Jump to content
Hundesonen.no

Hvilket navn får valper født utenom oppdrett?


Guest

Recommended Posts

Dette er en av de mer absurde trådene jeg har sett på dyresonen - er det noe slags kodespråk? Valper født utenom oppdrett får navn av oppdretterne sine? HÆ?

Ja denne er ikke god å forstå...

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke forstå at det kan være så vanskelig å skjønne hva det handler om jeg, da. Legg godviljen til.

Jeg tenker at det trådstarter lurer på er hva en oppdretter som ikke har registrert kennelnavn kan kalle valpene ved registrering. Hun fikk da i svar at oppdretter kan kalle valpene hva vedkommende selv vil.

Eks: Kennel "Vassbikkja" kaller en valp fra B-kullet for "Vassbikkjas Brinca".

Oppdretter Kari Nordmann har ikke kennelnavn, og kaller en valp fra B-kullet for "Mary Poppins"...

:no:

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini

Det som er viktig er at de som ikke har kennelnavn ikke kaller hundene med noe som kan "missforståes" som om at de har kennelnavn. Flere aksempler finnes på dette:

P-H A(og resten av navnet)

St A(og resten av navnet)

Dette er "prefix" på to kull av min rase som er oppdrettet uten kennelnavn, men siden alle valpene i kullene enten starter på P-H eller St så bokstaven A først i selve navnet, kan dette missoppfattes og andre kan tro at det er kennelnavnet til oppdretteren. Nå har den ene av de oppdretterne fårr registrert ett kennelnavn (som ikke samsvarer i det heletatt med det "prefix" som det første kullet fikk).

Link to comment
Share on other sites

Det som er viktig er at de som ikke har kennelnavn ikke kaller hundene med noe som kan "missforståes" som om at de har kennelnavn.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skal være så viktig. Man har ingen garanti for noe som helst selv om oppdretter har kennelnavn heller. Uansett så bør jo valpekjøper gjøre jobben sin.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skal være så viktig. Man har ingen garanti for noe som helst selv om oppdretter har kennelnavn heller. Uansett så bør jo valpekjøper gjøre jobben sin.

Garanti for noe som helst? Hva da?

Link to comment
Share on other sites

Ja nei jeg tenkte ikke på sånn... "det vanlige navnet" - men hundenavnet, stamtavlenavnet heter det vel?

Stamtavlenavnet velger man også selv, man kan bruke "det vanlige navnet" som stamtavlenavn eller ha to forskjellige. Ask fx, er født fra oppdretter uten registrert kennel og kennelnavn og heter Ask til vanlig og Ask på papiret. :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan gi deg et eksempel jeg også.

Jeg hadde nemlig ikke kennelnavn da jeg registrerte mitt første kull. Dog hadde jeg en plan om å etterhvert få det, og valgte navn som skulle passe inn i "systemet" mitt.

Det ble to registrerte valper i dette kullet, da vi desverre mistet den siste. De heter Andvaka Solaris og Arvakur Sirius (og Saeta og Dino til daglig). De fikk navn på samme forbokstav, men man har ikke lov til å bruke samme navn foran i reg. navnet uten kennelnavn, så jeg kunne ikke bruke fullstendig samme tema som jeg gjør nå med tispas kallenavn foran, derfor ble det sånn.

Mitt B-kull som ble født i januar kommer under mitt kennelnavn og får navnene Eagermind Saeta Blandiora, Saeta Blanditia og Saeta Benigna. Planen er å etterregistrere kennelnavnet på det første kullet også, ettersom de kun var to blir ikke det den store utgiften, og ettersom Saeta går videre i avl og er godt premiert synes jeg det er moro å ha kennelnavnet mitt på henne også.

Poenget mitt er vel at man også kan ha system på navnene uten kennelnavn :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Garanti for noe som helst? Hva da?

At oppdretter er seriøs. En oppdretter uten kennelnavn kan være minst like seriøs, også mer i noen tilfeller vil jeg tro, enn oppdretter med kennelnavn. Kennelnavn kan tross alt hvem som helst registrere. Derfor skjønner jeg ikke at det er så viktig at de som ikke har kennelnavn ikke kaller hundene med noe som kan "missforståes" som om at de har kennelnavn som Dratini sier.

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini
At oppdretter er seriøs. En oppdretter uten kennelnavn kan være minst like seriøs, også mer i noen tilfeller vil jeg tro, enn oppdretter med kennelnavn. Kennelnavn kan tross alt hvem som helst registrere. Derfor skjønner jeg ikke at det er så viktig at de som ikke har kennelnavn ikke kaller hundene med noe som kan "missforståes" som om at de har kennelnavn som Dratini sier.

Grunnen til at en oppdretter uten kennelnavn ikke kan gi valpene sine navn med "liksomkennelnavn" i, er vel at de ikke skal snyte kennelklubben for penger?

Og det har noe med reglene for å registrere valper uten kennelnavn. Ett enkelt søk på NKK finner jeg dette:

Oppdretter som ikke har kennelnavn, kan ikke registrere kull med navn som kan forveksles med et kennelnavn. F.eks of Maridalen, av Maridalen, Maridalen's. Det kan heller ikke brukes navn før eller etter hundens navn som går igjen på ale valpene. F.eks Golden Susi, Golden Lita, Golden Tine, Lita Tresh, Tim Tresh osv.

Samme navn kan heller ikke gå igjen på flere valper i kullet da dette kan forveksles med kennelnavn.

Underforstått, man får egentlig ikke registrert valpene med "liksom-kennel-navn" og har vel slettes ikke noe med seriøsitet å gjøre? Det er jo bare å se på de tragiske hendelsene med de to kvinnelige oppdretterne (de hadde vel kennelnavn begge to om jeg har forstått rett?). Og for meg personlig er det enklere å holde øye med linjene til hundene om de har kennelnavn (for hvor mange Rex, Fido, Apollo, Lita osv finnes det?)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Dratini
Når de ikke får de registret med et kennellignende navn som ikke er registrert så er det vel heller ikke et problem?..

Jo faktisk... Iallefall to oppdrettere uten kennelnavn (da valpene ble registrert) har kennellignende navn på hvert sitt kull, noe som kan forvirre og lure folk til å tro at oppdretter har FCI-godkjent kennelnavn. Nå har den ene fått godkjent ett kennelnavn og det ligner ikke i det heletatt på det som ble brukt på det første kullet. Noe som gjør det enda mer forvirrende :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...