Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstemning: kan hanhunder ha rosa på seg?


Poter

Hanhunder med rosa  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      59
    • Nei
      57
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

Hvis jeg hadde hatt en hannhund så kunne jeg kanskje brukt rosa på han, men det føles litt unaturlig ut kanskje, vet ikke.

Får mene som med mennesker, gutter som kler seg i rosa er sikker på sin seksualitet :)

Har rosa halsbånd til tispen min, rett og slett fordi det var så mange som trodde det var en hanne, men det funket ikke, folk spør fortsatt om hun er en hanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!!

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!

Mannen min har rosa skjorte... ;)

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Sant, mine to på 6 og 8 har vokst fra rosa nå.

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Til og med et "fjollete" innlegg får du noe fornuftig ut av. Kjempegodt poeng!

Når det gjelder hundene selv, har de jo ikke no spesielt sterkt fargesyn, og gir sikkert fullstendig F i hvilken farge mor og far velger - men de merker jo omverdenens reaksjoner, så det er noe å tenke på.

Ellers synes jeg vel at klær og stæsj til hund er så feil som det får blitt, Noen ganger er noe nødvendig, ok (dekken, gensere e.l. til ekstremt frysete hunder), men husk på at dyr er dyr, da! ikke små nesten-menneske-leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg borti, men husets gutter skal ikke og kommer ikke noengang til å bli observert i hverken rosa eller babyblått, så enkelt er det. Det samme gjelder forsåvidt også for husets tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle kjøpe Sita sendte jeg selvfølgelig masse valpebilder til slekt og venner. På ett bilde hadde hun på seg blått valpehalsbånd, og dermed trodde alle at hun var en hann ;) Må innrømme at jeg liker farge på halsbånd etc (er så fint mot den sorte pelsen :) ) og kommer vel neppe til å kjøpe noe blått, hun er jo jente. Foreløpig er det rødt, sort, lilla, grønt og rosa her i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei her kommer det ikke noe råååsa hundeutstyr i hus nei :) Whippet er en litt sånn femihund ifølge en del mannfolk( tynne og pinglete må vite),så da skal ikke jeg hjelpe mer på inntrykket med å putte rosa på gutten :)

Men så er jeg mest glad i enkle farger også jeg da. svart,lærbrunt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bikkja bryr seg om det er rosa eller spygrønt jeg. *flire* Men sånn helt personlig så er jeg ikke sååå glad i rosa, Rikke hadde riktignok et rosa halsbånd men det var kjøpt fordi det var mykt og godt mot hennes vonde nakke, ikke pga. fargen. Ikke stod rosa noe spesielt bra til pelsen hennes heller.

Jeg ser helt klart poenget med å søte opp "skumle" hunder. Ei jeg kjente hadde lyseblått dekken med teddybjørner på til sin gedigne rottishanne. Det hjalp litt. Det er ikke umulig at jeg gjør noe tilsvarende med min neste hund, om jeg føler det er behov for det, forhåpentligvis holder det å ha lille knøttis sammen med den, så er den ikke stor og farlig siden den ikke har spist knøtta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffen Charlie har rosa naglehalsbånd og bærer det med stolthet!

Men så er'n en treehugging hippie også. :)

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Alt kler den smukke sier nå jeg. Og forsøker til beste evne å ikke lempe våre kulturelt definerte kjønnsroller over på hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på.. vet ikke helt hva som gjør at jeg synes det er greit på noen, og ikke greit på andre; kanskje er det rasen, eller fargen på hunden ellers?

Selv har jeg alltid hatt blått. Blått, blått, blått. Men da jeg fikk tispe, så trodde alle det var hannhund, så nå har hun endel rosa stæsj også. Forskjellige nyanser av rosa matcher bedre enn forskjellige nyanser av rødt, så det så. Bruker fremdeles stort sett blått, men hvis vi skal et sted ikke alle vet at hun er tispe, bruker vi gjerne litt rosa. Rosa er en fin farge syns jeg, og den minner meg om barndommen. Lever litt i barndommen for tiden, så jeg går gjerne med rosa selv også. Kan bli litt veeel mye med både meg og bikkja i rosa da, men det er litt av morroa; folk tror jo vi er stokk dumme og blÅnde, og behandler oss deretter, og så får de litt bakoversveis når bikkja er så tøff som hun er, og vi driver og trener det vi gjør (bla liksøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off.. Nei. Rosa er for tisper.. :D. er ikke så fan av rosa sånn sjennerelt.

PS: Untak finnest jo. Archie var ganske søt med rosa skjerf :D ... Men ville aldri funnet meg i å gå i offentligheten med rosa dilldal på bikkja mi i alle fall. Jeg er fan av fargen grønn jeg :rolleyes: *tenke, tenke* Kunne tenkt meg et grønt skjerf på gutten miin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...