Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstemning: kan hanhunder ha rosa på seg?


Poter

Hanhunder med rosa  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      59
    • Nei
      57
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

Hvis jeg hadde hatt en hannhund så kunne jeg kanskje brukt rosa på han, men det føles litt unaturlig ut kanskje, vet ikke.

Får mene som med mennesker, gutter som kler seg i rosa er sikker på sin seksualitet :)

Har rosa halsbånd til tispen min, rett og slett fordi det var så mange som trodde det var en hanne, men det funket ikke, folk spør fortsatt om hun er en hanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!!

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!

Mannen min har rosa skjorte... ;)

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Sant, mine to på 6 og 8 har vokst fra rosa nå.

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Til og med et "fjollete" innlegg får du noe fornuftig ut av. Kjempegodt poeng!

Når det gjelder hundene selv, har de jo ikke no spesielt sterkt fargesyn, og gir sikkert fullstendig F i hvilken farge mor og far velger - men de merker jo omverdenens reaksjoner, så det er noe å tenke på.

Ellers synes jeg vel at klær og stæsj til hund er så feil som det får blitt, Noen ganger er noe nødvendig, ok (dekken, gensere e.l. til ekstremt frysete hunder), men husk på at dyr er dyr, da! ikke små nesten-menneske-leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg borti, men husets gutter skal ikke og kommer ikke noengang til å bli observert i hverken rosa eller babyblått, så enkelt er det. Det samme gjelder forsåvidt også for husets tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle kjøpe Sita sendte jeg selvfølgelig masse valpebilder til slekt og venner. På ett bilde hadde hun på seg blått valpehalsbånd, og dermed trodde alle at hun var en hann ;) Må innrømme at jeg liker farge på halsbånd etc (er så fint mot den sorte pelsen :) ) og kommer vel neppe til å kjøpe noe blått, hun er jo jente. Foreløpig er det rødt, sort, lilla, grønt og rosa her i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei her kommer det ikke noe råååsa hundeutstyr i hus nei :) Whippet er en litt sånn femihund ifølge en del mannfolk( tynne og pinglete må vite),så da skal ikke jeg hjelpe mer på inntrykket med å putte rosa på gutten :)

Men så er jeg mest glad i enkle farger også jeg da. svart,lærbrunt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bikkja bryr seg om det er rosa eller spygrønt jeg. *flire* Men sånn helt personlig så er jeg ikke sååå glad i rosa, Rikke hadde riktignok et rosa halsbånd men det var kjøpt fordi det var mykt og godt mot hennes vonde nakke, ikke pga. fargen. Ikke stod rosa noe spesielt bra til pelsen hennes heller.

Jeg ser helt klart poenget med å søte opp "skumle" hunder. Ei jeg kjente hadde lyseblått dekken med teddybjørner på til sin gedigne rottishanne. Det hjalp litt. Det er ikke umulig at jeg gjør noe tilsvarende med min neste hund, om jeg føler det er behov for det, forhåpentligvis holder det å ha lille knøttis sammen med den, så er den ikke stor og farlig siden den ikke har spist knøtta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffen Charlie har rosa naglehalsbånd og bærer det med stolthet!

Men så er'n en treehugging hippie også. :)

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Alt kler den smukke sier nå jeg. Og forsøker til beste evne å ikke lempe våre kulturelt definerte kjønnsroller over på hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på.. vet ikke helt hva som gjør at jeg synes det er greit på noen, og ikke greit på andre; kanskje er det rasen, eller fargen på hunden ellers?

Selv har jeg alltid hatt blått. Blått, blått, blått. Men da jeg fikk tispe, så trodde alle det var hannhund, så nå har hun endel rosa stæsj også. Forskjellige nyanser av rosa matcher bedre enn forskjellige nyanser av rødt, så det så. Bruker fremdeles stort sett blått, men hvis vi skal et sted ikke alle vet at hun er tispe, bruker vi gjerne litt rosa. Rosa er en fin farge syns jeg, og den minner meg om barndommen. Lever litt i barndommen for tiden, så jeg går gjerne med rosa selv også. Kan bli litt veeel mye med både meg og bikkja i rosa da, men det er litt av morroa; folk tror jo vi er stokk dumme og blÅnde, og behandler oss deretter, og så får de litt bakoversveis når bikkja er så tøff som hun er, og vi driver og trener det vi gjør (bla liksøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off.. Nei. Rosa er for tisper.. :D. er ikke så fan av rosa sånn sjennerelt.

PS: Untak finnest jo. Archie var ganske søt med rosa skjerf :D ... Men ville aldri funnet meg i å gå i offentligheten med rosa dilldal på bikkja mi i alle fall. Jeg er fan av fargen grønn jeg :rolleyes: *tenke, tenke* Kunne tenkt meg et grønt skjerf på gutten miin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...