Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstemning: kan hanhunder ha rosa på seg?


Poter

Hanhunder med rosa  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      59
    • Nei
      57
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

Hvis jeg hadde hatt en hannhund så kunne jeg kanskje brukt rosa på han, men det føles litt unaturlig ut kanskje, vet ikke.

Får mene som med mennesker, gutter som kler seg i rosa er sikker på sin seksualitet :)

Har rosa halsbånd til tispen min, rett og slett fordi det var så mange som trodde det var en hanne, men det funket ikke, folk spør fortsatt om hun er en hanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!!

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!

Mannen min har rosa skjorte... ;)

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Sant, mine to på 6 og 8 har vokst fra rosa nå.

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Til og med et "fjollete" innlegg får du noe fornuftig ut av. Kjempegodt poeng!

Når det gjelder hundene selv, har de jo ikke no spesielt sterkt fargesyn, og gir sikkert fullstendig F i hvilken farge mor og far velger - men de merker jo omverdenens reaksjoner, så det er noe å tenke på.

Ellers synes jeg vel at klær og stæsj til hund er så feil som det får blitt, Noen ganger er noe nødvendig, ok (dekken, gensere e.l. til ekstremt frysete hunder), men husk på at dyr er dyr, da! ikke små nesten-menneske-leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg borti, men husets gutter skal ikke og kommer ikke noengang til å bli observert i hverken rosa eller babyblått, så enkelt er det. Det samme gjelder forsåvidt også for husets tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle kjøpe Sita sendte jeg selvfølgelig masse valpebilder til slekt og venner. På ett bilde hadde hun på seg blått valpehalsbånd, og dermed trodde alle at hun var en hann ;) Må innrømme at jeg liker farge på halsbånd etc (er så fint mot den sorte pelsen :) ) og kommer vel neppe til å kjøpe noe blått, hun er jo jente. Foreløpig er det rødt, sort, lilla, grønt og rosa her i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei her kommer det ikke noe råååsa hundeutstyr i hus nei :) Whippet er en litt sånn femihund ifølge en del mannfolk( tynne og pinglete må vite),så da skal ikke jeg hjelpe mer på inntrykket med å putte rosa på gutten :)

Men så er jeg mest glad i enkle farger også jeg da. svart,lærbrunt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bikkja bryr seg om det er rosa eller spygrønt jeg. *flire* Men sånn helt personlig så er jeg ikke sååå glad i rosa, Rikke hadde riktignok et rosa halsbånd men det var kjøpt fordi det var mykt og godt mot hennes vonde nakke, ikke pga. fargen. Ikke stod rosa noe spesielt bra til pelsen hennes heller.

Jeg ser helt klart poenget med å søte opp "skumle" hunder. Ei jeg kjente hadde lyseblått dekken med teddybjørner på til sin gedigne rottishanne. Det hjalp litt. Det er ikke umulig at jeg gjør noe tilsvarende med min neste hund, om jeg føler det er behov for det, forhåpentligvis holder det å ha lille knøttis sammen med den, så er den ikke stor og farlig siden den ikke har spist knøtta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffen Charlie har rosa naglehalsbånd og bærer det med stolthet!

Men så er'n en treehugging hippie også. :)

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Alt kler den smukke sier nå jeg. Og forsøker til beste evne å ikke lempe våre kulturelt definerte kjønnsroller over på hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på.. vet ikke helt hva som gjør at jeg synes det er greit på noen, og ikke greit på andre; kanskje er det rasen, eller fargen på hunden ellers?

Selv har jeg alltid hatt blått. Blått, blått, blått. Men da jeg fikk tispe, så trodde alle det var hannhund, så nå har hun endel rosa stæsj også. Forskjellige nyanser av rosa matcher bedre enn forskjellige nyanser av rødt, så det så. Bruker fremdeles stort sett blått, men hvis vi skal et sted ikke alle vet at hun er tispe, bruker vi gjerne litt rosa. Rosa er en fin farge syns jeg, og den minner meg om barndommen. Lever litt i barndommen for tiden, så jeg går gjerne med rosa selv også. Kan bli litt veeel mye med både meg og bikkja i rosa da, men det er litt av morroa; folk tror jo vi er stokk dumme og blÅnde, og behandler oss deretter, og så får de litt bakoversveis når bikkja er så tøff som hun er, og vi driver og trener det vi gjør (bla liksøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off.. Nei. Rosa er for tisper.. :D. er ikke så fan av rosa sånn sjennerelt.

PS: Untak finnest jo. Archie var ganske søt med rosa skjerf :D ... Men ville aldri funnet meg i å gå i offentligheten med rosa dilldal på bikkja mi i alle fall. Jeg er fan av fargen grønn jeg :rolleyes: *tenke, tenke* Kunne tenkt meg et grønt skjerf på gutten miin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...