Gå til innhold
Hundesonen.no

"snorkeanfall" vanlig for hunder med flatt ansikt?


Tab07

Recommended Posts

jeg lurer på om det er noen her som har hunderaser med flatt ansikt som vet om det er vanlig med "snorkeanfall"? vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det virker som han får litt problemer med å puste også kommer det snorkelyder, og litt hikstende på en måte. det varer ikke lenge, bare et par pust ut og inn. det virker ikke som han blir redd eller noe. men jeg synes selvsagt det er ubehagelig. og lurer på om dette er normalt? og hvor ofte er det vanlig at dette skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være nesemidd eller andre irriterende greier med luftveiene. Jeg har en liten hund med spiss, lang nese (ikke noe inntrykt ansikt altså) og hun får også disse anfallene av og til. Til tider kan de vare i et minutt til og med og hun sliter skikkelig med å få pusten ordentlig tilbake. Det er ganske ekkelt å se på men det går alltid over av seg selv.

Noen små raser kan ha svake luftrør og det kan føre til at luftrørene kollapser på en måte. De lukker seg og hunden sliter med å få luft igjennom. Dette kan bli alvorlig såvidt jeg vet, det er veldig forskjellig hvor mye luftrøret kollapser og ikke kollapser. Får de det ikke "ut" igjen får de jo ikke oksygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt, akkurat hva det skyldes vet jeg ikke. Anniken er sikkert inne på det. Min petit får noen sånne når hun stresser seg veldig opp. På henne virker det mest som hun svelger vrangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra å høre at det er normalt ihvertfall. men synes det er veldig ekkelt. det er veldig forskjellig fra dag til dag hvor mye han har det. i dag har det vært mye, og da blir jeg bekymret. men mest sannsynlig har jeg ikke noe å bekymre meg for skjønner jeg.

takk for svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalt innovernysing er faktisk svært utbredt på små hunder, også på de med lengere snute. Det har ingenting med luftrørskollaps å gjøre, det er noe helt annet. Innovernysing oppstår somregel når hunden er oppkavet og (små)stresset over noe. For å hjelpe hunden legger man en finger foran neseborene og holder på den måten hundens nesebor lukket til den puster med munnen, for da gir anfallet seg. Unngå å trøste, for da kan hunden komme til å bli enda mer oppkavet!

Innovernysing kan også skyldes nesemidd, men det er faktisk ikke så utbredt her til lands. Om hunden har nesemidd vil den også være hyppigere plaget med innovernysing enn hvis den ikke har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...