Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bichon Havanais?


LeneG

Recommended Posts

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

En Havanais er en ekstremt sosial rase!

Den er så glad i selskap, at det ofte anbefales og ikke skaffe seg en Havanais hvis den må være mye hjemme alene.

Det er jo en liten hund, så det betyr at barn må være forsiktige. Du kan ikke dra den i ørene og heise deg opp etter pelsen liksom (jeg vet ikke hvor små barn du har). Det at den er en miniatyrhund betyr også at den krever litt ekstra sosialisering, men generelt er de veldig utadvendte og glade i alle.

Pelsen kan holdes kort, men da kan du ikke stille ut.

Klippet pels fører til diskvalifisering.

Kort pels betyr at du slipper at hunden ikke drar med seg like mye skitt i pelsen, det er mindre og børste, og det går raskere og vaske og tørke hunden.

Det betyr ikke at det ikke er mye pelsstell. Den får ganske ullen pels når den vokser ut igjen, og det kan være ganske mye arbeid å holde pelsen flokefri. Og den må jo fremdeles vaskes med jevne mellomrom.

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Du har helt rett!

Havanaisen er veldig førerorientert, og elsker å lære nye ting.

Min er ekstremt lett og motivere, og er kjempeivrig.

Som nevnt så er de jo små, men de er mye mer robuste enn de ser ut til.

Det er litt hva du gjør det til egentlig.

Min blir tatt med på lange turer både titt og ofte, men det er fordi han er vant til det.

Han elsker å gå tur, og blir aldri sliten!

Selv har jeg gått kurs i lydighet med min, og også sporkurs. Begge deler gikk supert.

Jeg vet om noen som trener agility med sin Havanais, og det passer de også bra til.

Muligheter for det meste med andre ord!

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Det er ikke så mye negativt å påpeke egentlig.

Foreløpig er rasen veldig frisk, og med unntak av noen få er oppdretterne i Norge veldig seriøse.

Det eneste du må være nøye på, og som jeg allerede har nevnt, er at barna tar hensyn til størrelsen og at du sosialiserer godt.

Bare spør hvis det er noe mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Tror ikke den vil reagere på bråk. Det blir jo som med andre hunder det, at så lenge den har ett sted å trekke seg tilbake så er det greit. Det er det min gjør i f.eks familieselskaper o.l. Når barna blir for innpåslitne så går han bare å legger seg under ett bord. :P

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men jeg kan jo nevne at flere Havanaiser har gått MH og scoret veldig bra på skuddprøve.

Jeg sender deg en PM litt senere idag med anbefalinger om oppdrettere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel Knøttene sagt det meste, men jeg kan jo hive meg på og bekrefte det hun sier. Jeg har også veldig god erfaring med havanaisen som familiehund. Jeg har ikke barn selv, men havanaisene mine har vært mye sammen med venners barn tantebarna mine. Det er som Knøttene sier, at hvis de syns det blir for mye ståk, så trekker de seg unna. Og som det faktisk står i rasestandarden: "Elsker barn og kan leke med dem i timesvis". En rasetypisk havanais skal altså like barn :lol:

Jeg pleier å si at havanaisen er livlig som en terrier (men med mindre lyd), vennlig som en cavalier, sosial som en labrador og intelligent som en puddel :blink:

Ellers kan jeg anbefale deg å melde deg inn i havanaisforumet (hvis du ikke har gjort det allerede):

http://http://www.bichonhavanais.no/forum/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe galt i det, men var så innmarri STORT hopp, hva skjedde på veien liksom !?

Hehe... man kan jo lure :angry:

Er ikke garantert at jeg vil ha en Havanais da. Bare spør og graver litt :lol:

Vil helst ha en stor kjempe igjen jeg men fornuften og plassen tilsier at en mindre hund er mer praktisk.

Dessuten har jeg møtt en Havanais. En trimmet utgave, og gud hvor nydelig den var.

Resten jeg har funnet ut om denne rasen står over i tråden og virker jo veldig passende for vår familie.

Tenkte å opprette en "hjelp meg å finne rase" tråd snart. Kanskje jeg får litt hjelp på veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...