Gå til innhold
Hundesonen.no

"snorkeanfall" vanlig for hunder med flatt ansikt?


Tab07

Recommended Posts

Skrevet

jeg lurer på om det er noen her som har hunderaser med flatt ansikt som vet om det er vanlig med "snorkeanfall"? vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det virker som han får litt problemer med å puste også kommer det snorkelyder, og litt hikstende på en måte. det varer ikke lenge, bare et par pust ut og inn. det virker ikke som han blir redd eller noe. men jeg synes selvsagt det er ubehagelig. og lurer på om dette er normalt? og hvor ofte er det vanlig at dette skjer?

Skrevet

Dette kan være nesemidd eller andre irriterende greier med luftveiene. Jeg har en liten hund med spiss, lang nese (ikke noe inntrykt ansikt altså) og hun får også disse anfallene av og til. Til tider kan de vare i et minutt til og med og hun sliter skikkelig med å få pusten ordentlig tilbake. Det er ganske ekkelt å se på men det går alltid over av seg selv.

Noen små raser kan ha svake luftrør og det kan føre til at luftrørene kollapser på en måte. De lukker seg og hunden sliter med å få luft igjennom. Dette kan bli alvorlig såvidt jeg vet, det er veldig forskjellig hvor mye luftrøret kollapser og ikke kollapser. Får de det ikke "ut" igjen får de jo ikke oksygen.

Skrevet

Det er helt normalt, akkurat hva det skyldes vet jeg ikke. Anniken er sikkert inne på det. Min petit får noen sånne når hun stresser seg veldig opp. På henne virker det mest som hun svelger vrangt.

Skrevet

bra å høre at det er normalt ihvertfall. men synes det er veldig ekkelt. det er veldig forskjellig fra dag til dag hvor mye han har det. i dag har det vært mye, og da blir jeg bekymret. men mest sannsynlig har jeg ikke noe å bekymre meg for skjønner jeg.

takk for svar :rolleyes:

Skrevet

Såkalt innovernysing er faktisk svært utbredt på små hunder, også på de med lengere snute. Det har ingenting med luftrørskollaps å gjøre, det er noe helt annet. Innovernysing oppstår somregel når hunden er oppkavet og (små)stresset over noe. For å hjelpe hunden legger man en finger foran neseborene og holder på den måten hundens nesebor lukket til den puster med munnen, for da gir anfallet seg. Unngå å trøste, for da kan hunden komme til å bli enda mer oppkavet!

Innovernysing kan også skyldes nesemidd, men det er faktisk ikke så utbredt her til lands. Om hunden har nesemidd vil den også være hyppigere plaget med innovernysing enn hvis den ikke har det.

Skrevet

valpen min får det stort sett når han hviler eller sover, og da er han vel ikke stresset vil jeg tro. men får håpe det bare er det du skriver om. det høres nok sikkert verre ut enn det det er. er vel bare en bekymret hønemor jeg;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...