Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som vokter valpene


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Og når er dette? Når valpene er nyfødte eller leveringsklare?

At en tispe vokter valper som enda ikke er mobile er jo ett sunnhetstegn og bør jo respekteres. Dersom tispen er redd folk selv så bør hun jo ikke være i lag med valpene når det kommer fremmede og hilser etterhvert som de vokser til.

Skrevet

Tja, vet ikke? Hører det snakkes om tisper som vokter valpene sine og hvor negativt dette kan være. Regner med det er når folk kommer på besøk, uansett alder på valpene.

Skrevet

Jeg kjente en tispe som voktet hvalpene sine særdeles skarpt de første ukene, når oppdretter var dum nok til å la de nysgjerrige komme altfor tidlig på besøk... men som da hvalpene ble "gamle nok" i hennes hode ønsket høflige besøkende hjertelig velkommen. Denne tispen hadde et flott gemytt selv, men var ingen dust - og hvalpene ble riktig gode hunder, de også.

Det er noe med NÅR det er snakk om, og HVA folk legger i "vokting".

En ting er en ellers stødig tispe som følger med på hvalpene sine overfor fremmede i de første ukene, og som ikke ønsker fremmede for nær dem - og sier fra.

Noe helt annet er nevrotiske, redde tisper som vokter "seg selv" like mye, og som man slettes ikke ønsker seg noen valp etter i det hele tatt...

En tispe som er redd folk selv, bør ikke ha hvalper etter min mening. Kort sagt. Fordi det er lett for at det brukes ørten unnskyldninger for det som egentlig er et veikt gemytt ("den hadde dårlige opplevelser i barndommen", med andre ord tålte den ikke normale belastninger som andre hunder ville kommet seg greit gjennom), og UANSETT så vil en tispe med dårlig atferd prege hvalpene sine.

Men som sagt - det gjelder å vite om folk faktisk skjønner hva de snakker om <_<

Skrevet

Fleste jeg har vært innom hos som har hatt valper så vet oppdretter om dette kan hilses på eller ikke (snakk om valper under 3 uker da) Ikke det at valper under 3 uker akkurat er noe morro å hilse på uansett da. Oppdretter har da valgt å enten ta ut tispen om det er vurdert som best og la henne hilse på meg uten at valpene er tilstede, eller om tispen syns besøk er greit gått inn. Den eneste tispen jeg har vært borti som ikke tålte besøk - uansett alder på valpene, var en hund som aldri burde hatt valper i utgangspunktet - alt for nevrotisk og en forferdelig mor på alle punkter (skummelt nok var det en dobermann...)

Syns du skal spørre de du har pratet med det om hva de legger i vokting og hva slags vokt det er snakk om, og i hvilke situasjoner.

Skrevet

Jeg vil tro det er naturlig at en mor passer på valpene,men hvor mye hun gjør utav det er en annen ting..

Det er jo vanlig i naturen at de har et hi som de har valpene i,og valpene går ikke ut for å utforske og møte andre flokkmedlemmer før de er gamle nok til å gå og vase litt...ved 4-5 ukers alder er tiden der de beveger seg ut,og begynner å kveltre over valpekassa.hihi..Det er ganske naturlig at ikke flokken kommer og innvanderer hiet med valper og mor når de er 1-3 uker,så at en mor passer på er helt okei..

Jeg merker mange tisper som kommer med spørrende blikk og vil ha en labb med i saken om man håndterer valpene i 1-3 ukers alderen..men opplever ingen som aggressive,men man ser tydelig at de passer på.Vokting,men på en behersket måte liksom.

Når valpene blir 4-5 uker så bryr vel ikke mor seg så mye,selv om hun følger med..

Når de er bittesmå ser jeg mødre som kommer hele tiden og skal slikke mennesket på hånden,og vaske valpen mens man holder den!

Pluss at de vasker mennesket for å vise at de er snille..

Noen tisper prøver også å ta valpen fra menneske med en holdning som kan minne om:

"Jeg er nødt å stelle valpen nå,så la meg bare få den her litt"

Man skal respektere at hunden vil passe på valpene,men må jo se forskjell på oppførselen til hunden.

Jeg ble "overfalt av" en Rottweiler tispe med tunga hver gang jeg tok i en av valpene..de var 3 uker..Men hun hadde et herlig gemytt og hun skulle slikke bæsj hver gang..hun kom å satt seg på siden av meg helt rolig,og skulle pendle mellom ansiktet mitt og rumpa til babyen..ÆSJ!

Skrevet

Jeg har alltid en regel hos meg selv og det er når jeg skal hilse på valper så skal de være minst 3 uker. Jeg hilser også alltid på tispa først uten valpene til stede og bruker litt tid på å bli kjent med tispa og bli "godkjent" før jeg går inn til valpene.

Jeg ville heller ikke bare overlatt mitt nyfødte barn til hvem som helst uten videre:)

Som det nevnes, det er forskjell på en tispe som holder øye med og passer på sine valper og en tispe som egentlig passer på seg selv for omgivelsene i like stor grad heletiden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...