Ny hannhund i huset...

[MarieR]

Det ser ut til at vi skal bli fòrverter for Pondus, broren til Stella. Oppdretter har beholdt han, men nå var det visst "litt for mye hormoner". Personlig synes jeg det er litt betenkelig/useriøst/merkelig at de sette han bort pga det. De har vært oppdrettere på rasen lenge liksom...Men uansett, de leter nå etter besøkshjem /fòrvert til han, og vi, eller snarere pappa og stemoren min, vurderer og si ja. Pondus er en herlig unghund han altså, hvertfall sist jeg møtte han. Både han og Stella blir ett år i mai.

Men, problemet er Ask. Eller egentlig hvordan Ask takler det å få en ny hannhund inn i huset. Han kan jo ikke fordra hannhunder han. Dette er jo selvfølgelig noe vi har tenkt over, og om det viser seg at det ikke funker mellom Ask og Pondus, sier det seg selv at Pondus ikke blir boende her. I første omgang skal vi prøve det, for å se hvordan de kommer ut av det med hverandre. Derfor lurer jeg på om noen har tips til hvordan vi gjør denne prøvetide best mulig for begge to. Hvordan bør de presenteres for hverandre osv, hva må vi tenke på og alt det der.

Innspill og forslag mottas med takk

[Guest Dratini]

Det er jo sjanse for at de to hannene vil kjempe om gunsten til Stella når det er løpetid. Vi hadde to hanner en stund, så fikk vi tak i en tispe (den eldste hannen skulle vi passe noen uker men hadde han i 4,5 år). Når tispen var ca 1 år braket hannene sammen. Det var skikkelig ille. Og det endte med at den eldste flyttet tilbake til eier/oppdretter.

Det var vår erfaring , men det er jo ikke sikkert at det samme skjer hos dere

[ida]

Da vi fikk hund nummer to her, hadde vi masse idèer om hvem som skulle først inn døra og slikt, men da dagen kom, var vi slitne og fulle av bager og bæreposer og hundene ble håndtert i tilfeldig rekkefølge. Siden har vi fulgt det prinsippet trofast og det fungerer utmerket. Når det gjelder oppmerksomhet, så får den som inviterer til kos den kosen. Fibi trenes med Scilos rundt omkring osv. Mat serveres med noen meters avstand og Fibi sin skål blir satt ned først, for hun er mest glupsk. Vi har heldigvis sluppet noen slåssing eller sånt. De er bare veldig snille mot hverandre og har vært det hele tiden. Blir Fibi lei av å ha bruttern hengende i øret, stiller hun seg bare opp og er kjempekjedelig, så gidder han ikke mer.

[Aussieglis]

Da vi fikk hund nummer to her, hadde vi masse idèer om hvem som skulle først inn døra og slikt, men da dagen kom, var vi slitne og fulle av bager og bæreposer og hundene ble håndtert i tilfeldig rekkefølge. Siden har vi fulgt det prinsippet trofast og det fungerer utmerket. Når det gjelder oppmerksomhet, så får den som inviterer til kos den kosen. Fibi trenes med Scilos rundt omkring osv. Mat serveres med noen meters avstand og Fibi sin skål blir satt ned først, for hun er mest glupsk. Vi har heldigvis sluppet noen slåssing eller sånt. De er bare veldig snille mot hverandre og har vært det hele tiden. Blir Fibi lei av å ha bruttern hengende i øret, stiller hun seg bare opp og er kjempekjedelig, så gidder han ikke mer.

Men dere har jo to av forskjellig kjønn. Jeg har sjeldent truffet ei tispe som ikke "automatisk" er over hanhunder i rang.

[Einstein&Charlie]

Hvis jeg var jer, ville jeg nok introducere hanhundene for hinanden et par gange på neutral grund, hvor ingen af dem har hjemme, og skal passe på, så de har en reel chance for at lære hinanden at kende, træne lidt med dem, lege etc, så de accepterer at være rundt om hinanden, uden at have noget at dominere over eller beskytte.

Så de kan finde hinanden uden at have tispen der.

[akela]

En cairn terrier som oppdretter kvitter seg med fordi den begynner å gro til som ung hannhund i "verste alderen" og en hannhundaggressiv/usikker buhund hannhund? Og så en tispe som er av liten rase og risikerer å ha ofte løpetider. Jeg holdt på å si... gratulerer.

Jeg tror jeg hadde sjekket HVORFOR oppdretterne kvitter seg med ham, om det har vært bråk mellom hundene deres. Ser av hjemmesiden at det virker som om de har minst en eldre hannhund, og da spørs det jo om ikke det er DER trøbbelet er. Da har du jo en ung hannhund - de blir jo tidlig modne, terrierne - som kanskje allerede har gjort noen negative erfaringer på ene eller andre måten. Er det en ung og konfronterende herremann, er det viktig å vite det - kontra om det er den andre hunden hos oppdretteren som ikke har tolerert ham for eksempel.

Så får du jo tenke litt på HVA som er problemet til din - om han ikke tåler noen hannhunder, om han tåler dem i enkelte situasjoner, hva han stresser mest om (gjenstander, faste plassen sin), og så videre. Du må også vurdere om han biter eller skader andre, og hva som skal til for at han skal venne seg til å omgås andre hannhunder. Som noen skrev... gå lange turer med dem sammen i bånd, begge to. Så kanskje ha nykommeren i bur eller stengt unna en stund, så buhunden venner seg til å ha ham innendørs også.

Jeg tror jeg hadde tatt det VELDIG forsiktig, siden terriere gjerne har lett for ikke å gi seg - de er stridbare små saker, som er avlet for ikke å gi seg når de møter motstand. Tar de andre i familien dette like seriøst, eller er det noen som er litt sånn "la dem ordne opp selv", så får du jo noe å tenke gjennom der også.

Jeg kjenner folk med flere hannhunder som ellers er perlevenner, og har vokst opp sammen, er i rette alderssammensetningen (stor nok forskjell), men som smeller sammen så blodet renner og sårene blir stygge når det er løpetid på en av damene i husett - i visse situasjoner, der stresset er litt høyere (når en hund kommer hjem fra tur, når eier kommer hjem, når det er trangt, når det er ressurser flere ønsker seg, altså mat eller leker).

Noe som også er viktig å huske på, er at hundene ikke møtes verken når de er på topp - altså veldig aktive, eller når de er veldig trøtte etter en lang tur; men at du finner et passende tidspunkt der humøret ikke er helt i været, men de er passe mosjonert og stimulert. De behøver ikke HILSE på hverandre heller . å stå rett foran hverandre, kanskje i bånd, kan virkelig være å tigge om trøbbel. Men kanskje gradvis venne seg til hverandres nærvær - det må du prøve å se an selv, siden ingen av oss her aner noe om disse to hundene IRL.

Kanskje går det kjempebra, kanskje ikke, men ta det pent og rolig. Lykke til.

PS. Tisper er ikke "automatisk over" hannhunder. Selv om man vet mest om ulver, er det snakk om to ulike rangstiger - en for gutta, en for damene. Jeg har hatt noen råbarske tisper, en av dem en ekte dominant tispe - sjeldne saker, og flott hund. Hun var rå mot gutta, uten å gjøre noe - bare stirre dem i senk. Selv de verste griser prøvde seg knapt på henne hvis hun ikke tillot det selv, de bare "smeltet og rant vekk" uten at hun engang behøvde å gjøre noe. To ganger var hun imidlertid litt kjip og urettferdig mot ganske så barske hannhunder, ene av dem min egen - som hele livet, han var yngre, hadde vist stor ærbødighet. Når hun gjorde det, så hørte jeg bare et kort brøl fra disse to gutta - og der lå sjefsdama flatt på ryggen gitt.

Har aldri hatt problemer med å la tisper møte hanner eller omvendt, tisper møter tisper - først ute, så på besøk, har også gått bra i alle årene vi har drevet på med litt ymse, alltid flere hunder, men hannhund og hannhund... det er en noe større utfordring, som krever kontroll over begge hundene, og som nok også kan være veldig raseavhengig - og kanskje også avhengig av om iallfall det ENE individet klarer å være rolig og dempende.

Minste hannen her er ekte barsk, og viker sjelden, men han har lang lunte (på ordre...) og skrider rolig og behersket rundt. Derfor kjenner jeg flere hissige småtasser (hehe, blant annet en cairn) som fikser å være rundt ham - men som sliter hvis de treffer noen som er "kjappere" i atferd/bevegelser/hilsemønster.

[Aya]

Men dere har jo to av forskjellig kjønn. Jeg har sjeldent truffet ei tispe som ikke "automatisk" er over hanhunder i rang.

Tispa her er "over" flere andre tisper, men hun legger seg allikevel ned for endel hannhunder. Det er jo ikke automatisk sånn eller sånn.

[MarieR]

Tusen takk for svar alle sammen Mye, mer enn ellers, å tenke på når det gjelder denne sammensetningen av hunder gitt...

Det bekymrer meg jo litt også, at de kvitter seg med han pga. mye hormoner. Det ER cairn hannhund liksom, vi har hatt cairn i snart ett år, og selv jeg har jo fått med meg at hannhundene er stridige og tøffe småsaker. Så jeg kommer nok til å spørre og grave litt.

Når det gjelder Ask og hans problem, så har jo han aldri levd med hannhund før, så jeg vet ikke om han har noe ressursforsvar etc når det gjelder hannhunder. Det har gått greit med Stella, men de to er heller ikke sammen 24/7. Ask har vist seg og takle hannhunder han møter når den andre hunden er valp, og som han deretter omgås, om ikke ofte, så nå og da. Pondus er som sagt snart ett år, og Ask har aldri møtt han før. Jeg har sett Ask gå i forsvar ovenfor Stella, hvertfall kan Stella ha vært grunnen til at han gikk i forsvar. Med andre ord er Stella utelukket i prossessen hvor gutta møtes, hun skal ikke være i nærheten en gang.

Diskusjonen om det er lurt og la to hunde "fikse ting selv" har jo rast her på sonen også, min stemor synes visst det er en all right løsning, jeg er ikke enig. For Ask sin del vil ikke det løse en tøddel, han trenger absolutt ikke å få bekreftelse på at hannhunder faktisk er noe man må gå i forsvar for, som man må sloss med. Men som Akela var inne på, resten av familien tar ikke problemet til Ask like alvorlig som meg.

Heldigvis bor Ask sammen med meg på skolen, dvs at de ikke trenger og være sammen hele tiden. De får helgene til å bli kjent på, og da kan vi gå lange turer osv og har mulighet for at de kan være adskildt, men samtidig se og høre hverandre osv. Det største problemet blir vel det øyeblikket de møtes for første gang. Jeg har fått streng beskjed om at Ask ikke skal hilse på andre hunder i bånd, slik at han får brukt språket sitt osv, men om vi slipper dem så de får møtes trur jeg det smeller. Nå vet jeg ikke hvordan Pondus er, men med "litt mye hormoner" kan jeg tenke meg at han er i nesten samme gate som Ask. Jeg skal som sagt finne ut hva det er med pondus, hvordan han er med andre hannhunder osv. Så det og begynne så forsiktig som at de bare er på samme område, altså så langt unna at Ask klarer og fokusere på meg en og annen gang, blir nok der vi begynner. Det viktigste for meg er at Ask er komfertabel med situasjonen, for om han får en negativ opplevelse utav det, vil nok det virke inn på pondus også.

Og ang. hyppige løpetider, Stella er i gang med sin andre... Jeg verken gleder eller gruer meg til dette...men det blir fryktelig spennende og se hvordan det går...

[Huldra]

Sånn som jeg ser det, vil dette være en av de dårligste idèene noen har kommet med.. Èn ting er at det KAN gå bra med Ask og Pondus, en helt annen ting er at denne oppdretteren høres ganske useriøs ut på grunn av dette. Jeg synes det lukter litt muffins, jeg.. At hun (?) ikke helt klarer å få hunden til selv, og så overlater han til dere; er det et kvalitetsstempel på noe som helst? Jeg er helt enig med deg; hvis det blir aktuelt å overta han, spør og grav så mye du klarer!

[Guest 2ne]

Heldigvis bor Ask sammen med meg på skolen, dvs at de ikke trenger og være sammen hele tiden. De får helgene til å bli kjent på, og da kan vi gå lange turer osv og har mulighet for at de kan være adskildt, men samtidig se og høre hverandre osv.

Og bare for å være mer negativ - at de ikke bor fast sammen, trenger slettes ikke å være positivt - da kan du risikere å få "diskusjon" hver gang du kommer hjem med Ask. Det er ikke uvanlig at hunder som bor sammen kan være litt stive mot hverandre når de har vært atskilt, at forholdet må gå seg til igjen, og det kan eksalere etterhvert som terrieren vokser seg til og blir mer moden og selvsikker.

Jeg ville nok protestert ganske heftig på å ta i mot en hannhund oppdretter ikke vil ha fordi den er "for hormonell", særlig om jeg hadde hatt en småkranglete hannhund fra før av. Hverken Ask eller Pondus trenger erfaringer i å måtte barske seg og sloss - Ask fordi han alt har "issues", Pondus fordi han er en ung hund i utvikling, og det er en utvikling du ikke vil ha..

[Tonje]

Jeg må si meg enig med 2ne. Jeg har selv en hannhund med "issues" , og å ta en hormonell terrier inn i hus her hadde gått rett vest vet jeg..

[MarieR]

Det er jo ingen god idè, og som sagt blir det ikke gjennomført om de ikke funker sammen heller. Problemet er at det er visst bare jeg som innser hvor rett vest dette kan gå. Jeg når som regel ikke veldig langt i diskusjoner ang. hund eller hundetrening her i huset Ingen av hundene kommer i skade i "innkjøringsfasen", ettersom vi tar det såpass rolig. DET skal jeg få presset gjennom, at ting skal gå roooolig.

[belgerac]

Det er jo ingen god idè, og som sagt blir det ikke gjennomført om de ikke funker sammen heller. Problemet er at det er visst bare jeg som innser hvor rett vest dette kan gå.

Er ikke dette litt sånn typisk innstiling? Vente å se hvor langt en kan dra det... og når det er for sent (hundene har fått gjort sine (negative) erfaringer som de slettes ikke burde dra på seg) først DA er tiden inne å kaste inn håndkleet. Hmm..

[MarieR]

Er ikke dette litt sånn typisk innstiling? Vente å se hvor langt en kan dra det... og når det er for sent (hundene har fått gjort sine (negative) erfaringer som de slettes ikke burde dra på seg) først DA er tiden inne å kaste inn håndkleet. Hmm..

Det jeg prøvde og få frem med det innlegget er er at vi ikke lar det gå så langt før vi sier ja eller nei. Vi ser lenge før hundene går så langt at de får varige neagative mèn av det, om det kommer til og funke eller ikke. Vi venter ikke for å se hvor langt vi kan dra det, da kunne vi liksågodt sluppet dem sammen og latt dem ordne opp selv..

[belgerac]

Det jeg prøvde og få frem med det innlegget er er at vi ikke lar det gå så langt før vi sier ja eller nei. Vi ser lenge før hundene går så langt at de får varige neagative mèn av det, om det kommer til og funke eller ikke. Vi venter ikke for å se hvor langt vi kan dra det, da kunne vi liksågodt sluppet dem sammen og latt dem ordne opp selv..

Tviler ikke på at DU har hodet på rett plass. Får inderlig håpe du får med resten av familien på samme tankegang..

Lykke til da!

[Guest Dratini]

Hva med å vise resten av "familien" innleggen her? Kanskje de også vil tenke litt mer over hva som kan skje?

(ps. Gleder meg til å treffe deg når du kommer for å "kosemose" mange små, har ikke møtt mange fra sonen).

[MarieR]

Hva med å vise resten av "familien" innleggen her? Kanskje de også vil tenke litt mer over hva som kan skje?

(ps. Gleder meg til å treffe deg når du kommer for å "kosemose" mange små, har ikke møtt mange fra sonen).

Det var en god idè! Kanskje jeg skal gjøre det...

Fullstendig OT: Jeg trooor jeg har truffet deg...for det kan ikke være så mange hoffeoppdrettere som er figuranter i nidaros på bla k-test og funksjonsanalyse. Jeg var med som figurant en gang, og jeg er ganske sikker på at du var der også

[Guest Dratini]

Det var en god idè! Kanskje jeg skal gjøre det...

Fullstendig OT: Jeg trooor jeg har truffet deg...for det kan ikke være så mange hoffeoppdrettere som er figuranter i nidaros på bla k-test og funksjonsanalyse. :angry: Jeg var med som figurant en gang, og jeg er ganske sikker på at du var der også

Enda mer OT: Ok I Trøndelag er det kun meg og sambo som er oppdretter av rasen for øyeblikket (lurer på om jeg husker riktig: vi to var figuranter på en k-test i fjor. Like ved siden av klubbhytta...).

[MarieR]

Tenkte jeg skulle oppdatere her. Pondus er hjemme og ting går bra. Ask "godtok" han med en gang, ikke et knurr en gang.

De har vært på turer sammen og nå i helgen var de en del sammen i hundegården. Det gikk kjempebra, selv når Stella var der. Det blir av og til litt mye stress og da begynner Ask å ri på Pondus. Jeg vet dette er hans måte å respondere på stress, men er dette en måte å rangere seg på?

Det de må lære seg nå er å slape av sammen og bli litt bedre kjent med hverandre. Det som gjenstår er løpetidene til Stella.

[Aussieglis]

Jeg har også en hund som jukker når hun er stressa og nå jukker hun nok på valpen i en slags avhandling mot stresset sitt samtidig som det er en maktdemonstrasjon ovenfor valpen. Jeg tror nok det kan være en salig blanding når det gjelder akkurat dette, det trenger ikke være det ene eller det andre liksom.

Her bruker jeg aktivt en valpegrind og plasserer en av dem når jeg ikke kan passe på. Og jeg plasserer meg på lure plasser i leiligheta når jeg sitter i ro slik at jeg kan sprette opp å fjerne den som lager krøll så fort som mulig.