Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som vokter valpene


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Og når er dette? Når valpene er nyfødte eller leveringsklare?

At en tispe vokter valper som enda ikke er mobile er jo ett sunnhetstegn og bør jo respekteres. Dersom tispen er redd folk selv så bør hun jo ikke være i lag med valpene når det kommer fremmede og hilser etterhvert som de vokser til.

Skrevet

Tja, vet ikke? Hører det snakkes om tisper som vokter valpene sine og hvor negativt dette kan være. Regner med det er når folk kommer på besøk, uansett alder på valpene.

Skrevet

Jeg kjente en tispe som voktet hvalpene sine særdeles skarpt de første ukene, når oppdretter var dum nok til å la de nysgjerrige komme altfor tidlig på besøk... men som da hvalpene ble "gamle nok" i hennes hode ønsket høflige besøkende hjertelig velkommen. Denne tispen hadde et flott gemytt selv, men var ingen dust - og hvalpene ble riktig gode hunder, de også.

Det er noe med NÅR det er snakk om, og HVA folk legger i "vokting".

En ting er en ellers stødig tispe som følger med på hvalpene sine overfor fremmede i de første ukene, og som ikke ønsker fremmede for nær dem - og sier fra.

Noe helt annet er nevrotiske, redde tisper som vokter "seg selv" like mye, og som man slettes ikke ønsker seg noen valp etter i det hele tatt...

En tispe som er redd folk selv, bør ikke ha hvalper etter min mening. Kort sagt. Fordi det er lett for at det brukes ørten unnskyldninger for det som egentlig er et veikt gemytt ("den hadde dårlige opplevelser i barndommen", med andre ord tålte den ikke normale belastninger som andre hunder ville kommet seg greit gjennom), og UANSETT så vil en tispe med dårlig atferd prege hvalpene sine.

Men som sagt - det gjelder å vite om folk faktisk skjønner hva de snakker om <_<

Skrevet

Fleste jeg har vært innom hos som har hatt valper så vet oppdretter om dette kan hilses på eller ikke (snakk om valper under 3 uker da) Ikke det at valper under 3 uker akkurat er noe morro å hilse på uansett da. Oppdretter har da valgt å enten ta ut tispen om det er vurdert som best og la henne hilse på meg uten at valpene er tilstede, eller om tispen syns besøk er greit gått inn. Den eneste tispen jeg har vært borti som ikke tålte besøk - uansett alder på valpene, var en hund som aldri burde hatt valper i utgangspunktet - alt for nevrotisk og en forferdelig mor på alle punkter (skummelt nok var det en dobermann...)

Syns du skal spørre de du har pratet med det om hva de legger i vokting og hva slags vokt det er snakk om, og i hvilke situasjoner.

Skrevet

Jeg vil tro det er naturlig at en mor passer på valpene,men hvor mye hun gjør utav det er en annen ting..

Det er jo vanlig i naturen at de har et hi som de har valpene i,og valpene går ikke ut for å utforske og møte andre flokkmedlemmer før de er gamle nok til å gå og vase litt...ved 4-5 ukers alder er tiden der de beveger seg ut,og begynner å kveltre over valpekassa.hihi..Det er ganske naturlig at ikke flokken kommer og innvanderer hiet med valper og mor når de er 1-3 uker,så at en mor passer på er helt okei..

Jeg merker mange tisper som kommer med spørrende blikk og vil ha en labb med i saken om man håndterer valpene i 1-3 ukers alderen..men opplever ingen som aggressive,men man ser tydelig at de passer på.Vokting,men på en behersket måte liksom.

Når valpene blir 4-5 uker så bryr vel ikke mor seg så mye,selv om hun følger med..

Når de er bittesmå ser jeg mødre som kommer hele tiden og skal slikke mennesket på hånden,og vaske valpen mens man holder den!

Pluss at de vasker mennesket for å vise at de er snille..

Noen tisper prøver også å ta valpen fra menneske med en holdning som kan minne om:

"Jeg er nødt å stelle valpen nå,så la meg bare få den her litt"

Man skal respektere at hunden vil passe på valpene,men må jo se forskjell på oppførselen til hunden.

Jeg ble "overfalt av" en Rottweiler tispe med tunga hver gang jeg tok i en av valpene..de var 3 uker..Men hun hadde et herlig gemytt og hun skulle slikke bæsj hver gang..hun kom å satt seg på siden av meg helt rolig,og skulle pendle mellom ansiktet mitt og rumpa til babyen..ÆSJ!

Skrevet

Jeg har alltid en regel hos meg selv og det er når jeg skal hilse på valper så skal de være minst 3 uker. Jeg hilser også alltid på tispa først uten valpene til stede og bruker litt tid på å bli kjent med tispa og bli "godkjent" før jeg går inn til valpene.

Jeg ville heller ikke bare overlatt mitt nyfødte barn til hvem som helst uten videre:)

Som det nevnes, det er forskjell på en tispe som holder øye med og passer på sine valper og en tispe som egentlig passer på seg selv for omgivelsene i like stor grad heletiden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...