Gå til innhold
Hundesonen.no

Griseører


Bonitapia

Recommended Posts

Jauda, no har ho "bæstemor" til Bonita, altså min mor vært å kjøpt en hel haug med griseører.

Bonita har nettopp fått et griseøre. Hun ligger og ruller på det akkurat no, og det ser ganske så teit ut :)

Går nå ut i fra at hun vil spise det opp etterhvert når den rullingen tar en ende.

Så det jeg lurer på er hvor ofte hunder kan få griseører? Kan jo tilføre at Bonita hverken blir dårlig i magen eller at hun legger på seg av det hun får å ete på. Det vil si at det skal en del til for at det skal skje :)

No har hun tatt det med til senga og tygger i vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ga jente mi grisefot en gang. Men det skulle hun ikke ha nei. Hun tok den i munnen og gikk bort til buret til lekevenninna si og la det så fint inni der. :) Deretter spankulerte hun så fint inn i stua igjen og la seg der med et knytebein. Og når venninna sku inn i buret sitt hadde hun en godbit der. Gavmild jenta mi kan du skjønne. :)

Grisøret er forøvrig borte vekke no. Så det var tydeligvis godkjent... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Har lite sansen for det selv i grunn. Men siden vi har fått det i gave så må det no brukes opp. Og det ser no ut til at jenta liker griseører.

Ellers så har hun fri tilgang på ulike tyggebein. Digger å kjøpe inn slike ting, og titte rundt på utvalget dyrebutikkene har av ulike typer tyggebein :)

For noen år siden følte jeg at jeg kunne slå på stortromma, og jeg kjøpte oksebein til dyret. Slik man kan kjøpe på dyrebutikken. Kom hjem fra handelen og var så fornøyd og litteranne stolt som hadde overtalt meg selv til å godta noe slikt på hybelen. Bikkja var kjempeglad for at jeg kom hjem fra byturen, og alt var fryd og gammen. Etter at vi kom hjem fra tur fant jeg frem beinet og la det på gulvet. Det bikkja gjorde glemmer jeg aldri. Hun gikk krypende rundt med halen mellom beina, og knurret mot beinet. Flere ganger gjentok det seg. Til slutt gikk hun og la seg på plassen sin og stirret på beinet mens hun knurret. Dette holdt på heile kvelden. Hun var ikke bortpå og snuste en gang. Og etter det har hun ikke fått så mye av naturlige bein. Faller visst ikke helt i smak hos henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, sånn var min med griseøret og, han var dritredd det :) stod bare å knurra og boffa, og skulle ihvertfall ikke være i nærheten av det. men jeg satte meg med det i fanget helt til han tørte å komme nærmere. fikk ros hver gang han nærma seg et skritt. tilslutt så spiste han det opp :rolleyes:

men jeg har hørt nå i det siste at grisekjøtt visstnok ikke er så sunt. siden grisen har en bakterie som ikke blir borte når man behandler det engang. og noen hunder reagerer veldig negativt på det. jeg veit om en som holdt på å stryke med av det!! :)

så her får de kun "naturlige" bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fint gi hunden et par griseører i uka, forutsett at den tåler det :thumbsdown: Ellers kan du gi oksestruper, vom, oksemuskler, grisehaler og masse annet tørket snacks. Men her i gården er margbein mest populært, helst ferske som ikke har vært fryst ned. :frantics: Når det gjelder ører, så sier man gjerne at okseørene er "sunnere" enn griseører. Dog ikke like smakfulle. Det kunne også vært et alternativ. Eller hva med tørrfisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysj... Må ikke nevne ordet tørrfisk. Da er det ei som virkelig blir helt gal. Ei venninne har lånt henne med på en del høstferier for å hjelpe til med å fange inn en del villsau. Og stefaren hennes driver med tørrfisk. Bikkja fotfølgte ham hele tiden i håp om å få tørrfisk. Det er virkelig snadder mener jenta mi. Men det lukter ikke noe særlig godt. Usj. Men skal kjøpe en del tørrfisk til sommeren. Så har hun noe godt å spise på når hun står i hundegården der jeg skal jobbe i sommer.

Kom på en liten ting. Jeg hadde vært i butikken og kjøpt oksemuskel, og bikkja lå å gnagde på den. I mens satt jeg å pratet med ei venninne som jobbe i dyrebutikk og nevnte at bikkja lå å tygde på oksemuskel. Da lo venninna mi og fortalte hva bikkja egentlig lå å tygde på. Skal si jeg ble litt rød i toppen :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal være obs på med griseører (og annen snacks), er at hunden tåler det. Gjør den det, er det jo flott. :P Noen hunder kan bli litt "bløtere" i magen av mange griseører. Noen hunder er mer sensitive i magen ovenfor noen matvarer, som grisører. Min hund kan gjerne spise et øre eller to uten å reagere, men griselabbene bør vi derimot være litt forsiktige med å gi for mange av. Man må vel bare prøve seg litt frem og se hva som fungerer på sin hund, så man kan ikke si at sånn og sånn er bra eller dumt for alle hunder; det er individuelt.

Den andre tingen er at griseører er veldig fetende, spesielt i forhold til okseører, som Maria nevner. Har man en hund som sliter med overvekt, så bør man ikke gi griseører annet enn til jul omtrent! ;) Har man en hund man gjerne vil fete opp litt mer, kan noen griseører i ny og ne være til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Her bruker vi en evighet på og tygge opp ett griseøret, men griselabb der imot det går raskt ned. Vi har vell ikke noe fast rutine får slike ting. Men vi gir nesten aldri henne det mer enn 2 dager i uka, pluss-minus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Du kan lugte forskel på om giseørerne e tørret elle røget, som regel er de røgede mere bune i farven.

Så længe du opbevarer griseørerne på et tørt og køligt sted kan de sagtens holde sig nogle måneder, og det er nemt at se hvis de er blevet dårlige, da de mugner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...