Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som vokter valpene


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Og når er dette? Når valpene er nyfødte eller leveringsklare?

At en tispe vokter valper som enda ikke er mobile er jo ett sunnhetstegn og bør jo respekteres. Dersom tispen er redd folk selv så bør hun jo ikke være i lag med valpene når det kommer fremmede og hilser etterhvert som de vokser til.

Skrevet

Tja, vet ikke? Hører det snakkes om tisper som vokter valpene sine og hvor negativt dette kan være. Regner med det er når folk kommer på besøk, uansett alder på valpene.

Skrevet

Jeg kjente en tispe som voktet hvalpene sine særdeles skarpt de første ukene, når oppdretter var dum nok til å la de nysgjerrige komme altfor tidlig på besøk... men som da hvalpene ble "gamle nok" i hennes hode ønsket høflige besøkende hjertelig velkommen. Denne tispen hadde et flott gemytt selv, men var ingen dust - og hvalpene ble riktig gode hunder, de også.

Det er noe med NÅR det er snakk om, og HVA folk legger i "vokting".

En ting er en ellers stødig tispe som følger med på hvalpene sine overfor fremmede i de første ukene, og som ikke ønsker fremmede for nær dem - og sier fra.

Noe helt annet er nevrotiske, redde tisper som vokter "seg selv" like mye, og som man slettes ikke ønsker seg noen valp etter i det hele tatt...

En tispe som er redd folk selv, bør ikke ha hvalper etter min mening. Kort sagt. Fordi det er lett for at det brukes ørten unnskyldninger for det som egentlig er et veikt gemytt ("den hadde dårlige opplevelser i barndommen", med andre ord tålte den ikke normale belastninger som andre hunder ville kommet seg greit gjennom), og UANSETT så vil en tispe med dårlig atferd prege hvalpene sine.

Men som sagt - det gjelder å vite om folk faktisk skjønner hva de snakker om <_<

Skrevet

Fleste jeg har vært innom hos som har hatt valper så vet oppdretter om dette kan hilses på eller ikke (snakk om valper under 3 uker da) Ikke det at valper under 3 uker akkurat er noe morro å hilse på uansett da. Oppdretter har da valgt å enten ta ut tispen om det er vurdert som best og la henne hilse på meg uten at valpene er tilstede, eller om tispen syns besøk er greit gått inn. Den eneste tispen jeg har vært borti som ikke tålte besøk - uansett alder på valpene, var en hund som aldri burde hatt valper i utgangspunktet - alt for nevrotisk og en forferdelig mor på alle punkter (skummelt nok var det en dobermann...)

Syns du skal spørre de du har pratet med det om hva de legger i vokting og hva slags vokt det er snakk om, og i hvilke situasjoner.

Skrevet

Jeg vil tro det er naturlig at en mor passer på valpene,men hvor mye hun gjør utav det er en annen ting..

Det er jo vanlig i naturen at de har et hi som de har valpene i,og valpene går ikke ut for å utforske og møte andre flokkmedlemmer før de er gamle nok til å gå og vase litt...ved 4-5 ukers alder er tiden der de beveger seg ut,og begynner å kveltre over valpekassa.hihi..Det er ganske naturlig at ikke flokken kommer og innvanderer hiet med valper og mor når de er 1-3 uker,så at en mor passer på er helt okei..

Jeg merker mange tisper som kommer med spørrende blikk og vil ha en labb med i saken om man håndterer valpene i 1-3 ukers alderen..men opplever ingen som aggressive,men man ser tydelig at de passer på.Vokting,men på en behersket måte liksom.

Når valpene blir 4-5 uker så bryr vel ikke mor seg så mye,selv om hun følger med..

Når de er bittesmå ser jeg mødre som kommer hele tiden og skal slikke mennesket på hånden,og vaske valpen mens man holder den!

Pluss at de vasker mennesket for å vise at de er snille..

Noen tisper prøver også å ta valpen fra menneske med en holdning som kan minne om:

"Jeg er nødt å stelle valpen nå,så la meg bare få den her litt"

Man skal respektere at hunden vil passe på valpene,men må jo se forskjell på oppførselen til hunden.

Jeg ble "overfalt av" en Rottweiler tispe med tunga hver gang jeg tok i en av valpene..de var 3 uker..Men hun hadde et herlig gemytt og hun skulle slikke bæsj hver gang..hun kom å satt seg på siden av meg helt rolig,og skulle pendle mellom ansiktet mitt og rumpa til babyen..ÆSJ!

Skrevet

Jeg har alltid en regel hos meg selv og det er når jeg skal hilse på valper så skal de være minst 3 uker. Jeg hilser også alltid på tispa først uten valpene til stede og bruker litt tid på å bli kjent med tispa og bli "godkjent" før jeg går inn til valpene.

Jeg ville heller ikke bare overlatt mitt nyfødte barn til hvem som helst uten videre:)

Som det nevnes, det er forskjell på en tispe som holder øye med og passer på sine valper og en tispe som egentlig passer på seg selv for omgivelsene i like stor grad heletiden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...