Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase vil du foreslå?


Guest lijenta

Recommended Posts

Guest lijenta

Sønnen min ønsker seg hund og er i grunnen gammel nok til å skaffe seg en så det som står igjen er hvilken rase og eksakt når. Han har sett litt på hva han ønsker av hunden. Det er pelstell fra det du må gjøre på en flat couted retriever og lettere. Middels til mye mosjon. Kan brukes til kløv og Agillity. Han er vokst opp med flat men han må jo se seg om på nytt og vet hva det krevs av en som har flat. Håper dere kan komme med noen forslag som han kan se videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ceff anefaler jeg min egen rase: Cairn terrier.

Den er liten, den røyter nesten ike, strihåret som gjør at du ikke må vaske den vær gang etter og ha vært ute og rullet seg i skit og 0-5 timer med tur dagelig :lol: Litt fakta her:

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Hodet er lite, men i proporsjon til kroppens størrelse. Godt behåret. Skallen er bred, tydelig midtfure mellom øynene. Stoppen er tydelig. Kraftig snuteparti, og kjeve. Kjevene er ikke lange eller tunge. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Store tenner som sitter rett i kjeven.

Øynene er plassert langt fra hverandre, middels store, mørk hasselnøttfargede. En aning dyptliggende med buskete øyenbryn. Ørene skal være små, spisse, bæres stående. Ikke for tett ansatte eller kraftig behåret. Godt ansatt hals som ikke er kort.

Forlemmene er middels lange med god, men ikke for grov benstamme. Dekket med stri pels. Frampotene er større enn bakpotene, kan være svakt utoverdreide. Tykke og kraftige tredeputer.

Ryggen skal være rett og middels lang. Lenden er sterk og smidig. Godt hvelvet bryst med dype ribben. Halen skal være kort i harmoni med kroppen, godt behåret men uten fane. Hverken høyt eller lavt ansatt. Bæres glad, men ikke bøyet over ryggen

Lårene er meget sterke og muskuløse. Knærne velvinklete, men ikke overdrevent så. Hasene skal være lavt ansatt, sett bakfra hverken inn- eller utoverdreide. Potene skal ha tykke og kraftige tredeputer

Meget frie og flytende bevegelser. Forbena skal nå langt fram og ha godt fraspark. Hasene føres hverken for tett eller for bredt.

Pelsen er meget viktig. Skal være værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.

Farger som er tillatt: krem; hvetefarget; rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti meget typisk.

Mankehøyde: Ca 28-31 cm, men i proporsjon til vekten som ideelt er 6-7,5 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale Pinscher jeg :)

Ingen pelsstell

Aktivitetsbehov middels - stort

Mankehøyde: 45-50 cm

Vekt: 14-20 kg

Dette er en lettlært, vennlig rase, som egner seg godt til kløv og agility.. Det er en hund som kan brukes til det meste, og det er vel Pinschere innenfor de fleste hundesport grener, alt fra agility til lavine og ruin hund. :icon_redface: Gi meg beskjed om du vil vite mer om rasen, så sender jeg deg en pm!

Dette står på raseklubbens side om Pinscheren:

Pinscher

Pinscheren (i en periode kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher.

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov, og lærer du den det får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin’.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

Pinscheren i et nøtteskall:

* En middels stor hund

* Korthåret

* Glad, aktiv og livlig

* Allsidig hund til mange formål

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk skal dere ha for tips. Nå han ser lista med hunder han ønsker seg ut omtrent som så: Lapsk vallhund, Engelsk springer spaniel og Flat couted retriever. Så nå får han lese videre og se hva han lander på. Det var i hvertfall spennende forslag dere kom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han kanskje tenke på om han vil ha en hund som har lett for å bjeffe eller ikke eller hvor vesentlig det er for ham. Vil han f.eks ikke ha en hund som har lett for å bjeffe, utgår lapsk vallhund. Den har vel kanskje også litt mer pelsstell enn en flat og det har vel i grunn også springeren? Tenker på lange ører som må nappes etc. (eller må de det?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er noe av grunnen til at han venter litt med hund. For får han lærlingeplass den ene plassen så er det ikke noe problem med hunder og at dem gir lyd fra seg men får han den andre plassen så er det værre med bjeffing. Så han ser på hunderaser og tenker så det knaker. Men hva han kan drive på med med hunden vil også variere sterkt i forhold til hvor han havner. Så foreløpig er det på tenke og eliminasjons stadiget. Det blir nok ikke hund før til neste år så han kan tenke en god stund og fått sett hva han kan drive med av det han ønsker.

Hos flaten må ører,alle faner, poter og bryst klippes. og ellers er det vanlig børsting og bading.

Regner med at det er noe mere børsting på Springer spaniel og at dem får mere av kram snø i pelsen (snøballer)

Lapsk vallhund ser jo ikke så langhåret ut men er nok verre i røyte tiden hvor underulla abngår

Men det viktigste er at all informasjon er ikke hentet inn enda angående alle rasene han er interessert i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei

jag ahr tagit över en omplasseringshund från en kennel som driver med hundespann. Jag vet inte hur dom andra hundarna är men den hunden jag tog är världens underbarste..

Hon är lagom stor, lättlärd, lyssnar på sitt namn så det är inga problem att ha henne lös..

Dom behöver motion, men man kan ju använda hjärnaktiviteter oxå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...