Gå til innhold
Hundesonen.no

"snorkeanfall" vanlig for hunder med flatt ansikt?


Tab07

Recommended Posts

Skrevet

jeg lurer på om det er noen her som har hunderaser med flatt ansikt som vet om det er vanlig med "snorkeanfall"? vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det virker som han får litt problemer med å puste også kommer det snorkelyder, og litt hikstende på en måte. det varer ikke lenge, bare et par pust ut og inn. det virker ikke som han blir redd eller noe. men jeg synes selvsagt det er ubehagelig. og lurer på om dette er normalt? og hvor ofte er det vanlig at dette skjer?

Skrevet

Dette kan være nesemidd eller andre irriterende greier med luftveiene. Jeg har en liten hund med spiss, lang nese (ikke noe inntrykt ansikt altså) og hun får også disse anfallene av og til. Til tider kan de vare i et minutt til og med og hun sliter skikkelig med å få pusten ordentlig tilbake. Det er ganske ekkelt å se på men det går alltid over av seg selv.

Noen små raser kan ha svake luftrør og det kan føre til at luftrørene kollapser på en måte. De lukker seg og hunden sliter med å få luft igjennom. Dette kan bli alvorlig såvidt jeg vet, det er veldig forskjellig hvor mye luftrøret kollapser og ikke kollapser. Får de det ikke "ut" igjen får de jo ikke oksygen.

Skrevet

Det er helt normalt, akkurat hva det skyldes vet jeg ikke. Anniken er sikkert inne på det. Min petit får noen sånne når hun stresser seg veldig opp. På henne virker det mest som hun svelger vrangt.

Skrevet

bra å høre at det er normalt ihvertfall. men synes det er veldig ekkelt. det er veldig forskjellig fra dag til dag hvor mye han har det. i dag har det vært mye, og da blir jeg bekymret. men mest sannsynlig har jeg ikke noe å bekymre meg for skjønner jeg.

takk for svar :rolleyes:

Skrevet

Såkalt innovernysing er faktisk svært utbredt på små hunder, også på de med lengere snute. Det har ingenting med luftrørskollaps å gjøre, det er noe helt annet. Innovernysing oppstår somregel når hunden er oppkavet og (små)stresset over noe. For å hjelpe hunden legger man en finger foran neseborene og holder på den måten hundens nesebor lukket til den puster med munnen, for da gir anfallet seg. Unngå å trøste, for da kan hunden komme til å bli enda mer oppkavet!

Innovernysing kan også skyldes nesemidd, men det er faktisk ikke så utbredt her til lands. Om hunden har nesemidd vil den også være hyppigere plaget med innovernysing enn hvis den ikke har det.

Skrevet

valpen min får det stort sett når han hviler eller sover, og da er han vel ikke stresset vil jeg tro. men får håpe det bare er det du skriver om. det høres nok sikkert verre ut enn det det er. er vel bare en bekymret hønemor jeg;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...