Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan det være forstyrrelser?


Tonje

Recommended Posts

Ike er en sprø liten kar,med mye lyster her i livet,men nå synes jeg det begynner å bli vel mye :rolleyes: Hans gode whippetvennine ble ferdig med løpetiden sin for ca 4uker siden, og Ike har ennå ikke landa helt han.. Sist hun hadde det var han ganske "på" i ca en uke etterpå,men etter det ble alt normalt igjen og de lekte uten noe form for riing eller stress.

Han har roet seg litt nå også,iforhold til hvordan han var sammen med henne den første uka etterpå, men jeg synes det er litt merkelig at han er så interessert ennå, 4 uker etter.

I påska var vi sammen med to andre tisper på tur også,og ingen av de var i løpetid, men kjempegodt lukta de visst allikavel.

Ike har reagert ekstra på enkelte tisper tidligere, men nå er det litt mye synes jeg,med alle disse tre tispene. Kan det være stress som slår ut i denne atferden,eller kan det være noe annet som ikke stemmer? Eller har disse tispene begynt å lukte ekstremt herlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Noen gutter lever i troen på at de er guds gave til kvinnen, uavhengig hva hunkjønnet måtte mene om den saken.. De tror også at kvinnen er til enhver tid klare for deres forlystelse, ergo prøver de seg "hele året". Trøsten er at når den unge hane oppdager at det er ikke så enkelt her i verden vil han nok realitetsorientere seg etterhvert..

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...jeg har en "guttevalp" på straks 4 år, som er overbevist over at alle tisper har løpetid året rundt. Hos han trur jeg at det er stress, ettersom han er en lettstressa skjel, stakkars liten. :) dessuten har han aldri helt lært seg, eller skjønt, hvordan man oppfører seg blant, og mot andre hunder. (Pga. manglende sosialisering som liten).

Han har blitt litt bedre, nå kan vi gå tur med andre tisper uten at han skal ri hele tiden, så lenge han er i bånd selvfølgelig. Det jeg gjør er at jeg tar med masse godbiter og belønner når han er rolig. Så lenge han er i bånd og ikke kommer bort til tispa forstår han kjappt at det er bedre og spørre om godbit og snu oppmerksomheten mot meg, enn å henge i båndet for å komme bort til tispa. ;) (Unntaket er Tinka, men Tinka er hans firbente gudinne, det får ikke jeg gjort noe med, men han har blitt bittelitt bedre der også) :)

Lykke til! Disse gutta er ikke helt enkle og forstå seg på hele tiden! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ike er jo også en guttevalp på snart 4år,og han har ikke alltid vært sånn. Idag gikk det dog mye bedre, han har vært på tur med fire damer,og det var kun den ene og samme tispa han viste litt interesse for idag. Eieren til tispa tror hun kan være litt hormonell for tiden,så kanskje det er der det ligger?

Ike er også en lettstressa sjel, og det hjelper vel ikke akkurat på det heller nei. Han trenger litt tid for å lande ser jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

OT: Ler så jeg griner av den beskrivelsen. Utrolig bra skrevet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange holder jo hannhundene sine for enhver pris borte fra tisper med løpetid, og jeg tror kanskje det kan gjøre det verre? Da blir det "guuuud, et eller annet spesielt lukter det i hvert fall, få meg på!" for de noe frustrerte gutta, når de først kommer i nærheten av noe som har en svak likhet med løpetid og godlukt kanskje????

Og kanskje det for Ike blir litt "mind blowing" at den gode venninnen, som ellers ikke har vært noe kjønnsobjekt, brått ble det mest attraktive i verden - så ting gikk litt i krøll oppe i hodet? Akkurat som noen unge tisper brått ikke skjønner hvorfor alle de ellers greie lekekameratene brått er blitt til grisete kjønnsfrosker.... :icon_redface:

Mitt prinsipp med eldstemann har vært at så lenge han holder fire bein på bakken, kan han få treffe alle de damer han vil - men riing er nei, nei, nei. Uansett. Tispene skal heller ikke måtte gå til de store hysteriske og glefsende høyder for å få ham til å holde opp, jeg plukker ham vekk hvis oppmerksomheten er uønsket. Samtidig slipper jeg ham gjerne bort til tisper med løpetid, litt må han da få oppleve... Han går tur med bestevenninnene sine helt frem til de begynner å vifte lekkert med halene til side, han, og "må" oppføre seg, og er blitt en dreven kurtisør som får selv sure tisper med på notene.

Derfor er det artig når andre hannhundeiere blir "hysteriske" om denne løpetispen som kommer gående, eskortert av en relativt avslappet viril liten kar som faktisk klarer å unngå å oppføre seg helt idiot. Og etterpå går han hjem, kan slippes løs fem minutter etter at vi har gått hver vår vei, og spiser godt og sover uansett han - selv når tispen i oppgangen er høyløpsk går det greit.

Da han var kommet opp i tre-fire år, så var det helt klart at han har blitt en "skjønner" når det kommer til løpetisper - enhver tispe med godlukt er ikke nødvendigvis interessant, det må begynne å nærme seg, og helst skal hun være en attraktiv tispe i hans øyne (gammel nok og kul nok). Jeg tror faktisk kanskje det kan ha noe nettopp med denne eksponeringen å gjøre, at han har lært forskjellene - og han er foreløpig heller ikke brukt i avl, så han er bare "teoretiker" og ingen praktiker ennå...

Ser det med en ung hann jeg går endel med, at det gjelder å følge samme prinsipp - ingen riing uansett på tisper, og klare å "skru av" nok til at han klarer å roe seg, spise godis etc. med dama rett ved. Veldig fornøyd da vi traff svært løpsk tispe på stranden nylig, og kunne slippe ham femti meter unna da vi hadde gått videre - og han hadde "glemt" det hele, særlig når pipeballen kom frem for å lekes med. Så vi jobber på, i håp om å få en like kul fyr som minsten. Foreløpig har han ikke skjønt de finere nyanser av flørting, og blir svært frustrert når tispene bare sukker tungt ved første blikk på ham - overivrig som han virker, med fangarmene klare.... damene vet hva slags ung tulling det er snakk om ja.

Det blir en blanding av lydighet, lydighet og lydighet og kontroll (fra første stund) på "kjønnslivet" og en slags tvungen avreaksjon (jobber uansett endel med "selvbeherskelse" på dyra, at de skal klare å roe seg i alskens situasjoner), tror jeg. Og så handler det vel jo litt om den genetiske pakken de har med seg, altså evnen til å avreagere og roe seg og ikke stresse.

Tror nå jeg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe veldig spesielt med enkelte tisper, har jeg erfart. Akkurat nå er den utvalgte en engelsk staffefrøken for min hunds del. Jeg kan ikke huske sist hunden min var så opptatt av en tispe flere uker etter at løpetiden er over, eller overhodet om det har skjedd tidligere. Disse hundene kommer bra overens ellers også og ser hverandre en del. Men denne enorme interessen før/under/etter løpetid tror jeg skyldes to faktorer. For det første har hunden min kjent denne tispa siden den var valp og føler derfor kanskje et spesielt ansvar eller eierskap overfor akkurat henne. En annen faktor er at tispa fortsatt er ung og har enda ikke lært seg å si i fra at nok er nok. Tisper er ellers raske nok til å si i fra hvis oppvartingen blir for intens, en melding hunden min aksepterer og respekterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Oddsen for at det skal fortsette sånn er vel forholdsvis minimal, hunder bryr seg ikke om det er lillesøstre på ordentlig engang de.. Eller mamma, pappa, bror, mormor, farmor, farfar osv osv for den saks skyld. Er han generelt sett interessert i løpetisper, kommer han nok til å være interessert i sin "lillesøster" også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...