Gå til innhold
Hundesonen.no

Den siste skanse skjelver!


Mud

Recommended Posts

Det er litt tidlig å skryte, men jeg klarer ikke holde meg lengre. Loke har endelig begynt å kunne passere andre hunder uten å bli gal! :)

Vi har jobbet oss raskt og trutt igjennom det ene "problemet" etter det andre. Alt fra manglende bitehemning, forsøk på å true seg til viljen sin, sterk motvilje mot å være i ro, bytteforsvar med påfølgende "angrep" med stjålne ting (her skiller vi på det vi har fått og det vi har stjålet), glefsing under all slags håndtering etc etc, men akkurat den biten med å passere andre hunder på en noenlunde fornuftig måte har vært vanskelig...veldig vanskelig.

Vi har prøvd "alt", den snille metoden, den passive metoden, den "slemme" metoden og den forsiktige oppmuntrende metoden. Den siste varianten har vi holdt på med nå i ca 8 mnd, dvs jeg bare går egentlig og roser han rolig og forteller han hvor fin den andre hunden var når han er sånn ca på nett.. Dette har hjulpet noe og jeg har sett en endring i atferden hans som har gjort at jeg den siste tiden har begynt å stille noen krav. Og Volia(!), ved hjelp av helstrup (ja, så slem har jeg blitt) noen raske påminnelser og en "øy!"*morsk stemme* - "fliiiink gutt, kom så"*honningstemme* har jeg oppnådd lynrask forbedring..

Såpass dyktig har guttebassen blitt at sånn ca 80% av hundene passeres på fornuftig vis når vi er i sentrale strøk (her hjemme vil det alltid ta av, altfor sjelden det dukker opp hunder her) og faktisk stopper jeg de aller fleste tankene om utfall med noe så simpelt som et advarende kremt.

Dette er veldig lovende, spesiellt med tanke på hvor lite vi får trent! Fortsetter vi sånn så har jeg en fiks ferdig fornuftig hannhund før 2009! *lykkelig*

For ordens skyld: Loke hauser seg opp fordi han bøller, ja, han har slitt med usikkerhet men det er aller mest bølling det går i nå. Han liker faktisk å skremme andre hunder litt, han viser det tydelig ved å oppføre seg "verst" når vi møter hunder som er mindre enn han og veldig usikre. Han er ikke hundeaggresiv og er en engel mot de aller fleste - uansett kjønn - når han er løs, men en brølape i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :P

Loke kan vell kanskje være heldig han møtte deg og ingen andre?

For en tålmodighet du må ha.

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :)

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Han hørtes ut som en håndfull . :D

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hørtes ut som en håndfull . :)

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Flink Loke og flink Annette! :D Det er ufattelig deilig å endelig kunne legge sånne problemer som tærer på hverdagslivet bak seg.

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! :)

Var han slik pga usikkerhet eller er han bråkjekk liksom?

Jeg merker stor forskjell på " lunta" mi når dyret liksom er usikker,da blir jeg ikke sint,bare bestemt og tar kontroll.

Du har tydeligvis vært dyktig med hunden din hvertfall .All ære til deg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til deg og svartingen! Artig at det nå ser ut til å ordne seg :ahappy:

Jeg har brølape jeg og,og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt det gitt... Men nå er han fryktagressiv min da,og da er jeg veldig redd for å trå feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... er det ikke nå noen vil tro at de har rett i den optimistiske troen på at "han vil nok vokse det av seg"? ;):ahappy::ahappy:

Tulla! Men godt å høre at det er håp - selv om det er i enden av en helstrupelenke...

Dette med ikke å bli sint tror jeg også er viktig. Det kan holde litt hardt en gang i blant, ja. Tenk når du nå får normale turer og greier og greier? Ikke rart du funderer på å skaffe deg en til etterhvert... Been there, done that! Her i huset er mottoet "alltid liv og røre"... :rolleyes:

Du får bli frontfigur for "det er håp for gale gutter"-foreningen, og vår nye ledestjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...