Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt om meg og bikkja


KjellÅge

Recommended Posts

Jeg har nyss registrert meg på dette forumet, har dog vært innom tidligere og kikket meg rundt :rolleyes: Jeg har omlag 15 års erfaring bak meg som miljøarbeider, nå miljøterapeut. Er utdannet vernepleier ved høgskolen i Nord-Trøndelag med div. kursing jf. atferd etc. i tillegg. I mitt yrke benytter jeg i prinsippet samme metodikk som mange hundeeiere, læringsteoretiske prinsipper, hovedvekt på positive metoder / atferdsanalyse. Som hundeeier med egen hund er jeg relativt fersk, har dog hatt hund i familien så lenge jeg kan huske. Har også via min bror tidligere deltat i trening av tjenestehund (politi), dette er en erfaring jeg faktisk har hatt stor nytte av senere også. Da jeg endelig skaffet meg egen hund, endte jeg med en blanding, noe som egentlig ikke var planlagt. Det endte likevel slik, og jeg tok over en hannhund (sheaffer, BC, Norsk buhund) - han var drøyt 2 år gammel da jeg tok over. Han hadde hatt det godt i sin oppvekst og var rimelig godt sosialisert, samt hadde en del grunndressur inne. Av atferd/gemytt er den nok mest BC kanskje, men de andre rasene lyser også igjennom - ser ut som en liten men kraftig Sheaffer. Så var det det med trening etc. da, det har vært utrolig spennende og oppleve at prinsippene jeg daglig benytter jf. mennesker også samvarer med de jeg benytter sammen med hunden. Hund og menneske er jf. læringsprinsippene, effekter, problematferd etc. (jeg sier konsekvent utfordrende atferd jf. mitt yrke) mer like enn kanskje mange tror - men selvsagt er det også store ulikheter på flere områder. Jeg er generelt glad i friluftsliv, og går en del i fjellet, fisker (fluefisking etc.) og hunden er med, enkelte ganger med kløv andre ganger uten. Er også deltager på ett annet forum (mangfold er bra!). Håper jeg får muligheten til å lære mer på dette forumet også (utvide min horisont :rolleyes: ) og kanskje forsøke å bidra litt selv også på enkelte områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...