Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanjer for eller mot Hundehviskeren


Kennel XO

Recommended Posts

Det er selvsagt umulig å kunne løse større (og kanskje mindre) adferdsproblemer på både folk og dyr bare ved å diskutere slik på nett. Kanskje på samme måte som det er vanskelig å vise det i løpet av et 8 minutters innslag på TV?

Likevel greier man å bombastisk fastslå hvordan ting fungerer (eller ikke) - når det gjelder Cesar Millan, og særlig når man har en større "gjeng" bak ryggen som alle hyler om dyremishandling, senskader, nære døden-opplevelser, osv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar
Det er selvsagt umulig å kunne løse større (og kanskje mindre) adferdsproblemer på både folk og dyr bare ved å diskutere slik på nett. Kanskje på samme måte som det er vanskelig å vise det i løpet av et 8 minutters innslag på TV?

Likevel greier man å bombastisk fastslå hvordan ting fungerer (eller ikke) - når det gjelder Cesar Millan, og særlig når man har en større "gjeng" bak ryggen som alle hyler om dyremishandling, senskader, nære døden-opplevelser, osv..

Susanne

Har du noe som kan backe opp at det IKKE er det som skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det Huldra har skrevet.

Det og i seg selv vise korte sekvenser jf. atferd og atferdsendring er i seg selv i beste fall useriøst. hva blir så gjort i virkeligheten?

Jeg kan si litt om hva som blir gjort jf. mennesker og atferdsendrende tiltak (jeg jobber jf. samme læringsprinsipper som ved dressur av hunder, positive metoder, atferdsanalyse).

Først en kartlegging og gjerne funksjonsanalyse av den utfordrende atferden samt at atfredsmønstret blir sett på i sin helhet - det meste er med å påvirker også enkelt atferder, historikk er også svært viktig. Det blir foretatt en registrering av atferdens omfang, intensitet etc. pr.d.d. - dette for å sammenligne underveis og etter tiltaksstart (før-under-etter).

Det blir forettat en analyse jf. kartleggingen etc.

Det blir fastsatt mål for ev. "ny" atferd etc.

Tilatket settes i verk (foreligger en tiltaksbeskrivelse med beskrivelse av gjennomføring av tiltaket)

Det blir satt ned avbrytningskritterier (eks. hvis det oppstår virkninger etc. en ikke ønsker i løpet av tiltaket)

Det blir satt opp faste evalueringstider der nødvendige justeringer/endringer blir gjort, om nødvendig må en opp på en ny funksjonsanalyse.

Det blir laget en oppfølgingsplan, vedlikehold / opprettholdelse av ny atferd etc.

Dette er bare kort fortalt, men det viser at ett atferdsandrende tiltak bør/skal tas tak i på en seriøs måte.

kort sagt er er drittlei denne typen programmer som bare er kommersalisert vrøl etter min mening :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* - Så er det bekrefta en gang for alle - DU har ikke kompetanse på det ihvertfall, for da hadde du selvsagt svart på 2nes spørsmål. (Og jeg formoder at du ikke heller har tenkt å uttale deg mer om hundeatferd her på Sonen i framtida, da?)

- Og for å sitere 7 år gamle Victor: "Det var et retorisk spørsmål!"

Jeg antar du har misforstått min kompetanse. Du har tydeligvis ikke skjønt at jeg ikke er noen atferdsterapeut; atferdsterapi er foreløpig ikke min kompetanse, men jeg har kompetanse på andre områder. Og hadde jeg svart på spørsmålet til 2ne, hadde det vel blitt feil for deg det også. Dessuten; jeg trodde ikke du mente at et forum var en bra plass å søke treningstips til problematisk atferd på?

Men jo, jeg har mange tanker om det 2ne skriver, derimot tror jeg ikke hun har denne hunden lengre (om hun noen gang har hatt den), men trenger hun fremdeles tips til trening foreslår jeg at hun starter en egen tråd for det.

He, he - NEI - jeg har nok ikke misforstått din kompetanse. Det er vel snarere du som ikke har forstått hva "retorisk" betyr. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant problemstilling, det der - for hunder er ikke mennesker, og kan, om man følger din logikk, da heller ikke nyttiggjøre seg VÅRE metoder. (Og de stiller nødvendigvis med de største utfordringene i samspillet mellom oss - som under-dogs i ordets rette forstand, da de fleste av dem har lavere iq enn sine eiere, dårligere ord- og lydforråd, lavere utdanning og generelt mindre ressurser.)

I'm back!

Åh du skal nå vri og vende på alt <_< Velkommen tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra: var enig med deg en stund, men nå ser det ut som om du begynner å ta dette personlig og det er aldri lurt :rolleyes: (men jeg liker deg for det, jeg, altså!)

Et punkt jeg IKKE er enig i, er din påstand om at en hund "HAR DET BEDRE" død, enn etter "EN DØDSREDSEL" med påfølgende stress (unøyaktig sitert, men det var slik jeg leste det).

På et rent logisk grunnlag har ingen det "bedre" død (ihvertfall ikke hunder som vi ikke engang kan tro om at de kommer til himmelen. Jeg TROR det regnes som blasfemi å si at dyr gjør det :rolleyes: ). Man kan ha det grusomt i livet, men er man død har man det ikke lenger. (Igjen, i hvertfall ikke en hund, for ikke å tråkke på tær som tror de skal til himmelen.)

Mer generelt, har mennesker et sterkt overlevelsesinnstinkt, og dyr et ennå sterkere enn det - ifølge det jeg har lært. Klart det er traumatisk å "nesten dø/ tro man skal dø" - men at å overleve en slik situasjon skal være verre enn "å avsluttes" har jeg liten tro på. Det er naturlig nok ikke mulig å skaffe statistikk eller forskning av noe slag på akkurat det, så der må jeg bare få tro det jeg vil. (Jeg snakker om EN dødsredsel, ikke lang tid med gjentatt "tortur").

Så, en tanke - eller et spørsmål, eller hva dere vil...

Jeg vet ikke så mye om hvordan hunder reagerer på stress eller om hundetrening generelt, men slik jeg forstår det er mye av den behandlignen som gis i CM-programmene en slags sjokkterapi; "Snap out of it" - slutt med det tullet ditt, slik at vi kan begynne med trening som fungerer. Det er slik jeg har forstått det lille jeg har sett, og derfor jeg føler at det kan forsvares - i de ekstreme tilfeller det er snakk om. Altså, at hunden en gang for alle lærer at sjefen er sjefen. Punktum. Det er jo ikke meningen å fortsette å behandle hunden på denne måten - med strup, tvang til underkastelse etc etc. HELE poenget er vel å få hunden inn i et modus hvor den klarer å nyttiggjøre seg læring? Og nettopp derfor er noen resultater raske og spektakulære...For hundene har jo ikke "Lært" noe som helst annet enn at de skal søren meg se å lystre sjefen! I noen tilfeller kan jeg også se for meg at en slik behandling faktisk kan hjelpe hunden å STOLE PÅ sjefen - ok, han er en jævel, men han er en beintrygg, konsekvent og rettferdig jævel...

(En parallell kan kanskje trekkes til utagerende unggutter som i tidligere tider dro til sjøs, ble grisebanket én gang, fikk starte på bånn og jobbet seg til respekt og kom hjem som mannfolk. Morfaren min var en sånn, og han hadde lite annet enn forakt tilovers for dagens (Les 70-åras. Min morfar er dessverre ikke mer) behandlig av "Ramp". Jerko: OK. Hvem tror du disse skjemaene hjelper? De hjelper DEG å forstå hva som funker og hva som ikke funker, de hjelper deg KANSKJE å forstå hvorfor... Men de har ikke mye til innvirkning på den personen du faktisk jobber med. Der er det deg og din oppførsel som teller, i tillegg til en hel masse andre påvirkninger som ingen kan kontrollere. Du har et system rundt deg, ja, men et intelligent menneske har skjelden noe problem med å internalisere disse analyser_mål_kriterier_evalueriner...i hvert fall hvis vi snakker om en rask behandling av ett individ, altså en helt annen type metode enn den du bruker :) )

Hvis dette ikke funker, og man "må" FORTSETTE bruk av tilsvarende metoder...da synes jeg det blir svært problematisk - og da er jeg med på at et slikt liv muligens ikke er verdt å leves. Men slik jeg ser det er det altså ikke på noen måte poenget.

Igjen, sable meg ned om dere vil, det er egentlig helt greit, for det her er ikke nødvendigvis min faste overbevisning, men en tanke, som har utviklet seg fordi jeg har prøvd å forstå hvordan ting kanskje henger sammen. Og jeg er aldri redd for å skifte mening hvis noen faktisk klarer å overbevise meg :) Bare idioter som aldri skifter mening, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du trenger hjelp til å endre atferden hos en hund, så anbefaler jeg deg å spørre noen som har kompetanse på nettopp det, og ikke på et forum.

Men jo, jeg har mange tanker om det 2ne skriver, derimot tror jeg ikke hun har denne hunden lengre (om hun noen gang har hatt den), men trenger hun fremdeles tips til trening foreslår jeg at hun starter en egen tråd for det.

Det var vel noe av det feigeste svaret jeg har sett på lenge her, vel. Nei, jeg trenger ikke hjelp til å endre atferden hans lenger, jeg oppsøkte folk som har kompetanse om det, og helt riktig, jeg har ikke den hunden lenger. Jeg skulle allikevel gjerne visst hva for slags TEORI du har på det jeg spør deg om, i og med at du påberoper deg kompetanse. Men det gjaldt kanskje ikke problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig at alt må analyseres og beskrives ihjel <_< Og raske løsninger vil gi negative virkninger på lang sikt. Hva med problemhunder som blir godkjente tjenestehunder i løpet av 7-8 mnd ? For meg er det veldig raske løsninger som blir brukt i slike tilfeller når man klarer å få en hund som starter på null og ender opp med en godkjent ekvipasje på under 12 mnd- Rask og effektiv trening vil også gi raske og ikke minst gode resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel noe av det feigeste svaret jeg har sett på lenge her, vel. Nei, jeg trenger ikke hjelp til å endre atferden hans lenger, jeg oppsøkte folk som har kompetanse om det, og helt riktig, jeg har ikke den hunden lenger. Jeg skulle allikevel gjerne visst hva for slags TEORI du har på det jeg spør deg om, i og med at du påberoper deg kompetanse. Men det gjaldt kanskje ikke problemhunder?

Haha, 2ne! Det var jo der du og Lotta misforstod! :rolleyes: Trodde du hadde skjønt det innen nå. Jøss, jeg har da aldri påberopt meg noen kompetanse som atferdsterapeut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har signert oppropet til Canis. Ikke fordi jeg ser på programmet (eller andre programmer på TVNorge for den saks skyld) (men jeg har sett noen episoder), og ikke fordi jeg tror de kommer til å fjerne programet - tvert imot, Hundehviskeren får jo mye mer PR enn det fortjener nettopp på grunn av denne typen debatter - men jeg synes ikke et så lett tilgjengelig medium som tv bør brukes til å formidle treningsmetoder. Har man en hund med problemer så oppsøker man for guds skyld profesjonell hjelp med mindre man selv har utdannelse innen det, man setter seg ikke i en sofa full av hundepels med fjernkontrollen i den ene hånda og chipsskålen i den andre mens man glor apatisk på en tv-skjerm med en tilfeldig hundetrener før man setter i gang selv. Ja, det følger med en advarsel om å ikke prøve dette selv, men hva hjelper det? Det er jo tydelig at folk prøver det likevel, for det ser jo innmari lett ut å bare rykke i båndet når bikkja ikke gjør som den skal, eller? Klippingen og redigeringen i programmet får det jo til å se ut som det er barnemat, og hvem bortsett fra Millan, hundeeierne og tv-teamet vet hva som foregår mens kameraet er slått av, hvor fort de fant en "løsning" på problemet, og hvilke problemer man støtte på på veien? Programmet er ment som underholdning, men folk kan fort misforstå og oppfatte det som et slags kurs i hundehold. Det mener jeg er feil. En liten advarsel i begynnelsen av programmet er ikke nok. Halvveis OT, men se på skiltingen i Norge. Hvis noe er farlig nytter det ikke alltid å sette opp et skilt som det står "Fare!" på. Alle har sett et skilt det står "Livsfare!" på. Aha, man kan dø av det, da skal jeg kanskje ikke gjøre det da... Eller forbudet mot å oppholde seg på bildekk under overfarten. Alternativet når man har hund er liksom å la hunden være igjen i bilen, eller gå opp på dekk og fryse. Så jeg blir i bilen uansett hva som står på skiltet. Ikke alle advarsler blir tatt seriøst av alle i alle tilfeller, dessverre, og når Millan får hundetreningen til å se så lett ut, kan folk fort prøve seg på egen hånd, uten å måtte stresse med å få tak i folk som har litt mer peiling.

At akkurat Canis satte i gang en protest mot Hundehviskeren er kanskje ikke det smarteste sjakktrekket, men noen måtte gjøre det, mener jeg. Jeg har ingen problemer med å forstå at de reagerte på å bli beskyldt for spam, og jeg synes det er tull og tøys å ta på vei for at manikke fikk en mail fra dem som bare inneholdt nyheter om produkter og kurs. Det er snakk om én liten mail som man med étt tastetrykk kan ignorere og kaste i søppelbøtta hvor den blir for alltid. Angående det Morten skrev til en eller annen bruker: Jeg hadde også blitt irritert hvis jeg kom med et høflig krav om å fjerne feilaktige beskyldninger, og fikk svaret at "det kan jeg ikke, for da forsvinner alle stemmene". Det er ikke så tidkrevende for folk å signere på nytt, hvis det i det hele tatt er noen vits. Trusler om søksmål er kanskje ikke veien å gå, men det er heller ikke å anklage Canis for spam. Dessuten synes jeg også det er litt rart å lage et opprop for å beholde Hundehviskeren, når det er mange som egentlig bare reagerer på Canis' fremgangsmåte i denne saken. Det er vel uansett ikke noe poeng i å lage et opprop for å beholde Hundehviskeren før det i det hele tatt blir aktuelt å fjerne det. Og TVNorge har jo sagt klart ifra at programmet ikke blir fjernet.

Jaja, det var mine tanker. Så det, så. Morsom debatt, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, 2ne! Det var jo der du og Lotta misforstod! :rolleyes: Trodde du hadde skjønt det innen nå. Jøss, jeg har da aldri påberopt meg noen kompetanse som atferdsterapeut.

Nei, du er ingen atferdsterapeut, men som du selv skrev:

Men jo, jeg har mange tanker om det 2ne skriver, derimot tror jeg ikke hun har denne hunden lengre (om hun noen gang har hatt den), men trenger hun fremdeles tips til trening foreslår jeg at hun starter en egen tråd for det.

Så få høre nå, hvordan trener man en sånn hund i tankene? Det er kanskje ikke noe morsomt å svare på det? Et konkret eksempel? Det er noe av det letteste i verden det, å trene hund i teorien. Dessverre for denne hunden så levde den i den virkelige verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"men jeg synes ikke et så lett tilgjengelig medium som tv bør brukes til å formidle treningsmetoder. Har man en hund med problemer så oppsøker man for guds skyld profesjonell hjelp med mindre man selv har utdannelse innen det, man setter seg ikke i en sofa full av hundepels med fjernkontrollen i den ene hånda og chipsskålen i den andre mens man glor apatisk på en tv-skjerm med en tilfeldig hundetrener før man setter i gang selv"

Da burde jo ETHVERT hundeprogram forbys sendt da :)

Det være seg Hundeskolen, Victoria Stillwell etc...

Eller?

Gjelder andre regler for de "snille", siden det ikke gjør så mye skade likevel? I Sverige "raser" endel miljøer mot en dreven eldre hundeinstruktør, fordi hun har gjort noe så inn i hampen grusomt som å kaste en liten lenke - et strupehalsbånd - nær bakenden på en hund. Å fysjameg. Det kan jo bli alvorlige psykiske skader av det; man fordømmer uten å ANE noe om hva slags hund, hva slags problem, hva slags psyke på hunden, hva slags motivasjon - det er bare "all out" fordømmelse i visse kretser.

Sist jeg så noen gjøre det, var mot en hund som helt hemningsløst jaget en skiløper på Hundejordet... To treff bak på den buskete, pelskledde rumpen, så jaget ikke hunden skiløper lenger - den ble tatt "litt på fersken". Jeg kan tenke meg at man kunne problematisert dette... til at hunden var redd, usikker, at den måtte gradvis tilvennes på nærmere og nærmere avstand og brukt noen uker eller måneder på det. Men fem minutters innsats og to lenketreff i rumpa virker visstnok fremdeles på denne hunden, som "bare" kjedet seg og fant på noe riktig artig sjøl mens den noe passive eieren ikke helt klarte å se hva som var underveis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, 2ne! Det var jo der du og Lotta misforstod! :rolleyes: Trodde du hadde skjønt det innen nå. Jøss, jeg har da aldri påberopt meg noen kompetanse som atferdsterapeut.

Jeg har heller aldri påstått at du har titulert deg som "atferdsterapeut" - men at du har uttalt deg om hunders atferd og mener noe om hvordan man skal agere er hevet over tvil. Jeg tillater meg å sitere fra bloggen din:

Plutselig en dag utagerer hunden; den henger i båndet og brøler mot den andre hunden. Uffda, tenker eieren, dette var ikke noe trivelig. Så skjer det igjen noen ganger og før man har rukket å verken tenkt eller gjort noe, har det blitt en vane. Nå oppsøker eieren kanskje hjelp.

Jeg stopper der foreløpig. Hva har skjedd? Har man plutselig fått en problemhund? Eller har man et hundeproblem? Det er jo tydelig at hunden har reagert på hunder en stund, men at den først i det siste har forsøkt å gjøre noe med det, altså å utagere. Eieren har ikke sett, eller tenkt over de små signalene hunden har vist, eller kanskje ikke brydd seg eller innsett hva dette kan føre til. Hunden har altså hatt et hundeproblem ganske lenge; den har gått og reagert negativt på møtende hunder en god stund. Men eieren har ikke hatt en problemhund før nå i det siste, når hunden har begynt å utagert. Det som også har skjedd først nå i det siste, er at hunden har begynt å håndtere problemet sitt, og det har den gjort ved hjelp av utagering (som fungerer ypperlig, by the way; den møtende hunden forsvinner jo!). Så hunden har knapt et hundeproblem lenger, den har en problemløsning som kanskje ikke er helt i tråd med hva eieren skulle ønske, men like fullt er det en måte å håndtere problemet på. Hadde hunden prøvd å løst sitt hundeproblem ved å heller gå fot ved eieren og ta kontakt, hadde ikke eieren hatt en problemhund, og antageligvis heller ikke oppsøkt hjelp. Utageringen er altså i all hovedsak eierens (eller samfunnets) problem.

Nå spørs det; hvem sitt problem skal man trene bort? Hundens eller eierens? Er alt helt i orden så lenge hunden ikke utagerer? Den kan jo fremdeles ha et problem.. Eller vil man heller forsøke å trene hunden sånn at den ikke lenger trenger denne problemløsningen?

Sett fra et etologisk synspunkt, så blir det helt feil å straffe hunden i denne sammenhengen. Man øker kun frustrasjonen og aggresjonen i hunden, og sannsynligvis øker man dermed eierens problem med hunden. Hvis man tenker etologisk, og prøver å se ting fra hundens sted, vil man jo helst forsøke å endre hundens oppfatning av møtende hunder. Skal man gjøre det, sier det seg selv at man ikke bør kjefte, rykke i båndet, heise opp og kvele med strup, eller noe lignende. Da er man over på å trene bort eierens problem, og ikke hundens. Det er spennende at hunden ved hjelp av sin natur, viser oss hvilke metoder man bør bruke for å nå igjennom og trene på deres problem, og at det kan være helt andre metoder enn det vi ville brukt dersom vi skulle trent bort våre problem!

Sånn fra sidelinjen tør jeg påstå at du er rimelig frittalende tatt i betraktning din selverklærte inkompetanse på området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(En parallell kan kanskje trekkes til utagerende unggutter som i tidligere tider dro til sjøs, ble grisebanket én gang, fikk starte på bånn og jobbet seg til respekt og kom hjem som mannfolk. Morfaren min var en sånn, og han hadde lite annet enn forakt tilovers for dagens (Les 70-åras. Min morfar er dessverre ikke mer) behandlig av "Ramp". Jerko: OK. Hvem tror du disse skjemaene hjelper? De hjelper DEG å forstå hva som funker og hva som ikke funker, de hjelper deg KANSKJE å forstå hvorfor... Men de har ikke mye til innvirkning på den personen du faktisk jobber med. Der er det deg og din oppførsel som teller, i tillegg til en hel masse andre påvirkninger som ingen kan kontrollere. Du har et system rundt deg, ja, men et intelligent menneske har skjelden noe problem med å internalisere disse analyser_mål_kriterier_evalueriner...i hvert fall hvis vi snakker om en rask behandling av ett individ, altså en helt annen type metode enn den du bruker :) )

Hvis dette ikke funker, og man "må" FORTSETTE bruk av tilsvarende metoder...da synes jeg det blir svært problematisk - og da er jeg med på at et slikt liv muligens ikke er verdt å leves. Men slik jeg ser det er det altså ikke på noen måte poenget.

Igjen, sable meg ned om dere vil, det er egentlig helt greit, for det her er ikke nødvendigvis min faste overbevisning, men en tanke, som har utviklet seg fordi jeg har prøvd å forstå hvordan ting kanskje henger sammen. Og jeg er aldri redd for å skifte mening hvis noen faktisk klarer å overbevise meg :) Bare idioter som aldri skifter mening, ikke sant?

Jeg skal ikke sable deg ned :rolleyes: Men ut fra det du skriver her lurer jeg litt på om du egentlig har kompetanse / erfaring i det hele tatt? Eller du er kanskje en ironiens mester, hva vet jeg :) Jeg vet forresten at skjemaene hjelper hvis du lurer på det, og de må selvsagt ses i sammenheng med min og andres atferd under tiltaksperioden. Du sier forøvrig at et intelligent menneske har sjelden noe problem med å internalisere... Jo det har vi (regner meg som noenlunde intelligent) og det ser vi gang på gang der tiltak blir startet opp uten skikkelige kartlegginger / analyser etc. Og anvnedt atfredsanalyse funker! Det fine med anvendt atferdsanalyse er at du faktisk kan måle at det funker, da blant annet ved hjelp av gode funksjonsanlayser, registreringer før, under og etter tiltak etc. Vi driver ikke og fyller ut skjema for morro skyld. Jeg har blant annet jobbet med personer med alvorlig grad av utagering / selvskadende atferd (til fare for seg selv og andre) og det en litt unøyaktig kaller positiv metodikk innen læringsteorien virker ja, det har vi dokumentert. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette temaet, men jeg vil nødig kjede livet av folk :) Ellers setter jeg stor pris på ditt innlegg fordi du er ærlig og rett fram og du har også en del gode poenger syns jeg, selv om teori og prakis ikke henger særlig godt sammen etter mitt syn. Ang. din morfar som sikkert var en praktkar, så var nok han av de heldige og / eller han hadde en mentalitet som gjorde at han taklet dette - desverre ikke alle som er like heldige. Til slutt, det er ikke slik at jeg er blind for andre metoder og at andre metoder også kan virke - jeg har selv vært med og benyttet andre metoder og også sett at de virker, men jeg har også gjennom noen år nå sett hva aversive metoder kan gjøre med ett menneske på lengre sikt. Jeg har den dag i dag faglig ansvar for brukere som har vært gjenstand for slik metodebruk, og de har utviklet atferdsmønster som de nok aldri blir kvitt igjen grunnet dette. Verden går framover (iallefall på noen områder), om 10 år er det nok skjedd ytterligere justeringer jf. læringsteorien / atferdsanalysen, grunnet erfaringer, forskning etc. Jeg vil iallefall til enhver tid forsøke å oppdatere meg og benytte den til hver tid mest dokumenterte metodikken, da både faglig og etisk. Den som ikke forsøker å holde seg oppdatert når en tross alt jobber med levende vesener har ikke min respekt.

Tja Lotta, undres av og til på om de fleste eiere har høyere IQ enn hunden jeg.

*Dobbelpost, bruk redigerings-/siteringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå ble det en smule usæriøst her asså...

Like useriøst som å henge seg opp i hva som går på tv og stole blindt på det de viser der.

Hva er useriøst mener du? Å vise til hva folk faktisk har uttalt i sakens anledning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri påstått at du har titulert deg som "atferdsterapeut" - men at du har uttalt deg om hunders atferd og mener noe om hvordan man skal agere er hevet over tvil. Jeg tillater meg å sitere fra bloggen din:

Helt i orden! Det passet i grunnen veldig godt inn, og det er jo flott at du leser bloggen min, kanskje lærer du noe du også.. :) Det er forøvrig mine ord på hva Lars Fält prøvde å lære oss i helgen.

Nei, du er ingen atferdsterapeut, men som du selv skrev:

Så få høre nå, hvordan trener man en sånn hund i tankene? Det er kanskje ikke noe morsomt å svare på det? Et konkret eksempel? Det er noe av det letteste i verden det, å trene hund i teorien. Dessverre for denne hunden så levde den i den virkelige verden.

Hmm. Jeg er ikke ernæringsekspert heller, men jeg har da mine tanker om fôring likevel. Når skal denne berømte poletten falle ned hos deg? (Er ikke det et uttrykk som er populært her nede i kjelleren da?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må man ha utdanning eller "kompetanse av noe slag her, for å få uttale meningene sine her eller?

Ja det forventes at du må stå skolerett for ligaen om du på noen måte uttaler deg om noe de ikke finner passende. Du må være i stand til å score på hælspark og være tykkhudet slik at sarkasme og ironi ikke gjør deg sårbar. Vi som har vært her en stund er immune for slikt og morer oss over heller over nivået av og til. Alt du skriver her inne står i fare for å bli klippet og limt og brukt mot deg senere etter som det passer å gjøre det. Velkommen til sonen.

Ps - det er ikke nødvendig å tørke av deg på føttene før du går inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det forventes at må stå skolerett for ligaen om du på noen måte uttaler deg om noe de ikke finner ikke passende. Du må være i stand til å score på hælspark og være tykkhudet slik at sarkasme og ironi gjør deg sårbar. Vi som har vært her en stund er immune for slikt og morer oss over heller over nivået av og til. Alt du skriver her inne står i fare for å bli klippet og limt og brukt mot deg senere etter som det passer å gjøre det. Velkommen til sonen

:) Genialt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier forøvrig at et intelligent menneske har sjelden noe problem med å internalisere... Jo det har vi (regner meg som noenlunde intelligent) og det ser vi gang på gang der tiltak blir startet opp uten skikkelige kartlegginger / analyser etc. Og anvnedt atfredsanalyse funker! Det fine med anvendt atferdsanalyse er at du faktisk kan måle at det funker, da blant annet ved hjelp av gode funksjonsanlayser, registreringer før, under og etter tiltak etc.

Er ikke i tvil om at det KAN hjelpe deg i din situasjon. Det skrev jeg jo også. Da snakker vi om en adferdsendringsmetode (knølete ord, men men) som er SVÆRT langsiktig, ikke sant? Og du jobber også med flere individer parallellt? Da skal du ha sabla styr på sakene for å internalisere det hele, ja.

Du har kanskje rett i at jeg ikke EIER kompetanse eller erfaring (mpphh, joda, har begge deler, jeg, men kanskje ikke på de samme feltene som deg). Har blant annet et barn med (sannsynlig)ADHD, og når det gjelder henne ville nok din metodologi være på sin plass. Mulig vi kommer dit en dag, enn så lenge jobber mor med fleksibel konsekvens og står i kø hos PPT...

Men hele poenget mitt var jo tidsperspektivet her, og det jeg ser på som en slags sjokkterapi - noe som kanskje kan fungere for dyr (og mennesker?) som ellers er friske men som kanskje har sporet litt av. HVIS det kan fungere, er prosessen (det er jo egentlig ikke en gang en prosess, men en slags kick-start på noe som skal bli en ny læringsprosess noe som kan ta fra 5 min til, si kanskje en time? Mer ville vel ikke vært smart - da funker det jo nettopp ikke? Og i et slikt tilfelle, med en medtode så diametralt annerledes enn det du bruker, og hvor slik jeg forstår det ikke engang målet er det samme (ditt mål = varig adferdsendring/bedre sosialisering/selvfølelse etc, sjokkterapimål = åpning for ny innlæring i en fastlåst situasjon) blir det litt tullete å bruke samme metodologi.

Hadde vært kult hvis du hadde noe synspunkt (Dont be shy, ingen skal sende kopi av det du sier her til sjefen din :) ) på om et slikt sjokk faktisk - i enkelte tilfeller - kan hjelpe - og eventuelt om det er det CM av og til viser oss. Jeg sier ikke at dette er noen bra metode, jeg lurer rett og slett på om det er det som skjer og om det finnes synspunkter på om og hvordan det kan virke. Selv ser jeg for meg at det kan fungere, ja. Noen ganger. Kanskje. Og det kan kanskje være direkte farlig i ankelte andre tilfeller...Med natten kommer tvivl...

Og du Ingar, du har helt rett, jeg vet at jeg sannsynligvis kommer til å få klipp fra disse innleggene resten av mitt sone-liv, (hvis dere ikke har falt av lasset, da, og bestemt dere for at jeg rett og slett er rav, ruskende gal og ikke på noen måte kan tas alvorlig)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt i orden! Det passet i grunnen veldig godt inn, og det er jo flott at du leser bloggen min, kanskje lærer du noe du også.. :) Det er forøvrig mine ord på hva Lars Fält prøvde å lære oss i helgen.

Ydmyk, er du ihvertfall. Og beskjeden. Det er fine egenskaper. (Men for å si det veldig enkelt - bloggen din er ikke det første stedet en søker til for å utvide sin kompetanse eller kunnskap, hverken om det ene eller det andre - merkelig nok...)

Jeg siterte fra den fordi det illustrerte mitt poeng om at du uttaler deg og belærer i hytt og pine til tross for at du også selv bekrefter å ikke være noen ekspert på området. Lars Fält kan jo snakke for seg selv, som her for eksempel: http://www.hundcampus.se/index.php?sida=etologi

Hmm. Jeg er ikke ernæringsekspert heller, men jeg har da mine tanker om fôring likevel.

Tja, der jeg kommer fra er det ikke nødvendigvis et pluss at man skryter av å mene mye om mange ting man ikke har greie på... Det er sikkert annerledes der du holder til.

Når skal denne berømte poletten falle ned hos deg? (Er ikke det et uttrykk som er populært her nede i kjelleren da?)

Så fint at du har lært noe her! Det er glitrende uttrykk, som undertegnende introduserte på Sonen. Nå kan du jo bare sitte og vente på å høre klirret en gang. Jeg tipper det vil bli en stor opplevelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...