Gå til innhold
Hundesonen.no

Griseører


Bonitapia

Recommended Posts

Jauda, no har ho "bæstemor" til Bonita, altså min mor vært å kjøpt en hel haug med griseører.

Bonita har nettopp fått et griseøre. Hun ligger og ruller på det akkurat no, og det ser ganske så teit ut :)

Går nå ut i fra at hun vil spise det opp etterhvert når den rullingen tar en ende.

Så det jeg lurer på er hvor ofte hunder kan få griseører? Kan jo tilføre at Bonita hverken blir dårlig i magen eller at hun legger på seg av det hun får å ete på. Det vil si at det skal en del til for at det skal skje :)

No har hun tatt det med til senga og tygger i vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ga jente mi grisefot en gang. Men det skulle hun ikke ha nei. Hun tok den i munnen og gikk bort til buret til lekevenninna si og la det så fint inni der. :) Deretter spankulerte hun så fint inn i stua igjen og la seg der med et knytebein. Og når venninna sku inn i buret sitt hadde hun en godbit der. Gavmild jenta mi kan du skjønne. :)

Grisøret er forøvrig borte vekke no. Så det var tydeligvis godkjent... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Har lite sansen for det selv i grunn. Men siden vi har fått det i gave så må det no brukes opp. Og det ser no ut til at jenta liker griseører.

Ellers så har hun fri tilgang på ulike tyggebein. Digger å kjøpe inn slike ting, og titte rundt på utvalget dyrebutikkene har av ulike typer tyggebein :)

For noen år siden følte jeg at jeg kunne slå på stortromma, og jeg kjøpte oksebein til dyret. Slik man kan kjøpe på dyrebutikken. Kom hjem fra handelen og var så fornøyd og litteranne stolt som hadde overtalt meg selv til å godta noe slikt på hybelen. Bikkja var kjempeglad for at jeg kom hjem fra byturen, og alt var fryd og gammen. Etter at vi kom hjem fra tur fant jeg frem beinet og la det på gulvet. Det bikkja gjorde glemmer jeg aldri. Hun gikk krypende rundt med halen mellom beina, og knurret mot beinet. Flere ganger gjentok det seg. Til slutt gikk hun og la seg på plassen sin og stirret på beinet mens hun knurret. Dette holdt på heile kvelden. Hun var ikke bortpå og snuste en gang. Og etter det har hun ikke fått så mye av naturlige bein. Faller visst ikke helt i smak hos henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, sånn var min med griseøret og, han var dritredd det :) stod bare å knurra og boffa, og skulle ihvertfall ikke være i nærheten av det. men jeg satte meg med det i fanget helt til han tørte å komme nærmere. fikk ros hver gang han nærma seg et skritt. tilslutt så spiste han det opp :rolleyes:

men jeg har hørt nå i det siste at grisekjøtt visstnok ikke er så sunt. siden grisen har en bakterie som ikke blir borte når man behandler det engang. og noen hunder reagerer veldig negativt på det. jeg veit om en som holdt på å stryke med av det!! :)

så her får de kun "naturlige" bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fint gi hunden et par griseører i uka, forutsett at den tåler det :thumbsdown: Ellers kan du gi oksestruper, vom, oksemuskler, grisehaler og masse annet tørket snacks. Men her i gården er margbein mest populært, helst ferske som ikke har vært fryst ned. :frantics: Når det gjelder ører, så sier man gjerne at okseørene er "sunnere" enn griseører. Dog ikke like smakfulle. Det kunne også vært et alternativ. Eller hva med tørrfisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysj... Må ikke nevne ordet tørrfisk. Da er det ei som virkelig blir helt gal. Ei venninne har lånt henne med på en del høstferier for å hjelpe til med å fange inn en del villsau. Og stefaren hennes driver med tørrfisk. Bikkja fotfølgte ham hele tiden i håp om å få tørrfisk. Det er virkelig snadder mener jenta mi. Men det lukter ikke noe særlig godt. Usj. Men skal kjøpe en del tørrfisk til sommeren. Så har hun noe godt å spise på når hun står i hundegården der jeg skal jobbe i sommer.

Kom på en liten ting. Jeg hadde vært i butikken og kjøpt oksemuskel, og bikkja lå å gnagde på den. I mens satt jeg å pratet med ei venninne som jobbe i dyrebutikk og nevnte at bikkja lå å tygde på oksemuskel. Da lo venninna mi og fortalte hva bikkja egentlig lå å tygde på. Skal si jeg ble litt rød i toppen :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal være obs på med griseører (og annen snacks), er at hunden tåler det. Gjør den det, er det jo flott. :P Noen hunder kan bli litt "bløtere" i magen av mange griseører. Noen hunder er mer sensitive i magen ovenfor noen matvarer, som grisører. Min hund kan gjerne spise et øre eller to uten å reagere, men griselabbene bør vi derimot være litt forsiktige med å gi for mange av. Man må vel bare prøve seg litt frem og se hva som fungerer på sin hund, så man kan ikke si at sånn og sånn er bra eller dumt for alle hunder; det er individuelt.

Den andre tingen er at griseører er veldig fetende, spesielt i forhold til okseører, som Maria nevner. Har man en hund som sliter med overvekt, så bør man ikke gi griseører annet enn til jul omtrent! ;) Har man en hund man gjerne vil fete opp litt mer, kan noen griseører i ny og ne være til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Her bruker vi en evighet på og tygge opp ett griseøret, men griselabb der imot det går raskt ned. Vi har vell ikke noe fast rutine får slike ting. Men vi gir nesten aldri henne det mer enn 2 dager i uka, pluss-minus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Du kan lugte forskel på om giseørerne e tørret elle røget, som regel er de røgede mere bune i farven.

Så længe du opbevarer griseørerne på et tørt og køligt sted kan de sagtens holde sig nogle måneder, og det er nemt at se hvis de er blevet dårlige, da de mugner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
×
×
  • Opprett ny...