Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å bli oppdretter?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Hvem som helst kan vel søke om kennelnavn, og kalle seg for oppdretter.

Men hva skal til for å bli en GOD oppdretter??

Hva burde kan kunne, og ikke kunne :ahappy:

Personlig så kommer jeg sikkert til å ha et kull eller tre. Meen det blir om mange år. Jeg er bare 22 år og har mye igjen å lære før den tid:) Derfor suger jeg til meg alt av informasjon jeg kommer over.

Skrevet

Erfaring er jo en viktig ting, men det kommer jo også med årene... Jeg personlig synes det er viktig med en god mentor og støttespiller, og å prøve å lære seg linjene... Ta et kynologi kurs, lære seg rasen, delta aktivt i så mye med raseutvalget man kan og bli kjent med "de gamle traverne", de har så veldig mye å lære bort.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gode tisper er jo en selvfølge :rolleyes: . Men ellers er mitt syn på en god oppdretter en som er engasjert i rasen (utover å avle frem pene hunder). Det er en person med mye erfaring innen hund og hundetrening. En person med stor interesse og kunnskap om genetikk hos hund og som er bevist på hva av arvelige sykdommer og feil som kan ligge sjult. Det er en person som er klar på og vet hva han/hun vil avle fram, beholde og fobedere innen rasen og spesielt sine linjer og som heller lar være å bruke ei tispe som ikke holder mål, og er bevist og ærlig på å velge hannhunder som kan kompensere for tispene sine mangler. Ærlighet er viktig. Ingen hund er perfekt. Er det en tante med HD, så foretrekker jeg en oppdretter som sier det til meg som valpekjøper.

Haha rett og slett er en god oppdretter et perfekt overmenneske! Neida, det er selvfølgelig vanskelig å være ekspert på alt, og det trenger man heller ikke være, men å søke informasjon og kunnskap er viktig. En god oppdretter vil rasens beste, og da krever det en god porson ærlighet også.

Alle begynner jo et sted, og ingen kan alt. En god mentor som lill sier tror jeg kan være verdifult i oppstartsfasen. Noen som kan hjelpe deg med både det praktiske rundt parring, fødsel og det og ha valper, men ikke minst i planleggingsfasen. En som kan hjelpe deg med å vurdere både egen tispes kvalifikasjoner og feil og linjer og hvilken hannhund som vil passe best. Ellers er en del kunnskap på genetikk og arvelighet på sin plass. Det man ikke kan får man jo gå inn for å lære seg. Erfaring og hundekunnskap (hm... et ganske vidtfattende ord) syns jeg er en selvfølge.

Skrevet
Det kan jo være det står noen betingelser på www.nkk.no

Nei, ikke egentlig... Det er retningslinjer, så lenge man har en reg tispe og parrer med en reg hanne av samme rase så får man registrert og er dermed oppdretter... Med mindre det er noe spesielt med rasen (feks valper etter Blue merle-sobel Collier som får avlsperre, er forresten litt usikker på om blå valper etter et slikt kull får sperre, eller om det bare er soble.)

  • 5 weeks later...
Skrevet

Kunnskap om rasen - ikke bare rasens standard, men alle dens sterke og svake sider.

Kunne linjer - sjekke tatestikker og finne ut hvilke linjer som kan og bør kombineres og hvilke man ikke bør kombinere.

Evnen til å lære av sine feil - og kun bruke de absolutt beste hundene i avlen.

Være ærlig om sykdommer - skjulte som synlige (dogwebregistrerte).

Tålmodighet - man får mange rare henvendelser og man får fort kritikk, særlig om man gjør det bra.

Evnen til å kunne samarbeide.

God tid og grei økonomi - det kan fort bli dyrt å drive som oppdretter.

Et mål med avlen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...