Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på halsen


Tollertassen

Recommended Posts

Nå har pus gått på to ganger antibiotikakur for krystaller i urinen og ser endelig ut til å være på bedringens vei. Men en ulykke kommer sjelden alene og jeg har oppdaget et veldig rart sår på pus sin nakke. oppdaget dette i forrige uke, og det ser egentlig ut som et brannsår. Det er uheldigvis ikke leget og når jeg så på det igjen i kveld ser det ut til at det er noe større (mulig pga. kløe), men han har også mistet en del pels rundt! Er det noen som har hørt om noe lignende?

Ringte vet. forrige uke og de ba meg se det ann, men det ser jo ikke helt bra ut. I tillegg har han en veldig våt nese, langt oppover snuten, dette stusset vet. også på sist vi var der. Vet at vi uansett må til vet. nå, men tror vi nesten må vente over helgen da jeg har hatt altfor mye utlegg med dyra siden jul, fire ganger vet. med valpen og tre med katten pluss tre hundekurs. Blir litt mye for en for tiden slunken lommebok.

Han ser ikke ut til å plages av dette, men det ser allikevel vondt ut. Han er forresten innekatt, og jeg lurer også på om det kan være stress på grunn av hunden da han er en annen pus når Bailey er borte med samboeren min en dag for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altså også en katt med slike sår på halsen (jfr den andre tråden med samme overskrift :icon_redface: ). Murre har hatt det i flere år nå, sårene kommer og går. Veterinæren trøstet meg med at det ikke kan være så vondt som det ser ut, katter har ikke så følsom hud som mennesker. Murre sine sår kan bli temmelig store, de dekker av og til hele nakken. Store pelsløse sår som får skorper, og så gror de sammen igjen. Pelsen kommer overraskende fort tilbake der det har vært sår.

Han skremmer vel vettet av naboene, han ser jo ut som han er skadet. (Han er altså utekatt). Skulle virkelig ønske at jeg fant ut hva dette er for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Det kan ikke være allergi kattene deres har da?

Jeg passer en katt nå, og hun har allergi. Jeg hadde aldri hørt om katter med matallergi før jeg møtte denne pusen, så jeg tror ikke det er så vanlig.

Hun klør veldig i huden og klør seg så hun får større og mindre sår. Har hatt et stort ett på halsen i lengre tid, som endelig ser ut til å bli bra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...