Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanjer for eller mot Hundehviskeren


Kennel XO

Recommended Posts

Interessant at dette har blitt en diskusjon om hva canis har i omsetning.. Jeg skjønner virkelig ikke hva som er så galt med at noen kan tjene penger? Hadde dette vært i USA, hadde folk heiet frem de som var smarte nok å tjene penger, og støttet de. Ikke prøvd å dra de ned og "disse" de, på grunn av at de tjener penger. Jeg skjønner heller ikke hva som er så galt med å blande ideologi og business. Syns det var et godt eksempel om bønder og økologisk drift; det er en fryktelig "rød" tanke å mene at man ikke skal kunne tjene penger på noe som er bra og godt og ideologisk. Hva om en bedrift gjør det bedre hvis de er miljøbevisste - skal de ikke være det, fordi de tjener bedre på det? Eller sykehus - skal de aldri gå med overskudd? Eller hva om noen fant på å selge miljøvennlige biler dyrere - er det uetisk? Hvilken etikk er det som ligger bak der mon tro? Og hvorfor ser det ut til at de som nesten er minst tilhengere av canis og det de står for, har forhelliget de mest? Altså at de opphøyer canis som noe nesten "guddommelig" som for all del ikke må være en pengemaskin, men bare "snill og grei"? Syns det lukter jante-loven, og muligens misunnelse, lang vei.. <_<

Jeg skjønner utmerket godt at canis (og de som deler deres syn), vil ha CM av skjermen. Før programmet er det jo en advarselstekst om at dette skal man ikke prøve hjemme. Til tross for det har faktisk folk her inne innrømmet å ha brukt noen av hans metoder! Det sjokkerer meg i grunn, fordi jeg anser de som faktisk gidder å henge her inne (eller på andre tilsvarende forum), som de som er litt mer enn middels interessert i hund. Og til tider er det kunnskapsrike folk også. Likevel, og til tross for advarsler, prøver folk dette..! At folk tror at hvermannsen som ser på TV skal klare å tenke at "nei, dette var ikke så bra" og at de ikke skal forsøke dette hjemme; noe så naivt! Når til og med folk her inne faktisk prøver det, så mener jeg det sier litt om hvilken påvirkning dette programmet vil ha på folk flest.

Hvis folk er enige om at dette ikke er noe folk flest bør gjøre; hvorfor skal det da på død og liv vises på norsk TV? Og når programmet selv advarer folk mot å prøve dette selv; hvorfor skal folk se det og få idèer?

Tar for tiden et veldig spennende fag på universitetet; Etologi. Foreleseren har lagt inn noen ekstra forelesninger utenfor pensum, hvor en av de omhandlet dyrevelferd, etikk og forskning. Innen forskning er det meget strengt hva man får lov og ikke lov å gjøre med dyr; i England må man ha hele sju "certificates" for å i det hele tatt få ta i en fugl (i Norge må man ha to)! Som hundeeier derimot, har man lov å gjøre hva søren man vil med hunden sin, om det så er å stappe den i bru 23timer i døgnet, kvele den i treningsøyemed, røske i båndet eller strømme den. Som privatperson med egen hund kan man gjøre nesten hva søtten man vil. Men er det etisk korrekt? Jeg syns det sier litt at forskere jobber innen MEGET strenge krav til håndtering av dyr, og med påfølgende stressorer for dyret. En annen ting er dette med velferd; hva er verst for en hund: å bli avlivet eller å bli nesten kvelt til døde? Folk som forsvarer CM sier ofte at "jammen, alternative ville vært avlivning!". Og så da?? Hva er verst for hunden? Hvem er det som kan si at hunden får et bedre liv etter en slik behandling? Hvem, med tilstrekkelig kunnskap og kompetanse er det som vurderer at joda, hunden ble jammen lykkelig etter å ha fått en nær-døden-opplevelse!? Hvis hunden har et så stort problem, så har den det bedre død, i de aller aller fleste tilfeller, enn å måtte gå gjennom denne typen trening og få de bivirkningene denne formen for "dressur" medfører. Det verste er at ofte er det slett ikke hunden som har et problem med seg selv, men eieren! (Og der er svenskene mye bedre på å skille enn det vi er..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar
Hvis hunden har et så stort problem, så har den det bedre død, i de aller aller fleste tilfeller, enn å måtte gå gjennom denne typen trening og få de bivirkningene denne formen for "dressur" medfører.

Og hvem er du til å vurdere disse tilfellene egentlig? Å dingle i en strup i noen minutter er da vanligvis ingenting i bytte mot et liv, spør du meg. Og bivirkningene? Tja, kan du fortelle meg mer om disse, har du noen konkrete eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen har sett sitt snitt til å virkelig gyve løs på Canis forretningsmoral og intensjoner i denne saken, kan jeg ikke se på som annet enn ganske patetisk og litt trist. Og vel et utrykk for den berømte janteloven. De ser sitt snitt til å banke løs på noen de synes har fremhevet og forherliget seg selv og sine metoder litt for mye. Men snakk om å vri saken på hodet og helt vekk fra sakens kjerne! Tenk om det aktive hundefolket (klikkertrenere eller ei) kunne stått samlet om å enes om at "et sted går grensen" for hva som er akseptabel behandling av hunder. Et slags "minste felles multiplum"? Jeg registrerer jo at mange av de som hakker løs på Canis og co egentlig er enig i at i Millans metoder er litt i overkant. Og da blir det liksom dobbelt tragisk.

Er det noen vi burde sette litt mer pris på i det ellers så kyniske næringslivet, måtte det være de aktørene som tør å fronte et etisk ståsted og ha noen klart uttalte verdier i bunnen for det de driver med. Vi kan like det eller ikke, men det viser nå ihvertfall at det ikke alltid bare er ren profitt som er drivkraften. Og Canis er dessuten ikke de første som blander business og idealisme: Thebodyshop

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner utmerket godt at canis (og de som deler deres syn), vil ha CM av skjermen. Før programmet er det jo en advarselstekst om at dette skal man ikke prøve hjemme. Til tross for det har faktisk folk her inne innrømmet å ha brukt noen av hans metoder! Det sjokkerer meg i grunn, fordi jeg anser de som faktisk gidder å henge her inne (eller på andre tilsvarende forum), som de som er litt mer enn middels interessert i hund. Og til tider er det kunnskapsrike folk også. Likevel, og til tross for advarsler, prøver folk dette..! At folk tror at hvermannsen som ser på TV skal klare å tenke at "nei, dette var ikke så bra" og at de ikke skal forsøke dette hjemme; noe så naivt! Når til og med folk her inne faktisk prøver det, så mener jeg det sier litt om hvilken påvirkning dette programmet vil ha på folk flest.

Hvis folk er enige om at dette ikke er noe folk flest bør gjøre; hvorfor skal det da på død og liv vises på norsk TV? Og når programmet selv advarer folk mot å prøve dette selv; hvorfor skal folk se det og få idèer?

Nå er det vel ingen her inne som har skrevet noe som helst om hvilke metoder fra Milan de benytter da.

Stort sett det meste som vises er utrolig enkle og absolutt ufarlige knep som ikke under noen omstendighet vil skade hunden.

Det man får frem som viktigst før alt annet i Milan's programmer er at hundene trenger fysisk aktivitet.

Vi får vel passe på så ingen gjør noe så slemt med hunden sin vel :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Canis har fortsatt en høy stjerne blant mange her inne å de nevner etikk og moral ? som jeg skrev tidligere så påstår canis at de jobber for å få et bedre hunde Norge- selv om de selger og tjener penger på struphalsbånd, og de tar i mot annonse penger fra de som kanskje driver den desidert hardeste trenings filosofien her i landet (med strøm, og gammeldags juling av hundene) men Canis er jo tydelig ikke så nøye på hvor pengene kommer i fra.

For meg er det snakk om dobbeltmoral, som veldig mange synes er helt ok siden det er Canis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem er du til å vurdere disse tilfellene egentlig? Å dingle i en strup i noen minutter er da vanligvis ingenting i bytte mot et liv, spør du meg. Og bivirkningene? Tja, kan du fortelle meg mer om disse, har du noen konkrete eksempler?

Hvis du bryr deg om forskning og denslags, så vil det kanskje interessere deg å lese denne lille "anekdoten" om fugler: Merking av fugl innebærer å fange de, og å feste en veldig liten metallring rundt foten deres. Selve ringen er ikke ubehagelig for fuglen, og den blir påsatt på en mest mulig skånsom måte. Fuglen slippes fri når den er merket. Forskerne kan da følge med på de ulike fuglene og gjøre sine observasjoner mer spesifikke. Problemet er at man ser fuglen flyr bort "lykkelig". Men faktum er at de er skit-redde. Mange av de dør faktisk i ettertid, pga stresshormoner. Fra fuglen sitt ståsted har den opplevd å bli fanget av en predator, for så å unngått døden. Dette er en enorm stressor for fuglen, og er faktisk etisk og dyrevelferdsmessig diskutabelt - de dør jo tross alt.

Så kan man sammenligne med hunder, så godt det lar seg gjøre. De er ikke byttedyr, de er predatorer, og de er slett ikke vant til å bli "jaktet" på; er det noen som dør, er det byttet de nedlegger, og slett ikke de selv. Det er altså helt unormalt for en hund å nesten dø (det er det forsåvidt for andre arter også). Det stresset dette fører til, altså denne formen for "trening" som CM driver med, fører altså til et enormt stress. Etologisk sett blir det helt feil å påføre en hund denne formen for smerte og ubehag, og personlig mener jeg også at det er etisk diskutabelt.

"Dingle i en strup i noen minutter" - hva tror du det er for en hund? Hvem er du som kan vurdere dette fra hundens synspunkt? Hvordan vet du at hunden også ville ønsket dette om den hadde kunnet velge? Hvordan vet du at det er hunden som har et problem, og ikke eieren? Det er veldig interessant å høre folk med heftig kompetanse i ryggen, snakke om såkalte "problemhunder". De starter med å definere hva en "problemhund" er, og kommer frem til i at i all hovedsak er det eieren eller samfunnet (menneskene) som har et problem med hundens atferd, ikke hunden i seg selv. Hvilken hund har sagt at den selv har et problem når den utagerer mot andre hunder? Når den slåss? Når den biter? Det er ikke dette som er et problem for hunden; dette er hundens måte å håndtere problemet på. Men problemet, som har ligget der en stund, kommer ofte ikke til syne før hunden begynner å håndtere problemet sitt på en måte som ikke passer eieren. Hvis hunden heller hadde løpt til eieren og stilt seg bak h*n og vært stille, hadde ikke eieren gjort noe. Derimot velger eieren å gjøre noe når hunden utagerer/biter, fordi det er utageringen/bitingen som er problemet. Skjønner du forskjellen? Hunden kan gjerne ha et problem, men problemet blir ikke gjort noe med før hundens måte å håndtere problemet på, blir problematisk for eieren.

Hvem jeg er til å vurdere dette? Jeg har tatt flere fag på høyskole/universitetsnivå; deriblant Innføring i Hundefag på HiNT, og Etologi på NTNU. Jeg har vært på kurs hos flere av dem som har sterk utdannelse og erfaring innen hund; bla Lars Fält denne helgen (ja, jeg håper virkelig du vet hvem det er), og jeg er ikke i tvil om hva HAN ville sagt i dette tilfelle. Jeg støtter mine meninger på forskning og på folk som har en skikkelig bakgrunn innen hund, som Lars Fält som også har en solid utdannelse bak seg, men også folk med haugevis med erfaring som Bob Bailey. Ang bivirkningene, så henviser jeg til litteraturen, jeg gidder ærlig talt ikke skrive lange lekjoner for folk som ikke vet mer enn som så. Lurer litt på hvordan du skal klare å vurdere min "kompetanse" hvis du selv vet så lite om bivirkninger av voldsomt ubehag. Jeg anbefaler forøvirg litt utdannelse på feltet dyrevelferd. Så ja, hvem var du, sa du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kompetanse og erfaring kan også være livsfarlig, kom ikke her for jeg har kompetanse.....................og uansett hvilke kurs man har gått på så har jeg vokst opp med "mishandlete", hunder som har vært ulykkelige PGA utdaterte metoder. Siden alt, absolutt alt ble gjort feil av alle, fram til 80 tallet betyr det at hunder som levde fram til da var ulykkelige hunder.

Ser selvsagt at det har skjedd en masse innen kunnskap, og kunnskap er makt- og det vil bli veldig trist for mange hundeeiere at man bare MÅ ha utdannelse innen hund, for å i hele tatt kunne snakke om det.

Og kan noen fortelle meg hvor mange hunder Østli, Oslo Hundeskole, Nordenstam, Srtidh har mishandlet og ødelagt? Mulig Gry L. har statistikk på det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jøss. Nå skal jeg bare høre på de som har erfaring i form av å "ha hatt hund hele livet". For jeg selv, som har hatt hund i knapt fem år, men som i løpet av de årene har gått inn for å lære mye, vet uansett mye mindre enn de som har vokst opp med hund og hatt hund rundt seg hele livet, men ikke tatt mange kurs eller lest ei halv bok.

Det blir jo som å si at alle som har levd med mennesker er eksperter på de, men det er de merkelig nok ikke i mitt hode. Så hvis det ikke ble forstått, så var første avsnitt ironisk; jeg holder fortsatt på mine prinsipper innen hvem jeg stoler på at har kunnskap; og med det mener jeg faktisk utdannelse eller mer ekstrem erfaring som B.Bailey.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bryr deg om forskning og denslags, så vil det kanskje interessere deg å lese denne lille "anekdoten" om fugler: Merking av fugl innebærer å fange de, og å feste en veldig liten metallring rundt foten deres. Selve ringen er ikke ubehagelig for fuglen, og den blir påsatt på en mest mulig skånsom måte. Fuglen slippes fri når den er merket. Forskerne kan da følge med på de ulike fuglene og gjøre sine observasjoner mer spesifikke. Problemet er at man ser fuglen flyr bort "lykkelig". Men faktum er at de er skit-redde. Mange av de dør faktisk i ettertid, pga stresshormoner. Fra fuglen sitt ståsted har den opplevd å bli fanget av en predator, for så å unngått døden. Dette er en enorm stressor for fuglen, og er faktisk etisk og dyrevelferdsmessig diskutabelt - de dør jo tross alt.

Vel, ville fulger kan vel ikke akkurat sammenlignes med bortskjemte, utagerende pitbuller og lignende. Nei vent, det er jo to sider av samme sak...Eller?

Så kan man sammenligne med hunder, så godt det lar seg gjøre. De er ikke byttedyr, de er predatorer, og de er slett ikke vant til å bli "jaktet" på; er det noen som dør, er det byttet de nedlegger, og slett ikke de selv. Det er altså helt unormalt for en hund å nesten dø (det er det forsåvidt for andre arter også). Det stresset dette fører til, altså denne formen for "trening" som CM driver med, fører altså til et enormt stress. Etologisk sett blir det helt feil å påføre en hund denne formen for smerte og ubehag, og personlig mener jeg også at det er etisk diskutabelt.

Det er ikke byttedyr, men de er flokkdyr - og hvis den skal gå på selvstyr, så går det fort galt. Hvis en av hundene i vår flokk, oppførte seg helt rævva mot en av de eldre, respektable flokkmedlemmene, ville den fått grisebank. Hunder er ikke laget av porselen, og ikke behandler de hverandre med silkehansker heller. Hvorfor i all verden skal vi gjøre det da? Med eneste argument; "fordi vi ikke er hunder"?

"Personlig" føler du dette er feil, men hadde det vært din hund som var blitt farlig, hadde du fortsatt vært like bastant? Svare helt ærlig, hvis ikke det er for mye å be om.

"Dingle i en strup i noen minutter" - hva tror du det er for en hund? Hvem er du som kan vurdere dette fra hundens synspunkt? Hvordan vet du at hunden også ville ønsket dette om den hadde kunnet velge?

Jeg tror at hvis den virkelig kunne velge, så ville den nok foretrukket livet.

Hvordan vet du at det er hunden som har et problem, og ikke eieren? Det er veldig interessant å høre folk med heftig kompetanse i ryggen, snakke om såkalte "problemhunder". De starter med å definere hva en "problemhund" er, og kommer frem til i at i all hovedsak er det eieren eller samfunnet (menneskene) som har et problem med hundens atferd, ikke hunden i seg selv. Hvilken hund har sagt at den selv har et problem når den utagerer mot andre hunder? Når den slåss? Når den biter?

Sorry Sam, men jeg må skuffe deg, for jeg vet ikke hvem som er skyld i problemet, det er tross alt et tv-program. Men her er det vel ikke skyldsspørsmålet som er tema, heller en måte å løse problemet på - for noen - koste hva det koste vil.

Hvem jeg er til å vurdere dette? Jeg har tatt flere fag på høyskole/universitetsnivå; deriblant Innføring i Hundefag på HiNT, og Etologi på NTNU.

Det tar seg godt ut på papiret, om ikke annet. Men det er fortsatt bare et program på tv det er snakk om her, vi ser ikke alt, kanskje heldigvis. Men jeg synes det blir litt for drøyt å sitte i sofakroken og analysere summen av hunders sammenklippede reaksjoner i et tv-show.

Jeg har vært på kurs hos flere av dem som har sterk utdannelse og erfaring innen hund; bla Lars Fält denne helgen (ja, jeg håper virkelig du vet hvem det er), og jeg er ikke i tvil om hva HAN ville sagt i dette tilfelle.

Ja ja, jeg er ikke fjern i fra tanken om at du har vært på kurs med instruktører som støtter din teori.

Jeg støtter mine meninger på forskning og på folk som har en skikkelig bakgrunn innen hund, som Lars Fält som også har en solid utdannelse bak seg, men også folk med haugevis med erfaring som Bob Bailey. Ang bivirkningene, så henviser jeg til litteraturen, jeg gidder ærlig talt ikke skrive lange lekjoner for folk som ikke vet mer enn som så.

Og jeg støtter bare meg på det jeg møter på i praksis. Det er mange folk med hundeerfaring, og noen av dem - hold deg fast - er ikke nødvenigvis så begeistret for denne teoretiske nytenkningen blant enkelte hundefolk.

Lurer litt på hvordan du skal klare å vurdere min "kompetanse" hvis du selv vet så lite om bivirkninger av voldsomt ubehag. Jeg anbefaler forøvirg litt utdannelse på feltet dyrevelferd. Så ja, hvem var du, sa du?

Jeg vurderer ikke din kompetanse, stilte bare noen kjappe spørsmål siden du gir uttrykk for at du sitter på fasiten. Det må da være lov? Hvem har forresten sagt at jeg ikke vet noe om bivirkninger - jeg lurte på om du hadde noe å tilføye saken. Tydeligvis ikke.

Hvem er jeg? Jeg er vel bare en annen nobody som stiller spørsmålstegn, ved enkeltes bastante meninger, og som tenner på hundemishandling, mer spennende kan det vel ikke være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante er vel til syvende og sist om disse metodene som benyttes har en langtidsvirkning for HUNDEN ? Greier EIER å mestre metodene videre - evt legge om sin måte å behandle hunden på - slik at hunden får et bedre liv, og man får formet adferden slik at den ikke lenger er problematisk for eieren ? Har man kurert årsaken til at hunden har utviklet problemadferd ? Får man se de samme hundene med sine eiere ett år senere f eks ? Hvordan har det gått med dem ? Har man kurert de verste hundene, eller er de tilbake i samme tralten ? DET kunne jeg hatt lyst til å vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante er vel til syvende og sist om disse metodene som benyttes har en langtidsvirkning for HUNDEN ? Greier EIER å mestre metodene videre - evt legge om sin måte å behandle hunden på - slik at hunden får et bedre liv, og man får formet adferden slik at den ikke lenger er problematisk for eieren ? Har man kurert årsaken til at hunden har utviklet problemadferd ? Får man se de samme hundene med sine eiere ett år senere f eks ? Hvordan har det gått med dem ? Har man kurert de verste hundene, eller er de tilbake i samme tralten ? DET kunne jeg hatt lyst til å vite...

Behersker ikke eier metoden og ikke heller er konsekvent, kan jeg aldri tro at CM's opplegg fungerer. Har jeg hørt at dette gjelder alle metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behersker ikke eier metoden og ikke heller er konsekvent, kan jeg aldri tro at CM's opplegg fungerer. Har jeg hørt at dette gjelder alle metoder?

Så da er det greit da - å "kvele" hunden, gang etter gang etter gang, selv om det kanskje ikke hjelper på adferden fordi eier ikke gjør det helt riktig (for man erfarer jo at folk bruker metoder i mange år selv om de ikke virker - hvem har vel ikke sett eiere gå og rykke i båndet i årevis f eks ?) ? Jeg vil anta at en slik metode er "noe" verre å utsette en hund for, enn en "snill" metode som ikke virker ? Men hva vet vel jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ville fulger kan vel ikke akkurat sammenlignes med bortskjemte, utagerende pitbuller og lignende. Nei vent, det er jo to sider av samme sak...Eller?

Det er ikke byttedyr, men de er flokkdyr - og hvis den skal gå på selvstyr, så går det fort galt. Hvis en av hundene i vår flokk, oppførte seg helt rævva mot en av de eldre, respektable flokkmedlemmene, ville den fått grisebank. Hunder er ikke laget av porselen, og ikke behandler de hverandre med silkehansker heller. Hvorfor i all verden skal vi gjøre det da? Med eneste argument; "fordi vi ikke er hunder"?

"Personlig" føler du dette er feil, men hadde det vært din hund som var blitt farlig, hadde du fortsatt vært like bastant? Svare helt ærlig, hvis ikke det er for mye å be om.

Jeg tror at hvis den virkelig kunne velge, så ville den nok foretrukket livet.

Sorry Sam, men jeg må skuffe deg, for jeg vet ikke hvem som er skyld i problemet, det er tross alt et tv-program. Men her er det vel ikke skyldsspørsmålet som er tema, heller en måte å løse problemet på - for noen - koste hva det koste vil.

Det tar seg godt ut på papiret, om ikke annet. Men det er fortsatt bare et program på tv det er snakk om her, vi ser ikke alt, kanskje heldigvis. Men jeg synes det blir litt for drøyt å sitte i sofakroken og analysere summen av hunders sammenklippede reaksjoner i et tv-show.

Ja ja, jeg er ikke fjern i fra tanken om at du har vært på kurs med instruktører som støtter din teori.

Og jeg støtter bare meg på det jeg møter på i praksis. Det er mange folk med hundeerfaring, og noen av dem - hold deg fast - er ikke nødvenigvis så begeistret for denne teoretiske nytenkningen blant enkelte hundefolk.

Jeg vurderer ikke din kompetanse, stilte bare noen kjappe spørsmål siden du gir uttrykk for at du sitter på fasiten. Det må da være lov? Hvem har forresten sagt at jeg ikke vet noe om bivirkninger - jeg lurte på om du hadde noe å tilføye saken. Tydeligvis ikke.

Hvem er jeg? Jeg er vel bare en annen nobody som stiller spørsmålstegn, ved enkeltes bastante meninger, og som tenner på hundemishandling, mer spennende kan det vel ikke være.

Det er da ikke snakk om HVEM som er skyld i problemet, det har jeg aldri diskutert. Jeg har snakket om en eventuell løsning på problemet, og på HVA problemet da egentlig er. Og jo, man kan sitte i sofakroken og slett ikke se mye, men likevel lett se at ting er helt riv ruskende galt. Merkelig at du kan sitte i din sofakrok og mene det motsatte..

Skikkelig morsomt for meg å skulle degradere min kunnskap på feltet hund, bare fordi DU støtter deg til DIN erfaring, så skal jeg liksom bare unngå å ta med det forskning viser? Det sier vel sitt at du, indirekte, sier Lars Fält (som forøvrig er 70 år neste uke) er en fjott uten hundeerfaring og kompetanse, og heller stoler mer på deg selv og dine observasjoner (som jo selvsagt er korrekte). :rolleyes: For forskning har jo aldri gitt verden noe godt, og hadde det ikke vært for forskning hadde vi kommet mye lenger enn vi har i dag. *ironi*

Det er ikke det at jeg mener alle burde klikkertrene, eller kjøpe canis-bøker, det handler ikke så mye om metode som det handler om dyrevelferd. At noen i det hele tatt kan sitte og mene det er greit å kvele en hund, burde vel si noe om deres skikkethet til å ha hund selv.

Og jeg kunne gjerne gitt deg en hel leksjon på årsak til at en av dine hunder "gikk på" en ranghøyere hund i din flokk, hvilke alternativer du evt ville hatt. Men det hadde nok ikke vært så interessant for deg, siden du ikke støtter deg på annet enn din erfaring, og slett ikke på kunnskap hos folk som forsker på hund, som lever av og for det, og som vet litt mer om hva de prater om enn deg. Det var nemlig et meget interessant kurs i helgen.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg er unyansert fordi jeg ikke "går fem på" alt Canis driver med? Eller er det fordi jeg ikke umiddelbart kaster meg på hylekoret mot Millan, fordi jeg bare har sett de episodene som har vært vist her, og som jeg ikke anser som mer "tortur" enn et liv med stress, kjas, mas, småkjefting og isolasjon i bakhagen, som er alternativet til hundene, ut fra det man KLARER Å SE på filmsnuttene :icon_confused:

Jeg har vel vært på et større spekter av kurs enn de fleste her inne, over hele spekteret - fra et som ble hengt ut på førstesiden av VG (hva prøver man ikke, når man har gått trofast kurs på datidens mote-snille hundeskole, for så å bli oppgitt med et skuldertrekk av sjefen når hunden ble usikker-aggressiv, på samme måte som en stor del av hannhundene av denne rasen, bombe liksom, som jeg skulle unngå ved å trene ååå, så pedagogisk), til å trene høner med klikker... og også Canis.

MEN... jeg skal ha meg frabedt den "helligere enn dere alle andre"-tonen til Canis, og hvordan en anselig del av dette miljøet ordmessig "tråkker på" folk som har hatt utrolig hundekunnskap, erfaring, empati og menneskelighet, som for eksempel Järverud, som jeg har opplevd selv, og det var en hundekar uten like. Men nei, nå er liksom den boken styggedom for den leiren der, kan det virke som. Som sagt--- når "motstandere" henges ut som patetiske og feige og nærmest dumme, så er grensen nådd. Det er MÅTEN og ordvalg og trusler om sak som ble too much, og jeg får alltid en ufattelig lyst til å protestere når noen er så kategoriske og "hellige" som det virket i dette tilfellet.

Lars Fält ja... han samarbeidet jo i sin tid med Järverud vel? Men han er liksom "inne" fremdeles... det er joe noe, han har mye å komme med, er vel blant dem som utarbeidet hele programmet med mentaltesting i Sverige. Jeg har også kurset med Hallgren, som imponerer meg langt mer med sin helhetskunnskap når det kommer til problemhunder, enn endel Canis-trenere - som jo FAKTISK IKKE er atferdsspesialister, men som kan trene hund. Hallgren er blitt en kompromissløs kar med årene - han har endret seg, i takt med tiden, men i sin tid syntes vi faktisk at "å lese paragrafer" virket, og det var et ålreit alternativ DA, kontra hardere metoder.

Det er STOR forskjell som sagt på atferdsmodifisering og på å trene inn øvelser, og mens jeg setter enormt stor pris på treningsferdighetene til noen av klikkertrenerne og helst velger det, så er dette med problemhunder noe helt annet, som jeg også mener krever solid innsikt og erfaring på at teori faktisk virker i praksis, og at hundeeierne klarer det (jfr tråden om Ike, der en godt over gjennomsnittet hundeeier ikke får til å følge opplegget).

Likevel er det lett å lese Canis-ledelsen at de har "enerett" på ALL hundekunnskap, og at de later til å sette dette med alvorlige, farlige problemhunder i samme bås som det å lære snille, normale familiehundhvalper å sitte pent når det gjelder å uttale seg om hva de har å tilføre hunde-Norge. Nei, jeg mener ikke Millans metoder er de saliggjørende heller, han kunne droppet atskillig og likevel fremstått som "supermann"..., men det er altså noe med tonen på brevet fra Canis, og inn i den konteksten med problemhunder, som blir ikke helt logisk.

Kanskje ble dette for meg dråpen som fikk begeret til å flomme over. Jeg kunne godt vært med på en underskriftsaksjon der man oppfordret TVNorge til å vise andre typer serier - om de finnes (Stillwell jobber med UOPPDRAGNE hunder for det meste... ikke hunder som biter og er aggressive på samme måte som mange av Millans tilfeller), eller komme med konstruktive forslag til alternativer. Men ikke på denne MÅTEN som ble gjort - og det er måten det er gjort på, som vel har vekket de fleste "protestantenes" harme. Jeg ville ikke underskrevet andre kampanjer som krever "dette må av skjermen" heller, enten det er kristenfundamentalister eller det motsatte som krever denslags... Skru av knappen og la seertallene avgjøre - det er det beste språket, alle "protester" er gjerne den beste reklamen som tenkes kan.

Markedsføring er en ting som Canis ellers har vært dyktige på ja... det virker jo snart som om de har "oppfunnet" metoden, men de har nå fått konkurranse da - av utbrytere fra egne rekker. Kanskje det blir riktig så sunt? Kanskje dette kan være en vekker for dem - VIL de være så idealistiske som de hevder, så bør de ikke oppføre seg på en måte som støter vekk atskillige av de kunnskapsrike og erfarne hundefolkene, som kan ha endel til overs for metodene, selv om de ikke bruker dem fullt ut. Hvem har de "med seg" nå etterhvert? Å dømme ut fra forumet svært mange ferske hundeeiere, på sin første hund. Er det bare dem de vil ha? Ville det ikke gitt mer effekt, sånn idealistisk sett, å vinne innpass litt mer utover - selv om disse ikke kjøper like mange bøker?

Forøvrig: Når man ser på Animal Planet, der hunder som viser det minste tegn på matforsvar avlives over en lav sko når de "testes", eller erklæres "hundeaggressive" når de taues i bånd mot en fremmed hund i bånd og ikke oppfører seg tomsebegeistret... så kanskje man ser at Millan faktisk blir et alternativ i USA, nemlig at ikke enhver hund som ikke oppfører seg som en ekte Disney-hund "må" avlives. Kanskje det er appellen? Og han er vel forøvrig "snill" i forhold til Leerburg, som Tillung setter i nøyaktig samme bås - selv om det er en fyr som kun driver med tjenestehund på en ... noe kontroversiell måte, men IKKE familiehunder, eller "trening" av disse. Det er derfra bildene av en malinois som "henges opp" skriver seg fra.

Her hjemme blir dette mer "underholdning", siden vi ikke bor i USA der det flommer over av "strays" og omplassering er stor mote med de problemene det kan medføre. Forøvrig: Hvor mange av Canis, Løberg eller Tillung har LYKKES med å justere utagerende, aggressive hunder som faktisk biter? Der tror jeg kanskje at en kar som Østli har bredere erfaring og mer praktisk rettet... uten at jeg vet det. Men som sagt - litt statistikk der hadde vært interessant.

Jeg går gjerne flere kurs med Canis jeg, når de har noe å tilby utover det elementære. Og jeg vil gjerne fortsette å kjøpe bøker der, det er jo flott å kunne shoppe på nettstedet deres, det er lettvint og det liker man jo! Forumet er det lenge siden jeg har brydd meg om å bruke, for ikke å snakke om det tekniske, så det er ikke så interessant.

Men jeg ser kanskje mest på dem som en kombinasjon av kommersiell hundeskole og nettbokhandel, og ikke som Forvalterne av Sannheten.... og det har vært helt greit for meg, helt til nå, fordi jeg har syntes tonen der har vært litt artig og kjekk. Men når trusler om søksmål kom mot folk som hadde helt greie motprotester... nei, da var det litt FOR artig og FOR kjekt brått <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke snakk om HVEM som er skyld i problemet, det har jeg aldri diskutert. Jeg har snakket om en eventuell løsning på problemet, og på HVA problemet da egentlig er. Og jo, man kan sitte i sofakroken og slett ikke se mye, men likevel lett se at ting er helt riv ruskende galt. Merkelig at du kan sitte i din sofakrok og mene det motsatte..

Nope, der tar du feil. Jeg sitter ikke i sofakroken og mener noe som helst (i hvert fall ikke som er vesentlig eller interessant for denne diskusjonen). Jeg stilte kun spørsmålstegn ved dine argumenter. Jeg fatter ikke hva som er problematisk i forhold til det.

Skikkelig morsomt for meg å skulle degradere min kunnskap på feltet hund, bare fordi DU støtter deg til DIN erfaring, så skal jeg liksom bare unngå å ta med det forskning viser?

Morsomt å dale ned igjen på samme idiotnivå som jeg befinner meg på? Er det det du mener?

Det sier vel sitt at du, indirekte, sier Lars Fält (som forøvrig er 70 år neste uke) er en fjott uten hundeerfaring og kompetanse, og heller stoler mer på deg selv og dine observasjoner (som jo selvsagt er korrekte). :rolleyes: For forskning har jo aldri gitt verden noe godt, og hadde det ikke vært for forskning hadde vi kommet mye lenger enn vi har i dag. *ironi*

Hvor har jeg skrevet, ment eller gitt uttrykk for det mon tro?

Det er ikke det at jeg mener alle burde klikkertrene, eller kjøpe canis-bøker, det handler ikke så mye om metode som det handler om dyrevelferd. At noen i det hele tatt kan sitte og mene det er greit å kvele en hund, burde vel si noe om deres skikkethet til å ha hund selv.

Strengt talt så er det ingen hunder som er blitt kvelt i programmet (les: død som følge av oksygenmangel), noe jeg finner forkastelig. Det er mange som ikke er skikket til å ha hund, og selv om jeg synes det er ok å prøve ut en drastisk metode som siste utvei for enkelte avlivingskandidater, så betyr det ikke at jeg er en av dem.

Og jeg kunne gjerne gitt deg en hel leksjon på årsak til at en av dine hunder "gikk på" en ranghøyere hund i din flokk, hvilke alternativer du evt ville hatt. Men det hadde nok ikke vært så interessant for deg, siden du ikke støtter deg på annet enn din erfaring, og slett ikke på kunnskap hos folk som forsker på hund, som lever av og for det, og som vet litt mer om hva de prater om enn deg. Det var nemlig et meget interessant kurs i helgen.. :icon_confused:

Fint at du lærte noe i helgen. Men spar deg uttalelser om hva jeg støtter meg på, for det vet du jo egentlig ikke, eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, der tar du feil. Jeg sitter ikke i sofakroken og mener noe som helst (i hvert fall ikke som er vesentlig eller interessant for denne diskusjonen). Jeg stilte kun spørsmålstegn ved dine argumenter. Jeg fatter ikke hva som er problematisk i forhold til det.

Jeg stiller spørsmålstegn ved din kompetanse til å vurdere mine argumenter, og det var vel helst det som var problematisk, eller var det ikke?

Morsomt å dale ned igjen på samme idiotnivå som jeg befinner meg på? Er det det du mener?

Tolk det som du vil.

Strengt talt så er det ingen hunder som er blitt kvelt i programmet (les: død som følge av oksygenmangel), noe jeg finner forkastelig. Det er mange som ikke er skikket til å ha hund, og selv om jeg synes det er ok å prøve ut en drastisk metode som siste utvei for enkelte avlivingskandidater, så betyr det ikke at jeg er en av dem.

At du er en av hvem? Å kvele en hund, som i å frata den oksygen/blodtilførsel til hjernen sånn at den besvimer. Man kan drukne også vet du, uten å dø..

Fint at du lærte noe i helgen. Men spar deg uttalelser om hva jeg støtter meg på, for det vet du jo egentlig ikke, eller hva?

Jo, jeg vet jo utmerket godt hva du støtter deg på, for det var du så snill å fortelle meg i forrige innlegget ditt nemlig, eller har du glemt det? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg vet jo utmerket godt hva du støtter deg på, for det var du så snill å fortelle meg i forrige innlegget ditt nemlig, eller har du glemt det? :icon_confused:

Neh...Det har jeg ikke akkurat gått så veldig nøye inn på tør jeg påstå, så eksakt hva jeg støtter meg på vet du ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg støtter bare meg på det jeg møter på i praksis. Det er mange folk med hundeerfaring, og noen av dem - hold deg fast - er ikke nødvenigvis så begeistret for denne teoretiske nytenkningen blant enkelte hundefolk.

Neh...Det har jeg ikke akkurat gått så veldig nøye inn på tør jeg påstå, så eksakt hva jeg støtter meg på vet du ikke nei.

Nøye? Nei kanskje ikke. Men jeg synes det sier nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nøye? Nei kanskje ikke. Men jeg synes det sier nok.

Javel, det skal ikke mer til enn som så? Da får jeg vel passe på hva jeg skriver her etter, hvis jeg ikke ønsker å bli mistolket i hytt og pine. Du trekker fort konklusjoner ser jeg, og med en liten dæsj snevert syn på hundetrening så gjør det vel susen. Men fortsatt vet du ikke hva jeg konkret støtter meg på :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, det skal ikke mer til enn som så? Da får jeg vel passe på hva jeg skriver her etter, hvis jeg ikke ønsker å bli mistolket i hytt og pine. Du trekker fort konklusjoner ser jeg, og med en liten dæsj snevert syn på hundetrening så gjør det vel susen. Men fortsatt vet du ikke hva jeg konkret støtter meg på :icon_confused:

Hehe, nei selvsagt vet jeg ikke konkret hva dine personlige erfaringer er! Gratulerer. Men de er helt sikkert MYE bedre og mer korrekte enn for eksempel Lars Fält sine, eller andre forskere og erfarne hundefolk.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt så såre tær du har, Huldra? Hvorfor?

Og bare for å ha spurt, hva ville du - med all din kompetanse - gjort med f.eks en hund som var fryktaggressiv ovenfor andre hunder, i den grad at han husket hvor han har møtt hunder før og derfor reagerte bare fordi at vi passerte det stedet igjen, i den grad at han ikke en gang sjekket hva for slags hund han sto ovenfor engang før han fløy på de? Han fløy på ei lita vestgötaspetstispe - med løpetid - en gang han, og fillerista henne, bare fordi hun VAR der.. Hva gjør man med en sånn hund, Huldra, som tror at alle andre hunder er ute etter å ta han? Til tross for at den værste opplevelsen han noen gang hadde hatt var å bli overfalthilst på av en overlykkelig boxervalp? Som ikke generaliserte de gode hundemøtene han hadde til å gjelde andre hunder i det hele tattt?

Det er lett å trene hund i teorien, det er like enkelt som å oppdra andres unger det. Men de aller fleste lever i den virkelige verden, og BURDE ha med seg hundene sine dit nå og da og (for merkelig nok så må jo f.eks Milan fortelle folk at bikkjene deres trenger mosjon :icon_confused: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

Interessant problemstilling, det der - for hunder er ikke mennesker, og kan, om man følger din logikk, da heller ikke nyttiggjøre seg VÅRE metoder. (Og de stiller nødvendigvis med de største utfordringene i samspillet mellom oss - som under-dogs i ordets rette forstand, da de fleste av dem har lavere iq enn sine eiere, dårligere ord- og lydforråd, lavere utdanning og generelt mindre ressurser.)

I'm back!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt så såre tær du har, Huldra? Hvorfor?

Og bare for å ha spurt, hva ville du - med all din kompetanse - gjort med f.eks en hund som var fryktaggressiv ovenfor andre hunder, i den grad at han husket hvor han har møtt hunder før og derfor reagerte bare fordi at vi passerte det stedet igjen, i den grad at han ikke en gang sjekket hva for slags hund han sto ovenfor engang før han fløy på de? Han fløy på ei lita vestgötaspetstispe - med løpetid - en gang han, og fillerista henne, bare fordi hun VAR der.. Hva gjør man med en sånn hund, Huldra, som tror at alle andre hunder er ute etter å ta han? Til tross for at den værste opplevelsen han noen gang hadde hatt var å bli overfalthilst på av en overlykkelig boxervalp? Som ikke generaliserte de gode hundemøtene han hadde til å gjelde andre hunder i det hele tattt?

Det er lett å trene hund i teorien, det er like enkelt som å oppdra andres unger det. Men de aller fleste lever i den virkelige verden, og BURDE ha med seg hundene sine dit nå og da og (for merkelig nok så må jo f.eks Milan fortelle folk at bikkjene deres trenger mosjon :icon_confused: ).

Hvis du trenger hjelp til å endre atferden hos en hund, så anbefaler jeg deg å spørre noen som har kompetanse på nettopp det, og ikke på et forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du trenger hjelp til å endre atferden hos en hund, så anbefaler jeg deg å spørre noen som har kompetanse på nettopp det, og ikke på et forum.

*Fnis* - Så er det bekrefta en gang for alle - DU har ikke kompetanse på det ihvertfall, for da hadde du selvsagt svart på 2nes spørsmål. (Og jeg formoder at du ikke heller har tenkt å uttale deg mer om hundeatferd her på Sonen i framtida, da?)

- Og for å sitere 7 år gamle Victor: "Det var et retorisk spørsmål!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* - Så er det bekrefta en gang for alle - DU har ikke kompetanse på det ihvertfall, for da hadde du selvsagt svart på 2nes spørsmål. (Og jeg formoder at du ikke heller har tenkt å uttale deg mer om hundeatferd her på Sonen i framtida, da?)

- Og for å sitere 7 år gamle Victor: "Det var et retorisk spørsmål!"

Jeg antar du har misforstått min kompetanse. Du har tydeligvis ikke skjønt at jeg ikke er noen atferdsterapeut; atferdsterapi er foreløpig ikke min kompetanse, men jeg har kompetanse på andre områder. Og hadde jeg svart på spørsmålet til 2ne, hadde det vel blitt feil for deg det også. Dessuten; jeg trodde ikke du mente at et forum var en bra plass å søke treningstips til problematisk atferd på?

Men jo, jeg har mange tanker om det 2ne skriver, derimot tror jeg ikke hun har denne hunden lengre (om hun noen gang har hatt den), men trenger hun fremdeles tips til trening foreslår jeg at hun starter en egen tråd for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...