Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv unghund?!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer en unghund på 9 mnd. Han er nettopp kastrert. Men han har alltid oppført seg agressivt mot fremmede. Det er uavengig om det er voksne eller barn. helt siden han var 8 uker, så er han varsomt forsøkt sosialisert.

Jeg tror han bare er usikker. Men hvordan går en fram med slike hunder? Han har også forsøkt å angripe syklister, joggere, gamle damer og skoleelever. Og andre hunder...

Både eier og jeg kunne trengt litt tips til hvordan en kan løse slike problemer. Jeg har vært borti mange "rare" unghunder, men ingen som oppfører seg så agressivt før. Og en vet aldri når eller hvordan han "klikker". Ikke noe mønster, liksom... Han er ganske uberegnelig. Noen ganger blir han agressiv, andre ganger ikke.

Hjelp? Forslag? Noen?

Skrevet

Det kan hvertfall bli alvorlig dersom de ikke tar tak i problemer.

Hvilken rase er det ?

Kommer sikkert noen eksperter på adferd å svarer deg :whistle:

Skrevet

Jeg vil anbefale at dere tar kontakt med en instruktør og får hjelp til dette! Har hatt litt problemer i forhold til andre hunder med Odin, og følte at det hjalp utrolig mye bare å få noen til å se på det "utenfra", og legge opp en treningsmetode, etter at jeg selv har prøvd ut det jeg har kunnet (og garantert ikke konsekvent nok). Nå har vi en "treningsplan" å følge, og det føles som at jeg har mye mer kontroll over situasjonen allerede, selv om vi bare har trent et par dager.

Skrevet
Det kan hvertfall bli alvorlig dersom de ikke tar tak i problemer.

Hvilken rase er det ?

Kommer sikkert noen eksperter på adferd å svarer deg :whistle:

Det er blanding av "alt". Border Collie, collie, schäfer, buhund, dalmatiner, golden, labrador osv osv.

Eier har begynt på hundekurs.

Jeg har vært borti agressive schäfere, men denne virker mer usikker og redd. Han er nå hos meg og min gode, trygge tispe. Føler det hjelper litt. Men jeg trenger tips til hvordan jeg kan gjøre han mer selvsikker e.l?

Skrevet

Nå har jeg "overtatt" bikkja, eller har den på "fôr" heter det vel heller.

Jeg kjente veldig godt til problemet med ene valpen i et annet innlegg her inne. valpen min her et problem

Jo mer jeg blir kjent med hunden, jo mer ser jeg løsninger. Og ikke problemer.

Så; derfor lurer jeg på om jeg kan se fremgang ved denne metoden:

Jeg begynner dagen med en grei runde på ca halvannen time. (Jeg er heldig som har ei snart fem år gml tispe som "hjelper til" i oppdragelsen) Hundene har på seg sele og strikkline er festet til joggevogna til guttungen. Dette betyr ikke nødvendigvis har trekking, men hundene hjelper meg i oppoverbakkene :lol: Vi må da gå et lite stykke langs trafikkert vei. Men siden eldstehunden vet hva som er lov og ikke, så får ikke unghunden lov til å utagere mot biler eller traktorer. Når vi kommer til grusveien, så slipper jeg hundene løse. (ja, jeg er en lovbryter) Unghunden har mye mindre radius enn eldstehunden. Han oppfører seg mye som en bordercollie...

På hjemveien trener vi litt godis-spor og litt lydighet.

Det jeg lurer litt på, er om jeg burde få tak i munnkurv i nylon? For hvis jeg skal gå i byen og sitte og se på livet der, så glefser han etter alt og alle.

Jeg har latt han hilse på hundekyndige personer, men da glefser han også.

Han går greit sammen med "egne" barn, men ikke andre.

Jeg føler det hjelper å ha med eldste hunden ved miljøtrening, mens andre anbefaler å trene unghunden alene. Vil han ikke lære oppførsel av den eldste hunden?

Det er en nydelig hund. Men hvis det ikke er mulig å trene denne frykten bort, så er eneste utvei avliving.

Adferdsterapaut eller lignende er ikke aktuelt, da dette blir for dyrt. Er medlem i hundeklubb, og får jo noe hjelp der. Kommer òg til å kontakte svigermor som er instruktør i Stovner hundeklubb for å be om hjelp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...