Gå til innhold
Hundesonen.no

"snorkeanfall" vanlig for hunder med flatt ansikt?


Tab07

Recommended Posts

jeg lurer på om det er noen her som har hunderaser med flatt ansikt som vet om det er vanlig med "snorkeanfall"? vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det virker som han får litt problemer med å puste også kommer det snorkelyder, og litt hikstende på en måte. det varer ikke lenge, bare et par pust ut og inn. det virker ikke som han blir redd eller noe. men jeg synes selvsagt det er ubehagelig. og lurer på om dette er normalt? og hvor ofte er det vanlig at dette skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være nesemidd eller andre irriterende greier med luftveiene. Jeg har en liten hund med spiss, lang nese (ikke noe inntrykt ansikt altså) og hun får også disse anfallene av og til. Til tider kan de vare i et minutt til og med og hun sliter skikkelig med å få pusten ordentlig tilbake. Det er ganske ekkelt å se på men det går alltid over av seg selv.

Noen små raser kan ha svake luftrør og det kan føre til at luftrørene kollapser på en måte. De lukker seg og hunden sliter med å få luft igjennom. Dette kan bli alvorlig såvidt jeg vet, det er veldig forskjellig hvor mye luftrøret kollapser og ikke kollapser. Får de det ikke "ut" igjen får de jo ikke oksygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt, akkurat hva det skyldes vet jeg ikke. Anniken er sikkert inne på det. Min petit får noen sånne når hun stresser seg veldig opp. På henne virker det mest som hun svelger vrangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra å høre at det er normalt ihvertfall. men synes det er veldig ekkelt. det er veldig forskjellig fra dag til dag hvor mye han har det. i dag har det vært mye, og da blir jeg bekymret. men mest sannsynlig har jeg ikke noe å bekymre meg for skjønner jeg.

takk for svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalt innovernysing er faktisk svært utbredt på små hunder, også på de med lengere snute. Det har ingenting med luftrørskollaps å gjøre, det er noe helt annet. Innovernysing oppstår somregel når hunden er oppkavet og (små)stresset over noe. For å hjelpe hunden legger man en finger foran neseborene og holder på den måten hundens nesebor lukket til den puster med munnen, for da gir anfallet seg. Unngå å trøste, for da kan hunden komme til å bli enda mer oppkavet!

Innovernysing kan også skyldes nesemidd, men det er faktisk ikke så utbredt her til lands. Om hunden har nesemidd vil den også være hyppigere plaget med innovernysing enn hvis den ikke har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...