Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv unghund?!


Linda Marie

Recommended Posts

Jeg passer en unghund på 9 mnd. Han er nettopp kastrert. Men han har alltid oppført seg agressivt mot fremmede. Det er uavengig om det er voksne eller barn. helt siden han var 8 uker, så er han varsomt forsøkt sosialisert.

Jeg tror han bare er usikker. Men hvordan går en fram med slike hunder? Han har også forsøkt å angripe syklister, joggere, gamle damer og skoleelever. Og andre hunder...

Både eier og jeg kunne trengt litt tips til hvordan en kan løse slike problemer. Jeg har vært borti mange "rare" unghunder, men ingen som oppfører seg så agressivt før. Og en vet aldri når eller hvordan han "klikker". Ikke noe mønster, liksom... Han er ganske uberegnelig. Noen ganger blir han agressiv, andre ganger ikke.

Hjelp? Forslag? Noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale at dere tar kontakt med en instruktør og får hjelp til dette! Har hatt litt problemer i forhold til andre hunder med Odin, og følte at det hjalp utrolig mye bare å få noen til å se på det "utenfra", og legge opp en treningsmetode, etter at jeg selv har prøvd ut det jeg har kunnet (og garantert ikke konsekvent nok). Nå har vi en "treningsplan" å følge, og det føles som at jeg har mye mer kontroll over situasjonen allerede, selv om vi bare har trent et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hvertfall bli alvorlig dersom de ikke tar tak i problemer.

Hvilken rase er det ?

Kommer sikkert noen eksperter på adferd å svarer deg :whistle:

Det er blanding av "alt". Border Collie, collie, schäfer, buhund, dalmatiner, golden, labrador osv osv.

Eier har begynt på hundekurs.

Jeg har vært borti agressive schäfere, men denne virker mer usikker og redd. Han er nå hos meg og min gode, trygge tispe. Føler det hjelper litt. Men jeg trenger tips til hvordan jeg kan gjøre han mer selvsikker e.l?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg "overtatt" bikkja, eller har den på "fôr" heter det vel heller.

Jeg kjente veldig godt til problemet med ene valpen i et annet innlegg her inne. valpen min her et problem

Jo mer jeg blir kjent med hunden, jo mer ser jeg løsninger. Og ikke problemer.

Så; derfor lurer jeg på om jeg kan se fremgang ved denne metoden:

Jeg begynner dagen med en grei runde på ca halvannen time. (Jeg er heldig som har ei snart fem år gml tispe som "hjelper til" i oppdragelsen) Hundene har på seg sele og strikkline er festet til joggevogna til guttungen. Dette betyr ikke nødvendigvis har trekking, men hundene hjelper meg i oppoverbakkene :lol: Vi må da gå et lite stykke langs trafikkert vei. Men siden eldstehunden vet hva som er lov og ikke, så får ikke unghunden lov til å utagere mot biler eller traktorer. Når vi kommer til grusveien, så slipper jeg hundene løse. (ja, jeg er en lovbryter) Unghunden har mye mindre radius enn eldstehunden. Han oppfører seg mye som en bordercollie...

På hjemveien trener vi litt godis-spor og litt lydighet.

Det jeg lurer litt på, er om jeg burde få tak i munnkurv i nylon? For hvis jeg skal gå i byen og sitte og se på livet der, så glefser han etter alt og alle.

Jeg har latt han hilse på hundekyndige personer, men da glefser han også.

Han går greit sammen med "egne" barn, men ikke andre.

Jeg føler det hjelper å ha med eldste hunden ved miljøtrening, mens andre anbefaler å trene unghunden alene. Vil han ikke lære oppførsel av den eldste hunden?

Det er en nydelig hund. Men hvis det ikke er mulig å trene denne frykten bort, så er eneste utvei avliving.

Adferdsterapaut eller lignende er ikke aktuelt, da dette blir for dyrt. Er medlem i hundeklubb, og får jo noe hjelp der. Kommer òg til å kontakte svigermor som er instruktør i Stovner hundeklubb for å be om hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...