Eplepsi og arvelighet

[Guest Snusmumrikk]

Noen som har vet noe om eller har noen tanker om hvor arvelig eplepsi er? Hvis f.eks. en hannhund er brukt en del i avl. Etter en stund viser det seg at flere av avkommene hans i forskjellige kull har eller er mistenkt for å ha eplepsi, og man knytter det opp mot denne hannen. Han tas selvfølgelig ut av avl. Men, hvordan vil det da være med avl på resten av hans avkom. Vil det være en risiko å snakke om? Er det greit å avle på friske avkom av en hund som har gitt (er mistenkt for å ha gitt) eplepsi? Man vet vel heller lite om arveligheten av eplepsi, men hva mener dere om senariet? Ville dere blitt skeptisk? Eller tenkt at sansynligheten er så liten at det er greit?

[bardmand]

Nå kaster jeg meg ut på dypt vann her, for dette kan jeg virkelig ikke nok om. Epilepsi er jo et veldig sammensatt problem. Poenget er vel at det er vanskelig å svare ja eller nei på et slikt spørsmål.

Som for en del andre lidelser med usikker arvegang, ville jeg kanskje sett nærmere på de kombinasjonene som hadde gitt hunder med epilepsi - og også de som ikke har det. Alle valper har jo også en mor, ikke sant? Er det noen fellesnevnere et stykke bak i stamtavlene på de valpene som har blitt epileptiske?

Dessuten: Hvor mange er "flere" - vil det si tre valper i tre forskjellige kull, eller to i ett kull, tre i et annet og fem i et tredje?

Om man finner ut at det kan være verd å ta sjansen på å avle på søsken av hunder med en lidelse som kan være arvelig, bør man vel være ekstra nøye med at hunden man parrer med ikke er i nær slekt eller har mye av den samme lidelsen i sine linjer.

Tillegg: Hvor arvelig epilepsi er, er umulig å si - epilepsi er bare et symptom, årsakene kan være mange, det finnes flere former for arvelig epilepsi, og det finnes flere former for miljøbetinget epilepsi. Det blir som å spørre hvor arvelig reumatisme er - det finnes mange slags reumatisme, ikke alle arvelige.

Tillegg 2: Dessuten kommer det jo an på hvor stor populasjon rasen har, og hvor utbredt epilepsi er. Om epilepsi er hyppig forekommende i rasen, og rasen har liten genpool, er det kanskje nødvendig å avle på nære slektninger av hunder med lidelsen. Er det dog en sjelden lidelse i en rase med stor genpool, er det kanskje mindre forsvarlig å avle på slike hunder.

[Guest Snusmumrikk]

Tusen takk for svar! Nei, det er ikke lett å vite noe sikkert når det gjelder epilepsi og arvelighet. Kullet jeg kom over er det snakk om at faren til avlstispa er mistenkt for å ha gitt eplepsi til fire valper i to forskjelllige kull (2+2). Ikke alle disse har fått diagnose epilepsi heller, noen ab dem er mistenkt for det. Moren til dette kullet har selvfølgelig ikke eplepsi og ikke søsken av hennes heller som jeg har kunnet se. Rasen har ikke spesielle problemer med epilepsi, men noen dukker opp iblandt.

Så vidt jeg har forstått finnes det flere former for eplepsi. Både medfødt/arvelig og som kommer av ytre påvirkning/sykdom etc. Epilepsi er jo egentlig bare en diagnose på symptomer...

Jeg vet ikke jeg, men dette fikk meg bare til å tenke på at jeg ikke vet mye om arvelighet til eplepsi. Er det noen flere som har noen tanker eller synspunkter på epilepsi og arvelighet?

[MariaN]

Jeg fikk høre i helga at epilepsi VAR arvelig!

Tispa mi fikk det, og måtte avlives to år gammel. Det ble ikke avlet på foreldrene etter det.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg fikk høre i helga at epilepsi VAR arvelig!

Tispa mi fikk det, og måtte avlives to år gammel. Det ble ikke avlet på foreldrene etter det.

Ja, en del eplepsi er arvelig. Ikke all, men i eksemplet mitt kan vi si det er arvelig eplepsi det er snakk om ja. Men spørsmålet mitt går mer på hvor arvelig epilepsi er og hvordan det nedarver.