Gå til innhold
Hundesonen.no

Emma lurer valpen


Aussieglis

Recommended Posts

Igår kveld satt vi i stua og så en film. Emma lå i sofaen mens My styrte rundt på gulvet og lekte for seg selv med 50% av alle lekene vi har i huset. Etter en stund ble hun trøtt og fant seg et bein for å tygge litt på mens hun lå på en hundeseng i fred og ro. Emma studerte My på avstand og hoppet plutselig ned av sofaen og gikk ut på gulvet og plukket opp en kosebamse som hun bærte rundt på i stua mens hun logret med halen og "hadde det såååå moro" :rolleyes: My ble liggende å se på Emma en stund før hun reiste seg opp og løp bort til Emma. Emma hadde garantert planalgt dette, for hun hadde enda synet festet på beinet som lå igjen borte på hundemadrassen. Når My kom helt bort til Emma så slapp Emma bamsen og løp for harde livet bort til hundesenga og hentet beinet og løp tilbake til oss og hoppet opp i sofaen, -superfornøyd med planen sin som virket som smurt!

Det er ikke første gangen jeg har sett henne gjøre slike ting med andre hunder, men det var første gang for samboeren min og han går nå rundt og tror at Emma er et geni av en hund :icon_redface:

Det var helt sprøtt å se, og vi lo en god stund etterpå :rolleyes:

Er det flere hunder som gjør ting som dette? Utrolig fascinerende må jeg si.

Emma driver også og oppdrar My ved å vokte beina sine. Hun heter seg bein og legger seg foran My for å "godte seg" skikkelig. Hun kan ligge der å råkose seg som om ingenting er "rart" men hvis My stikker nesa bort til beinet hennes så knurrer hun for dyp hals og snur seg kanskje rundt sånn at hun har nesa til My i rumpa istedenfor :) Jeg tror Emma har merket at My respekterer andre hunders mat så derfor bruker hun det til å "være litt over" My på en måte.

Hun kan også starte sånne merkelige leker ved å hente leker eller bein også går hun bort til en hund mens hun stiller seg logrende foran og "ber om reaksjoner" :rolleyes: "Mmmmm, seee på beinet mitt da, er det ikke fint? Du skulle likt å smake på det ja? Hæ?" - men hvis noen stikker nesa bort så hopper hun unna og begynner enten å beskytte beinet (knurr) eller å løpe rundt og leke mens hun beskytter beinet hvis valpen prøver å ta det ifra henne.

Er dette noe jeg burde la Emma fortsette med eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det har jeg sett mange ganger! :) Har også en historie om Casper og kompisen hans. De var i en stor inngjerding for hunder, og hadde funnet en pinne. Så var det liksom om å gjort å få tak i den pinnen, da. De løp etter hverandre, og når noen mistet den, tok den andre pinnen. Men etterhvert som de ble flinkere til å holde på pinnen, måtte de blit desto mer utspekulerte. Jeg tror det var Casper som hadde pinnen, og kompisen som løp etter, da plutselig kompisen bjeffet så høyt at Casper skvatt og mistet pinnen. Kompisen hadde tydeligvis pønsket ut dette, så han tok selvsagt pinnen og løp sin vei. Da var det Casper sin tur å være lur; han løp etter og plutselig bråstoppet han og snudde, og løp med full fart mot gjerde og bjeffet på "noe" på utsiden. Kompisen skjønte at her måtte det jo være inntrengere på gang, men Casper visste at det bare var tull, så da kompisen nådde gjerdet, løp Casper og tok pinnen..! :icon_redface:

Ser det hos Tulla også, hvis en annen hund har noe hun vil ha; så først er hun valpete og piper og bærer seg, deretter går hun og finner på noe tull; henter noe annet som liksom er gøyere, eller snuser på en veldig interessant flekk. En hund jeg møtte en gang løp bort til eieren av den andre hunden og latet som om han fikk noe å spise! Dermed ble jo hunden sjalu og ville også ha godis av mamman sin, slapp det han hadde i munnen og gikk og tigde godis; da løp jo den andre hunden bort og tok pinnen, eller hva det nå var den ville ha. Hunder kan bli veldig utspekulerte noen ganger, og det er veldig morsomt å observere to som driver på sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det Emma som blir lurt her, og Dina som later som hun vil leke. Det er ikke ofte Dina hiver seg ned i lekestilling, det er stort sett Emma som tar initiativet til lek, så de få gangene Dina inviterer Emma på lek, så går Emma på hver gang. Lurer på om hun kommer til å lære noen gang?

Nå om dagen inviterer Dina Stitch (en av valpene fra siste kullet) til lek når han prøver å få melk av henne. Hun prøver først med et knurr, men han er litt enspora når det gjelder akkurat det der, så da begynner hun å leke med han istedet.

Ser ikke helt at man skal bryte de av når de gjør sånt, så lenge det ikke blir konflikt, og hundene går inn for å slippe konflikt, så er det greit, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine driver med dette også - men jeg tror nå det ligger litt mer under, enn "bare" det at de vil ha akkurat DEN gjenstanden eller DET beinet... det er en liten maktdemonstrasjon.

For jeg morer meg da med å bytte gjenstand noen ganger, når jeg ser den eldste stirre litt målbevisst på det som den yngre hunden driver med - og plukke den vekk fra den yngre, som får noe annet i stedet, og så legge den ettertraktede gjenstanden foran den eldste hunden. Som da bare ser uinteressert ut, og ender med å "erobre" det den yngre hunden har uansett - det er DET som tydeligvis betyr noe.

Jeg brøt ikke noe av før, men nå som de er eldre, så ser jeg at det i blant kan være nødvendig å være litt dommer og avblåse det hele - ved å avlede eller lignende. For ting er blitt trappet opp med økende alder, men nå er de to her nokså intense også da, for å si det slik.

Det er mange ulike manøvre som foregår her i heimen og ute, inklusive finting og luring og skuespill. Men prisen tok en hund jeg hadde før, som var så oppsatt på å erobre pinnen til en hannhund som hun egentlig var litt redd for (med rette, han var ikke trivelig)... igjen fordi jeg tror det var viktig for å få vist seg litt (hun var ingen pinnoman, tvert om). Hun holdt på lenge med å prøve å få tak i den, før hun til slutt satte seg ned og tisset en skvett, så på hannhunden, og deretter la seg ned i gresset litt bortenfor og lå og rullet seg på ryggen. Dumme mannfolket ble avledet han, og dermed spratt frøkenen opp som et olja lyn og fikk tak i pinnen som hun deretter måtte jobbe hardt for å finte ham unna...

En hund i parken begynner å ri på tisper som har en ball eller pinne han vil ha, og når de snur seg for å kjefte... så snapper han til seg objektet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Kodalille her gjør også slike ting.

f.eks hvis King har et tyggebein som koda bare måå ha, så stiller han seg opp og bjeffer, som om han må på do, når jeg da begynner å gå mot trappa for å gå ut med han spretter King opp og følger etter, og følgelig slipper han beinet han hadde, Koda venter til King er akkurat langt nok unna også stjeler han beinet.

Og her om dagen drev muttern å lekte med de, så tok King tauleken Koda ville ha. Koda tar da en god munnfull med internettkabelen min i kjeften som om han har tenkt til å tygge på den, King som tror han er politimester vet jo at dette er fyfy, så han slipper leken og springer bort for å gi koda en sjennepreken, hvorpå koda spurter bort, tar leken og springer triumferende rundt.

Koda er en liten luring han, King bruker bare rå makt for å få det han vil, noe jeg har måtte trene bort for han mener det er hans rett å ta det han vil ha uansett, mens Koda vet at det er umulig å ta ting rett uttav kjeften på King så han finner på andre ting så han får det som han vil, og King, dum som han er står etterpå som et spørsmålstegn og skjønner nok ikke helt hva i huleste som nettopp skjedde :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine driver med dette også - men jeg tror nå det ligger litt mer under, enn "bare" det at de vil ha akkurat DEN gjenstanden eller DET beinet... det er en liten maktdemonstrasjon.

For jeg morer meg da med å bytte gjenstand noen ganger, når jeg ser den eldste stirre litt målbevisst på det som den yngre hunden driver med - og plukke den vekk fra den yngre, som får noe annet i stedet, og så legge den ettertraktede gjenstanden foran den eldste hunden. Som da bare ser uinteressert ut, og ender med å "erobre" det den yngre hunden har uansett - det er DET som tydeligvis betyr noe.

Jeg har ikke flere hunder men jeg har tre barn.

Det er jo akkurat som barn tenker og gjør. Da spesielt søsken.

Det kan godt ligge en leke på bordet i flere timer uten at noen vil leke med den men

hvis en av dem tar den skal på død og liv de andre ha den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte en leke til Zorba i påska, men han visste 0 intresse for leken, for jeg leke med leken med noen andre hunder som elsket leken. Like etterpå kom hann med leken i munnen og ville leke :rolleyes: Lille raringen min:p

Han satte nemlig inni hytta mens de andre holdt på med leken, fordi han bare skulle "jokke" på de .. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund i parken begynner å ri på tisper som har en ball eller pinne han vil ha, og når de snur seg for å kjefte... så snapper han til seg objektet.

Nåh! Jeg har ei slu ei her hjemme som bruker samme taktikken på meg når det er en bestemt plass i sofaen hun vil ha. Bitch! :icon_redface:

:P:P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så moro å lese om alle de utspekulerte hundene her. :icon_redface: Jeg syns det er ganske utrolig jeg da, at de faktisk resonerer seg fram til "såppass mye" .. Det er jo en slags kjede. "Jeg gjør ditt, så gjør Tøflus datt og jeg kan gjøre ditt!" :rolleyes: Også får de jo jammen en real belønning på slutten også!

Det jeg skrev om Emma og vokting/erting med bein overfor valpen er nok garantert en slags maktdemonstrasjon. Hun har merket at det er noe som "funker" og bruker det for å demonstrere. Valpen lærer jo den også enn så lenge så jeg tror bare jeg fortsetter å studere dem jeg og legge merke til hvordan de holder på så får jeg heller begynne å være dommer jeg også etterhvert som My vokser til og ikke bare er en dum liten valp lengre. Hun prøver seg jo av og til men enn så lenge så respekterer hun Emma 98% i disse settingene. Men man er jo aussievalp osv osv... "den som ikke prøver er en fis"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utspekulerte? Kan man ikke heller bare si at de bruker sitt eget rikholdige språk? For jeg tror det er enda mer der som vi ikke altid legger merke til, det er så mye nyanser.

Tenkte på det med størrelsesforskjell. Du skal nok se at den lille, voksne hunden er klar over at dette blir en stor hund etterhvert, allerede nå som hvalpen er større enn henne - og da kan det være at det blir ekstra viktig å prøve å få markert seg litt. Jeg ser det veldig tydelig på den lille, voksne hunden her - at det er litt "nå eller aldri", det gjelder å gjøre mentalt inntrykk på "de søte små" så lenge de er små og søte; når de blir fysisk store og sterke og mentalt tøffere så er det ikke like lett...

Bare de små ikke oppfører seg "kjipt", urettferdig og sånn. Tenker litt på det som Boerboellover skrev om forholdet mellom sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er veldig sjeldent urettferdig ovenfor My nå om dagen, det eneste er om vi er ute på tur og My har hoppet på henne litt for mye - da kan hun bli litt vel forbanna å "kjeppjage" valpen vekk med alt hun føler som må til. For 2-3 uker siden ble hun drittlei og sa høyt og tydelig ifra og ga My et bitt over nesa for My pep og stoppet med det hun gjorde men bortsett fra den gangen har jeg aldri sett My få vondt av irettesettelsene til Emma. (les: det ble ikke merker eller hull på valpen.) De preller heller av som vann på gåsa, og det er kanskje derfor Emma har begynt å se seg om etter nye planer - som vokting av ting og jukking på valpen tror jeg kanskje? Emmas svakhet er jo at hun er så lita og rask i bevegelsene og det meste hun gjør blir sett på som lek eller en invitasjon til enda mer bøllete lek. Slik virker det på meg iallefall, for My bryr seg jo sjeldent og prøver igjen et halvt sekund etter å ha fått beskjed om å trekke seg tilbake. Men vi har vært veldig aktive selv vi menneskene og styrt dem mye i det siste, stoppet jukking og rost for all rolig og behersket lek. De får trene "sammen" av og til og utføre enkle kunster samtidig og får godbiter samtidig. Før var det My som var "umulig" men nå føler jeg at hun begynner å skjønne seg på hva som er lov og ikke lov - mens Emma prøver desperat å holde sin status og jeg finner henne stadig jukkende på My mens My tygger på et bein eller ligger helt rolig og slapper av :icon_redface:

Hmm, en annen ting jeg lurer på:

My stjeler ting ut av munnen på Emma rett som det er bare det ikke er bein o.l. Har Emma en ball utendørs eller innendørs så kommer My bort for å ta den ut av munnen hennes med en gang. Noen ganger er det jo Emma som ber om dette selv mens andre ganger så er det høyst ufrivillig. Hun kan rope og glefse når My prøver å stjele men My virker ikke som om hun legger merke til "noenting" og tar ballen og løper vekk :rolleyes: Emma stakkars blir bare stående med et forvirra uttrykk før hun tusler vekk og finner seg noe nytt som valpen mest sannsynlig kommer og stjeler eller så gir hun opp og legger seg til å sove. Jeg har avledet valpen når jeg har sett henne gjøre dette ved å kalle henne inn og gi henne noe annet å tenke på/gjøre men det er ikke alltid jeg rekker frem først.

IMG_7211.jpg

Søte luremusene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe så herlige de er. :P Rikke pleide å lure Aro bort fra spennende bein ved å late som hun hørte noe ved døra og løpe full fart ut dit. Han var ikke hankjønn for ingenting og glemte alt han holdt på med og travet etter, hvorpå Rikke bråsnudde og stjal beinet hans. :icon_redface:

Husker engang Rikke hadde et bein, så drev hun å tråkka på meg og jeg sier "AU!", hun spytter ut beinet og skal opp i ansiktet på meg for å finne ut hva som skjer, da stjal Aro beinet, men det skulle ikke lille snuppa ha noe av. Med en gang hun fant ut at jeg klarte meg fint, så gikk hun målbevisst ned av sofaen, rundt bordet, bort til aro, snappa beinet rett ut av munnen på han og kom fornøyd tilbake til sofaen med det. Aro så ut som han hadde ramlet ned fra månen og ble bare liggende der og glane på Rikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...