Gå til innhold
Hundesonen.no

Den siste skanse skjelver!


Mud

Recommended Posts

Det er litt tidlig å skryte, men jeg klarer ikke holde meg lengre. Loke har endelig begynt å kunne passere andre hunder uten å bli gal! :)

Vi har jobbet oss raskt og trutt igjennom det ene "problemet" etter det andre. Alt fra manglende bitehemning, forsøk på å true seg til viljen sin, sterk motvilje mot å være i ro, bytteforsvar med påfølgende "angrep" med stjålne ting (her skiller vi på det vi har fått og det vi har stjålet), glefsing under all slags håndtering etc etc, men akkurat den biten med å passere andre hunder på en noenlunde fornuftig måte har vært vanskelig...veldig vanskelig.

Vi har prøvd "alt", den snille metoden, den passive metoden, den "slemme" metoden og den forsiktige oppmuntrende metoden. Den siste varianten har vi holdt på med nå i ca 8 mnd, dvs jeg bare går egentlig og roser han rolig og forteller han hvor fin den andre hunden var når han er sånn ca på nett.. Dette har hjulpet noe og jeg har sett en endring i atferden hans som har gjort at jeg den siste tiden har begynt å stille noen krav. Og Volia(!), ved hjelp av helstrup (ja, så slem har jeg blitt) noen raske påminnelser og en "øy!"*morsk stemme* - "fliiiink gutt, kom så"*honningstemme* har jeg oppnådd lynrask forbedring..

Såpass dyktig har guttebassen blitt at sånn ca 80% av hundene passeres på fornuftig vis når vi er i sentrale strøk (her hjemme vil det alltid ta av, altfor sjelden det dukker opp hunder her) og faktisk stopper jeg de aller fleste tankene om utfall med noe så simpelt som et advarende kremt.

Dette er veldig lovende, spesiellt med tanke på hvor lite vi får trent! Fortsetter vi sånn så har jeg en fiks ferdig fornuftig hannhund før 2009! *lykkelig*

For ordens skyld: Loke hauser seg opp fordi han bøller, ja, han har slitt med usikkerhet men det er aller mest bølling det går i nå. Han liker faktisk å skremme andre hunder litt, han viser det tydelig ved å oppføre seg "verst" når vi møter hunder som er mindre enn han og veldig usikre. Han er ikke hundeaggresiv og er en engel mot de aller fleste - uansett kjønn - når han er løs, men en brølape i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :P

Loke kan vell kanskje være heldig han møtte deg og ingen andre?

For en tålmodighet du må ha.

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :)

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Han hørtes ut som en håndfull . :D

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hørtes ut som en håndfull . :)

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Flink Loke og flink Annette! :D Det er ufattelig deilig å endelig kunne legge sånne problemer som tærer på hverdagslivet bak seg.

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! :)

Var han slik pga usikkerhet eller er han bråkjekk liksom?

Jeg merker stor forskjell på " lunta" mi når dyret liksom er usikker,da blir jeg ikke sint,bare bestemt og tar kontroll.

Du har tydeligvis vært dyktig med hunden din hvertfall .All ære til deg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til deg og svartingen! Artig at det nå ser ut til å ordne seg :ahappy:

Jeg har brølape jeg og,og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt det gitt... Men nå er han fryktagressiv min da,og da er jeg veldig redd for å trå feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... er det ikke nå noen vil tro at de har rett i den optimistiske troen på at "han vil nok vokse det av seg"? ;):ahappy::ahappy:

Tulla! Men godt å høre at det er håp - selv om det er i enden av en helstrupelenke...

Dette med ikke å bli sint tror jeg også er viktig. Det kan holde litt hardt en gang i blant, ja. Tenk når du nå får normale turer og greier og greier? Ikke rart du funderer på å skaffe deg en til etterhvert... Been there, done that! Her i huset er mottoet "alltid liv og røre"... :rolleyes:

Du får bli frontfigur for "det er håp for gale gutter"-foreningen, og vår nye ledestjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...