Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase vil du foreslå?


Guest lijenta

Recommended Posts

Guest lijenta

Sønnen min ønsker seg hund og er i grunnen gammel nok til å skaffe seg en så det som står igjen er hvilken rase og eksakt når. Han har sett litt på hva han ønsker av hunden. Det er pelstell fra det du må gjøre på en flat couted retriever og lettere. Middels til mye mosjon. Kan brukes til kløv og Agillity. Han er vokst opp med flat men han må jo se seg om på nytt og vet hva det krevs av en som har flat. Håper dere kan komme med noen forslag som han kan se videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ceff anefaler jeg min egen rase: Cairn terrier.

Den er liten, den røyter nesten ike, strihåret som gjør at du ikke må vaske den vær gang etter og ha vært ute og rullet seg i skit og 0-5 timer med tur dagelig :lol: Litt fakta her:

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Hodet er lite, men i proporsjon til kroppens størrelse. Godt behåret. Skallen er bred, tydelig midtfure mellom øynene. Stoppen er tydelig. Kraftig snuteparti, og kjeve. Kjevene er ikke lange eller tunge. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Store tenner som sitter rett i kjeven.

Øynene er plassert langt fra hverandre, middels store, mørk hasselnøttfargede. En aning dyptliggende med buskete øyenbryn. Ørene skal være små, spisse, bæres stående. Ikke for tett ansatte eller kraftig behåret. Godt ansatt hals som ikke er kort.

Forlemmene er middels lange med god, men ikke for grov benstamme. Dekket med stri pels. Frampotene er større enn bakpotene, kan være svakt utoverdreide. Tykke og kraftige tredeputer.

Ryggen skal være rett og middels lang. Lenden er sterk og smidig. Godt hvelvet bryst med dype ribben. Halen skal være kort i harmoni med kroppen, godt behåret men uten fane. Hverken høyt eller lavt ansatt. Bæres glad, men ikke bøyet over ryggen

Lårene er meget sterke og muskuløse. Knærne velvinklete, men ikke overdrevent så. Hasene skal være lavt ansatt, sett bakfra hverken inn- eller utoverdreide. Potene skal ha tykke og kraftige tredeputer

Meget frie og flytende bevegelser. Forbena skal nå langt fram og ha godt fraspark. Hasene føres hverken for tett eller for bredt.

Pelsen er meget viktig. Skal være værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.

Farger som er tillatt: krem; hvetefarget; rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti meget typisk.

Mankehøyde: Ca 28-31 cm, men i proporsjon til vekten som ideelt er 6-7,5 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale Pinscher jeg :)

Ingen pelsstell

Aktivitetsbehov middels - stort

Mankehøyde: 45-50 cm

Vekt: 14-20 kg

Dette er en lettlært, vennlig rase, som egner seg godt til kløv og agility.. Det er en hund som kan brukes til det meste, og det er vel Pinschere innenfor de fleste hundesport grener, alt fra agility til lavine og ruin hund. :icon_redface: Gi meg beskjed om du vil vite mer om rasen, så sender jeg deg en pm!

Dette står på raseklubbens side om Pinscheren:

Pinscher

Pinscheren (i en periode kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher.

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov, og lærer du den det får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin’.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

Pinscheren i et nøtteskall:

* En middels stor hund

* Korthåret

* Glad, aktiv og livlig

* Allsidig hund til mange formål

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk skal dere ha for tips. Nå han ser lista med hunder han ønsker seg ut omtrent som så: Lapsk vallhund, Engelsk springer spaniel og Flat couted retriever. Så nå får han lese videre og se hva han lander på. Det var i hvertfall spennende forslag dere kom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han kanskje tenke på om han vil ha en hund som har lett for å bjeffe eller ikke eller hvor vesentlig det er for ham. Vil han f.eks ikke ha en hund som har lett for å bjeffe, utgår lapsk vallhund. Den har vel kanskje også litt mer pelsstell enn en flat og det har vel i grunn også springeren? Tenker på lange ører som må nappes etc. (eller må de det?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er noe av grunnen til at han venter litt med hund. For får han lærlingeplass den ene plassen så er det ikke noe problem med hunder og at dem gir lyd fra seg men får han den andre plassen så er det værre med bjeffing. Så han ser på hunderaser og tenker så det knaker. Men hva han kan drive på med med hunden vil også variere sterkt i forhold til hvor han havner. Så foreløpig er det på tenke og eliminasjons stadiget. Det blir nok ikke hund før til neste år så han kan tenke en god stund og fått sett hva han kan drive med av det han ønsker.

Hos flaten må ører,alle faner, poter og bryst klippes. og ellers er det vanlig børsting og bading.

Regner med at det er noe mere børsting på Springer spaniel og at dem får mere av kram snø i pelsen (snøballer)

Lapsk vallhund ser jo ikke så langhåret ut men er nok verre i røyte tiden hvor underulla abngår

Men det viktigste er at all informasjon er ikke hentet inn enda angående alle rasene han er interessert i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei

jag ahr tagit över en omplasseringshund från en kennel som driver med hundespann. Jag vet inte hur dom andra hundarna är men den hunden jag tog är världens underbarste..

Hon är lagom stor, lättlärd, lyssnar på sitt namn så det är inga problem att ha henne lös..

Dom behöver motion, men man kan ju använda hjärnaktiviteter oxå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...