Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar
Skal vi se da, er hun ikke 10,5 uker nå? Tiden bare flyr avgårde.. :whistle:

Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :D

Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :D

Meget god plan :)

Hun høres herlig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Er litt nysgjerrig hva stamtavlenavnet hennes ble til slutt jeg? :P

Ja, det kan du lure på. Skrev melding til oppdretteren (som vi alltid gjør), og foreslo dette lange (Scilla Siberica Spring Beauty), men det tror jeg ble for langt. Og så er det en stund siden, og så kan hun ha glemt det. Men uansett, jeg var og passet flokken hennes i helga, og der så jeg en liste som så mistenkelig ut som stamtavlenavn, og i så fall skal hun hete Summer Skies. Jeg vet ikke hva det har med urter/planter osv å gjøre, men men. :lol: Hvis hun har registrert det allerede er det jo for sent å "klage", og så er det jo også litt "gøy" at oppdretteren velger navnet selv også, selv om det er stas å få være med å bestemme selv. Så det gjenstår å se da, hva det blir, men jeg tipper Summer Skies. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...