Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hannhund i huset...


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Det ser ut til at vi skal bli fòrverter for Pondus, broren til Stella. Oppdretter har beholdt han, men nå var det visst "litt for mye hormoner". Personlig synes jeg det er litt betenkelig/useriøst/merkelig at de sette han bort pga det. De har vært oppdrettere på rasen lenge liksom...Men uansett, de leter nå etter besøkshjem /fòrvert til han, og vi, eller snarere pappa og stemoren min, vurderer og si ja. Pondus er en herlig unghund han altså, hvertfall sist jeg møtte han. Både han og Stella blir ett år i mai.

Men, problemet er Ask. Eller egentlig hvordan Ask takler det å få en ny hannhund inn i huset. Han kan jo ikke fordra hannhunder han. Dette er jo selvfølgelig noe vi har tenkt over, og om det viser seg at det ikke funker mellom Ask og Pondus, sier det seg selv at Pondus ikke blir boende her. I første omgang skal vi prøve det, for å se hvordan de kommer ut av det med hverandre. Derfor lurer jeg på om noen har tips til hvordan vi gjør denne prøvetide best mulig for begge to. Hvordan bør de presenteres for hverandre osv, hva må vi tenke på og alt det der.

Innspill og forslag mottas med takk :)

Guest Dratini
Skrevet

Det er jo sjanse for at de to hannene vil kjempe om gunsten til Stella når det er løpetid. Vi hadde to hanner en stund, så fikk vi tak i en tispe (den eldste hannen skulle vi passe noen uker men hadde han i 4,5 år). Når tispen var ca 1 år braket hannene sammen. Det var skikkelig ille. Og det endte med at den eldste flyttet tilbake til eier/oppdretter.

Det var vår erfaring , men det er jo ikke sikkert at det samme skjer hos dere :)

Skrevet

Da vi fikk hund nummer to her, hadde vi masse idèer om hvem som skulle først inn døra og slikt, men da dagen kom, var vi slitne og fulle av bager og bæreposer og hundene ble håndtert i tilfeldig rekkefølge. Siden har vi fulgt det prinsippet trofast og det fungerer utmerket. Når det gjelder oppmerksomhet, så får den som inviterer til kos den kosen. Fibi trenes med Scilos rundt omkring osv. Mat serveres med noen meters avstand og Fibi sin skål blir satt ned først, for hun er mest glupsk. Vi har heldigvis sluppet noen slåssing eller sånt. De er bare veldig snille mot hverandre og har vært det hele tiden. Blir Fibi lei av å ha bruttern hengende i øret, stiller hun seg bare opp og er kjempekjedelig, så gidder han ikke mer.

Skrevet
Da vi fikk hund nummer to her, hadde vi masse idèer om hvem som skulle først inn døra og slikt, men da dagen kom, var vi slitne og fulle av bager og bæreposer og hundene ble håndtert i tilfeldig rekkefølge. Siden har vi fulgt det prinsippet trofast og det fungerer utmerket. Når det gjelder oppmerksomhet, så får den som inviterer til kos den kosen. Fibi trenes med Scilos rundt omkring osv. Mat serveres med noen meters avstand og Fibi sin skål blir satt ned først, for hun er mest glupsk. Vi har heldigvis sluppet noen slåssing eller sånt. De er bare veldig snille mot hverandre og har vært det hele tiden. Blir Fibi lei av å ha bruttern hengende i øret, stiller hun seg bare opp og er kjempekjedelig, så gidder han ikke mer.

Men dere har jo to av forskjellig kjønn. Jeg har sjeldent truffet ei tispe som ikke "automatisk" er over hanhunder i rang. :)

Skrevet

Hvis jeg var jer, ville jeg nok introducere hanhundene for hinanden et par gange på neutral grund, hvor ingen af dem har hjemme, og skal passe på, så de har en reel chance for at lære hinanden at kende, træne lidt med dem, lege etc, så de accepterer at være rundt om hinanden, uden at have noget at dominere over eller beskytte.

Så de kan finde hinanden uden at have tispen der.

Skrevet

En cairn terrier som oppdretter kvitter seg med fordi den begynner å gro til som ung hannhund i "verste alderen" og en hannhundaggressiv/usikker buhund hannhund? Og så en tispe som er av liten rase og risikerer å ha ofte løpetider. Jeg holdt på å si... gratulerer. :thumbsdown:

Jeg tror jeg hadde sjekket HVORFOR oppdretterne kvitter seg med ham, om det har vært bråk mellom hundene deres. Ser av hjemmesiden at det virker som om de har minst en eldre hannhund, og da spørs det jo om ikke det er DER trøbbelet er. Da har du jo en ung hannhund - de blir jo tidlig modne, terrierne - som kanskje allerede har gjort noen negative erfaringer på ene eller andre måten. Er det en ung og konfronterende herremann, er det viktig å vite det - kontra om det er den andre hunden hos oppdretteren som ikke har tolerert ham for eksempel.

Så får du jo tenke litt på HVA som er problemet til din - om han ikke tåler noen hannhunder, om han tåler dem i enkelte situasjoner, hva han stresser mest om (gjenstander, faste plassen sin), og så videre. Du må også vurdere om han biter eller skader andre, og hva som skal til for at han skal venne seg til å omgås andre hannhunder. Som noen skrev... gå lange turer med dem sammen i bånd, begge to. Så kanskje ha nykommeren i bur eller stengt unna en stund, så buhunden venner seg til å ha ham innendørs også.

Jeg tror jeg hadde tatt det VELDIG forsiktig, siden terriere gjerne har lett for ikke å gi seg - de er stridbare små saker, som er avlet for ikke å gi seg når de møter motstand. Tar de andre i familien dette like seriøst, eller er det noen som er litt sånn "la dem ordne opp selv", så får du jo noe å tenke gjennom der også.

Jeg kjenner folk med flere hannhunder som ellers er perlevenner, og har vokst opp sammen, er i rette alderssammensetningen (stor nok forskjell), men som smeller sammen så blodet renner og sårene blir stygge når det er løpetid på en av damene i husett - i visse situasjoner, der stresset er litt høyere (når en hund kommer hjem fra tur, når eier kommer hjem, når det er trangt, når det er ressurser flere ønsker seg, altså mat eller leker).

Noe som også er viktig å huske på, er at hundene ikke møtes verken når de er på topp - altså veldig aktive, eller når de er veldig trøtte etter en lang tur; men at du finner et passende tidspunkt der humøret ikke er helt i været, men de er passe mosjonert og stimulert. De behøver ikke HILSE på hverandre heller . å stå rett foran hverandre, kanskje i bånd, kan virkelig være å tigge om trøbbel. Men kanskje gradvis venne seg til hverandres nærvær - det må du prøve å se an selv, siden ingen av oss her aner noe om disse to hundene IRL.

Kanskje går det kjempebra, kanskje ikke, men ta det pent og rolig. Lykke til.

PS. Tisper er ikke "automatisk over" hannhunder. Selv om man vet mest om ulver, er det snakk om to ulike rangstiger - en for gutta, en for damene. Jeg har hatt noen råbarske tisper, en av dem en ekte dominant tispe - sjeldne saker, og flott hund. Hun var rå mot gutta, uten å gjøre noe - bare stirre dem i senk. Selv de verste griser prøvde seg knapt på henne hvis hun ikke tillot det selv, de bare "smeltet og rant vekk" uten at hun engang behøvde å gjøre noe. To ganger var hun imidlertid litt kjip og urettferdig mot ganske så barske hannhunder, ene av dem min egen - som hele livet, han var yngre, hadde vist stor ærbødighet. Når hun gjorde det, så hørte jeg bare et kort brøl fra disse to gutta - og der lå sjefsdama flatt på ryggen gitt.

Har aldri hatt problemer med å la tisper møte hanner eller omvendt, tisper møter tisper - først ute, så på besøk, har også gått bra i alle årene vi har drevet på med litt ymse, alltid flere hunder, men hannhund og hannhund... det er en noe større utfordring, som krever kontroll over begge hundene, og som nok også kan være veldig raseavhengig - og kanskje også avhengig av om iallfall det ENE individet klarer å være rolig og dempende.

Minste hannen her er ekte barsk, og viker sjelden, men han har lang lunte (på ordre...) og skrider rolig og behersket rundt. Derfor kjenner jeg flere hissige småtasser (hehe, blant annet en cairn) som fikser å være rundt ham - men som sliter hvis de treffer noen som er "kjappere" i atferd/bevegelser/hilsemønster.

Skrevet
Men dere har jo to av forskjellig kjønn. Jeg har sjeldent truffet ei tispe som ikke "automatisk" er over hanhunder i rang. :thumbsdown:

Tispa her er "over" flere andre tisper, men hun legger seg allikevel ned for endel hannhunder. Det er jo ikke automatisk sånn eller sånn.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :frantics: Mye, mer enn ellers, å tenke på når det gjelder denne sammensetningen av hunder gitt...

Det bekymrer meg jo litt også, at de kvitter seg med han pga. mye hormoner. Det ER cairn hannhund liksom, vi har hatt cairn i snart ett år, og selv jeg har jo fått med meg at hannhundene er stridige og tøffe småsaker. Så jeg kommer nok til å spørre og grave litt.

Når det gjelder Ask og hans problem, så har jo han aldri levd med hannhund før, så jeg vet ikke om han har noe ressursforsvar etc når det gjelder hannhunder. Det har gått greit med Stella, men de to er heller ikke sammen 24/7. Ask har vist seg og takle hannhunder han møter når den andre hunden er valp, og som han deretter omgås, om ikke ofte, så nå og da. Pondus er som sagt snart ett år, og Ask har aldri møtt han før. Jeg har sett Ask gå i forsvar ovenfor Stella, hvertfall kan Stella ha vært grunnen til at han gikk i forsvar. Med andre ord er Stella utelukket i prossessen hvor gutta møtes, hun skal ikke være i nærheten en gang.

Diskusjonen om det er lurt og la to hunde "fikse ting selv" har jo rast her på sonen også, min stemor synes visst det er en all right løsning, jeg er ikke enig. For Ask sin del vil ikke det løse en tøddel, han trenger absolutt ikke å få bekreftelse på at hannhunder faktisk er noe man må gå i forsvar for, som man må sloss med. Men som Akela var inne på, resten av familien tar ikke problemet til Ask like alvorlig som meg.

Heldigvis bor Ask sammen med meg på skolen, dvs at de ikke trenger og være sammen hele tiden. De får helgene til å bli kjent på, og da kan vi gå lange turer osv og har mulighet for at de kan være adskildt, men samtidig se og høre hverandre osv. Det største problemet blir vel det øyeblikket de møtes for første gang. Jeg har fått streng beskjed om at Ask ikke skal hilse på andre hunder i bånd, slik at han får brukt språket sitt osv, men om vi slipper dem så de får møtes trur jeg det smeller. Nå vet jeg ikke hvordan Pondus er, men med "litt mye hormoner" kan jeg tenke meg at han er i nesten samme gate som Ask. Jeg skal som sagt finne ut hva det er med pondus, hvordan han er med andre hannhunder osv. Så det og begynne så forsiktig som at de bare er på samme område, altså så langt unna at Ask klarer og fokusere på meg en og annen gang, blir nok der vi begynner. Det viktigste for meg er at Ask er komfertabel med situasjonen, for om han får en negativ opplevelse utav det, vil nok det virke inn på pondus også.

Og ang. hyppige løpetider, Stella er i gang med sin andre... :thumbsdown: Jeg verken gleder eller gruer meg til dette...men det blir fryktelig spennende og se hvordan det går...

Skrevet

Sånn som jeg ser det, vil dette være en av de dårligste idèene noen har kommet med.. :thumbsdown: Èn ting er at det KAN gå bra med Ask og Pondus, en helt annen ting er at denne oppdretteren høres ganske useriøs ut på grunn av dette. Jeg synes det lukter litt muffins, jeg.. At hun (?) ikke helt klarer å få hunden til selv, og så overlater han til dere; er det et kvalitetsstempel på noe som helst? Jeg er helt enig med deg; hvis det blir aktuelt å overta han, spør og grav så mye du klarer!

Skrevet
Heldigvis bor Ask sammen med meg på skolen, dvs at de ikke trenger og være sammen hele tiden. De får helgene til å bli kjent på, og da kan vi gå lange turer osv og har mulighet for at de kan være adskildt, men samtidig se og høre hverandre osv.

Og bare for å være mer negativ - at de ikke bor fast sammen, trenger slettes ikke å være positivt - da kan du risikere å få "diskusjon" hver gang du kommer hjem med Ask. Det er ikke uvanlig at hunder som bor sammen kan være litt stive mot hverandre når de har vært atskilt, at forholdet må gå seg til igjen, og det kan eksalere etterhvert som terrieren vokser seg til og blir mer moden og selvsikker.

Jeg ville nok protestert ganske heftig på å ta i mot en hannhund oppdretter ikke vil ha fordi den er "for hormonell", særlig om jeg hadde hatt en småkranglete hannhund fra før av. Hverken Ask eller Pondus trenger erfaringer i å måtte barske seg og sloss - Ask fordi han alt har "issues", Pondus fordi han er en ung hund i utvikling, og det er en utvikling du ikke vil ha..

Skrevet

Jeg må si meg enig med 2ne. Jeg har selv en hannhund med "issues" , og å ta en hormonell terrier inn i hus her hadde gått rett vest vet jeg..

Skrevet

Det er jo ingen god idè, og som sagt blir det ikke gjennomført om de ikke funker sammen heller. Problemet er at det er visst bare jeg som innser hvor rett vest dette kan gå. Jeg når som regel ikke veldig langt i diskusjoner ang. hund eller hundetrening her i huset :rolleyes: Ingen av hundene kommer i skade i "innkjøringsfasen", ettersom vi tar det såpass rolig. DET skal jeg få presset gjennom, at ting skal gå roooolig.

Skrevet
Det er jo ingen god idè, og som sagt blir det ikke gjennomført om de ikke funker sammen heller. Problemet er at det er visst bare jeg som innser hvor rett vest dette kan gå.

Er ikke dette litt sånn typisk innstiling? Vente å se hvor langt en kan dra det... og når det er for sent (hundene har fått gjort sine (negative) erfaringer som de slettes ikke burde dra på seg) først DA er tiden inne å kaste inn håndkleet. Hmm..

:thumbsdown:

Skrevet
Er ikke dette litt sånn typisk innstiling? Vente å se hvor langt en kan dra det... og når det er for sent (hundene har fått gjort sine (negative) erfaringer som de slettes ikke burde dra på seg) først DA er tiden inne å kaste inn håndkleet. Hmm..

:thumbsdown:

Det jeg prøvde og få frem med det innlegget er er at vi ikke lar det gå så langt før vi sier ja eller nei. Vi ser lenge før hundene går så langt at de får varige neagative mèn av det, om det kommer til og funke eller ikke. Vi venter ikke for å se hvor langt vi kan dra det, da kunne vi liksågodt sluppet dem sammen og latt dem ordne opp selv.. :rolleyes:

Skrevet
Det jeg prøvde og få frem med det innlegget er er at vi ikke lar det gå så langt før vi sier ja eller nei. Vi ser lenge før hundene går så langt at de får varige neagative mèn av det, om det kommer til og funke eller ikke. Vi venter ikke for å se hvor langt vi kan dra det, da kunne vi liksågodt sluppet dem sammen og latt dem ordne opp selv.. :rolleyes:

Tviler ikke på at DU har hodet på rett plass. Får inderlig håpe du får med resten av familien på samme tankegang.. :thumbsdown:

Lykke til da!

Guest Dratini
Skrevet

Hva med å vise resten av "familien" innleggen her? Kanskje de også vil tenke litt mer over hva som kan skje?

(ps. Gleder meg til å treffe deg når du kommer for å "kosemose" mange små, har ikke møtt mange fra sonen).

Skrevet
Hva med å vise resten av "familien" innleggen her? Kanskje de også vil tenke litt mer over hva som kan skje?

(ps. Gleder meg til å treffe deg når du kommer for å "kosemose" mange små, har ikke møtt mange fra sonen).

Det var en god idè! Kanskje jeg skal gjøre det...

Fullstendig OT: Jeg trooor jeg har truffet deg...for det kan ikke være så mange hoffeoppdrettere som er figuranter i nidaros på bla k-test og funksjonsanalyse. :frantics: Jeg var med som figurant en gang, og jeg er ganske sikker på at du var der også :thumbsdown:

Guest Dratini
Skrevet
Det var en god idè! Kanskje jeg skal gjøre det...

Fullstendig OT: Jeg trooor jeg har truffet deg...for det kan ikke være så mange hoffeoppdrettere som er figuranter i nidaros på bla k-test og funksjonsanalyse. :angry: Jeg var med som figurant en gang, og jeg er ganske sikker på at du var der også :thumbsdown:

Enda mer OT: Ok :frantics: I Trøndelag er det kun meg og sambo som er oppdretter av rasen for øyeblikket :lol: (lurer på om jeg husker riktig: vi to var figuranter på en k-test i fjor. Like ved siden av klubbhytta...).

  • 4 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg skulle oppdatere her. Pondus er hjemme og ting går bra. :icon_redface: Ask "godtok" han med en gang, ikke et knurr en gang. :P

De har vært på turer sammen og nå i helgen var de en del sammen i hundegården. Det gikk kjempebra, selv når Stella var der. Det blir av og til litt mye stress og da begynner Ask å ri på Pondus. Jeg vet dette er hans måte å respondere på stress, men er dette en måte å rangere seg på?

Det de må lære seg nå er å slape av sammen og bli litt bedre kjent med hverandre. Det som gjenstår er løpetidene til Stella.

Skrevet

Jeg har også en hund som jukker når hun er stressa og nå jukker hun nok på valpen i en slags avhandling mot stresset sitt samtidig som det er en maktdemonstrasjon ovenfor valpen. Jeg tror nok det kan være en salig blanding når det gjelder akkurat dette, det trenger ikke være det ene eller det andre liksom.

Her bruker jeg aktivt en valpegrind og plasserer en av dem når jeg ikke kan passe på. Og jeg plasserer meg på lure plasser i leiligheta når jeg sitter i ro slik at jeg kan sprette opp å fjerne den som lager krøll så fort som mulig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...