Det er gjort på null komma niks, det tar sikkert ikke mer en 3-5 minutter. To ting som er ubehagelig. Det er når spekulumet åpnes, og når celleprøven tas. Det siste er som en liten krampe med menssmerter. Det første er bare rart egentlig.

Så det som skjer er følgende:

*Du kler av deg, slik at du bare har sokkene på nedentil. Føler deg litt teit, men bare le litt av det. Si til legen at: "Dette er jammen meg mer beklemt enn mitt første samleie!", og isen er brutt med en latter. :)

* Så hopper du i stolen, og får rumpa så langt ned som du får til.

* Legen setter inn spekulum og åpner det. (Litt ubehagelig, men det går fort over)

* Legen tar prøve av livmorveggen (skjedeveggen?) med en sånn lang q-tip. Ikkenoe vondt. Den sjekker for chlamydia tror jeg. Ellers sjekkes det ikke for kjønnsykdommer med mindre man har symptomer. Det har iallefall ikke blitt gjort på meg, og jeg har tatt en GU hver gang jeg har fått ny mannlig partner. Noe som forøvrig ikke har skjedd så altfor mange ganger, men sånn for sikkerhets skyld. Ellers har jeg tatt en en gang i året.

* Legen tar celleprøve. Dvd at h*n klyper av litt hud fra en eller annen plass oppi der for å se etter celleforandringer. Det gjør bittelitt vondt, kan sammenlignes sånn smerteBare husk at OM de finner celleforandringer betyr det ikke at du automatisk har kreft eller noe! Veldig mange opplever celleforandringer uten at det betyr noen verdens ting.

* Hopp ned, vask over med en klut du får av legen. Slapp av, pust ut, og tenk at det der var da ingenting å grue seg slik til!

Sorry for detaljene, men i min erfaring er det greit å vite hva man går til når man er redd for noe. Da er man liksom mer forberedt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...