Jump to content
Hundesonen.no

Erfaring med Bichon Havanais?


LeneG

Recommended Posts

Posted

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Posted
Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

En Havanais er en ekstremt sosial rase!

Den er så glad i selskap, at det ofte anbefales og ikke skaffe seg en Havanais hvis den må være mye hjemme alene.

Det er jo en liten hund, så det betyr at barn må være forsiktige. Du kan ikke dra den i ørene og heise deg opp etter pelsen liksom (jeg vet ikke hvor små barn du har). Det at den er en miniatyrhund betyr også at den krever litt ekstra sosialisering, men generelt er de veldig utadvendte og glade i alle.

Pelsen kan holdes kort, men da kan du ikke stille ut.

Klippet pels fører til diskvalifisering.

Kort pels betyr at du slipper at hunden ikke drar med seg like mye skitt i pelsen, det er mindre og børste, og det går raskere og vaske og tørke hunden.

Det betyr ikke at det ikke er mye pelsstell. Den får ganske ullen pels når den vokser ut igjen, og det kan være ganske mye arbeid å holde pelsen flokefri. Og den må jo fremdeles vaskes med jevne mellomrom.

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Du har helt rett!

Havanaisen er veldig førerorientert, og elsker å lære nye ting.

Min er ekstremt lett og motivere, og er kjempeivrig.

Som nevnt så er de jo små, men de er mye mer robuste enn de ser ut til.

Det er litt hva du gjør det til egentlig.

Min blir tatt med på lange turer både titt og ofte, men det er fordi han er vant til det.

Han elsker å gå tur, og blir aldri sliten!

Selv har jeg gått kurs i lydighet med min, og også sporkurs. Begge deler gikk supert.

Jeg vet om noen som trener agility med sin Havanais, og det passer de også bra til.

Muligheter for det meste med andre ord!

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Det er ikke så mye negativt å påpeke egentlig.

Foreløpig er rasen veldig frisk, og med unntak av noen få er oppdretterne i Norge veldig seriøse.

Det eneste du må være nøye på, og som jeg allerede har nevnt, er at barna tar hensyn til størrelsen og at du sosialiserer godt.

Bare spør hvis det er noe mer!

Posted

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Posted
Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Tror ikke den vil reagere på bråk. Det blir jo som med andre hunder det, at så lenge den har ett sted å trekke seg tilbake så er det greit. Det er det min gjør i f.eks familieselskaper o.l. Når barna blir for innpåslitne så går han bare å legger seg under ett bord. :P

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men jeg kan jo nevne at flere Havanaiser har gått MH og scoret veldig bra på skuddprøve.

Jeg sender deg en PM litt senere idag med anbefalinger om oppdrettere!

Posted

Nå har vel Knøttene sagt det meste, men jeg kan jo hive meg på og bekrefte det hun sier. Jeg har også veldig god erfaring med havanaisen som familiehund. Jeg har ikke barn selv, men havanaisene mine har vært mye sammen med venners barn tantebarna mine. Det er som Knøttene sier, at hvis de syns det blir for mye ståk, så trekker de seg unna. Og som det faktisk står i rasestandarden: "Elsker barn og kan leke med dem i timesvis". En rasetypisk havanais skal altså like barn :lol:

Jeg pleier å si at havanaisen er livlig som en terrier (men med mindre lyd), vennlig som en cavalier, sosial som en labrador og intelligent som en puddel :blink:

Ellers kan jeg anbefale deg å melde deg inn i havanaisforumet (hvis du ikke har gjort det allerede):

http://http://www.bichonhavanais.no/forum/

Posted
Ja, men hvorfor ikke? :angry:

Ikke noe galt i det, men var så innmarri STORT hopp, hva skjedde på veien liksom !?

Posted
Ikke noe galt i det, men var så innmarri STORT hopp, hva skjedde på veien liksom !?

Hehe... man kan jo lure :angry:

Er ikke garantert at jeg vil ha en Havanais da. Bare spør og graver litt :lol:

Vil helst ha en stor kjempe igjen jeg men fornuften og plassen tilsier at en mindre hund er mer praktisk.

Dessuten har jeg møtt en Havanais. En trimmet utgave, og gud hvor nydelig den var.

Resten jeg har funnet ut om denne rasen står over i tråden og virker jo veldig passende for vår familie.

Tenkte å opprette en "hjelp meg å finne rase" tråd snart. Kanskje jeg får litt hjelp på veien :P

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...