Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som vokter valpene


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Og når er dette? Når valpene er nyfødte eller leveringsklare?

At en tispe vokter valper som enda ikke er mobile er jo ett sunnhetstegn og bør jo respekteres. Dersom tispen er redd folk selv så bør hun jo ikke være i lag med valpene når det kommer fremmede og hilser etterhvert som de vokser til.

Skrevet

Tja, vet ikke? Hører det snakkes om tisper som vokter valpene sine og hvor negativt dette kan være. Regner med det er når folk kommer på besøk, uansett alder på valpene.

Skrevet

Jeg kjente en tispe som voktet hvalpene sine særdeles skarpt de første ukene, når oppdretter var dum nok til å la de nysgjerrige komme altfor tidlig på besøk... men som da hvalpene ble "gamle nok" i hennes hode ønsket høflige besøkende hjertelig velkommen. Denne tispen hadde et flott gemytt selv, men var ingen dust - og hvalpene ble riktig gode hunder, de også.

Det er noe med NÅR det er snakk om, og HVA folk legger i "vokting".

En ting er en ellers stødig tispe som følger med på hvalpene sine overfor fremmede i de første ukene, og som ikke ønsker fremmede for nær dem - og sier fra.

Noe helt annet er nevrotiske, redde tisper som vokter "seg selv" like mye, og som man slettes ikke ønsker seg noen valp etter i det hele tatt...

En tispe som er redd folk selv, bør ikke ha hvalper etter min mening. Kort sagt. Fordi det er lett for at det brukes ørten unnskyldninger for det som egentlig er et veikt gemytt ("den hadde dårlige opplevelser i barndommen", med andre ord tålte den ikke normale belastninger som andre hunder ville kommet seg greit gjennom), og UANSETT så vil en tispe med dårlig atferd prege hvalpene sine.

Men som sagt - det gjelder å vite om folk faktisk skjønner hva de snakker om <_<

Skrevet

Fleste jeg har vært innom hos som har hatt valper så vet oppdretter om dette kan hilses på eller ikke (snakk om valper under 3 uker da) Ikke det at valper under 3 uker akkurat er noe morro å hilse på uansett da. Oppdretter har da valgt å enten ta ut tispen om det er vurdert som best og la henne hilse på meg uten at valpene er tilstede, eller om tispen syns besøk er greit gått inn. Den eneste tispen jeg har vært borti som ikke tålte besøk - uansett alder på valpene, var en hund som aldri burde hatt valper i utgangspunktet - alt for nevrotisk og en forferdelig mor på alle punkter (skummelt nok var det en dobermann...)

Syns du skal spørre de du har pratet med det om hva de legger i vokting og hva slags vokt det er snakk om, og i hvilke situasjoner.

Skrevet

Jeg vil tro det er naturlig at en mor passer på valpene,men hvor mye hun gjør utav det er en annen ting..

Det er jo vanlig i naturen at de har et hi som de har valpene i,og valpene går ikke ut for å utforske og møte andre flokkmedlemmer før de er gamle nok til å gå og vase litt...ved 4-5 ukers alder er tiden der de beveger seg ut,og begynner å kveltre over valpekassa.hihi..Det er ganske naturlig at ikke flokken kommer og innvanderer hiet med valper og mor når de er 1-3 uker,så at en mor passer på er helt okei..

Jeg merker mange tisper som kommer med spørrende blikk og vil ha en labb med i saken om man håndterer valpene i 1-3 ukers alderen..men opplever ingen som aggressive,men man ser tydelig at de passer på.Vokting,men på en behersket måte liksom.

Når valpene blir 4-5 uker så bryr vel ikke mor seg så mye,selv om hun følger med..

Når de er bittesmå ser jeg mødre som kommer hele tiden og skal slikke mennesket på hånden,og vaske valpen mens man holder den!

Pluss at de vasker mennesket for å vise at de er snille..

Noen tisper prøver også å ta valpen fra menneske med en holdning som kan minne om:

"Jeg er nødt å stelle valpen nå,så la meg bare få den her litt"

Man skal respektere at hunden vil passe på valpene,men må jo se forskjell på oppførselen til hunden.

Jeg ble "overfalt av" en Rottweiler tispe med tunga hver gang jeg tok i en av valpene..de var 3 uker..Men hun hadde et herlig gemytt og hun skulle slikke bæsj hver gang..hun kom å satt seg på siden av meg helt rolig,og skulle pendle mellom ansiktet mitt og rumpa til babyen..ÆSJ!

Skrevet

Jeg har alltid en regel hos meg selv og det er når jeg skal hilse på valper så skal de være minst 3 uker. Jeg hilser også alltid på tispa først uten valpene til stede og bruker litt tid på å bli kjent med tispa og bli "godkjent" før jeg går inn til valpene.

Jeg ville heller ikke bare overlatt mitt nyfødte barn til hvem som helst uten videre:)

Som det nevnes, det er forskjell på en tispe som holder øye med og passer på sine valper og en tispe som egentlig passer på seg selv for omgivelsene i like stor grad heletiden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...