Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase vil du foreslå?


Guest lijenta

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Sønnen min ønsker seg hund og er i grunnen gammel nok til å skaffe seg en så det som står igjen er hvilken rase og eksakt når. Han har sett litt på hva han ønsker av hunden. Det er pelstell fra det du må gjøre på en flat couted retriever og lettere. Middels til mye mosjon. Kan brukes til kløv og Agillity. Han er vokst opp med flat men han må jo se seg om på nytt og vet hva det krevs av en som har flat. Håper dere kan komme med noen forslag som han kan se videre på.

Skrevet

Ceff anefaler jeg min egen rase: Cairn terrier.

Den er liten, den røyter nesten ike, strihåret som gjør at du ikke må vaske den vær gang etter og ha vært ute og rullet seg i skit og 0-5 timer med tur dagelig :lol: Litt fakta her:

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Hodet er lite, men i proporsjon til kroppens størrelse. Godt behåret. Skallen er bred, tydelig midtfure mellom øynene. Stoppen er tydelig. Kraftig snuteparti, og kjeve. Kjevene er ikke lange eller tunge. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Store tenner som sitter rett i kjeven.

Øynene er plassert langt fra hverandre, middels store, mørk hasselnøttfargede. En aning dyptliggende med buskete øyenbryn. Ørene skal være små, spisse, bæres stående. Ikke for tett ansatte eller kraftig behåret. Godt ansatt hals som ikke er kort.

Forlemmene er middels lange med god, men ikke for grov benstamme. Dekket med stri pels. Frampotene er større enn bakpotene, kan være svakt utoverdreide. Tykke og kraftige tredeputer.

Ryggen skal være rett og middels lang. Lenden er sterk og smidig. Godt hvelvet bryst med dype ribben. Halen skal være kort i harmoni med kroppen, godt behåret men uten fane. Hverken høyt eller lavt ansatt. Bæres glad, men ikke bøyet over ryggen

Lårene er meget sterke og muskuløse. Knærne velvinklete, men ikke overdrevent så. Hasene skal være lavt ansatt, sett bakfra hverken inn- eller utoverdreide. Potene skal ha tykke og kraftige tredeputer

Meget frie og flytende bevegelser. Forbena skal nå langt fram og ha godt fraspark. Hasene føres hverken for tett eller for bredt.

Pelsen er meget viktig. Skal være værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.

Farger som er tillatt: krem; hvetefarget; rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti meget typisk.

Mankehøyde: Ca 28-31 cm, men i proporsjon til vekten som ideelt er 6-7,5 kg.

Guest lijenta
Skrevet

Hei

takk for svaret men jeg tror den er i det minste laget. Jeg tror han vil ha størrelsen i manke høyde fra ca 45 og opp til ca 65

Skrevet

Vil anbefale Pinscher jeg :)

Ingen pelsstell

Aktivitetsbehov middels - stort

Mankehøyde: 45-50 cm

Vekt: 14-20 kg

Dette er en lettlært, vennlig rase, som egner seg godt til kløv og agility.. Det er en hund som kan brukes til det meste, og det er vel Pinschere innenfor de fleste hundesport grener, alt fra agility til lavine og ruin hund. :icon_redface: Gi meg beskjed om du vil vite mer om rasen, så sender jeg deg en pm!

Dette står på raseklubbens side om Pinscheren:

Pinscher

Pinscheren (i en periode kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher.

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov, og lærer du den det får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin’.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

Pinscheren i et nøtteskall:

* En middels stor hund

* Korthåret

* Glad, aktiv og livlig

* Allsidig hund til mange formål

Guest lijenta
Skrevet

Takk skal dere ha for tips. Nå han ser lista med hunder han ønsker seg ut omtrent som så: Lapsk vallhund, Engelsk springer spaniel og Flat couted retriever. Så nå får han lese videre og se hva han lander på. Det var i hvertfall spennende forslag dere kom med.

Guest lijenta
Skrevet

Fuglehundene har han tenkt å vente med til eventuelt han skal jakte. Og dalmatiner hadde han bare ikke lyst på men takk for tipset

Skrevet

Da kan han kanskje tenke på om han vil ha en hund som har lett for å bjeffe eller ikke eller hvor vesentlig det er for ham. Vil han f.eks ikke ha en hund som har lett for å bjeffe, utgår lapsk vallhund. Den har vel kanskje også litt mer pelsstell enn en flat og det har vel i grunn også springeren? Tenker på lange ører som må nappes etc. (eller må de det?).

Guest lijenta
Skrevet

Det er noe av grunnen til at han venter litt med hund. For får han lærlingeplass den ene plassen så er det ikke noe problem med hunder og at dem gir lyd fra seg men får han den andre plassen så er det værre med bjeffing. Så han ser på hunderaser og tenker så det knaker. Men hva han kan drive på med med hunden vil også variere sterkt i forhold til hvor han havner. Så foreløpig er det på tenke og eliminasjons stadiget. Det blir nok ikke hund før til neste år så han kan tenke en god stund og fått sett hva han kan drive med av det han ønsker.

Hos flaten må ører,alle faner, poter og bryst klippes. og ellers er det vanlig børsting og bading.

Regner med at det er noe mere børsting på Springer spaniel og at dem får mere av kram snø i pelsen (snøballer)

Lapsk vallhund ser jo ikke så langhåret ut men er nok verre i røyte tiden hvor underulla abngår

Men det viktigste er at all informasjon er ikke hentet inn enda angående alle rasene han er interessert i

Guest lijenta
Skrevet

hehe har da hatt det i femten år men har ikke hytte enda. :ahappy: Han vil da også se etter noe annet enn det som har gått rundt beina hans i femten år.

  • 2 weeks later...
Skrevet

hei

jag ahr tagit över en omplasseringshund från en kennel som driver med hundespann. Jag vet inte hur dom andra hundarna är men den hunden jag tog är världens underbarste..

Hon är lagom stor, lättlärd, lyssnar på sitt namn så det är inga problem att ha henne lös..

Dom behöver motion, men man kan ju använda hjärnaktiviteter oxå :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...