Gå til innhold
Hundesonen.no

Den siste skanse skjelver!


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Det er litt tidlig å skryte, men jeg klarer ikke holde meg lengre. Loke har endelig begynt å kunne passere andre hunder uten å bli gal! :)

Vi har jobbet oss raskt og trutt igjennom det ene "problemet" etter det andre. Alt fra manglende bitehemning, forsøk på å true seg til viljen sin, sterk motvilje mot å være i ro, bytteforsvar med påfølgende "angrep" med stjålne ting (her skiller vi på det vi har fått og det vi har stjålet), glefsing under all slags håndtering etc etc, men akkurat den biten med å passere andre hunder på en noenlunde fornuftig måte har vært vanskelig...veldig vanskelig.

Vi har prøvd "alt", den snille metoden, den passive metoden, den "slemme" metoden og den forsiktige oppmuntrende metoden. Den siste varianten har vi holdt på med nå i ca 8 mnd, dvs jeg bare går egentlig og roser han rolig og forteller han hvor fin den andre hunden var når han er sånn ca på nett.. Dette har hjulpet noe og jeg har sett en endring i atferden hans som har gjort at jeg den siste tiden har begynt å stille noen krav. Og Volia(!), ved hjelp av helstrup (ja, så slem har jeg blitt) noen raske påminnelser og en "øy!"*morsk stemme* - "fliiiink gutt, kom så"*honningstemme* har jeg oppnådd lynrask forbedring..

Såpass dyktig har guttebassen blitt at sånn ca 80% av hundene passeres på fornuftig vis når vi er i sentrale strøk (her hjemme vil det alltid ta av, altfor sjelden det dukker opp hunder her) og faktisk stopper jeg de aller fleste tankene om utfall med noe så simpelt som et advarende kremt.

Dette er veldig lovende, spesiellt med tanke på hvor lite vi får trent! Fortsetter vi sånn så har jeg en fiks ferdig fornuftig hannhund før 2009! *lykkelig*

For ordens skyld: Loke hauser seg opp fordi han bøller, ja, han har slitt med usikkerhet men det er aller mest bølling det går i nå. Han liker faktisk å skremme andre hunder litt, han viser det tydelig ved å oppføre seg "verst" når vi møter hunder som er mindre enn han og veldig usikre. Han er ikke hundeaggresiv og er en engel mot de aller fleste - uansett kjønn - når han er løs, men en brølape i bånd.

Skrevet

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Skrevet
Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :P

Loke kan vell kanskje være heldig han møtte deg og ingen andre?

For en tålmodighet du må ha.

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Skrevet
Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :)

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Han hørtes ut som en håndfull . :D

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Skrevet
Han hørtes ut som en håndfull . :)

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Flink Loke og flink Annette! :D Det er ufattelig deilig å endelig kunne legge sånne problemer som tærer på hverdagslivet bak seg.

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! ;)

Skrevet
Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! :)

Var han slik pga usikkerhet eller er han bråkjekk liksom?

Jeg merker stor forskjell på " lunta" mi når dyret liksom er usikker,da blir jeg ikke sint,bare bestemt og tar kontroll.

Du har tydeligvis vært dyktig med hunden din hvertfall .All ære til deg! :D

Skrevet

Gratulerer til deg og svartingen! Artig at det nå ser ut til å ordne seg :ahappy:

Jeg har brølape jeg og,og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt det gitt... Men nå er han fryktagressiv min da,og da er jeg veldig redd for å trå feil..

Skrevet

Hehe... er det ikke nå noen vil tro at de har rett i den optimistiske troen på at "han vil nok vokse det av seg"? ;):ahappy::ahappy:

Tulla! Men godt å høre at det er håp - selv om det er i enden av en helstrupelenke...

Dette med ikke å bli sint tror jeg også er viktig. Det kan holde litt hardt en gang i blant, ja. Tenk når du nå får normale turer og greier og greier? Ikke rart du funderer på å skaffe deg en til etterhvert... Been there, done that! Her i huset er mottoet "alltid liv og røre"... :rolleyes:

Du får bli frontfigur for "det er håp for gale gutter"-foreningen, og vår nye ledestjerne!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...