Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan det være forstyrrelser?


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

Ike er en sprø liten kar,med mye lyster her i livet,men nå synes jeg det begynner å bli vel mye :rolleyes: Hans gode whippetvennine ble ferdig med løpetiden sin for ca 4uker siden, og Ike har ennå ikke landa helt han.. Sist hun hadde det var han ganske "på" i ca en uke etterpå,men etter det ble alt normalt igjen og de lekte uten noe form for riing eller stress.

Han har roet seg litt nå også,iforhold til hvordan han var sammen med henne den første uka etterpå, men jeg synes det er litt merkelig at han er så interessert ennå, 4 uker etter.

I påska var vi sammen med to andre tisper på tur også,og ingen av de var i løpetid, men kjempegodt lukta de visst allikavel.

Ike har reagert ekstra på enkelte tisper tidligere, men nå er det litt mye synes jeg,med alle disse tre tispene. Kan det være stress som slår ut i denne atferden,eller kan det være noe annet som ikke stemmer? Eller har disse tispene begynt å lukte ekstremt herlig? :)

Skrevet

kan være hormonelt hos tispen, så den bliver ved med at lugte godt.

Nogle tisper dufter jo ekstra godt, ligegyldigt hvor henne de er i deres cyklus, og måske ikke blived bedre af at Ike har fået øjnene op for tisper.

Guest Gråtass
Skrevet

Noen gutter lever i troen på at de er guds gave til kvinnen, uavhengig hva hunkjønnet måtte mene om den saken.. De tror også at kvinnen er til enhver tid klare for deres forlystelse, ergo prøver de seg "hele året". Trøsten er at når den unge hane oppdager at det er ikke så enkelt her i verden vil han nok realitetsorientere seg etterhvert..

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

Skrevet

Tja...jeg har en "guttevalp" på straks 4 år, som er overbevist over at alle tisper har løpetid året rundt. Hos han trur jeg at det er stress, ettersom han er en lettstressa skjel, stakkars liten. :) dessuten har han aldri helt lært seg, eller skjønt, hvordan man oppfører seg blant, og mot andre hunder. (Pga. manglende sosialisering som liten).

Han har blitt litt bedre, nå kan vi gå tur med andre tisper uten at han skal ri hele tiden, så lenge han er i bånd selvfølgelig. Det jeg gjør er at jeg tar med masse godbiter og belønner når han er rolig. Så lenge han er i bånd og ikke kommer bort til tispa forstår han kjappt at det er bedre og spørre om godbit og snu oppmerksomheten mot meg, enn å henge i båndet for å komme bort til tispa. ;) (Unntaket er Tinka, men Tinka er hans firbente gudinne, det får ikke jeg gjort noe med, men han har blitt bittelitt bedre der også) :)

Lykke til! Disse gutta er ikke helt enkle og forstå seg på hele tiden! ;)

Skrevet

Ike er jo også en guttevalp på snart 4år,og han har ikke alltid vært sånn. Idag gikk det dog mye bedre, han har vært på tur med fire damer,og det var kun den ene og samme tispa han viste litt interesse for idag. Eieren til tispa tror hun kan være litt hormonell for tiden,så kanskje det er der det ligger?

Ike er også en lettstressa sjel, og det hjelper vel ikke akkurat på det heller nei. Han trenger litt tid for å lande ser jeg :rolleyes:

Guest Dratini
Skrevet
*klippe*

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

OT: Ler så jeg griner av den beskrivelsen. Utrolig bra skrevet :icon_redface:

Skrevet

Mange holder jo hannhundene sine for enhver pris borte fra tisper med løpetid, og jeg tror kanskje det kan gjøre det verre? Da blir det "guuuud, et eller annet spesielt lukter det i hvert fall, få meg på!" for de noe frustrerte gutta, når de først kommer i nærheten av noe som har en svak likhet med løpetid og godlukt kanskje????

Og kanskje det for Ike blir litt "mind blowing" at den gode venninnen, som ellers ikke har vært noe kjønnsobjekt, brått ble det mest attraktive i verden - så ting gikk litt i krøll oppe i hodet? Akkurat som noen unge tisper brått ikke skjønner hvorfor alle de ellers greie lekekameratene brått er blitt til grisete kjønnsfrosker.... :icon_redface:

Mitt prinsipp med eldstemann har vært at så lenge han holder fire bein på bakken, kan han få treffe alle de damer han vil - men riing er nei, nei, nei. Uansett. Tispene skal heller ikke måtte gå til de store hysteriske og glefsende høyder for å få ham til å holde opp, jeg plukker ham vekk hvis oppmerksomheten er uønsket. Samtidig slipper jeg ham gjerne bort til tisper med løpetid, litt må han da få oppleve... Han går tur med bestevenninnene sine helt frem til de begynner å vifte lekkert med halene til side, han, og "må" oppføre seg, og er blitt en dreven kurtisør som får selv sure tisper med på notene.

Derfor er det artig når andre hannhundeiere blir "hysteriske" om denne løpetispen som kommer gående, eskortert av en relativt avslappet viril liten kar som faktisk klarer å unngå å oppføre seg helt idiot. Og etterpå går han hjem, kan slippes løs fem minutter etter at vi har gått hver vår vei, og spiser godt og sover uansett han - selv når tispen i oppgangen er høyløpsk går det greit.

Da han var kommet opp i tre-fire år, så var det helt klart at han har blitt en "skjønner" når det kommer til løpetisper - enhver tispe med godlukt er ikke nødvendigvis interessant, det må begynne å nærme seg, og helst skal hun være en attraktiv tispe i hans øyne (gammel nok og kul nok). Jeg tror faktisk kanskje det kan ha noe nettopp med denne eksponeringen å gjøre, at han har lært forskjellene - og han er foreløpig heller ikke brukt i avl, så han er bare "teoretiker" og ingen praktiker ennå...

Ser det med en ung hann jeg går endel med, at det gjelder å følge samme prinsipp - ingen riing uansett på tisper, og klare å "skru av" nok til at han klarer å roe seg, spise godis etc. med dama rett ved. Veldig fornøyd da vi traff svært løpsk tispe på stranden nylig, og kunne slippe ham femti meter unna da vi hadde gått videre - og han hadde "glemt" det hele, særlig når pipeballen kom frem for å lekes med. Så vi jobber på, i håp om å få en like kul fyr som minsten. Foreløpig har han ikke skjønt de finere nyanser av flørting, og blir svært frustrert når tispene bare sukker tungt ved første blikk på ham - overivrig som han virker, med fangarmene klare.... damene vet hva slags ung tulling det er snakk om ja.

Det blir en blanding av lydighet, lydighet og lydighet og kontroll (fra første stund) på "kjønnslivet" og en slags tvungen avreaksjon (jobber uansett endel med "selvbeherskelse" på dyra, at de skal klare å roe seg i alskens situasjoner), tror jeg. Og så handler det vel jo litt om den genetiske pakken de har med seg, altså evnen til å avreagere og roe seg og ikke stresse.

Tror nå jeg da :)

Skrevet

Det er noe veldig spesielt med enkelte tisper, har jeg erfart. Akkurat nå er den utvalgte en engelsk staffefrøken for min hunds del. Jeg kan ikke huske sist hunden min var så opptatt av en tispe flere uker etter at løpetiden er over, eller overhodet om det har skjedd tidligere. Disse hundene kommer bra overens ellers også og ser hverandre en del. Men denne enorme interessen før/under/etter løpetid tror jeg skyldes to faktorer. For det første har hunden min kjent denne tispa siden den var valp og føler derfor kanskje et spesielt ansvar eller eierskap overfor akkurat henne. En annen faktor er at tispa fortsatt er ung og har enda ikke lært seg å si i fra at nok er nok. Tisper er ellers raske nok til å si i fra hvis oppvartingen blir for intens, en melding hunden min aksepterer og respekterer.

Skrevet

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Skrevet
Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Oddsen for at det skal fortsette sånn er vel forholdsvis minimal, hunder bryr seg ikke om det er lillesøstre på ordentlig engang de.. Eller mamma, pappa, bror, mormor, farmor, farfar osv osv for den saks skyld. Er han generelt sett interessert i løpetisper, kommer han nok til å være interessert i sin "lillesøster" også..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...