Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstemning: kan hanhunder ha rosa på seg?


Poter

Hanhunder med rosa  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      59
    • Nei
      57
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

Hvis jeg hadde hatt en hannhund så kunne jeg kanskje brukt rosa på han, men det føles litt unaturlig ut kanskje, vet ikke.

Får mene som med mennesker, gutter som kler seg i rosa er sikker på sin seksualitet :)

Har rosa halsbånd til tispen min, rett og slett fordi det var så mange som trodde det var en hanne, men det funket ikke, folk spør fortsatt om hun er en hanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!!

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!

Mannen min har rosa skjorte... ;)

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Sant, mine to på 6 og 8 har vokst fra rosa nå.

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Til og med et "fjollete" innlegg får du noe fornuftig ut av. Kjempegodt poeng!

Når det gjelder hundene selv, har de jo ikke no spesielt sterkt fargesyn, og gir sikkert fullstendig F i hvilken farge mor og far velger - men de merker jo omverdenens reaksjoner, så det er noe å tenke på.

Ellers synes jeg vel at klær og stæsj til hund er så feil som det får blitt, Noen ganger er noe nødvendig, ok (dekken, gensere e.l. til ekstremt frysete hunder), men husk på at dyr er dyr, da! ikke små nesten-menneske-leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg borti, men husets gutter skal ikke og kommer ikke noengang til å bli observert i hverken rosa eller babyblått, så enkelt er det. Det samme gjelder forsåvidt også for husets tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle kjøpe Sita sendte jeg selvfølgelig masse valpebilder til slekt og venner. På ett bilde hadde hun på seg blått valpehalsbånd, og dermed trodde alle at hun var en hann ;) Må innrømme at jeg liker farge på halsbånd etc (er så fint mot den sorte pelsen :) ) og kommer vel neppe til å kjøpe noe blått, hun er jo jente. Foreløpig er det rødt, sort, lilla, grønt og rosa her i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei her kommer det ikke noe råååsa hundeutstyr i hus nei :) Whippet er en litt sånn femihund ifølge en del mannfolk( tynne og pinglete må vite),så da skal ikke jeg hjelpe mer på inntrykket med å putte rosa på gutten :)

Men så er jeg mest glad i enkle farger også jeg da. svart,lærbrunt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bikkja bryr seg om det er rosa eller spygrønt jeg. *flire* Men sånn helt personlig så er jeg ikke sååå glad i rosa, Rikke hadde riktignok et rosa halsbånd men det var kjøpt fordi det var mykt og godt mot hennes vonde nakke, ikke pga. fargen. Ikke stod rosa noe spesielt bra til pelsen hennes heller.

Jeg ser helt klart poenget med å søte opp "skumle" hunder. Ei jeg kjente hadde lyseblått dekken med teddybjørner på til sin gedigne rottishanne. Det hjalp litt. Det er ikke umulig at jeg gjør noe tilsvarende med min neste hund, om jeg føler det er behov for det, forhåpentligvis holder det å ha lille knøttis sammen med den, så er den ikke stor og farlig siden den ikke har spist knøtta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffen Charlie har rosa naglehalsbånd og bærer det med stolthet!

Men så er'n en treehugging hippie også. :)

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Alt kler den smukke sier nå jeg. Og forsøker til beste evne å ikke lempe våre kulturelt definerte kjønnsroller over på hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på.. vet ikke helt hva som gjør at jeg synes det er greit på noen, og ikke greit på andre; kanskje er det rasen, eller fargen på hunden ellers?

Selv har jeg alltid hatt blått. Blått, blått, blått. Men da jeg fikk tispe, så trodde alle det var hannhund, så nå har hun endel rosa stæsj også. Forskjellige nyanser av rosa matcher bedre enn forskjellige nyanser av rødt, så det så. Bruker fremdeles stort sett blått, men hvis vi skal et sted ikke alle vet at hun er tispe, bruker vi gjerne litt rosa. Rosa er en fin farge syns jeg, og den minner meg om barndommen. Lever litt i barndommen for tiden, så jeg går gjerne med rosa selv også. Kan bli litt veeel mye med både meg og bikkja i rosa da, men det er litt av morroa; folk tror jo vi er stokk dumme og blÅnde, og behandler oss deretter, og så får de litt bakoversveis når bikkja er så tøff som hun er, og vi driver og trener det vi gjør (bla liksøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off.. Nei. Rosa er for tisper.. :D. er ikke så fan av rosa sånn sjennerelt.

PS: Untak finnest jo. Archie var ganske søt med rosa skjerf :D ... Men ville aldri funnet meg i å gå i offentligheten med rosa dilldal på bikkja mi i alle fall. Jeg er fan av fargen grønn jeg :rolleyes: *tenke, tenke* Kunne tenkt meg et grønt skjerf på gutten miin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...