Gå til innhold
Hundesonen.no

din rase sin sorte får?


MarieR

Recommended Posts

utstillingslabradoren skal være kraftig,ikke feit men kraftig. de avler på utstillingshunder og jakthunder.

og derfor er det de feite labbene som vinner på utstillinger :?

ja du må tro jeg vet, kjenner en somdriver med jakt med sine labber og hvis hun stiller ut sin yngste tispe så får den ikke bra premier for den er for slank og i for god form. :? og da bare svarer hun someier hundene at mine hunder kan ikke være feitere for da kan de ikke brukes til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

vel, jakt labbiser er jo ikke avlet på for utstilling, men for avl, da akn man ikke vente at en jakt labbis skal slå en utstillingslabbis, for de SKAL være kraftige, det du kaller feit. eller har jeg misforstått noe om labissene? forstod det slik på en annen tråd men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som sagt tidligere så kan jo bcn se åssen den vil ut på en måte, om den er kraftig eller slank, brun eller svart. eller tricolour :wink:

Den chowen var bare såå nydelig da :-o fikk ikke akkurat mindre lyst på chow nå liksom :wink::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlabradorene er slanke og avlet for å passe best mulig til jakt. Utstillingslabradorene er kraftigere bygd, men kan fremdeles trenes til jakt. Forskjellen ligger i at jaktlabradoren er litt smidigere og tar seg ofte litt lettere fram i skogen fordi den har litt lengre bein og er litt slankere bygd. Begge variantene kan fint trenes opp til å ha like god eller dårlig kondis.

OG: Uansett type labrador - utstilling eller jakt - skal ingen labradorer være feite! Dessverre er det de som ikke bryr seg om det og gir labradoren sin mat til de sprekker nærmest. Synd, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd at en rasetypisk labrador er for tung til å brukes i jakt! Og har mye HD, dårligere mentale egenskaper som er viktig for jakt og annet arbeid. Folk har avlet i hytt og pine slik at man har måttet importere for å få jakt-linjer i labradoren, jeg synes det er forferdelig trist.

Embla fikk 0 på siste utstilling, og ble ledd ut av de som satt rundt ringen. Folk kom bort og sa at det ikke er slik en labrador skal se ut. De ble litt lange i maska når det stod en ungjente foran dem og la ut om jakt og viltfinnerevne og hvor feite bikkjene deres var. Jeg sa at bikkjene dems sannsynlig kom til å få leddproblemer pga tyngden dems, og at de aldri kom til å klare seg en eneste dag på jakt - det dem er avlet opp til! Da ble dem sure og trakk seg unna. Det finnes faktisk viktigere ting hos en hund, enn å ha den feiteste av de alle og få premier for å være feit og ha helseproblemer. Dette gjelder heldigvis ikke alle labber, men utstillingslabradoren generelt med få unntak.

vel, jakt labbiser er jo ikke avlet på for utstilling, men for avl, da akn man ikke vente at en jakt labbis skal slå en utstillingslabbis, for de SKAL være kraftige, det du kaller feit. eller har jeg misforstått noe om labissene? forstod det slik på en annen tråd men...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glmte å si at jakt-labben har bedre konsentrasjon, tøffere psyke, BC-hjerne, bede viltfinnerevne, større arbeidsvilje og lengre nese til å bære storfugl og hare! :) Helt enig - ingen labradorer skal være feite. Og jeg skjønner helle rikke hva det skal være godt for å avle kraftige labradorer. De er tross alt brukshunder uansett hvor mye man vrir og vender på det, og burde ha eksteriøret til en brukshund og ikke en sofahund. Eksteriøret til jakt-labben er den opprinelige rasestandarden, og burde forsatt vært det!

Jaktlabradorene er slanke og avlet for å passe best mulig til jakt. Utstillingslabradorene er kraftigere bygd, men kan fremdeles trenes til jakt. Forskjellen ligger i at jaktlabradoren er litt smidigere og tar seg ofte litt lettere fram i skogen fordi den har litt lengre bein og er litt slankere bygd. Begge variantene kan fint trenes opp til å ha like god eller dårlig kondis.

OG: Uansett type labrador - utstilling eller jakt - skal ingen labradorer være feite! Dessverre er det de som ikke bryr seg om det og gir labradoren sin mat til de sprekker nærmest. Synd, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glmte å si at jakt-labben har bedre konsentrasjon, tøffere psyke, BC-hjerne, bede viltfinnerevne, større arbeidsvilje og lengre nese til å bære storfugl og hare! :) Helt enig - ingen labradorer skal være feite. Og jeg skjønner helle rikke hva det skal være godt for å avle kraftige labradorer. De er tross alt brukshunder uansett hvor mye man vrir og vender på det, og burde ha eksteriøret til en brukshund og ikke en sofahund. Eksteriøret til jakt-labben er den opprinelige rasestandarden, og burde forsatt vært det!

Jeg begynner å bli lei dette her. Utstillingslabradorer skal ikke være feite, men kraftige og utholdne. Mjelde avler feite hunder (tralala :roll: ), men ikke Mambrinos, Mementos, Tjotte, Drottsvingen, Chas osv! Jeg er enig i at jaktlabradorer er tynnere og slankere og derfor smidigere og derfor fungerer bedre til jakt. Men utstillingslabradorer kan ikke bare plasseres i èn bås. For veldig mange utstillingsfolk (tralala, Mjelde som unntak :roll: hihi) driver med f.eks bruks ved siden av.

Og derfor syns jeg at det er tull at du sier at jaktlabben har bedre konsentrasjon, hukommelse, tøffe psyke, større arbeidsveilje osv er tull! Hvorfor får hunder som er smidigere og slankere (og derfor kan brukes til eliten innen jakt) bedre hukommelse enn f.eks min som driver med jakt på "moronivå", lydighet, agility, blodspor, rundering, felt og freestyle OG utstilling?? og tøffere metalitet?

De som avler "feite" labradorer har selvsagt lettere for å få hunder med leddproblemer... Men seriøse utstillingsfolk bryr seg sinnsykt om helse! Og ikke minst metaliteten på hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal kommentere meg hele tiden, jeg nevner ordet feit en gang og da dåner du. Samme hvis jeg forteller fakta om forskjellen på typeavlen som foregår! Jeg vet du har utstillingslabrador og vil forsvare hunden din, men det er ikke noe å forsvare!

Jo, jakt-labben har bedre mentale egenskaper, og det er fordi man har hele tiden avlet bevisst på hunder som søker lenge av gangen, som arbeider selvstendig, som husker markeringer best, med best viltfinnerevne osv osv Det er bare slik det er! Det betyr ikke at hunden din ikke kan brukes til jakt, for det kan den. Den har innebygde instikter for dette, men resultatet på en jaktprøve for en jakt-trent utstillings-labb ville ikke bli like bra som en jakt-trent jakt-labb nettopp på grunn av de mentale forskjellene i tillegg til at tyngdekraften spiller inn. For en som vil nå eliten i jakt eller andre sporter med høy intesitivitet så er denne "differansen" viktig og er med på å bestemme hvor langt man når. Ser du ikke at jeg bare er lidenskapelig interessert i jaktretriever - og ikke ute etter å snakke lavmåls om utstillingslabben. Gå inn på hjemmesiden min og les hva jeg har skrevet om rasen, så vil du se at jeg har beskrevet begge typene positivt.

Jeg begynner å bli lei dette her. Utstillingslabradorer skal ikke være feite, men kraftige og utholdne. Mjelde avler feite hunder (tralala :roll: ), men ikke Mambrinos, Mementos, Tjotte, Drottsvingen, Chas osv! Jeg er enig i at jaktlabradorer er tynnere og slankere og derfor smidigere og derfor fungerer bedre til jakt. Men utstillingslabradorer kan ikke bare plasseres i èn bås. For veldig mange utstillingsfolk (tralala, Mjelde som unntak :roll: hihi) driver med f.eks bruks ved siden av.

Og derfor syns jeg at det er tull at du sier at jaktlabben har bedre konsentrasjon, hukommelse, tøffe psyke, større arbeidsveilje osv er tull! Hvorfor får hunder som er smidigere og slankere (og derfor kan brukes til eliten innen jakt) bedre hukommelse enn f.eks min som driver med jakt på "moronivå", lydighet, agility, blodspor, rundering, felt og freestyle OG utstilling?? og tøffere metalitet?

De som avler "feite" labradorer har selvsagt lettere for å få hunder med leddproblemer... Men seriøse utstillingsfolk bryr seg sinnsykt om helse! Og ikke minst metaliteten på hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal kommentere meg hele tiden, jeg nevner ordet feit en gang og da dåner du. Samme hvis jeg forteller fakta om forskjellen på typeavlen som foregår! Jeg vet du har utstillingslabrador og vil forsvare hunden din, men det er ikke noe å forsvare!  

Jo, jakt-labben har bedre mentale egenskaper, og det er fordi man har hele tiden avlet bevisst på hunder som søker lenge av gangen, som arbeider selvstendig, som husker markeringer best, med best viltfinnerevne osv osv Det er bare slik det er! Det betyr ikke at hunden din ikke kan brukes til jakt, for det kan den. Den har innebygde instikter for dette, men resultatet på en jaktprøve for en jakt-trent utstillings-labb ville ikke bli like bra som en jakt-trent jakt-labb nettopp på grunn av de mentale forskjellene i tillegg til at tyngdekraften spiller inn. For en som vil nå eliten i jakt eller andre sporter med høy intesitivitet så er denne "differansen" viktig og er med på å bestemme hvor langt man når. Ser du ikke at jeg bare er lidenskapelig interessert i jaktretriever - og ikke ute etter å snakke lavmåls om utstillingslabben. Gå inn på hjemmesiden min og les hva jeg har skrevet om rasen, så vil du se at jeg har beskrevet begge typene positivt.

Ja, jeg har lest på hjemmesiden din det du har skrevet om labradorene. Og ja, jeg liker ikke at utstillingslabradorer blir kalt feite, og det kan jeg desverre ikke gjøre noe med.

Og ja, jeg tror på at labradorer som kun er avlet til jakt er bedre til jakt, men det med mentalitet, hukommelse og konsentrasjonsevne tror jeg lite på. Seriøse oppdrettere mentaltester alltid labradorene sine og avler kun videre på de friske, sunne og mentalt stabile labradorene! For veldig mange med utstillingslabradorene driver med spor. Rundering er også populært, og det samme med felt. Og feite hunder duger ikke til slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om mentalitet som redsel, utagering , forsvar eller sånne ting som man tester på KORAD prøven. Det er snakk om jaktlige egenskaper som ikke blir prøvd ut på mentaltesten. Ting man kun ser på dirigering, søket, markeringene osv.

Ja, spor og rundering er ypperlig arbeid for utstillings-labben, de viser gode resultater der. Spesielt på viltspor, ser mange NUCH'er som går vilstspor med glans. De har gode neser!

Ja, jeg har lest på hjemmesiden din det du har skrevet om labradorene. Og ja, jeg liker ikke at utstillingslabradorer blir kalt feite, og det kan jeg desverre ikke gjøre noe med.

Og ja, jeg tror på at labradorer som kun er avlet til jakt er bedre til jakt, men det med mentalitet, hukommelse og konsentrasjonsevne tror jeg lite på. Seriøse oppdrettere mentaltester alltid labradorene sine og avler kun videre på de friske, sunne og mentalt stabile labradorene! For veldig mange med utstillingslabradorene driver med spor. Rundering er også populært, og det samme med felt. Og feite hunder duger ikke til slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om mentalitet som redsel, utagering , forsvar eller sånne ting som man tester på KORAD prøven. Det er snakk om jaktlige egenskaper som ikke blir prøvd ut på mentaltesten. Ting man kun ser på dirigering, søket, markeringene osv.  

Ja, spor og rundering er ypperlig arbeid for utstillings-labben, de viser gode resultater der. Spesielt på viltspor, ser mange NUCH'er som går vilstspor med glans. De har gode neser!

Men hva med teorien din at jaktlabben har bedre konsentrasjonsevne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, om to-tre år når arbeidsmengden er litt mindre her og jeg har bedre tid. Hvis alt går som det skal med Lisa, så vil hun bli stamtispen til et valpekull eller to. Det var ikke tilfeldig at jeg importerte akkurat henne, jeg har hele tiden hatt store ambisjoner om oppdrett :) Søker kennelnavn nå i disse dager.

Skal du starte oppdrett? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeeh.. ja, hva med den? Man ser fort om konsentrasjonsevnen til hunden er bra når man sitter på huk ved siden av den på jaktprøve og styrer blikket dens 5 grader til høyre, 20 grader opp hvor hunden følger med deg hele veien istedet for å bry seg om de andre hundene som løper rundt i felten og søker. Ikke minst i søket, hvor den dekker ett og ett området systematisk og samtidig er var for å høre når fløyten kommer og den skal dirigeres på avstand. Slike hunder er vanskelige å få frem, men jakt-labben har dette i seg, helt instinktivt, helt naturlig.

Men hva med teorien din at jaktlabben har bedre konsentrasjonsevne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeeh.. ja, hva med den? Man ser fort om konsentrasjonsevnen til hunden er bra når man sitter på huk ved siden av den på jaktprøve og styrer blikket dens 5 grader til høyre, 20 grader opp hvor hunden følger med deg hele veien istedet for å bry seg om de andre hundene som løper rundt i felten og søker. Ikke minst i søket, hvor den dekker ett og ett området systematisk og samtidig er var for å høre når fløyten kommer og den skal dirigeres på avstand. Slike hunder er vanskelige å få frem, men jakt-labben har dette i seg, helt instinktivt, helt naturlig.

Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor konsentrasjonsevnen til en hund som brukes til jakt er så mye bedre enn en hund som brukes til f.eks rundering, blodspor, redningshund osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrasjonsevnen kommer ikke av hva du bruker den til, den kommer av hva slags hunder du har brukt i avlen. Etter mange års målrettet avl har man fått en bedre konsentrasjonsevne. Det er en av grunnene til at jaktfolk velger jakt-labb i stedet for utstillings-labb.

Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor konsentrasjonsevnen til en hund som brukes til jakt er så mye bedre enn en hund som brukes til f.eks rundering, blodspor, redningshund osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrasjonsevnen kommer ikke av hva du bruker den til, den kommer av hva slags hunder du har brukt i avlen. Etter mange års målrettet avl har man fått en bedre konsentrasjonsevne. Det er en av grunnene til at jaktfolk velger jakt-labb i stedet for utstillings-labb

Ja, der er jeg mer enig. Trodde du mente at jakthunder hadde bedre konsentrasjonsevne uansett.

Jeg har fallt for utstillingslabradoren, men jeg er kjøper ikke hunder etter kun gode utstillingsforeldre. Og ja, det er nok mange oppdrettere som gjøre det - og kun avler videre på eksteriøret. Men så finnes det noen mer seriøse oppdrettere som vil ha "pose i sekk", og det er de jeg ser opp til og sikter mot. Har du sett Cita sin stamtavle? Der har morsiden de gode bruksegenskapene, men holder fortsatt det gode eksteriøret, og det samme med farsiden. Kanskje derfor jeg har fått hunden som passer så perfekt til meg (både god nok til å nå toppen innen LP og bruks, og utholden og rask, men har også eksteriøret til rasestandarden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett stamtavlen hennes, og den er bra for bruks og utstillingsinteresserte. Skikkelig god blanding, hvor hunden passer til flere områder. Det er ikke mange oppdrettere som konkurrerer i både utstilling og jakt, men det finnes noen og de ser jeg selvsagt opp til. Selvom den optimale hunden for meg er den strømlinjeforma jakt-saken som ligger og snorker akkurat nå :) Det er uansett godt at hundene er forskjellige, med tanke på hvor mye forskjellige mennesker det finnes der ute.

Ja, der er jeg mer enig. Trodde du mente at jakthunder hadde bedre konsentrasjonsevne uansett.

Jeg har fallt for utstillingslabradoren, men jeg er kjøper ikke hunder etter kun gode utstillingsforeldre. Og ja, det er nok mange oppdrettere som gjøre det - og kun avler videre på eksteriøret. Men så finnes det noen mer seriøse oppdrettere som vil ha "pose i sekk", og det er de jeg ser opp til og sikter mot. Har du sett Cita sin stamtavle? Der har morsiden de gode bruksegenskapene, men holder fortsatt det gode eksteriøret, og det samme med farsiden. Kanskje derfor jeg har fått hunden som passer så perfekt til meg (både god nok til å nå toppen innen LP og bruks, og utholden og rask, men har også eksteriøret til rasestandarden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...